Stripete

Jeg føler med deg... Våren og sommeren er grusom. Sender deg en klem og for hva det er verdt så syns jeg du kan vise deg ute i t-skjorte, jeg hadde ikke tenkt noe mer på deg enn de andre jeg ser på i 0.5 sekunder når jeg en sjelden gang er ute blant andre og jeg er ikke alene om det. ❤️

Bruker nettbrettet mitt lite men satte det på lading i dag og det lå på lading i en time. Den skrur seg ikke på. Ladesymbolet kommer opp men det står ikke prosent og nettbrettet vibrerer. Har prøvd å holde inne av/på knapp og en av volumknappene, da vibrerer den etter 10 sekunder men så skjer det ikke mer. Hva gjør jeg for å skru den på? Laderen fungerer, den lader mobilen så den skal jo kunne lade nettbrettet også. Om den må ligge lenger enn en time for å få 1% strøm så vet jeg ikke helt...

Jeg har alt snakket om dating og kvinner vs. menn så langt opp i halsen at jeg vil aldri røre en mann igjen. Slapp av, jeg er glad i menn og glad for at dere eksisterer, men lysten min på dating, intimitet og alt det der er helt borte. Det er like fjernt som det å bli mangemillionær. Har ikke noe å si hva jeg mener sikkert, men jeg mener at menn ofte tar feil i pisspreiket sitt om hvordan kvinner går etter 10% mennene osv. Men det kan jeg jo ikke si, for det er jo ikke sant i følge enkelte, så da er man kommet like langt. Orker ikke rett og slett. Blir irritabel bare av å lese om eller høre om temaet, og unngår det jo, men tråden poppa opp her så kan jo like godt å få ut litt vrede her.

Hva mener du med alt? Det å finne kjærligheten i dag er veldig vanskelig, vi alle sliter, ung som voksen som gammel. Tror det handler om hvordan vi kommuniserer, mye skjer digitalt, man bruker apper i stedet for å gå ut og møte folk. Jeg har gitt litt opp da jeg har så masse som skjer i livet mitt og jeg takler ikke et forhold, men jeg håper jeg kan klare det en dag og at tiden ikke renner fullstendig ut for meg i 30-årene - men jeg tror jeg ville gått mer ut, snakket mer til folk. For eksempel slå av en prat med de jeg møter på fjellet eller om det er lang kø på butikken øve meg på litt small talk. Jeg vet, nordmenn generelt liker ikke sånt, men hva skal man ellers gjøre, man må jo snakke til folk for å bli kjent med noen. Jeg tenker det raskt kan skape kleine situasjoner, at man blir avvist og sånt, men det må man nesten bare ikke bry seg om. Ingen finner deg om du bare er inne, ingen banker på døren din. Det du kan gjøre er så søke etter venner gjennom hobbyer og interesser. Har du for eksempel hund kan du melde deg på kurs eller hundetrening, dra i parker hvor der er andre hunder og komme i prat med folk slik. Tørre å gi av seg selv og være sårbar.

