Canvas

Det er stort sett her det stopper for de aller fleste jeg har snakket med om "woke". Pleier å spørre om de kan peke ut en film, bok, serie eller et spill hvor verdier som mangfold og inkludering har kommet i veien for historien. Vi kommer som regel frem til at det handler om tre ting: 1) Generell konservatisme. En følelse av at ting er i endring og at verden føles utrygg. Ref. reaksjonene på den nye Harry Potter-serien. Denne er jeg sympatisk innstilt til fordi det handler om noe universelt og menneskelig. 2) Kvalitet og kritikk. Den aktuelle filmen/boka/spillet/serien er dårlig uavhengig av om det har sosialt progressive elementer. At filmen/boka/spillet/serien er for "woke" viser seg bare å være en overfladisk kritikk som dukker opp fremst i pannebrasken fordi den ikke krever noen selvstendig vurdering; den er vanlig på internett og hvis du bare har folk rundt deg som likner på deg sjæl vil du heller ikke møte motstand for leflingen med ytre høyre-retorikk. Begynner man å drøfte viser viser det fort seg å handle om håndverk: regigrep, kamerabruk, skuespillerprestasjoner, spillmekanikker, budskap og så videre og så videre. 3) Politisk ståsted. Den aktuelle filmen/boka/spillet/serien er for "woke" i den forstand at den formidler et verdisyn som ikke stemmer overens med ditt eget. Du får problemer med historien fordi du føler at det selger deg en versjon av virkeligheten som du ikke ønsker. I overveiende grad handler dette også en form for konservatisme kombinert med et bestemt syn på din plass i samfunnshierarkiet og markedet. Verdisynet som du legger til grunn for å kritisere filmen/boka/spillet/serien er basert på en følelse av at et mangfoldig samfunn er et samfunn hvor det er mindre plass til DEG og dine utfordringer. Perspektivet er grunnleggende egosentrisk, men fordi du finner et fellesskap i dette utenforskapet føles det orientert mot kollektive idealer. Det tredje punktet er der vennskap går i oppløsning og frontene blir smertefulle. Det tredje punktet kan i verste fall avføde et svært usympatisk syn på samfunnet, deg selv og andre mennesker. Samtidig blir denne holdningen i økende grad normalisert i kanaler der noen tjener penger på å selge deg binære virkelighetsbilder. Kapitalisme og fremmedfrykt går hånd i hånd nettopp fordi man ønsker en stabil tilstand av "virkelighetsproduksjon": en virkelighet der mennesker er i konstant konkurranse med hverandre er en virkelighet der man ignorerer at mennesket har samarbeidet og vært altruistiske siden tidenes morgen. Hvis myten om "homo economicus" blir grunnplanken i din menneskeforståelse vil du til slutt ende opp med å føle at hele verden er transaksjonell. Det er en farlig sti å følge. Og denne stien blir lagt opp for deg via de kanalene du finner "trygghet": den blir brukt for å holde deg fet og fornøyd med tingenes tilstand, slik at de som tjener penger på deg kan fortsette å tjene penger. Jeg tror vi alle har noe å lære av spill/historier som f. eks Disco Elysium: Ingen av oss er pålitelige historiefortellere i vårt eget liv og vi bør derfor være ydmyke for erkjennelsen om at det er mulig å re-evaluere hvordan vi ser på oss sjæl og andre. (Det gjør også livet mer mystisk og vakkert, sånn for øvrig!)

Tunga rett i munnen! Flott oppsummering – og en viktig artikkel å publisere her. Som en del av bransjen på denne tiden kan jeg selv skrive under på at opplevelsen av GG var en direkte årsak til at mange av oss forlot spilljournalistikken, det ble for vanskelig å være en del av. Tror også denne bevegelsen påførte spillkulturen og -pressen dype sår som fortsatt verker i dag; i mangel på aktiv motstand fra redaktører og oppegående brukere fikk kulturkrigerne sette premisser for hva som ble publisert og ikke. Jeg glemmer aldri argumentasjonen en kollega av meg fikk slengt tilbake da han ville problematisere viraken rundt Anita Sarkeesian: «m-m-men leserne k-kommer ikke til å like det!» Jeg vil gå så langt som å si at kommentarer som denne ikke bare er et oppgjør med en unnlatelsessynd, men et ledd i en kollektiv helbredingsprosess. Ja takk til mer gjennomtenkt kulturkritikk hos Gamer

