Gå til innhold

Kulturell Kolonisering


Kulturell Kolonisering  

25 stemmer

  1. 1. Er det greit å bytte ut etnisiteten til historiske figurer i film?

    • Ja
      9
    • Nei
      16
  2. 2. Er det greit å bytte ut etnisiteten til fiksjonelle figurer i film? (eks black panther, snøhvit, james bond)

    • Ja
      11
    • Nei
      14


Anbefalte innlegg

Skrevet (endret)
Boing_80 skrev (23 minutter siden):

Så kanskje er dette en spesiell form for mennesker som reagerer når det blir avbildet en mørkhudet unge på leverposteiboksen?

Det er definitivt en faktor oppi dette her. 

Endret av skaftetryne32
  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet
skaftetryne32 skrev (1 minutt siden):

Det store spørsmålet er eksisterer det en historisk film sånn du tenker på dem? Kanskje, men jeg tipper de fleste kalles dokumentar, selv de aller nyeste dramafilmene fra andre verdenskrig tar seg friheter med sannheten, de aller fleste forstår det og hvorfor. Det store spørsmålet blir hvor historisk korrekt må det være for å være en historisk film, 300 har elementer selv om det er mye fantasi. 

Sjangre er sosiale konstruksjoner, og dermed upresise, så det vil alltid være glidende overganger mellom dem. Men de færreste ville plassert 300 og feks. Oppenheimer i samme sjanger. 

Sitat

Det er mye cgi, men den er jo ikke animert. 

Upresist av meg. Jeg mente at 300 var en film basert på en tegneserie. På engelsk kaller man det "comic book movie". Dog, den ser tidvis ut som en animert film. 

Sitat

Ja og det er bare å gjør det, men publikums forventninger vil nok neppe innfris, om de faktisk har dem, og publikum kommer for å bli underholdt ikke bare for å bli undervist, om de faktisk forventer noe slikt. 

En av grunnene til at historiske filmer er populære, er fordi man blir underholdt mens man blir undervist. Ideen om at dette faktisk har skjedd, kan være veldig emosjonelt kraftfult for publikum. 

Sitat

Altså en historisk film sånn vi forstår det er ikke avhengig av at historien faktisk er 100% sann, heller det at det er satt til en historisk setting å basert på virkelige hendelser, det er fremdeles diktning, om ikke alt er diktning som f.eks byene det er satt til eller et slag, eller en muligens historisk person, et eksempel på en historisk film er jo faktisk "the passion of the christ", men det finnes jo ikke et eneste bevis for at fyren har eksistert, jeg tror virkelig folk flest faktisk forstår sånt. 

 Jeg tror alle skjønner at ingen filmer er 100% sanne. 

  • Liker 1
Skrevet
VifteKopp skrev (25 minutter siden):

Vi snakker ikke om forbud her, men om preferanser.

Og mitt inntrykk er at at publikum generelt sett ønsker at historiske filmer skal være historisk korrekte. Ikke på bekostning av en god fortelling, så klart, det er det aller viktigste, men de har en tendens til å føle seg litt lurt når de i underveis - eller i ettertid - skjønner at hendelse X, Y og Z var ren diktning.

Og det er her jeg egentlig opplever at uenigheten er litt oppkonstruert og preget av vranglesing. Ingen snakker egentlig om forbud, men likevel hevder noen å være ‘triste’ og later som de tror en tar til orde for sensur og fjerning av ytringsfriheten.
 

På samme måte virker oppfordringen til å heller se dokumentarer eller argumentasjon for at alt ikke skal være 100% historisk korrekt som avsporinger i en diskusjon der jeg ikke tror noen argumenterer for milimeterpresisjon, særlig ikke ved gamle mytiske hendelser der kunnskapsgrunnlaget er mangelfult, men for at historiske personer og hendelser ikke skal endres for fundamentalt eller bli noen helt andre. 
 

Jeg tror egentlig nesten alle forstår disse tingene og at vi ser en del ‘refleksiv uenighet’. Uenigheten om hva som er fornuftige endringer og ikke tror jeg ikke egentlig er så stor, men det virker som det blir viktig å følge ‘stammen’ og være uenig i det ‘de andre’ mener. 