1. Angående frukt og bær så er det jo en del frukter som inneholder mer sukker en andre, men så inneholder jo frukt næring også, så med mindre du har pre-diabetes eller diabetes så er det nok ikke så farlig? Som noen andre her skriver så er banan proppa med sukker, men til gjengjeld er også banan sunt med tanke på næringsstoffer. Bær har vel jevnt over et greit innhold av sukker, så det kan du kose deg med med god samvittighet. 2. Når det gjelder søtsug så vil nok frukt kunne hjelpe når det gjelder å tilfredsstille det søte. Men, ofte når man har søtsug så er det egentlig det vanlige søte man vil ha - det man er vandt til å spise, som i ditt tilfelle da gjerne er Ben & Jerry's og melkesjokolade. En løsning her kan være å spise et par ruter melkesjokolade når søtsuget melder seg i stedet for en hel plate. Begrenser man for mye er det fort gjort å sprekke og overspise, vet ikke om du har erfaring med det. Men om det fungerer å bare spise frukt så er jo det veldig bra. 3. Nøtter er veldig sunt! Det anbefales at vi spiser minst en håndfull nøtter daglig! Problemet med nøtter er at det inneholder mye kalorier. Det trenger ikke være et problem om du holder vekta, men blir det for mye nøtter så kan faktisk det alene gjøre at vekten vil gå litt opp. Avhenger fullstendig av hvor mye du spiser av det, eller om du bytter ut noe med det. Det er egentlig det eneste negative med nøtter; mye kalorier. Men med mye næring. Valnøtter, hasselnøtter, cashewnøtter, pitasjnøtter... Sunt som bare det! Pekannøtter og paranøtter er også veldig godt, men her er kaloriinnholdet litt høyere. 4. Om du er veldig glad i is så tror jeg en ismaskin er en fantastisk investering. Det har vært i vinden en stund, har selv ikke prøvd det men det er kjempe enkelt å lage hjemmelaget is spesielt når man har en slik maskin. Kun fantasien som setter grenser da. Isen blir mye sunnere da du ikke tilsetter tilsetningsstoffer, isen vi kjøper i butikken er tilsatt både det ene og det andre. Hjemmelaget trenger du kun fløte, eggeplommer, sukker osv. alt etter hva du putter i den. Finnes mange oppskrifter der ute. Sorbet kan du også lage i ismaskin. Vet ikke hvilke av ismaskinene som er på markedet som er bra, men du kan jo titte rundt om det skulle være aktuelt. Jeg vurderer ismaskin selv da jeg er veldig glad i is. 5. Gulrot, kålrot og agurk er fine å knaske på syns jeg. Noen liker også stangselleri, det har en litt sterk smak. Du kan også bruke dip til, for eksempel Holiday dip i lettrømme. Vil du spare enda mer på kaloriene så kan du bruke kesam. Tilsett ulike typer krydder i rømme for å se om det er noe du syns gjør det litt mer spennende og godt å spise grønnsaker.

Send meg en melding. Jeg er fryktelig langt nede selv for tiden. Du kan dele med meg hva som er ille, det vil ikke påvirke meg negativt da ting allerede er ille nok. Så kan vi utveksle råd og støtte. Håper jeg hører fra deg. Angående spørsmålet ditt er alkohol noe av det jævligste jeg vet om, etterfulgt av dop.

Det er sant. Angående det du skrev så tør jeg ikke skrive så mye om det her (hobbyer, bosted osv), for jeg er redd for å bli identifisert. Men vil du ha svar på det så kan du sende en melding.

Kommer til å angre men her er jeg.

Jeg hadde store problemer med edderkoppene i Hogwarts Legacy. Tenker at en krabbe er mye bedre enn edderkopp, jeg syns på ingen måte de ligner eller er like smule. Så ja, edderkopper i spill er ikke enkelt for de som har araknafobi.

Jeg har så vondt. Tror bunnen virkelig er nådd nå, dette er helt grusomt. Jeg vil så inderlig slippe det her. Alt i livet, alt det menneskelige trigger meg, og jeg klarer ikke ensomheten, isolasjon er grusomt men det å være med andre er like grusomt. Hadde bare tankene stoppet og den ekle følelsen i magen og brystet gått bort. Hva enn slags satan som er i meg, kom deg ut....

Hun var som alle andre tenåringer på den tiden, jeg er like gammel som henne og det var ikke lett å være tenåring da. Mas om slanking og det å være tynn alle steder, man skal se sånn og sånn ut, tror det er samme greia i dag også men jeg er heldigvis ikke tenåring lenger. Av alle bloggere der ute var Emilie langt ifra den verste. Jeg følger ikke bloggere eller influensere eller noen sånne lenger nå, men de aller fleste vokser opp og lærer av det, det gjelder også de som var bloggere back in the days. Hun er langt ifra det dårligste forbildet man kan ha og om tenåringsdattera di følger henne på instagram i stedet for Sophie Elise så er det bare fint.

