Kommentar: – Lær deg å lese!

[Spillredaksjonen]

Kommentar: – Lær deg å lese!

Så lenge mennesket har kapasitet for å uttrykke seg, vil det også uttrykke seg om verdenen det lever i. Det er ikke slik at kunsten er blitt mer «politisk» - du må bare lære deg å lese.

Les hele saken på Gamer.no»

[Malvado]

Ja, det finnes mange former for politikk i Spill, feks Civilization spillene gir deg sine valg og det finnes andre som er enda mer fokusert.

Man har spill der man kan ta et valg og ikke ta livet av noen eller gå helt amok og fjerne absolutt alt og alle. Men tenker man på politikk der og da? Undertrykkelsen av andre stormakter og bruken av infiltrasjon for å drepe og ødelegge for andre?
Eksempel : Dishonered

Joda politikk kan være med og bidra i spill, men jeg foretrekker selv å tenke på temaet i hverdagen enn når jeg spiller og heller ta det mer seriøst i spillene som egner seg til det.

Endret søndag kl 09:57 av Malvado

[Milarwen]

Politikk er absolutt over alt i spill.

Eksemplet med Disco Elysium fungerer utmerket fordi det er et selvstendig og hermetisk politisk narrativ. De politiske elementene er veldig gjenkjennelige men Disco Elysium prøver heller ikke å forkle sitt politiske opphav i gavepapir og lovord fra utvikleren som igjen fører til en strøm av motsigelser og bortforklaringer.

Du sier

Quote

 Du aldri har brukt øya dine før.

Hva har Carl Johnson og Yasuke til felles mener du? Absolutt ingen ting, eller sikter du til at begge er fargede menn? I så fall går du i samme fella mens du prøver å belære andre. 

Det er stor forskjell på politiske narrativ, og politisk korrekt. 

 

[Feenyx]

Malvado skrev:

Ja, det finnes mange former for politikk i Spill, feks Civilization spillene gir deg sine valg og det finnes andre som er enda mer fokusert.

Man har spill der man kan ta et valg og ikke ta livet av noen eller gå helt amok og fjerne absolutt alt og alle. Men tenker man på politikk der og da? Undertrykkelsen av andre stormakter og bruken av infiltrasjon for å drepe og ødelegge for andre?
Eksempel : Dishonered

Joda politikk kan være med og bidra i spill, men jeg foretrekker selv å tenke på temaet i hverdagen enn når jeg spiller og heller ta det mer seriøst i spillene som egner seg til det.

Hele poenget her er jo at politikken finnes i så mangt (og vi er noen tusen år for seint ute med å prøve å skille det bort), men folk cherrypicker hva de oppfatter som politikk i de media de selv konsumerer. Det er hykleri av temmelig høy rang, og hadde egentlig vært ganske artig om det ikke ble så mye krangling utav det.

[Red Frostraven]

Milarwen skrev (23 minutter siden):

 

Hva har Carl Johnson og Yasuke til felles mener du? Absolutt ingen ting, eller sikter du til at begge er fargede menn? I så fall går du i samme fella mens du prøver å belære andre. 

Det er stor forskjell på politiske narrativ, og politisk korrekt. 

 

 

Det er også viktig å være klar over at politisk korrekt kan brukes for alle politiske utgangspunkt, selv om det bare er politisk korrekt å bruke det om én politisk side i dag.

Bruken av Yasuke er politisk ukorrekt for konservative, per definisjon, og kritiseres nettopp fordi det ikke konformerer til forventningene til dem som ønsket en hvit eller japansk mann som hovedperson, som jo ville vært det politisk korrekte for et politisk konservativt eller nasjonalistisk utgangspunkt.

...jeg ser ikke valget av Yasuke som noe politisk korrekt for politiske venstre. Absolutt ingen ville kritisert dem for å ha en japansk mann som hovrdperson -- mens valget om Yasuke nok handler mer om hans posisjon i kontemporær populærkultur enn om politisk korrekthet.