  • Liker 3
Skrevet

Spennende, SPENNENDE at dette blir tatt opp igjen! Nå må det jo være flere måneder siden sist, etterpå burde vi sikkert snakke om den der Cleopatra-serien fra Netflix.

Produksjonen mente Jodie Turner-Smith passet best i rollen for denne thriller-serien slik de ville lage den.
Vestlige produksjoner har i liten grad brydd seg med å fortelle asiatiske eller afrikanske historier, og dersom man mener alle skal ha lik tilgang på arbeid vil det virke mot den hensikten å insistere på å fortelle vestlig historisk baserte fortellinger og beklage med at disse fortellingene faktisk bare kan gestaltes av hvite.
-Sorry, vi vil selvsagt at alle skal ha samme tilgang til roller, men siden vi bare forteller hvite historier, er det desverre likevel ikke noen plass for deg, du kan selvsagt være bytulling #4, eller slavekvinne #3 i bakgrunnen av et etableringsshot.

Dette er jo selvfølgelig ikke den eneste faktoren, når man ønsker å fortelle historien om Anne Boleyns utenforskap gjennom en feministisk linse, i et thriller format, kan det godt hende det også passer konseptet best å caste noen som signaliserer til publikum at dette er en utypisk versjon av Anne Boleyns fortelling.

Dersom folk ser film med en forventing om at det alltid vil gi historisk innsikt, har de lav leseferdighet når det  kommer til mediet, selv om noe er satt til en faktisk historisk tid, og inneholder faktiske historiske personer er ikke dette noen garanti for at filmen likevel gjengir noe historisk riktig, filmen Braveheart utgjør minst like stor risiko for at folk sitter tilbake med gale ideer om Skotland, William Wallace, eller epoken filmen er satt til.

Dersom folk tror en film kommer til å inneholde noe sant, ligger problemet der, ikke i filmkonvensjoner, eller rollebesetningens melanininnhold. Det samme er egentlig sant for dokumentarer, de er potensielt like misvisende som en underholdningsfilm.
Bøker er fremdeles den beste kilden til fagkunnskap, selv om man også der må være kildekritisk og unngå underholdningslitteratur (selv historisk underholdningslitteratur) dersom målet er økt innsikt.

Et av argumentene her er vel også at det neste blir en film med svart Hitler, eller hvit Nelson Mandela, og det er jo mulig, dersom man finner en god grunn til å caste noen hvis såkalte rase, eller syn på såkalt rase er så essensielt for historiene man vanligvis forteller om dem, med en annen hudfarge virker som en interessant kommentar for den historien man ønsker å fortelle.
Samtidig som det vidrefører denne forestillingen som legges til grunn her, at det er en slags tvang, ingen vil egentlig caste Jodie Turner-Smith i rollen som Boleyn, det er en slags konspirasjon hvor hvite folk er under angrep (igjen).
Sannheten er at ulike filmer har ulike fokus, det finnes fremdeles en masse filmer som søker å fremstille en historisk korrekt gjengivelse av epoken filmen er satt til (også i casting), noe som mest sannsynlig ville vært tilfellet dersom man ønsket å fortelle Nelson Mandelas historie, slik det var da man ønsket å fortelle Solomon Nortrhups historie, slik det antagelig vil bli om man forteller Alf Prøysens historie.

Denne bevegelsen plukker seg ut fortellinger hvor hudfarge er gjort uviktig, eller subversering av hudfarger er gjort viktig, og lager dramatiske vrengebilder om at dette gjelder hele filmbransjen, at det truer konseptet historisk korrekt casting, og selvsagt truer den hvite rasens dominans, eller eksistens.
Uten at jeg dermed mener individer som har latt seg overbevise av at dette er et problem har lagt samme motivasjon til grunn.

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 1
Skrevet
Boing_80 skrev (11 minutter siden):

Er ikke kunst ment å provosere? Få en ut av komfortsonen og utforske følelser som til vanlig ikke går forbi bevisstheten?

Noe kunst lages for å provosere ja. 

