Gå til innhold

Hvordan alt blir til hva det er.


Anbefalte innlegg

Har prøvd å ytre en tanke om akkurat dette en rekke ganger med mennesker rundt meg, men folk er rett å slett bare ikke interessert.

Og jeg skjønner jo det egentlig veldig godt..For hva mer er det å tenke over.
men så kan jeg ikke stoppe å tenke " Tenker de faktisk på det og hva det innebærer, eller er det bare inn det ene øret og ut det andre" som med sikkert alt annet i hverdagen.

Er det ikke finurlig tenker nå jeg.
At feks et tre.  Et "enkelt" tre.  Blir til av et veldig lite frø.

Små celler som slår seg sammen og blir til disse gigantiske formene.

Eller mennesker for den skyld.. Små celler som bare legger seg sammen og blir til mennesker.
Trær, mennesker og alt levende rundt oss..Blir jo til av celler.

 

Jeg personlig finner det finurlig.. Treet som strekker seg 15 meter opp i hagen min har en gang vært et lite frø. Og bare "tatt" til seg celler fra rundt seg og vokst seg stor.  Sett fra vårt ståsted blir jo sånt egentlig bare til i løse luften.. Vi ser jo ikke cellene..Så ting bare vokser ut av intet.

Andre som lar tankene drifte i slike baner?

Kan jo også tenke seg sånn om alt vi tenker/gjør/føler også. Hva som må til og hvordan det i det hele tatt er mulig.

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Fra ingenting?

Etter big bang fantes det vel atomer og energi som kunne påvirke atomene.

Og det fantes tyngdekraften som selvforsterkende førte atomene sammen i klumper.

Klumpende ble til stjerner som laget tyngre atomer og eksploderte etter en stund som laget enda tyngre atomer som igjen klumpet seg sammen og ble blant annet til planeter.

Gi det noen milliarder år med tid så skjer det mye rart hvorav det ene eller det andre fører til verden i dag.

Ingen vet hvor mange rare hendelser i disse milliarder av år var 'unyttig' men hva så?  - om det bare fantes nok tilfeldige hendelser.

Endret av trikola
Lenke til kommentar

Og før Big Bang?

Jeg har fått høre at konseptet "tid" oppsto samtidig med Big Bang, slik at det visstnok ikke gir mening å snakke om noe "før", men det blir for abstrakt for meg. I mitt hode skjer alltid noe før noe annet, og at det da har vært noe "før" Big Bang. Og noe før det igjen. Og det igjen. Og hvem vet, kanskje en Gud var involvert et eller annet sted underveis, men noe var før det igjen også.

Best å ikke tenke på det, det er irriterende at vi aldri kommer til å finne ut av det.   

Endret av :utakt
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Big Bang er liksom definisjonen av grensen i tid i fortiden: så langt kan vi 'se' tilbake i tid og ikke lenger.

For noe år siden ble Big Bang forskjøvet - tror det var 200 millioner år til 13.8 milliarder. Det betydde vel bare at vi nå kan 'se' 200 millioner lengre tilbake enn før.

Det er vel da fysikk går over til filosofi....

Lenke til kommentar
trikola skrev (På 26.2.2024 den 10:26 PM):

Big Bang er liksom definisjonen av grensen i tid i fortiden: så langt kan vi 'se' tilbake i tid og ikke lenger.

For noe år siden ble Big Bang forskjøvet - tror det var 200 millioner år til 13.8 milliarder. Det betydde vel bare at vi nå kan 'se' 200 millioner lengre tilbake enn før.

Det er vel da fysikk går over til filosofi....

Yes, og det er akkurat det jeg synes er "vanskelig" å gruble på. Noe kan ikke komme fra ingenting, tenker min enkle menneskehjerne.  

Lenke til kommentar
trikola skrev (På 29.2.2024 den 1:16 PM):

Kan ikke dette "noe" alltid ha eksistert?

Big bang er ikke en hendelse som garantert har funnet sted. Det er bare en tankemodell som passer til/kan forklare  observasjoner vi kan gjøre i dag. Og derfor er det greit å tenke big bang.

Jo så absolutt, men min enkle menneskehjerne sliter litt med å akseptere at noe alltid har vært der 😄

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...