Hva er ulogisk med å tro på Gud?

[Romeren]

Capitan Fracassa skrev (1 time siden):

Det ser jeg egentlig ikke for meg, men hvis det finnes en allmektig gud som ønsker kontakt med meg, vil denne jo selvsagt vite akkurat hvordan det er best å gjøre det.

Siden det aldri har skjedd, betyr det enten at det ikke finnes noen allmektig gud, eller at det finnes en allmektig gud, men at denne ikke ønsker kontakt med meg, eller har ønsket det så langt i livet mitt.

Jeg ser den. Men at det er du som likevel kan ha gått glipp av noe er ikke en mulighet?

Edit: reformulert

Endret 26. januar av Romeren

[skaftetryne32]

Romeren skrev (1 minutt siden):

Det er ikke en mulighet for at det er du som kan ha gått glipp av noe?

Om denne guden ikke greier å være tydelig i sin kommunikasjon så synes jeg det blir rart å legge skylda på mottakeren. Dette burde være enkelt for den allmektige. 

[Arve Synden]

23 minutes ago, skaftetryne32 said:

Om denne guden ikke greier å være tydelig i sin kommunikasjon så synes jeg det blir rart å legge skylda på mottakeren. Dette burde være enkelt for den allmektige. 

Dette blir omtrent som om en professor i matematikk forklarer matematikk på PhD-nivå for en barneskoleelev på samme måte som de ville ha gjort det for en PhD-student, og som så klandrer ungen for å ikke forstå forklaringen.

Endret 26. januar av Arve Synden

[trn100]

Arve Synden skrev (9 minutter siden):

Dette blir omtrent som om en professor i matematikk forklarer matematikk på PhD-nivå for en barneskoleelev på samme måte som de ville ha gjort det for en PhD-student, og så legger skylden på ungen som ikke forstod forklaringen.

I mine øyne blir det mer som om en matematikklærer sier at 2+2=4 mens religionslæreren sier han har lest i en bok at det muligens kan bli 5...

Endret 26. januar av trn100

[skaftetryne32]

trn100 skrev (5 minutter siden):

mens religionslæreren sier han har lest i en bok at det muligens kan bli 5...

Enkelte av dem vet at svaret er 5. 

[trn100]

skaftetryne32 skrev (Akkurat nå):

Enkelte av dem vet at svaret er 5. 

Jepp! De samme som vet at jorden er flat og maks 6000 år gammel....

[Capitan Fracassa]

Romeren skrev (1 time siden):

Jeg ser den. Men at det er du som likevel kan ha gått glipp av noe er ikke en mulighet?

Jeg er distre og går glipp av mange ting, til bl.a. min kones frustrasjon. Men en allmektig Gud vet jo dette og ser jo at jeg simpelthen gikk glipp av kontaktforsøket, fordi det på en eller annen måte var for utydelig.

Hvis denne guden synes at det er nok med et vagt forsøk som det er lett å gå glipp av, og at jeg som gikk glipp av det ikke er verdt et nytt forsøk, så er han tydeligvis ikke veldig interessert i denne kontakten.

Jeg ser at flere andre har svart tilsvarende.

Nå legger ikke du skylden på meg for ikke å legge merke til Guds mulige forsøk på kontakt (selv om det er lett å tolke deg dit), men det er jo vanlig av religiøse å gjøre det, og et hovedargument blant kristne for hvorfor jeg og likesinnede fortjener evig fortapelse.

Dette er en måte å legge skylden på det svake offeret i stedet for den sterke overgriperen, og er like galt her som andre steder.