Skrevet (endret)
VifteKopp skrev (8 minutter siden):

En av grunnene til at historiske filmer er populære, er fordi man blir underholdt mens man blir undervist. Ideen om at dette faktisk har skjedd, kan være veldig emosjonelt kraftfult for publikum. 

Det bør i beste fall anses som en dramatisert introduksjon til emnet, ikke som undervisning, for det er det ganske enkelt ikke, og det har det heller aldri vært.

 

herzeleid skrev (8 minutter siden):

Og det er her jeg egentlig opplever at uenigheten er litt oppkonstruert og preget av vranglesing. Ingen snakker egentlig om forbud, men likevel hevder noen å være ‘triste’ og later som de tror en tar til orde for sensur og fjerning av ytringsfriheten.

Der dette kulturkrig tullet virkelig har slått rot så er det faktisk de som snakker om sensur å forbud. 

Endret av skaftetryne32
  • Liker 5
Skrevet
skaftetryne32 skrev (4 minutter siden):

Det bør i beste fall anses som en dramatisert introduksjon til emnet, ikke som undervisning, for det er det ganske enkelt ikke, og det har det heller aldri vært.

En stor andel av publikum ser det ikke slik. For en stor andel av publikum er filmen om den historiske hendelsen/personen det eneste referansepunktet de har til den historiske hendelsen/personen. 

Det gir filmskapere et stort ansvar. Spesielt hvis den historiske hendelsen/personen foregår nært opp til vår tid. Jeg husker fremdeles dramaet rundt Kon Tiki og Herman Watzinger, hvor Watzingers etterkommere følte det ble begått et karakterdrap på familiemedlemmet deres. 

  • Liker 2
Skrevet

Borte i USA er det jo trendy med anti-hvit, anti-hetrofil, anti-kristne holdninger. Man kan si mye mer negativt om den gruppen med mennesker enn hvis det er en såkalt minoritet. I et mangfoldig samfunn så burde alle bli behandlet likt, men pga mennesklig natur så er det en umulighet. Egen nasjonalsang pga hudfargen, BLM er bare peaceful protests, egne vitnemål utdelinger osv

Hvorfor skulle ikke lokal befolkningen i europa og Norge få lov å protestere når europeiske og norske figurer blir bytta ut med afrikanske? Selv om det er historiske eller oppdikta så har de lov å protestere. Man tuller jo med identiteten til folk når man gjør store forandringer. Noen (andre kanskje mer enn andre) finner jo tilhørighet i å ha felles bakgrunn, felles etnisitet, ser like ut, felles historie o.l 
Selv om det er på leverpostei boksen så er det ok å snakke ut.

Jeg synes det er galt å mislike noen kun fordi de er annerledes. Jeg synes også det er galt å mislike noen fordi de IKKE er annerledes noe som kanskje faktisk er en ting i vestlige land.
 

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Skrevet
7 minutes ago, VifteKopp said:

En stor andel av publikum ser det ikke slik. For en stor andel av publikum er filmen om den historiske hendelsen/personen det eneste referansepunktet de har til den historiske hendelsen/personen. 

Det gir filmskapere et stort ansvar. Spesielt hvis den historiske hendelsen/personen foregår nært opp til vår tid. Jeg husker fremdeles dramaet rundt Kon Tiki og Herman Watzinger, hvor Watzingers etterkommere følte det ble begått et karakterdrap på familiemedlemmet deres. 

Enten må de av publikum som innbiller seg at underholdningsfilm vil gi kunnskap avlæres denne vrangforestillingen.
Ellers må filmbransjen endre hele fundamentet, tradisjonen, og måten de lager underholdningsfilm på.
Hva er mest rimelig å kreve?

Jeg tror man har mer å vinne på å være bevisst på hvor lite sannferdig en film ér når det kommer til ekte hendelser, selv om filmen selvsagt spiller på dette fordi det manipulerer publikum til å ha en dypere kobling til filmen.
Både filmen og publikum ønsker at filmen skal manipulere frem en emosjonell respons, men man gjør ikke seg selv, eller sin historiske forståelse noen tjeneste dersom man legger underholdningsfilm til grunn for sin kunnskap.