Hvor lang tid tar det før man vanligvis får respons? Ser at et par sekretærer og seksjonsleder har vært innom journalen min (oppgave i arbeidsflyt, kvalitetssikring osv). Er ikke lagt til noe nytt så vidt jeg kan se, har også sjekket kjernejorunal. Har ikke fått noe svar. Jeg spesifiserte også at jeg ønsker oversikt over medisin, ikke kommet info om det heller. Regner med sånt tar tid men tenkte bare jeg skulle høre med dere som har erfaring med dette.

❤️

Det kan de fleste av oss leve med så lenge vi slipper enda mer vold, drap og krig. Så synd at ingen kan hindre eskalering. Krysser fingrene for at NOE skjer...

Det tviler jeg også på. Men tenker på verdenssamfunnet generelt. Er så jævlig å lese om. Uvirkelig, skummelt.. Huff. Jeg kjenner en enorm takknemlighet for at jeg sitter her i trygghet.

Oi.. Kan dette ha noen konsekvenser for oss? Blir det en storkrig i Midtøsten? Kommer inn her og spør siden jeg vet mange her inne har god kunnskap og er saklige og realistiske. Blir redd kjenner jeg...

Har en sikker mappe på gamle mobilen som jeg skulle overført til den nye. Er det noen måte man kan overføre mappen på eller må man ta alle filene ut for å ha over på ny mobil?

Haha, det der er meg også.. Jeg hadde glemt at jeg har spurt før.

Det med tvang visste jeg ikke. Høres rart ut.. Og suspekt ut. Er litt skeptisk selv men vet ikke hva annet jeg kan gjøre lenger. Psykologen mistenker feil diagnose, jeg har lite til ingen minner fra barndom og tenårene, journal fra BUP kan gi svar på hvordan tenårene var. Jeg har ikke brydd meg om diagnoser men kjenner jeg jakter det litt nå for jeg er syk og jeg klarer ikke fikse det, psykologen klarer ikke hjelpe meg, ikke legen heller, DPS vil ikke hjelpe meg, det er bare kaotisk og jeg balanserer på kanten av stupet. Så får bare se. Kanskje journalen knekker meg, kanskje den gir meg en åpenbaring, jeg vet ikke, jeg har ikke noe å tape for tiden så det får gå som det går.

Hvordan er prosessen i dette egentlig? Har sendt inn søknad via Helse Norge, jeg regner med de ringer meg? Sto ingenting om å velge papirformat eller elektronisk format. Er fryktelig spent. Gruer meg litt men jeg har tenkt på dette i flere år nå. Er jo risikabelt å skulle se tilbake men enten så går det bra eller så går det dårlig, får bare se. Gjøres "i samarbeid" med psykolog.

Dette er for langt over 3 år siden. Jeg aner ikke hvor lenge de ivaretar slik informasjon, men det er over 10 år siden.

Tusen takk! Jeg syns det er litt skummelt at det eventuelt skal sendes i posten, men det går vel greit.

Nemlig, så da er jo dette et ikke-problem?

Jeg er fra bygda, mange menn der reiste til Thailand, du kan gjøre det?

I forbindelse med nåværende behandling har vi kommet frem til at det ikke hadde vært så dumt å sett på journalen min. Jeg gikk i behandling hos BUP i noen år, samt DPS i et annet fylke enn det jeg bor i nå. Vet ikke om jeg må oppgi grunn men det er rett og slett fordi alt av behandling så langt i livet ikke har fungert og jeg begynner å bli desperat, DPS vil ikke hjelpe meg lenger men jeg har en god lege og en privat psykolog som gjør så godt de kan. Jeg har lang historikk med blant annet medikamenter men jeg husker så lite av det og legen min har ikke tilgang til info om dette. Er det så enkelt at jeg bare ringer de og sier at jeg vil ha journalen min, eller må jeg fysisk møte opp? Blir det sendt per post eller blir det tilgjengelig på Helsenorge? Hva kan jeg forvente å finne i journalen, vil der være journalnotat fra samtalene med psykolog eller er der bare sammendrag og oppsummering? Er det noen andre jeg må kontakte vedrørende medisinbruk (jeg ble satt på medisiner av psykiater via BUP)? Takker og bukker for svar.