Må et vitne være uavhengig?

[lada1]

Et vitne i en rettsak kan jo i prinsippet være kjøpt og betalt av en av partene i saken.

Må et vitne derfor informere om sin eventuelle økonomiske relasjon til partene?

Endret 29. november 2023 av lada1

[BadCat]

Det som er med vitner er at de må uttale seg sannferdig og kan bli straffet for falsk vitnesbyrd. Det kan bli stilt spørsmål om relasjon.

[panzerwolf]

I f.eks barnefordelingssaker, kan partene hente inn vitner som taler til sin fordel. Da vil det jo være ganske tydelig at man vitner for noen, og kanskje mot den andre parten. 

I en straffesak kan et vitne i prinsippet være nøytralt hvis det var f.eks. en observasjon som skal beskrives.

Men sannferdig som BadCat beskriver, er et krav uansett.

[The Avatar]

At eit vitne er nøytralt høyrer vel til unntaka? 

Eit vitne skal fortelle kva dei har sett, høyrt, og ikkje minst opplevd. I dei fleste situasjonar har ein komt i posisjon til å vitne ved å ha eit forhold til saka. 

Vitnesbyrd blir uansett tolka i ein kontekst. I ei kriminalsak så vil ikkje versjonen som offeret vitner om være ei nøytral gjenfortelling, men det er viktig for retten å bli fortalt korleis offeret har opplevd hendinga. Deretter blir det ei vurdering av kven sin versjon som er mest sannferdig og som kan støttast opp med andre bevis i saka. 

[Gavekort]

Man blir som vitne spurt om hvilket kjennskap man har til de involverte partene, og man er pålagt å snakke sannheten og ikke holde tilbake vesentlig informasjon.

[krikkert]

Det er ingen krav om at et vitne skal være uavhengig av partene. Det er tvert om som oftest stikk motsatt - vitner i sivile saker har krav på å få dekket reise og tapt arbeidsinntekt (vitnegodtgjørelsesloven §§ 2 og 5), og ansvaret for disse kostnadene ligger på parten som begjærer dem ført (rettsgebyrloven § 2 annet ledd) med mindre man har fått fri rettshjelp. Slik sett vil praktisk talt alle vitner i sivile saker ha et økonomisk mellomværende med parten som har ført dem. I straffesaker vil alle vitner ha et økonomisk mellomværende med staten, som møter v/påtalemyndigheten. 

Ved innledningen til et vitneavhør skal vitnet bli spurt om å oppgi hvilket forhold vitnet har til partene (tvisteloven § 24-8 første ledd). Dette inkluderer både personlige og økonomiske forhold. 

Vitner skal i utgangspunktet fortelle om fakta og observasjoner, og ikke nødvendigvis gi noen nærmere vurdering av dem. Men på noen områder, som f.eks. barnefordelingssaker, kan dette bli ganske flytende.

I andre saker så må det gjøres et stykke arbeid av vitnet, og dette vil vitnet normalt ønske å få betalt for - for eksempel en byggmester som foretar en fagkyndig vurdering av et påstått mangelfullt hus. Noen vil nok karakterisere dette som at byggmesteren er "kjøpt og betalt" (implisitt at man har bestilt og betalt for en gitt konklusjon og et grunnlag for denne), men det påvirker i utgangspunktet ikke bevisverdien av vitnemålet hans, fordi å få betalt for arbeidet man utfører er rimelig normalt og forventet. 

[Gaea]

lada1 skrev (13 timer siden):

Et vitne i en rettsak kan jo i prinsippet være kjøpt og betalt av en av partene i saken.

Det er straffbart å påvirke vitner.

"Vitnepåvirkning gjelder både før man har anmeldt og etter at saken er anmeldt.

Vitnepåvirkning regnes som motarbeidelse av rettsvesenet jf straffeloven § 132 a, og kan evt anmeldes til politiet."

Kopiert fra mail med bistandsadvokaten min nylig faktisk, hvor jeg spurte rundt dette da mistenkte i min sak som 1) prøvde å manipulere meg til å vitne i saken hvor han voldtok en annen kvinne, og 2) både han selv og faren hans forsøkte å stoppe meg fra å anmelde ham i min egen sak. Mistenkte forsøkte å stoppe meg gjennom drapstrusler, og faren hans gjennom overtalelser selv om han kjente til drapstruslene. 

Vitner er sjelden nøytrale, men de vitnene som er ikke har noen relasjon til vedkommende eller andre parten vil nok gjerne telle mer enn i nær relasjon.