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 2
Skrevet
Rosewell1983 skrev (6 minutter siden):

Borte i USA er det jo trendy med anti-hvit, anti-hetrofil, anti-kristne holdninger.

Det kan jo også ha noe med den trendy anti alt som ikke er hvite, heterofile og kristne holdningene som har levd i beste velgående det siste århundret borti der, ikke at det første er noe mer greit, men jeg er ikke overrasket over at det kom et tilsvar på de holdningene etter hvert, problemet er at de er blitt som sine undertrykkere, mennesker er litt dumme sånn sett. Gjør mot andre det som er blitt gjort mot meg er dessverre mantraet som gjentas oftest.

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Skrevet
3 minutes ago, skaftetryne32 said:

Det kan jo også ha noe med den trendy anti alt som ikke er hvite, heterofile og kristne holdningene som har levd i beste velgående det siste århundret borti der, ikke at det første er noe mer greit, men jeg er ikke overrasket over at det kom et tilsvar på de holdningene etter hvert, problemet er at de er blitt som sine undertrykkere, mennesker er litt dumme sånn sett. Gjør mot andre det som er blitt gjort mot meg er dessverre mantraet som gjentas oftest.

I et multikulturelt samfunn som USA så er alle trakassert på en eller annen måte basert på hvilken gruppe identitet man har. 
Blir jo ikke bedre av at andre akkumulerer undertrykkelse fra sine forfedre og holder samme gruppe skyldig for historiske hendelser. Litt som blodhevn. 

Ser ut til å være et menneskelig holdning alle har uansett bakgrunn. Man har alle sine "egne" man søker tilhørighet i. Får meg til å innse at å ha strenge innvandringsregler er det samme som å beskytte sin kultur. 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Skrevet (endret)
VifteKopp skrev (1 time siden):

Noe kunst lages for å provosere ja. 

Jeg tror at all kunst er ment å provosere. Det som ikke provoserer deg kan provosere en annen. Forskjellen ligger i hva vi perseptuerer. Det er det jeg tror.

Endret av Boing_80
  • Liker 1
Skrevet (endret)
2 hours ago, VifteKopp said:

En stor andel av publikum ser det ikke slik. For en stor andel av publikum er filmen om den historiske hendelsen/personen det eneste referansepunktet de har til den historiske hendelsen/personen. 

Det er nok sant, men det er jo ingen historiske filmer som er historisk korrekte. Det er først og fremst underholdning og formatet gjør at man må ta noen grep for å gjøre historien interessant nok.

Det er alltid masse historiske feil i filmene men av en eller annen grunn er det en bestemt gruppe som tilsynelatende overser alle de andre feilene og kun henger seg opp i hudfarge.

Her er bare noen ytterst få eksempler:

Braveheart er feks stappfull av feil. For eksempel var William wallace ikke bonde men en eller annen lavadel. Motivasjonen hans i filmen er undertrykkelsen fra adelen representert ved prima nocta, en rettighet som adelen aldri har hatt. I tillegg er det en lang rekke andre feil i filmen.

U-571 viser at amerikanske styrker fikk tak i en enigma-kode maskin, men det var britene som gjorde dette og ikke amerikanerne.

I the imitation game er det en russisk spion på teamet til Alan Turing, men han var i realitene på et helt annet team og de ville neppe hatt noe kontakt.

I Pearl Harbor filmen angriper japanerne et sykehus, men det gjorde de aldri i virkeligheten.

I JFK filmen er mye av bevisene på konspirasjonen som presenteres i filmen bare diktet opp.

I gladiator dreper Commodus faren Marcus Aurelius, men det stemmer ikke. Commodus ble heller ikke drept i arenaen slik det vises i filmen. 

Likedan finner man at det er tatt mange friheter i serier som Atlantic crossing og Kampen om tungvannet her hjemme.

 

Spørsmålet er om man egentlig ønsker seg 100% historisk korrekte filmer eller om det er helt greit at det primært er underholdning slik det har vært de siste 100 årene? Og hvis man mener at filmene bør være 100% historisk korrekte hvorfor er hudfarge så mye viktigere enn alle de andre feilene som egentlig har mye større betydning?

