Hvordan få journal fra DPS og BUP?

[Stripete]

I forbindelse med nåværende behandling har vi kommet frem til at det ikke hadde vært så dumt å sett på journalen min. Jeg gikk i behandling hos BUP i noen år, samt DPS i et annet fylke enn det jeg bor i nå. Vet ikke om jeg må oppgi grunn men det er rett og slett fordi alt av behandling så langt i livet ikke har fungert og jeg begynner å bli desperat, DPS vil ikke hjelpe meg lenger men jeg har en god lege og en privat psykolog som gjør så godt de kan. Jeg har lang historikk med blant annet medikamenter men jeg husker så lite av det og legen min har ikke tilgang til info om dette. 

 

Er det så enkelt at jeg bare ringer de og sier at jeg vil ha journalen min, eller må jeg fysisk møte opp? Blir det sendt per post eller blir det tilgjengelig på Helsenorge? Hva kan jeg forvente å finne i journalen, vil der være journalnotat fra samtalene med psykolog eller er der bare sammendrag og oppsummering? Er det noen andre jeg må kontakte vedrørende medisinbruk (jeg ble satt på medisiner av psykiater via BUP)? 

 

Takker og bukker for svar.  

[Milhouse85]

Bare å søke om innsyn det. 

Men om det er så hensiktsmessig, er jeg usikker på. Hva forventer du av positivt utbytte her? Jeg tror tvert i mot at du kommer til å få en negativ opplevelse av det. Anbefaler deg sterkt å ikke lese/åpne dokumentene når du er alene. 

Rapportskrivning er dessverre en vanskelig sak for mange, særlig på DPS der det også arbeider ufaglærte som har en tendens til å skrive subjektive ord, som er åpen for tolkning. Typisk er adjektiv som "sint, sur, nedstemt, glad" - der alle har sin egen oppfatning av hva det innebærer å være dette. Veldig ofte er det litt uforstålig, med litt internt språkbruk og forkortelser som ikke er helt uvanlig. 
Når jeg arbeider i helsa, tok jeg ikke journal-lesingen så høytidelig. Enkelte av personalet hadde en overdrevet "negativ" gjenspeiling av pasientene, mens andre igjen så rosen-rødt på alt. Svært få hadde en kort, objektiv og klar rapportskrivning på dagene til pasienten. For meg, var det viktigste: "Har pasienten spist normalt? Har pasienten dusjet, vasket seg? Har personen utagert? Har pasienten tatt medisinene sine? .. typisk. Ganske kjedelige ting å lese gjennom flere år i ettertid.

Samtalereferat like så. Det at en behandler skrive et referat, blir gjort først å fremst for at behandleren skal holde en rød tråd og kunne skille mellom pasientene sine. Samt; at teamet i ansvaret skal kunne ha tilgang og ha oversikt over behandlingen.

Nå har jeg arbeidet med dette, men jeg har også selv vært alvorlig psykisk syk. Da jeg søkte om erstatning gjennom Norsk Pasientskadeerstatning, fikk jeg fullstendig innsin som en del av klagen - hele 534 sider med dokumenter. Der MYE var ting jeg absolutt ikke burde/trengte å vite om. Det rareste var nok å lese telefonreferat fra pårørende til behandler, der jeg ikke akkurat ble omtalt på en pen måte; for å si det slik. De de gjalt nektet for å ha sagt det som sto referert. Så da åpner også slike innsyn for potensielle konflikte - kanskje spesielt gjelder dette BUP. Da du nesten garantert vil føle deg "ført bak lyset", på en eller annen måte. Hva med å bare la forttiden ligge der den hører hjemme, og fokusere på nå og fremtid? Jeg har aldri helt forstått poenget med å rote og grave i fortiden..... men folk er forskjellige. Noen har kanskje utbytte av det. 

Mitt råd, er å ta ting du leser med en klype salt. Akkurat som om du skulle ha fortalt en historie til en venn, og denne personen gjenforteller det du sa videre - vil historien bli vesentlig forandret, kun via et ledd. Slik er det også når man skriver journal. Derfor er ikke alltid det som står skrevet det som faktisk er tilfelle, eller ment formidlet. Mange fallgruver her altså.