Endret 26. januar av Capitan Fracassa

[Capitan Fracassa]

jjkoggan skrev (2 timer siden):

1 sjanse er bedre enn ingen sjanse

Jeg vil sitere denne enda en gang, for å påpeke at ikke bare har vi ateister mulighet til å komme til himmelen under de to gudene jeg fant på, men vi har i tillegg mulighet til å komme til den kristne himmelen, i følge Jesus selv (skal vi tro Matteus kap.25, vers 31-46😞

Der forteller jo Jesus at ved dommens dag skal de som har vært gode mot andre mennesker, få komme til guds rike, selv om de aldri har kjent Jesus. Så hvis man legger mer vekt på Jesu ord her, enn Paulus sin lære, er det en sjanse for ateister som aldri har kjent Jesus også. 😇 

[trn100]

Capitan Fracassa skrev (3 minutter siden):

Jeg vil sitere denne enda en gang, for å påpeke at ikke bare har vi ateister mulighet til å komme til himmelen under de to gudene jeg fant på, men vi har i tillegg mulighet til å komme til den kristne himmelen, i følge Jesus selv (skal vi tro Matteus kap.25, vers 31-46😞

Der forteller jo Jesus at ved dommens dag skal de som har vært gode mot andre mennesker, få komme til guds rike, selv om de aldri har kjent Jesus. Så hvis man legger mer vekt på Jesu ord her, enn Paulus sin lære, er det en sjanse for ateister som aldri har kjent Jesus også. 😇 

Så hva er da vitsen med å tro på en fantasifigur?

[Capitan Fracassa]

trn100 skrev (15 minutter siden):

Så hva er da vitsen med å tro på en fantasifigur?

Nå er det jo mange som tror at det ikke er en fantasifigur da. 

Men for å svare deg, så må man litt dypere inn i tilblivelsen av kristendommen. Jesus var (ganske sannsynlig ut fra kildene) en dommedagspredikant som predikerte at Guds rike på jorda var nært, og at mennesker måtte oppføre seg godt for å komme til dette riket, men mente og hevdet antagelig aldri at han selv var Guds sønn.

Etter at Jesus så ble korsfestet, vokste historien om at Jesus var Guds sønn som døde for våre synder fram, bl.a. sterkt drevet fram av Paulus. Han hevdet at mennesket kun ville komme til Guds rike ved å tro på Jesus korsfestelse og oppstandelse, og at dette offeret dermed var helt nødvendig. Dette ble ganske tidlig kirkens syn, men altså i motsetning til hva Jesus selv (sannsynligvis) hevdet.

Jeg skriver sannsynligvis, fordi Johannes-evangeliet som ble skrevet noen 10-30 år etter de andre, og godt etter at Paulus sine ideer hadde vunnet fram, har en Jesus som er svært annerledes enn i de tidligere evangeliene, men at det er god grunn til å tro at de eldre evangeliene er langt mer til å stole på.

Dette skrives fra hukommelsen, så jeg kan ha bommet litt, og setter pris på om noen Bibelkyndige i så fall retter meg...

[Romeren]

Capitan Fracassa skrev (40 minutter siden):

Nå legger ikke du skylden på meg for ikke å legge merke til Guds mulige forsøk på kontakt (selv om det er lett å tolke deg dit’, men det er jo vanlig av religiøse å gjøre det, og et hovedargument for hvorfor jeg og likesinnede fortjener evig fortapelse. Dette er en måte å legge skylden på det svake offeret i stedet for den sterke overgriperen, og er like galt her som andre steder.

Nå var ikke dette et forsøk på fordeling av skyld, men et spørsmål om du kanskje likevel kunne ha oversett noe. Jeg forstår deg slik at det kan hende i relasjonen til din kone, men ikke i forhold til Gud.

Så er det fælt at noen hevder du og likesinnede fortjener evig fortapelse. Det er tvert om et utgangspunkt vi alle deler, vårt felles utgangspunkt som mennesker. Noen er ikke et offer her og går fortapt, men noen innrømmer at de er fortapt og blir frelst.

[trn100]

Capitan Fracassa skrev (1 minutt siden):

Nå er det jo mange som tror at det ikke er en fantasifigur da. 