Endret av Reg2000
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 2
Skrevet
Atib Azzad skrev (1 time siden):

Enten må de av publikum som innbiller seg at underholdningsfilm vil gi kunnskap avlæres denne vrangforestillingen.
Ellers må filmbransjen endre hele fundamentet, tradisjonen, og måten de lager underholdningsfilm på.
Hva er mest rimelig å kreve?

Det er ingen vrangforestillng. Det finnes kunnskap i historiske filmer, og publikum tar med seg den kunnskapen når de senere forholder seg den historiske hendelsen. 

De aller fleste vet heldigvis at en film neppe er like sannferdig som en dokumentar, en wikipedia-artikkel eller et historieseminar, men de har nok en forventning om at historien er noenlunde riktig. 

Det er derfor mange ser historiske filmer. De vil se noe som har skjedd bli dramatisert, se virkelighet og fiksjon bli blandet sammen til en god fortelling. 

Boing_80 skrev (1 time siden):

Jeg tror at all kunst er ment å provosere. Det som ikke provoserer deg kan provosere en annen. Forskjellen ligger i hva vi perseptuerer. Det er det jeg tror.

Ulike kunstnere motiveres av ulike ting. Noen vil provosere, andre vil belyse, noen vil tjene penger, andre vil imponere. 

En jeg kjenner maler motiver fra skjærgården hvor hun har vokst opp. Motivasjonen hennes er at folk skal føle varme og ro. 

  • Innsiktsfullt 1
Skrevet
Reg2000 skrev (4 minutter siden):

Spørsmålet er om man egentlig ønsker seg 100% historisk korrekte filmer eller om det er helt greit at det primært er underholdning slik det har vært de siste 100 årene? Og hvis man mener at filmene bør være 100% historisk korrekte hvorfor er hudfarge så mye viktigere enn alle de andre feilene som egentlig har mye større betydning?

Så vidt jeg har sett så er det ingen i tråden som har argumentert for at filmer skal være 100% historisk korrekte. Det er jo åpenbart ikke mulig å få til, selv for den mest researchede og velfinansierte film. 

Når det kommer til hudfarge går det rett inn på woke/anti-woke debatten. I mange tiår var det vanlig i Hollywood å hvitvaske ulike historiske skikkelser, som John Wayne som Djenghis Khan. Mange minoriteter følte at deres historie ble feilrepresentert eller latterliggjort, og at de mistet tilgang til roller som burde være deres. Aktivister støttet deres kamp, og dette ble mindre og mindre vanlig.

Så, i senere tid, har det oppstått en ny trend hvor historisk lyse karakterer nå innimellom blir gitt til mennesker med andre hudfarger. Plutselig er Cleopatra, Anne Boleyn og enkelte vikinger svarte, og da blir mange på den andre siden sure, fordi de føler at det foregår en form for dobbeltmoral hos aktivistene. 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Skrevet
5 minutes ago, VifteKopp said:

Det er ingen vrangforestillng. Det finnes kunnskap i historiske filmer, og publikum tar med seg den kunnskapen når de senere forholder seg den historiske hendelsen. 

De aller fleste vet heldigvis at en film neppe er like sannferdig som en dokumentar, en wikipedia-artikkel eller et historieseminar, men de har nok en forventning om at historien er noenlunde riktig. 

Det er derfor mange ser historiske filmer. De vil se noe som har skjedd bli dramatisert, se virkelighet og fiksjon bli blandet sammen til en god fortelling. 

Det er ikke noen grunn eller historisk tradisjon som gjør det smart å anta at Hollywood fremstiller en noenlunde riktig versjon av historiske hendelser, man gjør seg veldig sårbar for å ha en veldig dårlig forståelse for historie dersom man skal se film med en slik antagelse.
Det finnes selvsagt filmer som legger innsats i å gjengi en historisk hendelse noenlunde riktig, men det er mye mer unikt enn motsatt.

Jeg vet ikke hva annet jeg kan si; Ikke se på film (eller dokumentarer) generelt som noe sannferdig. Dersom du er ute etter en god forståelse bør en lese bøker, og mange av dem.
Gjør man det, vil man som en bonus; få innsikt i hvor fabel-aktig underholdningsfilm ér (selv om den tar utgangspunkt i en historisk hendelse).