[Gaea]

Er enig med Milhouse85, viktige perspektiver å vurdere. Rent praktisk er litt ulike måter å be om innsyn på, alt etter hvor man skal hente ut ifra. Jeg har hentet ut egen journal de fleste steder, med ID kort, men et sykehus har sendt i posten (uten mitt samtykke) Noen steder måtte jeg sende begjæring om innsynsskjema gjennom digipost, andre steder måtte jeg ringe og andre steder sendte jeg en e-post først.

(jeg anmeldte en vold i nære relasjoner-sak ifjor og har i etterkant av dette hentet ut mye journaler som bevis i saken. Det var litt tøft å lese, spesielt de periodene hvor jeg var langt nede, men det var ingenting jeg ikke visste og jeg opplevde meg respektfullt omtalt. 

Du kan først sjekke ut hva som ligger tilgjengelig for deg digitalt allerede i helsenorge

[Gaea]

Angående medisiner tror jeg du ka se medisinhistorikk for 3 år tilbake i tid under "resepter" 

[torbjornen]

Milhouse85 skrev (35 minutter siden):

Bare å søke om innsyn det. 

Men om det er så hensiktsmessig, er jeg usikker på. Hva forventer du av positivt utbytte her? Jeg tror tvert i mot at du kommer til å få en negativ opplevelse av det. Anbefaler deg sterkt å ikke lese/åpne dokumentene når du er alene. 

Rapportskrivning er dessverre en vanskelig sak for mange, særlig på DPS der det også arbeider ufaglærte som har en tendens til å skrive subjektive ord, som er åpen for tolkning. Typisk er adjektiv som "sint, sur, nedstemt, glad" - der alle har sin egen oppfatning av hva det innebærer å være dette. Veldig ofte er det litt uforstålig, med litt internt språkbruk og forkortelser som ikke er helt uvanlig. 
Når jeg arbeider i helsa, tok jeg ikke journal-lesingen så høytidelig. Enkelte av personalet hadde en overdrevet "negativ" gjenspeiling av pasientene, mens andre igjen så rosen-rødt på alt. Svært få hadde en kort, objektiv og klar rapportskrivning på dagene til pasienten. For meg, var det viktigste: "Har pasienten spist normalt? Har pasienten dusjet, vasket seg? Har personen utagert? Har pasienten tatt medisinene sine? .. typisk. Ganske kjedelige ting å lese gjennom flere år i ettertid.

Samtalereferat like så. Det at en behandler skrive et referat, blir gjort først å fremst for at behandleren skal holde en rød tråd og kunne skille mellom pasientene sine. Samt; at teamet i ansvaret skal kunne ha tilgang og ha oversikt over behandlingen.

Nå har jeg arbeidet med dette, men jeg har også selv vært alvorlig psykisk syk. Da jeg søkte om erstatning gjennom Norsk Pasientskadeerstatning, fikk jeg fullstendig innsin som en del av klagen - hele 534 sider med dokumenter. Der MYE var ting jeg absolutt ikke burde/trengte å vite om. Det rareste var nok å lese telefonreferat fra pårørende til behandler, der jeg ikke akkurat ble omtalt på en pen måte; for å si det slik. De de gjalt nektet for å ha sagt det som sto referert. Så da åpner også slike innsyn for potensielle konflikte - kanskje spesielt gjelder dette BUP. Da du nesten garantert vil føle deg "ført bak lyset", på en eller annen måte. Hva med å bare la forttiden ligge der den hører hjemme, og fokusere på nå og fremtid? Jeg har aldri helt forstått poenget med å rote og grave i fortiden..... men folk er forskjellige. Noen har kanskje utbytte av det. 

Mitt råd, er å ta ting du leser med en klype salt. Akkurat som om du skulle ha fortalt en historie til en venn, og denne personen gjenforteller det du sa videre - vil historien bli vesentlig forandret, kun via et ledd. Slik er det også når man skriver journal. Derfor er ikke alltid det som står skrevet det som faktisk er tilfelle, eller ment formidlet. Mange fallgruver her altså.

Så konklusjonen her er med andre ord at "halvparten" av det som står i journalane er feil eller misvisande, og at det er betre å starte med blanke ark og bli utgreidd på nytt?

[Gaea]

Ser under min egen resepthistorikk at det jeg kan se på helsenorge selv er tilbake til 2021, men ikke noe før det.