Det kritiseres altså mer for å være politisk ukorrekt for konservative, enn det kan kalles politisk korrekt for liberale.

[Kristian Greiner Ådnesen]

Milarwen skrev (35 minutter siden):

Politikk er absolutt over alt i spill.

Eksemplet med Disco Elysium fungerer utmerket fordi det er et selvstendig og hermetisk politisk narrativ. De politiske elementene er veldig gjenkjennelige men Disco Elysium prøver heller ikke å forkle sitt politiske opphav i gavepapir og lovord fra utvikleren som igjen fører til en strøm av motsigelser og bortforklaringer.

Du sier

Hva har Carl Johnson og Yasuke til felles mener du? Absolutt ingen ting, eller sikter du til at begge er fargede menn? I så fall går du i samme fella mens du prøver å belære andre. 

Det er stor forskjell på politiske narrativ, og politisk korrekt. 

 

Jeg vil nødig gå så langt som å kalle Disco Elysium som hermetisk. Ikke minst fordi det spiller på strukturelle og språklige forutsetninger for at man skal forstå nøyaktig hva det kritiserer, og det tror jeg ikke lar seg gjøre om vi ikke forstår kommunisme i Disco Elysium som å være både tilnærmet lik vår egen samtid og vår historiske bakgrunn. Og så skal det sies at Disco Elysium ikke ''bare'' er lagd av utviklere som sådan, men også 'kunst'-kunstnere, om det gir mening; tenkere, forfattere, politiske teoretikere, malere osv.

Til det andre spørsmålet ditt om Yasuke og Carl Johnson. Poenget jeg forsøkte å trekke frem i teksten var at det er rart at spøkelset "politikk" skal manes frem om Yasuke, men ikke, for eksempel, Carl Johnson. Hva slags felle du mener jeg går i er jeg ikke sikker på (fortell gjerne!), men la meg utbrodere det litt mer siden vi likevel er her.

San Andreas er ikke ''bare'' situert i Los Angeles på nittitallet. Som de siste par oppdragene refererer til, er dette også satt til opptøyene som (blant annet) fulgte frikjennelsen av politibetjentene som banket opp Rodney King. Men før dette er også Carl under tommelen til noen veldig korrupte politibetjenter, samtidig som handlingen har gjengkriger og crack-epidemien hengende i bakgrunnen.

Hva angår Yasuke er han ikke bare situert i en bestemt historisk epoke, men også basert på en faktisk person. I tillegg er han plassert i hoffet til selveste Oda Nobunaga, og er dermed tett på den ''faktiske'' politiske utformingen av datidens Japan. Om han var samurai eller ikke, er jeg usikker på -- jeg er i det hele tatt usikker på begrepet 'retainer', men la gå. Og i et større perspektiv kan Assassin's Creed-serien sies å handle om to (forenklede) og konkurrerende politiske filosofier; humanisme/liberalisme og autoritarianisme.

Som historiker Yasutsune Owada sier, så er det ingen grunn til å tro at den faktiske Yasuke ble særlig godt behandlet, til tross for sine høye rang. I overgangen til adapsjonen hans i AC: Shadows syns jeg kritikken 'politisk korrekt' blir mangelfull, ettersom jeg tror den egentlige forklaringen er at Yasuke fremstilles slik han gjør fordi karakterens prosjekt må være forenlig med Naoe (og derfor publikummets) ideologiske overbevisninger (eks. 'frihet' fremfor 'tyranni.')

Det sagt (og jeg vil bare gi Shadows et sleivspark fordi jeg ikke kan fordra manuset) så kunne dette vært en så mye mer interessant fortelling enn det faktisk er. Dersom Yasuke og Naoe innledningvis har konkurrende mål, syns jeg dette er frodig narrativ mark for å eksempelvis spørre hvorfor Naoes hevn viktigere enn Yasukes plikt ovenfor Oda Nobunaga. Her kunne ideologien mellom de to faksjonene (Assassins v. Templars) virkelig bli gått i sømmene, men det blir den selvsagt ikke. 

