Gå til innhold

Strømbrudd


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
The Avatar skrev (På 20.1.2025 den 17.57):

Synes ein godt kunne prioritert å bygge fleire straumledningar slik at det er fleire alternativ for å koble om ved ledningsbrudd. I staden for å bruke dobbelt så mykje på å grave ned kablane så kunne ein hatt fleire i paralelløp. Ikkje berre går det fortare å få tilbake straumen om det bles ned eit tre, det vil også gi større vern mot sabotasje og uhell.

Det er ikkje berre vær og vind som fører til straumbrot, ofte er det gravearbeid, trefelling, og liknande menneskeleg aktivitet som fører til at straumen går. 


Alt nytt nett skal enten forrentes eller betales av utbygger ihht gjeldende energilov.
Hvem skal betale for ringkjøringer /parallelle linjer som ikke er i bruk ?

Vokteren skrev (Akkurat nå):


Alt nytt nett skal enten forrentes eller betales av utbygger ihht gjeldende energilov.
Hvem skal betale for ringkjøringer /parallelle linjer som ikke er i bruk ?

Det er til sjuande og sist oss kundane. 

Eg vil uansett heller betale for ringledningar som kan byggast for ein billig penge, framfor å betale 5x så mykje for at eksisterande infrastruktur skal gravast ned, då denne løysinga berre løyser den delen av problemet som er straumutfall på grunn av trær. 

 

At netteigarane ikkje har gjort jobben sin med å både vedlikeholde og bygge ut straumnettet dei siste 50+ åra, og dermed påfører oss som er straumkundar i dag ei ekstra stor nettleige i framtida for å ta igjen etterslepet er også eit moment, men det er ein heil anna diskusjon. 

  • Liker 1
Vokteren skrev (45 minutter siden):
The Avatar skrev (På 20.1.2025 den 17.57):

Synes ein godt kunne prioritert å bygge fleire straumledningar slik at det er fleire alternativ for å koble om ved ledningsbrudd. I staden for å bruke dobbelt så mykje på å grave ned kablane så kunne ein hatt fleire i paralelløp. Ikkje berre går det fortare å få tilbake straumen om det bles ned eit tre, det vil også gi større vern mot sabotasje og uhell.

Det er ikkje berre vær og vind som fører til straumbrot, ofte er det gravearbeid, trefelling, og liknande menneskeleg aktivitet som fører til at straumen går. 

Alt nytt nett skal enten forrentes eller betales av utbygger ihht gjeldende energilov.
Hvem skal betale for ringkjøringer /parallelle linjer som ikke er i bruk ?

Det skjer faktisk, riktignok sjeldent. Eksempler:

  • Se for deg en øy med vei rundt hele der det også går luftledninger. Øya forsynes fra ett sted og kablene fordeler seg ut derfra i hver retning rundt øya. Men de kobles ikke sammen i motsatt ende av øya av mange grunner. Endene er nært å kunne sammenkobles men det gjøres ikke før det blir behov. For eksempel hvis det oppstår en skade et eller annet sted, så kan skaden isoleres ved å koble ut området rundt skaden slik at de kan utbedre det. Samtidig som de to endene kan kobles sammen for å gi strømmen tilbake til i hvert fall noen av husstandene.
  • Gatelys. Gatelys er utsatt for påkjørsler og ofte bygges de sånn at endepunktet kan kobles sammen med et annet endepunkt eller strømskap dersom det skulle bli en skade et eller annet sted. Da kan selve skaden isoleres og utbedres trygt uten at en lang strekning trenger å være uten strøm og lys.

Så hvis beredskaps-gevinsten er stor samtidig som kostnaden er lav, så lager de slik semi-redundans. Særlig kritiske objekter bruker gjerne UPS + generator(er). Jeg har ikke hørt om noen sånne som har to uavhengige kraftledninger inn men det finnes kanskje?

 

  • Liker 2
Simen1 skrev (10 timer siden):

Det skjer faktisk, riktignok sjeldent. 

…..

Så hvis beredskaps-gevinsten er stor samtidig som kostnaden er lav, så lager de slik semi-redundans. Særlig kritiske objekter bruker gjerne UPS + generator(er). Jeg har ikke hørt om noen sånne som har to uavhengige kraftledninger inn men det finnes kanskje?

 

Ringkjøringsmuligheter er etablert mange steder, men disse er ofte bygget i tiden før dagens energilov (ca 1990)

En lov som ikke akkurat stimulerer til grønt skifte, leveringssikkerhet og reservekapasitet for fremtidens energiforbruk.
En lov som mange økonomer og politikere ikke har forstått konsekvensene av før nå…..

  • Liker 1
Powertrainer skrev (9 timer siden):

Helt enig, jordkabler har en garantitid på rundt 40år men holder ofte 20-30år lengre enn det. Har vi fått høyspenten i bakken ville vi fått et mer robust og driftsikkert anlegg uten de store påvirkningene fra været.

Hvis nedgravde kabler koster 5 ganger mer enn luftnett, burde de også holde 5 ganger lengre.
Det er ikke tilfelle og det skjer feil på kabler også…..

  • Liker 1
Woff skrev (18 minutter siden):

Det jeg ser på som en stor fordel er å slippe problemer etter et kraftig tordenvær! Har hatt besøk av lyn her og etter dette har alt av kabler kommet seg ned i bakken.. LANGT tryggere!

Ja jeg mener det er steinalder med de mastene, skulle fått mest mulig ned i bakken

HF- skrev (På 22.1.2025 den 18.44):

Oss har mange fine hogstmaskiner til slikt, reglane må berre oppdaterast slik at tre som kan treffe linjene kan bli felt. 

Jo, de er effektive de, men du vet det finnes terreng slik som på Vestlandet (og i "dalstroka innafor") som er utilgjengelige selv for disse fantastiske maskinene.  Og så trengs det vel folk til å samle opp mengder med kvist før evt. vekktransportering.  Store etter hvert tørre kvisthauger som ofte blir liggende igjen etter felling av gran er jo som "krutt" med tanke på fare for utbredelse av skogbrann.  Samfunnsstraff-dømte burde vel kunne brukes til noe slikt samfunnsnyttig.  Mener jeg.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...