Men for å svare deg, så må man litt dypere inn i tilblivelsen av kristendommen. Jesus var (ganske sannsynlig ut fra kildene) en dommedagspredikant som predikerte at Guds rike på jorda var nært, og at mennesker måtte oppføre seg godt for å komme til dette riket, men mente og hevdet antagelig aldri at han selv var Guds sønn.

Etter at Jesus så ble korsfestet, vokste historien om at Jesus var Guds sønn som døde for våre synder fram, bl.a. sterkt drevet fram av Paulus. Han hevdet at mennesket kun ville komme til Guds rike ved å tro på Jesus korsfestelse og oppstandelse, og at dette offeret dermed var helt nødvendig. Dette ble ganske tidlig kirkens syn, men altså i motsetning til hva Jesus selv (sannsynligvis) hevdet.

Jeg skriver sannsynligvis, fordi Johannes-evangeliet som ble skrevet noen 10-30 år etter de andre, og godt etter at Paulus sine ideer hadde vunnet fram, har en Jesus som er svært annerledes enn i de tidligere evangeliene, men at det er god grunn til å tro at de eldre evangeliene er langt mer til å stole på.

Dette skrives fra hukommelsen, så jeg kan ha bommet litt, og setter pris på om noen Bibelkyndige i så fall retter meg...

Vel, med mindre det kommer et innlegg som er litt mer vitenskapelig fundert enn dette er jeg redd det ikke kommer til å påvirke meg i særlig grad, så ikke kast bort tiden på å overbevise meg 😉

[Capitan Fracassa]

Romeren skrev (2 minutter siden):

Nå var ikke dette et forsøk på fordeling av skyld, men et spørsmål om du kanskje likevel kunne ha oversett noe. Jeg forstår deg slik at det kan hende i relasjonen til din kone, men ikke i forhold til Gud.

Ikke hvis en allmektig gud faktisk ønsker kontakt nei. Da ville hen jo gitt meg et signal jeg ikke overså.

Hvis en gud ikke gjør det, så må det jo være fordi hen ikke ønsker, ikke kan eller ikke eksisterer. Er du enig/uenig?

Romeren skrev (4 minutter siden):

Så er det fælt at noen hevder du og likesinnede fortjener evig fortapelse. Det er tvert om et utgangspunkt vi alle deler, vårt felles utgangspunkt som mennesker. 

Jeg vet du mener det godt, men dette er etter min mening kanskje det som er verst med kristendommen, at den hevder vi mennesker er syndige som fortjener evig pine og fortapelse, og egentlig ikke fortjener nåden vi får.

Kristendommen er helt avhengig av å gi mennesker skyldfølelse om at vi fortapte og skyldige fra fødselen av, men at ved å lovprise guden som har skapt oss slik, så skal han la nåde gå for rett og fri oss fra fortapelsen.

Nok en gang er dette å gi skylden til offeret om at hen fortjener det for ikke å være bra nok for overgriperen. Hvis det er noen som er skyldige i dette, så er det en gud som har skapt oss slik.

Jeg vet du mener det godt, og ikke ser det slik - men dessverre er det ikke helt ulikt slik ofre for mishandling ser seg selv som den skyldige.

Jeg har kjent mennesker som har vært "gode kristne", men samtidig har slitt med denne skyldfølelsen gjennom hele livet, over å egentlig fortjene fortapelse og kanskje ikke være god nok kristen til å få guds nåde - fordi de fikk denne urettferdige skyldfølelsen plantet i seg fra barnsben av.

[trn100]

Capitan Fracassa skrev (4 minutter siden):

Jeg vet du mener det godt, og ikke ser det slik - men dessverre er det ikke helt ulikt slik ofre for mishandling ser seg selv som den skyldige.

Jeg har kjent mennesker som har vært "gode kristne", men samtidig har slitt med denne skyldfølelsen gjennom hele livet, over å egentlig fortjene fortapelse og kanskje ikke være god nok kristen til å få guds nåde - fordi de fikk denne urettferdige skyldfølelsen plantet i seg fra barnsben av.