[Canvas]

All kunst og underholdning blir så uendelig mye mer interessant når man kan bruke erfaringen, kunnskapen og personligheten sin i lesningen av dem. Første bud i tekstanalyse er jo at "alt" er en tekst; et bilde, en melodi, en roman og så videre, som kommer innebygget med indre og ytre forutsetninger for avlesing. Spiller ingen rolle hvor "viktig" det aktuelle verket er (forfengelighet finnes dessverre også blant intellektuelle), det stimulerende ved lesningen er jo hvordan og hvorfor du/jeg fyller det med det innholdet du/jeg gjør.

Politisk korrekthet, "social justice warriors", wokeness, alt det der er kun interessant i kraft av hva det sier om samfunnet eller tiden vi lever i; ikke fordi det tilfører samtalen om det aktuelle verket noe som helst, men fordi det sier noe om hvilke ytre betingelser verket skapes under og dermed virker inn på hvordan du som leser forstår reaksjonene på verket. Masse bra kultur som blir totalt oversett fordi det ikke "passer inn i vår tid" men blir gjenoppdaget noen tiår senere. Den som leser i dybden slipper å vente til tiden er "moden" fordi hen ser hvor reaksjonene eller den manglende forståelsen kommer fra. Hvilke kollektive griller vi går rundt med i hodet.  Ingen kunstnere, skapere eller auteurer henger seg opp i sånt; de er for opptatt med å skape. Så selv om det er synd at du må skrive denne påminnelsen, så er det fortsatt en fin påminnelse til alle som ønsker å få mer ut av kulturopplevelsene sine - det trenger vi mer av i dag fra både medier, skapere og publikum!

Ikke med det sagt at alt fortjener å være gjenstand for dyp analyse; bare det at det faktisk er gøy å gjøre hvis man er analytisk og kreativt anlagt og at man ikke dermed automatisk bør bli mistenkeliggjort for å "ødelegge moroa". En type reduksjonisme som dessverre har vært en gjennomgangsmelodi i spillpressen og blant publikum; så døll du er som tar dette seriøst, få "politikken" ut av underholdningen min og så videre. Jeg tror faktisk vi er klare for noe mer, all den tid en stor del av det spillende publikum er voksne mennesker. Det slår meg også at vi trenger et nettsted/tidsskrift som er for spill det Montages er for film - hvem melder seg? 

Endret søndag kl 12:18 av Canvas

[Milarwen]

8 minutes ago, Red Frostraven said:

Bruken av Yasuke er politisk ukorrekt for konservative, per definisjon, og kritiseres nettopp fordi det ikke konformerer til forventningene til dem som ønsket en hvit eller japansk mann som hovedperson, som jo ville vært det politisk korrekte for et politisk konservativt eller nasjonalistisk utgangspunkt.

Absolutt. Jeg tror mange forventet en japansk/japanske hovedpersoner, med tidligere spill i serien som forventinger og argument. Var det noen ønsket seg en en hvit person? Det tror jeg ble dratt inn som argument fra last samurai. 

9 minutes ago, Red Frostraven said:

...jeg ser ikke valget av Yasuke som noe politisk korrekt for politiske venstre. Absolutt ingen ville kritisert dem for å ha en japansk mann som hovrdperson -- mens valget om Yasuke nok handler mer om hans posisjon i kontemporær populærkultur enn om politisk korrekthet.

Det kritiseres altså mer for å være politisk ukorrekt for konservative, enn det kan kalles politisk korrekt for liberale.

Helt enig med deg. Et veldig godt argument selv om jeg ikke anser min mening som konservativ, så gjør den nok det uten i fra. Jeg mener Yasuke var totalt skivebom, for et AC satt i Japan. 

Jeg tror at hvis Ubisoft hadde faktisk trodd på valget sitt, hadde det ikke vært nødvendig å forsvare valget. Det at de prøver å overbevise kritikere vitner om at de absolutt angrer på valget. Jeg tror om gå tilbake på det ville skapt enda større furore. 