Hepp Analtraktat, innleggsforfatter her. Jeg antar at det er meg du spør og samtidig sleivsparker på en litt rar måte? Jeg vet ikke hva en kommentarfeltgamer er, men jeg registrerer ditt forsøk på å plassere deg i et hierarki over denne gruppen. Kjip holdning! Når det gjelder spillkritikk så etterlyser jeg ikke at Aftenposten publiserer essay på 1800 ord om spill i A-Magasinet og at dette må bli et gangbart levebrød (det hadde vært nydelig!). All kulturjournalistikk sliter. Det jeg etterlyser er at vi innlemmer spillopplevelser i vårt kulturelle ordforråd, ikke setter opp kunstige skillevegger. Det er ikke min påstand at spill er lavstatus, det er Fritt Ord som avdekker i sin undersøkelse. Og jeg ønsker ikke at nye generasjoner med spillinteresserte - ikke folk som spiller, men spillinteresserte - skal vokse opp med lav selvfølelse fordi de interesserer seg for tv- og dataspill. Offentligheten er mye mildere stemt i synet på spill enn da jeg/vi vokste opp - her er jeg ikke uenig. Det er ikke et nullsumspill. Det er vel det minimumet av respekt jeg kan møte kommentaren din med.

Ingen bryr som spilljournalister og deres meninger. Gamere har sine favoritt content creators på YouTube og Twitch. Alle har rett til å hate eller elske ett spill, de har også rett til å utrykke sin meningen om ett spill. Jeg bryr meg :)

Alltid forstemmende å se hvor selektive gamere er med prinsippene sine. Så hvis du liker og drar nytte av monopolet, så er det greit? Steam har et de facto monopol på PC-markedet; slipper du ikke spillet på Steam, er det game over. Steam har også utrolig tvilsom praksis når det kommer til moderering og sensur av innhold. Utrolig hvor mye goodwill en gammel spillserie (Half Life, CS) og 90-tallets hacker ethos kan kjøpe deg i 2026. Jeg bruker Steam selv, så jeg dømmer deg ikke, men prøv i hvert fall å se virkeligheten for det den er. Det hadde vært bedre med flere alternativer eller i det minste en bedre regulert plattform. Jeg skulle gjerne ha omgått Steam helt (GoG) men det er i praksis ikke mulig hvis man er interessert i ferske spill på en normal inntekt.

All kunst og underholdning blir så uendelig mye mer interessant når man kan bruke erfaringen, kunnskapen og personligheten sin i lesningen av dem. Første bud i tekstanalyse er jo at "alt" er en tekst; et bilde, en melodi, en roman og så videre, som kommer innebygget med indre og ytre forutsetninger for avlesing. Spiller ingen rolle hvor "viktig" det aktuelle verket er (forfengelighet finnes dessverre også blant intellektuelle), det stimulerende ved lesningen er jo hvordan og hvorfor du/jeg fyller det med det innholdet du/jeg gjør. Politisk korrekthet, "social justice warriors", wokeness, alt det der er kun interessant i kraft av hva det sier om samfunnet eller tiden vi lever i; ikke fordi det tilfører samtalen om det aktuelle verket noe som helst, men fordi det sier noe om hvilke ytre betingelser verket skapes under og dermed virker inn på hvordan du som leser forstår reaksjonene på verket. Masse bra kultur som blir totalt oversett fordi det ikke "passer inn i vår tid" men blir gjenoppdaget noen tiår senere. Den som leser i dybden slipper å vente til tiden er "moden" fordi hen ser hvor reaksjonene eller den manglende forståelsen kommer fra. Hvilke kollektive griller vi går rundt med i hodet. Ingen kunstnere, skapere eller auteurer henger seg opp i sånt; de er for opptatt med å skape. Så selv om det er synd at du må skrive denne påminnelsen, så er det fortsatt en fin påminnelse til alle som ønsker å få mer ut av kulturopplevelsene sine - det trenger vi mer av i dag fra både medier, skapere og publikum! Ikke med det sagt at alt fortjener å være gjenstand for dyp analyse; bare det at det faktisk er gøy å gjøre hvis man er analytisk og kreativt anlagt og at man ikke dermed automatisk bør bli mistenkeliggjort for å "ødelegge moroa". En type reduksjonisme som dessverre har vært en gjennomgangsmelodi i spillpressen og blant publikum; så døll du er som tar dette seriøst, få "politikken" ut av underholdningen min og så videre. Jeg tror faktisk vi er klare for noe mer, all den tid en stor del av det spillende publikum er voksne mennesker. Det slår meg også at vi trenger et nettsted/tidsskrift som er for spill det Montages er for film - hvem melder seg?