[Milhouse85]

torbjornen skrev (1 time siden):

Så konklusjonen her er med andre ord at "halvparten" av det som står i journalane er feil eller misvisande, og at det er betre å starte med blanke ark og bli utgreidd på nytt?

Journalen er først å fremst til internt bruk, som en del av behandlignen - men også for å dokumentere at ting blir gjort; slik at man kan føre tilsyn i etterkant. Det er aktuelt i forhold til straffesaker, pasientklager eller tilsyn av sykehuset.

Rapporter, samtalereferat og andre notater og dokumenter; er først å fremst tiltenkt brukt av helsepersonell; slik som lege, psykiater, psykolog, miljøarbeider, pleiemedarbeidere, helsefagarbeider m.f. 
Her er det ofte internt "kodespråk" og mange vurderinger som blir gjort nokså subjektivt, som må skrives ned på en eller annen måte. En journal er i utgangspunktet ikke tiltenkt å bli lest og "studert" av pasienten selv.

Så nei; ikke nødvendigvis feil eller misvisende. Men kanskje mer at man føler det kan være feil og misviende, uten at det nødvendigvis er slik. Et typisk eksempel er at man blir sitert på en feil måte - eller omtalt på en måte man føler er feil.

Spør bare politikere om dette. Hvordan de føler seg feilsitert av media, av jurnalister, som forsåvidt driver med litt av det samme. De snakker og spør folk om alt mulig. Så blir man sitert og "journalført" fra journalistens ståsted. Så er den en kunst for politikerne å få dem til å fremstille sin sak så korrekt som mulig, eller - som de selv ønsker det. Om det høres logisk ut.

Ta å vis en hvilken som helst scene fra en film til en gruppe, og be dem gjenfortelle med ord hva som skjedde i filmen. Du kan banne på at de fleste av disse "referatene" vil sprike litt i ulike retninger. Men felles for alle; er at de følger dem samme røde linjen. Selv om det hopper litt fra side til side når det gjelder tolkninger, og beskrivelser. Sånn er det også med journaler til folk.

[torbjornen]

Då blir altså konklusjonen tvert imot at ein i tilfelle som dette kan ha eit utbytte av at den noverande fastlegen eller psykologen får lese gjennom gamle journalar, trass i at det som står der ikkje nødvendigvis samsvarar i detalj med korleis pasienten sjølv har opplevd/hugsar konsultasjonane og si eiga sjukdomshistorie.

Dersom det er snakk om ein lang journal blir det vel uansett eit spørsmål kor mykje tid legepersonell kan bruke på å lese gjennom gamle journalar. Fastlegen er vel vant med at dei fleste konsultasjonar tek eit kvarters tid der legen målar blodtrykk og spør generelt om alt er bra eller om det er noko hen kan hjelpe med, før ein takkar for seg etter å ha fått ny time om eit år.

Endret 4. april av torbjornen

[Trulss]

torbjornen skrev (2 timer siden):

Så konklusjonen her er med andre ord at "halvparten" av det som står i journalane er feil eller misvisande, og at det er betre å starte med blanke ark og bli utgreidd på nytt?

Dette kan nok i mange tilfeller være en god ide.

Har selv sett min egen journal og det er relativt mye feil og misforståelser hos alt fra øyeleger, vikarer, generelle undersøkelser på sykehus osv. Feks. fant en lege på skrive at jeg hadde klaustrofobi så de ikke kunne undersøke meg i trommel noe som er direkte feil. En annen gjentagende feil er at fastlegene har glemt å journalføre den egentlige grunnen til besøket slik at man får inntrykk av det er en slags kontrolltime eller hva man skal kalle det. Gjennom tidene har det altså blitt et hav av feil, mange er relativt grove og de har satt sine spor.

Vil absolutt råde alle til å lese sine journaler.

[torbjornen]

Det er vel slik at legar eller psykologar ofte har avgrensa tid til å lytte, og at dei som alle andre kan feiloppfatte og misforstå. Og skal ein tru det @Milhouse85skriv vil ein då kanskje heller ikkje leggje vekt på å skrive alle detaljar heilt korrekt, så lenge dei vesentlege tinga stemmer og den raude tråden er bevart.