Bare så det er sagt, er jeg glad i film, også Hollywood-film, men jeg mener det er utrolig viktig å være bevisst at det i beste fall bare er underholdning, og i verste fall propaganda, ellers risikerer man å bli offer for disinformasjon.

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Skrevet
9 minutes ago, VifteKopp said:

Når det kommer til hudfarge går det rett inn på woke/anti-woke debatten.

Ja jeg er klar over det, men de som er fryktelig opptatt av dette påstår at dette handler om å gjøre filmene historisk korrekte, men det stemmer åpenbart ikke. 

For meg er det bare viktig at filmene er litt underholdende. Hvis jeg blir interessert i historien bak, pleier jeg lese litt om hva som egentlig skjedde og hvor mye/lite av filmen som egentlig var sant. Jeg klarer feks fint å bli underholdt av Braveheart selv om historien de presenterer inneholder svært mye feil. 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Skrevet
Atib Azzad skrev (6 minutter siden):

Det er ikke noen grunn eller historisk tradisjon som gjør det smart å anta at Hollywood fremstiller en noenlunde riktig versjon av historiske hendelser, man gjør seg veldig sårbar for å ha en veldig dårlig forståelse for historie dersom man skal se film med en slik antagelse.
Det finnes selvsagt filmer som legger innsats i å gjengi en historisk hendelse noenlunde riktig, men det er mye mer unikt enn motsatt.

Jeg vet ikke hva annet jeg kan si; Ikke se på film (eller dokumentarer) generelt som noe sannferdig. Dersom du er ute etter en god forståelse bør en lese bøker, og mange av dem.
Gjør man det, vil man som en bonus; få innsikt i hvor fabel-aktig underholdningsfilm ér (selv om den tar utgangspunkt i en historisk hendelse).

Bare så det er sagt, er jeg glad i film, også Hollywood-film, men jeg mener det er utrolig viktig å være bevisst at det i beste fall bare er underholdning, og i verste fall propaganda, ellers risikerer man å bli offer for disinformasjon.

Det er et godt råd å være skeptisk til det man blir servert på det store lerrettet, men jeg tror ikke mange kommer til eller vil høre på det. 

Folk ser film fordi de vil føle følelser. Historiske filmer produserer andre, og ofte dypere følelser, enn de som åpenbart er fiksjon, fordi de sier til publikum at dette skjedde. Jeg tror feks. ikke The Zone of Interest ville truffet meg like hardt, hvis det viste seg at det bare var ren diktning fra filmskaperne at Rudolf Höss bodde med familien sin rett ved siden av Auschwitz. 

  • Liker 2
Skrevet
Reg2000 skrev (3 minutter siden):

Ja jeg er klar over det, men de som er fryktelig opptatt av dette påstår at dette handler om å gjøre filmene historisk korrekte, men det stemmer åpenbart ikke. 

Kan ikke begge deler være sant? At de både er opptatt av kulturkrigen og at de vil at en historisk film skal være noenlunde historisk korrekt. 

Sitat

For meg er det bare viktig at filmene er litt underholdende. Hvis jeg blir interessert i historien bak, pleier jeg lese litt om hva som egentlig skjedde og hvor mye/lite av filmen som egentlig var sant. Jeg klarer feks fint å bli underholdt av Braveheart selv om historien de presenterer inneholder svært mye feil. 

Noen er sånn ja. Andre irritererer seg så grønne over feilene i Braveheart at de lager en video om det som får 4 millioner views.

https://www.youtube.com/watch?v=ojBwASARAzo&t=353s

På Bravehearts tid var det lettere å slippe unna selv med grove feil, fordi folk ikke kunne gå på nettet og faktasjekke historien etterpå. 

Jeg tror nøkkelen til å lage en populær historisk film i dag er å både gjøre den underholdende og prøve å være korrekt som mulig. Lettere sagt, enn gjort, så klart, men hvis man gjør researchen sin skikkelig slipper man å få de woke og anti-wokerne og historienerdene på nakken.  

  • Liker 3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...