Bare det at wikipedia ble en slagmark pga. av AC shadows, vitner om dette var politisk langt utenfor selve rammene i spillet.  

[Gargantua]

[Camlon]

Virker mer som han sutrer over dårlige salgstall enn at han faktisk prøver å si noe nytt. Når spillene ikke treffer, er det visst fordi folk "ikke forstår kunsten". Kanskje problemet er at han selv ikke vet hva kunst er.

Kunst handler ikke bare om å putte inn et budskap, det handler om å levere et godt spill som folk husker og snakker om i årtier. Når alt reduseres til poeng og politikk, forsvinner det som faktisk gjør det bra.

[Milarwen]

31 minutes ago, Kristian Greiner Ådnesen said:

Jeg vil nødig gå så langt som å kalle Disco Elysium som hermetisk. Ikke minst fordi det spiller på strukturelle og språklige forutsetninger for at man skal forstå nøyaktig hva det kritiserer, og det tror jeg ikke lar seg gjøre om vi ikke forstår kommunisme i Disco Elysium som å være både tilnærmet lik vår egen samtid og vår historiske bakgrunn. Og så skal det sies at Disco Elysium ikke ''bare'' er lagd av utviklere som sådan, men også 'kunst'-kunstnere, om det gir mening; tenkere, forfattere, politiske teoretikere, malere osv.

Det jeg mener med hermetisk er at spillet bærer seg selv. Det står støtt på egne bein. Det bærer deg igjennom historien uten at utvikleren prøver å overbevise deg om det ene eller det andre.

Det er en fordel å vite hva f.eks kommunisme er for å kunne tolke fortellingen i et bestemt lys, men de fleste av oss vet ikke hva kommunisme er annet enn på papiret. De fleste av oss er forhåpentligvis heller ikke alkoholikere, men man kan klare å se problematikken karakteren bærer på i spillet uten at man må kjenne tungt påvirket alkoholiker. 

39 minutes ago, Kristian Greiner Ådnesen said:

Til det andre spørsmålet ditt om Yasuke og Carl Johnson. Poenget jeg forsøkte å trekke frem i teksten var at det er rart at spøkelset "politikk" skal manes frem om Yasuke, men ikke, for eksempel, Carl Johnson. Hva slags felle du mener jeg går i er jeg ikke sikker på (fortell gjerne!), men la meg utbrodere det litt mer siden vi likevel er her.

Vet ikke hva du skal fram til men rett meg gjerne hvis jeg tolker deg feil nå. Du mener hvis man skal rette kritikk mot AC shadows, så må man også være kritisk til GTA San Andreas? Hva har de til felles politisk? 

[AtterEnBruker]

Bra artikkel. Husker også denne klassikeren artikkelforfatter skrev:

https://www.gamereactor.no/kommentar-kjenn-din-plass/

Og den artikkelen er snart sju år gammel, og vi er fremdeles stuck i denne antiwoke hjerneråte-pandemien, jeez.

 

Et av de største problemene i div. debatter om "politikk" i kunst, er at konservatisme og høyrepolitikk (da inkluderer jeg ikke sentrums-høyre), har lykkes i å merkevare seg selv som "ikke politikk", men mer som et stadium av normalitet, en livsstil, og en løsning for lav selvsikkerhet og div. andre negative livssituasjoner. Mens progressivitet er noe som strider mot normalen, noe som gjør deg til en pingle, en taper, noe som er en hindring for ditt potensiale og lykke.

[Kristian Greiner Ådnesen]

Milarwen skrev (1 time siden):

Det jeg mener med hermetisk er at spillet bærer seg selv. Det står støtt på egne bein. Det bærer deg igjennom historien uten at utvikleren prøver å overbevise deg om det ene eller det andre.

Det er en fordel å vite hva f.eks kommunisme er for å kunne tolke fortellingen i et bestemt lys, men de fleste av oss vet ikke hva kommunisme er annet enn på papiret. De fleste av oss er forhåpentligvis heller ikke alkoholikere, men man kan klare å se problematikken karakteren bærer på i spillet uten at man må kjenne tungt påvirket alkoholiker. 