Verre er det dersom vesentlege ting, altså ting som har medisinsk betydning viser seg å vere feil. Slike feil bør jo absolutt rettast dersom dei kan få konsekvensar for seinare vurderingar.

Det å skrive eit referat er jo uansett ein kunst.

Endret 4. april av torbjornen

[GaelBorg]

Det er viktig at du på Helsenorge skriver ned absolutt alle steder du har vært, samt at du ønsker alle dokumenter der du er omtalt eller diskutert osv. Det er også viktig at du ber om papirkopi, da det sjelden gir full innsikt gjennom den elektroniske varianten. Anbefaler også innsyn uskrift, for og se alle som har vært inne på journalen.

Jeg har sett dette med tidligere pasienter, hvor man må jobbe ganske hardt. I første omgang fikk pasienten bare tilgang til noe av dokumentasjonen på nettet. Det var først etter at man ba om utskrift tilsendt, og da fikk man tilsendt flere 1000 sider med omtrent alt relatert til pasientens "behandling", samt de spesifiserte behandling stedene. Var også nødvendig med ganske hypig purring da dette tok mange måneder før det ble tilsent.

 

Følg linken under skal være ganske "straight forward".
https://tjenester.helsenorge.no/skjemautfyller/HSO-UJ-1?lang=nb-NO

https://www.statsforvalteren.no/vestland/helse-omsorg-og-sosialtenester/helsetenester/innsyn-retting-og-sletting-i-pasientjournal/

Endret 4. april av GaelBorg

[Milhouse85]

torbjornen skrev (22 minutter siden):

Det er vel slik at legar eller psykologar ofte har avgrensa tid til å lytte, og at dei som alle andre kan feiloppfatte og misforstå. Og skal ein tru det @Milhouse85skriv vil ein då kanskje heller ikkje leggje vekt på å skrive alle detaljar heilt korrekt, så lenge dei vesentlege tinga stemmer og den raude tråden er bevart.

Verre er det dersom vesentlege ting, altså ting som har medisinsk betydning viser seg å vere feil. Slike feil bør jo absolutt rettast dersom dei kan få konsekvensar for seinare vurderingar.

Det å skrive eit referat er jo uansett ein kunst.

Det er vel mer at en lege eller psykolog ikke er en tekstforfatter. At de har avgrenset tid til å lytte og derfor feiloppfatte har lite å gjøre med det jeg prøver å understreke. 

Alle har sin måte å skrive på, noen bruker mange fortellende ord - andre er overdrevet negativ, uten at det nødvendigvis er ment negativ. Så har du de som bruker mange fremmedord og "legespråk", og som lager sine egne forkortelser.

Noen eksempler fra ting som gikk igjen i min jobb, på rapportene både jeg og andre kunne skrevet:
"Svarer adekvat".
"Ambivalent språk."
"Sterk merkbar kroppslukt, ikke dusjet."
"Fått telefon fra bror. Tilbaketrukket etter samtalen. Fremstår noe nedstemt, avvikende kontakt med blikk".
"Har ikke penger. Rastløs. Dirrer med beina under måltidene."

Ganskje kjedelige ting å lese gjennom. Så har du de litt mer spesielle hendelsene...
(En hypotetisk hendelse jeg bare diktet opp her og nå).

"Fikk nei på forespørsel om å skifte tv-kanal. Reagerer fysisk utagerende. Reiste seg hurtig, skrek "Jævla anarki" - tok så en glasskrukke i porselen og kastet i retning fjernsynet, ca 2 meter kast. Krukken knuste, og førte til lettere kuttskade hos medbeboer og et personal. Synargimelding skrevet. Fellesområdet stengt etter hendelsen."

Slik skal rapporter skrives.... i korte ordlag. Men nå er det litt vel mange ufaglærte på jobb i helsa, som gjerne hadde skrevet ting på en litt annen måte. Som da vil oppfattes anderledes av den som leser.

Når det er sagt; de som jobber i helsa ser også på hvem som har skrevet rapporten, og tilpasser seg deretter. 

