Til den som har levd en stud: snakker/skriver man mer om følelser nå?

[lada1]

Jeg mener at det er en stor statistisk positiv korrelasjon mellom evnen/ressursene til å styre livet sitt (typisk sikker økonomi) og helse generelt (ikke bare "psykisk helse"). Fattige lever kanskje bortimot 10 år kortere enn rike? En vet ikke 100 prosent om årsaksforhold/kausalitet i dette, men det er grunn til å tro at "fattigdom gir uhelse". Nå har det kommet så langt at mange heller ikke har råd til å bruke tannlege - og bare vissheten om dette kan være en psykisk belastning for mange. Helsevesenet (inkludert psykiatrien) kan neppe gjøre noe med dette.

Bortskjemte meg har ikke egen erfaring med ikke å ha hatt muligheter til å ha realistiske drømmer for fremtiden (som ung). Jeg kan dog tenke meg at dersom jeg var prisgitt tilfeldigheter uten egen kontroll, så ville jeg ha "psykisk uhelse" som ingen "psykisk helsetjeneste" eller piller kunne hjelpe med. Spørsmålet koker ned til robusthet og følelse av kontroll. 

Flere forhold på for eksempel arbeidsplasser (mobbing/trakasering) kan sammenlignes med voldtekt - og psykisk uhelse i slike sammenhenger blir for lett diagnosert som "psykiske problemer". En person med ressurser (for eksempel en rik person) vil aldri oppleve dette. Og tenk deg å bli diagnosert som "gal" dersom en har blitt voldtatt?🙂

Skal man fremme folkehelsen så bør en ført og fremst se etter muligheter til at folk skal ha bedre følelse av kontroll over livet sitt. Det finnes selvsagt psykisk uhelse som ikke er relatert til materielle livssituasjoner - slik som fysiske forstyrrelser i hjernen - men det er ikke hoveddema i dene diskusjonen.

Endret 8 timer siden av lada1