Vet ikke hva du skal fram til men rett meg gjerne hvis jeg tolker deg feil nå. Du mener hvis man skal rette kritikk mot AC shadows, så må man også være kritisk til GTA San Andreas? Hva har de til felles politisk? 

Oi, innså at jeg hoppa over noe her, ja. Beklager det!

Hvis vi med "politikk" her mener narrativt innhold som henspeiler på virkelige hendelser, mener jeg at en kritikk av Yasuke som protagonist i et slikt narrativ er vilkårlig og urimelig; først fordi det allerede er presedenser for svarte hovedrolleinnehavere i seg selv, og fordi det er presedens for svarte protagonister i politisk betingede livsverdener. De må ikke nødvendigvis ha noe til felles i politisk tematikk (det krever mer kapasitet enn jeg har for å sammenligne middelalderens Japan med Los Angeles på nittitallet), men de er begge, utvilsomt, karakterer i politisk situerte narrativer.

[Kristian Greiner Ådnesen]

Camlon skrev (1 time siden):

Virker mer som han sutrer over dårlige salgstall enn at han faktisk prøver å si noe nytt. Når spillene ikke treffer, er det visst fordi folk "ikke forstår kunsten". Kanskje problemet er at han selv ikke vet hva kunst er.

Kunst handler ikke bare om å putte inn et budskap, det handler om å levere et godt spill som folk husker og snakker om i årtier. Når alt reduseres til poeng og politikk, forsvinner det som faktisk gjør det bra.

Usikker på hva det er du viser til, for jeg kan ikke huske å ha nevnt salgstall i det hele tatt. I stedet har jeg belyst de ulike måtene "politikk" (et ord relativt til ulike sammenhenger) arter seg innen produksjon av kulturuttrykk, da for å vise hvor sammenknyttet medier (eller kulturuttrykk generelt) er til sin egen politiske samtid. 

[Kristian Greiner Ådnesen]

AtterEnBruker skrev (19 minutter siden):

Bra artikkel. Husker også denne klassikeren artikkelforfatter skrev:

https://www.gamereactor.no/kommentar-kjenn-din-plass/

Og den artikkelen er snart sju år gammel, og vi er fremdeles stuck i denne antiwoke hjerneråte-pandemien, jeez.

 

Et av de største problemene i div. debatter om "politikk" i kunst, er at konservatisme og høyrepolitikk (da inkluderer jeg ikke sentrums-høyre), har lykkes i å merkevare seg selv som "ikke politikk", men mer som et stadium av normalitet, en livsstil, og en løsning for lav selvsikkerhet og div. andre negative livssituasjoner. Mens progressivitet er noe som strider mot normalen, noe som gjør deg til en pingle, en taper, noe som er en hindring for ditt potensiale og lykke.

Ah man... deep cut. Ville du trodd meg om jeg sa at den teksten hadde jeg helt glemt?

[Kristian Greiner Ådnesen]

Gargantua skrev (2 timer siden):

Jeg har aldri møtt noen som mener at The Veilguard er bra skrevet -- inkludert meg selv. Hvis du er interessert skrev jeg en tekst om hva som stinker, og hva som kunne vært bra, hadde det bare vært, vel, "bra."

[Camlon]

24 minutes ago, Kristian Greiner Ådnesen said:

Usikker på hva det er du viser til, for jeg kan ikke huske å ha nevnt salgstall i det hele tatt. I stedet har jeg belyst de ulike måtene "politikk" (et ord relativt til ulike sammenhenger) arter seg innen produksjon av kulturuttrykk, da for å vise hvor sammenknyttet medier (eller kulturuttrykk generelt) er til sin egen politiske samtid. 

Du nevner ikke salgstall direkte, men hele teksten din lukter av frustrasjon over at visse spill og uttrykk ikke får responsen du mener de fortjener. Og i stedet for å spørre hvorfor, peker du på at publikum "ikke forstår kunsten". Det er en kjent øvelse – når det ikke treffer, er det publikums skyld.