Alle religiøse mener noe godt, uansett religion! At de ikke evner å praktisere det sier ikke så mye om religionen men om manglenr hos de som praktiserer styggedommen 😉

[Romeren]

Capitan Fracassa skrev (1 time siden):

Jeg har kjent mennesker som har vært "gode kristne", men samtidig har slitt med denne skyldfølelsen gjennom hele livet, over å egentlig fortjene fortapelse og kanskje ikke være god nok kristen til å få guds nåde - fordi de fikk denne urettferdige skyldfølelsen plantet i seg fra barnsben av.

Og det tror jeg deg på, det er kjent og fra annet hold. Og trist.

Nå oppfatter helt sikkert ulike mennesker det samme budskapet forskjellig. Jeg vet heller ikke hva som er forkynt for dem som tenker slik. Men om jeg likevel skal problematisere akkurat det du formulierer her (uten at du med det skal ta ansvar for gjengivelsen):

Hva skulle det bety å være god nok kristen? Nåde betyr jo å få noe gratis uten å ha fortjent det - i denne sammenhengen å bli regnet som rettferdig uten være det. Det skal ikke mer til for å være frest og nåde kan ikke fortjenes.

Jeg ser det heller ikke som et problem å erkjenne synd, selv om det jo ikke kjennes behagelig å innrømme. Men om jeg erkjenner den kan jeg og bekjenne den og med det motta nåden - å få mine synder tilgitt. En slik skyldfølelse er ikke negativ, men nødvendig fordi den driver en til Kristus.

Og kanskje til slutt - om vi og verden ikke i utgangspunktet var fortapt, hva skal vi da med en frelser?

Capitan Fracassa skrev (1 time siden):

Hvis en gud ikke gjør det, så må det jo være fordi hen ikke ønsker, ikke kan eller ikke eksisterer. Er du enig/uenig?

Nei, fordi det er masse av henvendelser å ta av. Ikke minst bibelen og sunn forkynnelse. For å ta det viktigste.

[trn100]

Romeren skrev (2 minutter siden):

Jeg ser det heller ikke som et problem å erkjenne synd, selv om det jo ikke kjennes behagelig å innrømme. Men om jeg erkjenner den kan jeg og bekjenne den og med det motta nåden - å få mine synder tilgitt. En slik skyldfølelse er ikke negativ, men nødvendig fordi den driver en til Kristus.

Og kanskje til slutt - om vi og verden ikke i utgangspunktet var fortapt, hva skal vi da med en frelser?

Nei, fordi det er masse av henvendelser å ta av. Ikke minst bibelen og sunn forkynnelse. For å ta det viktigste.

Dere gjør jo ting som nærmest er selvsagte og enkle forferdelig komplisert med religionen deres?

Det er ingen av oss som trenger en "frelser" og det finnes ingen "sunn" forkynnelse? Kan du vise meg et eneste eksempel på "sunn forkynnelse" ?

Tvert om er jo den "forkynnelsen" du snakker om et helvete for de fleste som tar den til seg og har ALDRI bidratt til noe positivt?

De aller fleste mennesker er gode selv uten en gud, og de som ikke er det finnes det ingen gud som kan hjelpe uansett! Å bli truet av en Jesus som skal dømme alle oss til fortapelse som ikke har knelet for oppdiktet gudommelighet bidrar ikke akkurat til å styrke tilliten? 😉

I alle fall ikke for min del! Blir bare verre og verre for hver dag jeg ser en som forfekter denne galskapen....

[Capitan Fracassa]

Romeren skrev (22 minutter siden):

Hva skulle det bety å være god nok kristen? Nåde betyr jo å få noe gratis uten å ha fortjent det - i denne sammenhengen å bli regnet som rettferdig uten være det. Det skal ikke mer til for å være frest og nåde kan ikke fortjenes.