[Letterboxd]

Stripete skrev (6 timer siden):

I forbindelse med nåværende behandling har vi kommet frem til at det ikke hadde vært så dumt å sett på journalen min. Jeg gikk i behandling hos BUP i noen år, samt DPS i et annet fylke enn det jeg bor i nå. Vet ikke om jeg må oppgi grunn men det er rett og slett fordi alt av behandling så langt i livet ikke har fungert og jeg begynner å bli desperat, DPS vil ikke hjelpe meg lenger men jeg har en god lege og en privat psykolog som gjør så godt de kan. Jeg har lang historikk med blant annet medikamenter men jeg husker så lite av det og legen min har ikke tilgang til info om dette. 

 

Er det så enkelt at jeg bare ringer de og sier at jeg vil ha journalen min, eller må jeg fysisk møte opp? Blir det sendt per post eller blir det tilgjengelig på Helsenorge? Hva kan jeg forvente å finne i journalen, vil der være journalnotat fra samtalene med psykolog eller er der bare sammendrag og oppsummering? Er det noen andre jeg må kontakte vedrørende medisinbruk (jeg ble satt på medisiner av psykiater via BUP)? 

 

Takker og bukker for svar.  

Jeg måtte sende brev i posten. Du finner et skjema som du skriver ut og sender det til dem i posten. Så fikk jeg en tykk konvolutt tilbake med min pasienthistorie

[Stripete]

GaelBorg skrev (På 4.4.2024 den 7:19 PM):

Det er viktig at du på Helsenorge skriver ned absolutt alle steder du har vært, samt at du ønsker alle dokumenter der du er omtalt eller diskutert osv. Det er også viktig at du ber om papirkopi, da det sjelden gir full innsikt gjennom den elektroniske varianten. Anbefaler også innsyn uskrift, for og se alle som har vært inne på journalen.

Jeg har sett dette med tidligere pasienter, hvor man må jobbe ganske hardt. I første omgang fikk pasienten bare tilgang til noe av dokumentasjonen på nettet. Det var først etter at man ba om utskrift tilsendt, og da fikk man tilsendt flere 1000 sider med omtrent alt relatert til pasientens "behandling", samt de spesifiserte behandling stedene. Var også nødvendig med ganske hypig purring da dette tok mange måneder før det ble tilsent.

 

Følg linken under skal være ganske "straight forward".
https://tjenester.helsenorge.no/skjemautfyller/HSO-UJ-1?lang=nb-NO

https://www.statsforvalteren.no/vestland/helse-omsorg-og-sosialtenester/helsetenester/innsyn-retting-og-sletting-i-pasientjournal/

Tusen takk! Jeg syns det er litt skummelt at det eventuelt skal sendes i posten, men det går vel greit. 

[Stripete]

Gaea skrev (På 4.4.2024 den 4:08 PM):

Angående medisiner tror jeg du ka se medisinhistorikk for 3 år tilbake i tid under "resepter" 

Dette er for langt over 3 år siden. Jeg aner ikke hvor lenge de ivaretar slik informasjon, men det er over 10 år siden. 

[torbjornen]

Det er kanskje ikkje så relevant, men dei gamle papirjournalane som fanst for over 30 år sidan finst det neppe så mykje att av. Etter det eg har høyrt kunne tilfeldige forbipasserande i ein kommune ein stad i Norge finne restar av desse på bossplassen då kommunen rydda i hyllene. I dag er det heldigvis reglar for avlevering av arkivmateriale, samt at reglane i større grad blir følgde.

[Stripete]

Hvordan er prosessen i dette egentlig? Har sendt inn søknad via Helse Norge, jeg regner med de ringer meg? Sto ingenting om å velge papirformat eller elektronisk format.

Er fryktelig spent. Gruer meg litt men jeg har tenkt på dette i flere år nå. Er jo risikabelt å skulle se tilbake men enten så går det bra eller så går det dårlig, får bare se. Gjøres "i samarbeid" med psykolog. 

[Milhouse85]

Stripete skrev (11 timer siden):

Hvordan er prosessen i dette egentlig? Har sendt inn søknad via Helse Norge, jeg regner med de ringer meg? Sto ingenting om å velge papirformat eller elektronisk format.

Er fryktelig spent. Gruer meg litt men jeg har tenkt på dette i flere år nå. Er jo risikabelt å skulle se tilbake men enten så går det bra eller så går det dårlig, får bare se. Gjøres "i samarbeid" med psykolog. 