Ja, kunst har alltid hatt politiske elementer. Men når svaret på kritikk er "lær deg å lese", så virker det mer som et utbrudd enn et argument.
Hvis du først bruker spill til å pushe politiske synspunkter, må du også tåle at folk reagerer, ikke late som det handler om at folk er dumme.

[Gargantua]

17 minutes ago, Kristian Greiner Ådnesen said:

Jeg har aldri møtt noen som mener at The Veilguard er bra skrevet -- inkludert meg selv. Hvis du er interessert skrev jeg en tekst om hva som stinker, og hva som kunne vært bra, hadde det bare vært, vel, "bra."

Du sier at The Veilguard ikke nødvendigvis er dårlig på grunn av politikken, men fordi det er dårlig skrevet. Jeg har lagt merke til at dette har blitt et slags standardforsvar i møte med kritikk mot identitetspolitikk/wokeness i fiksjon. Det er likevel et litt for bekvemt skille, for som du selv påpeker i artikkelen din, er politikk alltid en del av kunst.

Derfor er det litt inkonsekvent å frikjenne The Veilguard for identitetspolitisk slagside, når det nettopp er denne politikken – tydelig preget av regissørens egen bakgrunn – som mange opplever som årsaken til at spillets univers og tonalitet skurrer. Dette handler ikke bare om "representasjon", men om et opplevd sammenbrudd i konsistens og verisimilitude i en etablert fantasyverden. Når personlig identitet overskygger rollefigurenes indre logikk og den fiksjonelle helheten, da blir det dårlig fortalt – nettopp FORDI det er politisk.

Jeg er enig med deg i at politikk egentlig alltid er til stede i spill, men memet jeg brukte sier egentlig alt man trenger å vite. Politikk brukt på en intelligent måte i spill funker; politikk brukt som en self-insert fra en woke person med en personlig agenda funker ikke. Busch forlot for øvrig jobben i Bioware under tre måneder etter at spillet var lansert. Tilfeldig?

Jeg syns det er nedlatende å si til spillerne at de må "lære å lese". Kanskje du heller skulle si til utviklerne at de "må lære å skrive"?

[Kristian Greiner Ådnesen]

Camlon skrev (8 minutter siden):

Du nevner ikke salgstall direkte, men hele teksten din lukter av frustrasjon over at visse spill og uttrykk ikke får responsen du mener de fortjener. Og i stedet for å spørre hvorfor, peker du på at publikum "ikke forstår kunsten". Det er en kjent øvelse – når det ikke treffer, er det publikums skyld.

Ja, kunst har alltid hatt politiske elementer. Men når svaret på kritikk er "lær deg å lese", så virker det mer som et utbrudd enn et argument.
Hvis du først bruker spill til å pushe politiske synspunkter, må du også tåle at folk reagerer, ikke late som det handler om at folk er dumme.

Ja, det tåler jeg, og jeg skal selvsagt ikke nekte for at teksten blir litt ovenfra-ned, men når man leser ting som "jeg synes ikke noe om at spill skal bli politisert", da henspeilet på at å utpeke forhold innen (eller motivet for) produksjon er det som gjør spill politisk, er det på tide at man tar litt språklig oppvask. Derfor handler teksten mindre om hva mediet 'fortjener' som sådan, og mer om hvordan vi snakker om det. 

Vi trenger ikke se lengre enn til Mikkjell Lønnings kommentar (eller vår egen) fra forleden dag for å se hvor ''knerefleksete'' diskurs om mediet blir fordi vi ikke en gang snakker samme språk. Og det er der de ulike måtene "politikk" arter seg (narrativt innhold, innflytelse over hvordan innhold vinkles, produksjonskontekst etc.) kommer inn.

[LampeLars94]

Ingenting som å slå inn vidåpne dører.

Er det slik at du bevisst misforstår de som klager på politikk i kontemporære spill? Eller er det noe annet som skjer her? 🙂