Shit. Jeg visste ikke at det sto så ille til her på berget; har først og fremst tenkt på dette som et amerikansk fenomen, men jeg ser jo nå hvorfor det er lurt å holde seg unna spillkulturen. Dere bruker veldig mange ord og veldig mye tid på å forklare hvorfor dere ønsker å beholde den ensretting, monokultur og tradisjonell maskulinitet som har kjennetegnet spillbransjen -under dekke av å kritisere en illusorisk "bevegelse" (woke) - tilsynelatende uten å forstå at dette er et retorisk virkemiddel som er forvrengt og importert fra ytre høyre-fløyen i amerikansk politikk for å tekkes deres uforløste lengsler og bekymringer. Dere har blitt psykologisk kuppet og virker likegyldige til hvorfor det skjer. Jeg vet ikke hvordan dere orienterer dere ut mot resten av verden, men blir ikke det vanskelig med denne typen holdninger til seg selv og den mangefasetterte virkeligheten? Ærlig talt så skremmer det meg litt mtp. fascismens fremvekst i andre deler av verden - å se at slikt tankegods får så lett fotfeste blant det jeg antar er oppegående folk (spillinteresserte). Denne typen "diskusjoner" blir slitsomt å være en del av når alt dere kritiserer beveger seg i en retning; jeg har aldri sett liknende kritikk av spill som går i motsatt retning. Husker med forkleinelse tilbake på et Prince of Persia-spill fra 2010-tallet der de presterte å bruke en hvit mann i hovedrollen - hørte ingen klage den gangen, uansett hvor lite mening det ga - og jeg hører det fortsatt ikke. Det såkalt "troverdige" ved universet hadde tydeligvis sine grenser... Uansett! Takk for at dere hever stemmen Gamer.no; det er sårt tiltrengt og altfor mange spillredaksjoner er redd for å skremme bort brukerne sine ved å snakke med voksenstemme og nyanser. Fortsett slik! Selv orker jeg ikke å være en del av dette, men ønsker dere lykke til videre

Hæ? Dere er så rare :') Hvorfor vil du si det ? Det første: Du åpner kommentaren din med å gå i forsvar. I siste setning røper du til slutt hvor du faktisk står. Hvorfor ikke bare stå stolt frem som et medlem av gruppen som artikkelforfatter her går i rette med? Er det mulig at en liten del av deg forstår hvor søkt denne argumentasjonen egentlig fremstår? Det andre: Det virker som du setter deg selv på en pidestall og vet mer enn skaperne av universet om hva som er bra for serien. En merkelig holdning, all den tid disse universene er menneskeskapte konstruksjoner bygget på fri fantasi; det finnes ingen logiske brister i et fantastisk univers. Det tredje: Du skaper et inntrykk av at du er mer investert i den indre logikken i et fiktivt univers enn du er virkeligheten rundt hvordan ekkokamre, historiefortelling og spillutvikling fungerer. Det fjerde: Du har et tilsynelatende enormt uttrykksbehov uten at du er i nærheten av å uttrykke deg presist, noe som gjør det vanskelig å forstå hva du skriver og vanskelig å forstå hvorfor du bruker så mye energi på dette. Det etterlatte inntrykket er at du er en litt pussig fyr som har et usunt behov for å rasjonalisere holdningene dine overfor vilt fremmede; i stedet for å ta en titt i speilet og undersøke hvor dette kommer fra er du heller lykkelig overbevist om at "noen" har begått en grov feil ved å utvide et fantasyunivers - basert på fantasien sin. Du blander ditt eget univers med det CD Projekt Red har skapt og da har du krysset en grense for hva som kan kalles "sunn interesse" til det som fremstår som "rart" eller "på siden av det normale". Hva nå enn du foretrekker her. Hvis du ikke ser at engasjementet ditt for hovedrollen i dette spillet er forankret et helt annet sted, utenfor spilluniverset - ja, da må du ta et steg tilbake og revurdere hva slags miljø/gruppe du ønsker å være en del av.

Hæ? Dere er så rare :')