Dette skjedde hos meg... Korthistorien:

Da jeg var innlagt på psykiatrisk post under tvang et titalls ganger over en toårsperiode i 2006-07, ønsket jeg å vite hva som skjedde ift alle tvangsinnleggelser, skjerming og andre personlige ting.

Edit: Dette var i 2020 hvis jeg husker rett.

Jeg fulgte vanlig rutine, søkte først via Helsenorge - og fikk umiddelbart tilgang til noen svært begrensa dokumenter, kun henvisninger og noe annet. Etter en stund kom en liten bunke papirer i posten, noe som så ut til å være en "tilfeldig" utskrift på 40-50 sider... med tildels ufullstendige opplysninger, så på grensen til sensurert ut. (Hva vet vet jeg).

Sendte så fysisk brev, to - tre ganger... Direkte til sykehuset, og først etter ca 6 mnd. Fikk jeg en beklagelse, etterfulgt av en større bunke papirer (120 sider+). Men ikke et ord om tvang, tvangsinnleggelser, skjerming og den slags. 

Tok derfor saken videre til Norsk Pasientskadeerstatning. Da de tok opp saken, fikk jeg beskjed om at de skulle hente inn alt av opplysninger. Interessant tenkte jeg, og ba deretter Norsk Pasienterstatning sende meg dette..... Da fikk jeg ca 530 sider (!) med fullstendig utskrift i en gigantisk pdf-fil. Men igjen; ikke et ord om tvang.

Viser seg nemlig.... at når man er innlagt på tvang/skjerming. Er ikke det å regne som helsehjelp. Selv om man er innlagt på sykehus og full pakke. Dermed har man heller ikke krav på erstatning ved "overgrep", fordi Norsk Pasientskadeerstatning ikke ser på saker som dreier seg om pasienter som er innlagt på tvangsparagraf. 

>

Ser du skriver at "gjøres i samarbeid med psykolog". Den eneste nyttverdien jeg ser for meg noe slikt kan ha. Er at det (kanskje) kan hjelp i forhold til realitetsoridientering som er en viktig del av en behandling. Der man skal gi bruker/paisent selvinnsikt i egen situasjon, til å selv se utfordringer man måtte ha. På den måten vil X antall rapporteringer som gir et konkret svar på noe du kanskje selv ikke har innsett... eller er enig i; kunne "gi deg en rett i fleisen..". ;P ehh,,, eller noe slikt? Flåsete skrevet kanskje.

Kan jo nevnte at etter min erfaring som pasient.... startet jeg ironoisk nok å jobbe innenfor psykiatrien, der jeg siden tok utdannelse og har en ganske så allsidig bakgrunn i feltet. Så jeg har sittet på begge sider av bordet. For å si det slik.

Jeg er fremdeles skeptisk til hva du gjør. Men for all del; Kanskje jeg tar feil.

Veldig kjekt om du kan holde meg/oss oppdatert på hva som skjer. Når du fikk dokumentene, hva du følte når du gikk gjennom dette.... og en eventuell nyttverdi du måtte ha. 

PS: I jobbsammenheng, selv om det begynner å bli noen år siden... så kunne brukere/pasienter be om å få lese sin egen journal på forespørsel. Da tok vi dem inn på et kontor, med en skjerm, der man kunne åpne en egen side i programmet vi brukte, som tildels fjernet navnet på den hadde skrevet rapporten. Slik at den kunne leses av bruker/pasient. 

Endret 8. april av Milhouse85

[torbjornen]

Milhouse85 skrev (7 timer siden):

Jeg er fremdeles skeptisk til hva du gjør. Men for all del; Kanskje jeg tar feil.

Han skriv jo at han gjer dette i samarbeid med psykolog. Meiner du at informasjonen ikkje vil vere nyttig å kjenne til for psykologen i det heile?

Eg tykkjer elles at du har mange interessante erfaringar og tankar, og det er flott at du deler desse her i forumet.

Endret 8. april av torbjornen

[torbjornen]

Milhouse85 skrev (7 timer siden):

Da fikk jeg ca 530 sider (!) med fullstendig utskrift i en gigantisk pdf-fil. Men igjen; ikke et ord om tvang.

Kva tenkjer du om dette? Trur du at du har fått all informasjonen som er skrive ned om deg og møtet med psykiatrien?

Endret 8. april av torbjornen