Dette høres fint ut, bortsett fra to ting:

1. Du forutsetter her at mennesker ikke er rettferdige. Nok en gang er vi tilbake til kristendommens grunndoktrine at mennesker er født syndige, og uverdige.
2. Det finnes så vidt jeg vet ingen kristne kirkesamfunn som mener du får nåden uten å trenge å gjøre deg fortjent til den. I så all ville jo alle få nåden uansett.

Romeren skrev (27 minutter siden):

Jeg ser det heller ikke som et problem å erkjenne synd, selv om det jo ikke kjennes behagelig å innrømme. Men om jeg erkjenner den kan jeg og bekjenne den og med det motta nåden - å få mine synder tilgitt. En slik skyldfølelse er ikke negativ, men nødvendig fordi den driver en til Kristus.

Jeg ser heller ingen problemer med å erkjenne at jeg har gjort gale eller dumme ting, og be om unnskyldning for dette, til de jeg har gjort noe urett mot.

Men jeg godtar simpelthen ikke doktrinen om at vi er født syndige og uverdige, og fortjener evig fortapelse. Da er vi rett tilbake til mentaliteten om at det er offeret som egentlig har all skyld igjen.

Romeren skrev (30 minutter siden):

Og kanskje til slutt - om vi og verden ikke i utgangspunktet var fortapt, hva skal vi da med en frelser?

Her skjønner jeg ikke helt hva du mener, kanskje du kan forklare?

Romeren skrev (33 minutter siden):

Nei, fordi det er masse av henvendelser å ta av. Ikke minst bibelen og sunn forkynnelse. For å ta det viktigste.

Så det er altså min feil allikevel,  at jeg ikke skjønner at Gud prøver å ta kontakt med meg gjennom en 2-3000 år gammel bok med mange beviselige feil og motsigelser og mange eksempler på en urettferdig Gud. Det at Gud aldri svarte meg på noen merkbar måte de 5-10 tusen gangene jeg har bedt til han, var vel min feil det også eller?

Gud mener altså at mennesker som ikke skjønner at dette er hans måte å kontakte dem på, ikke er verdt å ha kontakt med da?

Er det virkelig dette du mener?

[Romeren]

Capitan Fracassa skrev (1 time siden):

Du forutsetter her at mennesker ikke er rettferdige. Nok en gang er vi tilbake til kristendommens grunndoktrine at mennesker er født syndige, og uverdige.

Ja, det stemmer. Men er vi det? Rettferdig i oss selv, eller slik vi er? Det virker ikke sånn år vi ser oss rundt?

Capitan Fracassa skrev (1 time siden):

Det finnes så vidt jeg vet ingen kristne kirkesamfunn som mener du får nåden uten å trenge å gjøre deg fortjent til den. I så all ville jo alle få nåden uansett.

Det er ukjent for meg, hvordan kan man gjøre seg fortjent til nåden? Hva skal til?

Capitan Fracassa skrev (1 time siden):

Men jeg godtar simpelthen ikke doktrinen om at vi er født syndige og uverdige, og fortjener evig fortapelse. Da er vi rett tilbake til mentaliteten om at det er offeret som egentlig har all skyld igjen.

Blir vi et offer ved å tenke slik? Hva blir vi et offer for?

Capitan Fracassa skrev (1 time siden):

Romeren skrev (2 timer siden):

Og kanskje til slutt - om vi og verden ikke i utgangspunktet var fortapt, hva skal vi da med en frelser?

Her skjønner jeg ikke helt hva du mener, kanskje du kan forklare?

Jeg tenkte på tanken om Jesus som verdens frelser. Hva skal vi med han da, om det ikke er noen å frelse? Sikkert kjekt med en slik ledertype og forbilde, men frelser?

Capitan Fracassa skrev (1 time siden):

Så det er altså min feil allikevel,  at jeg ikke skjønner at Gud prøver å ta kontakt med meg gjennom en 2-3000 år gammel bok med mange beviselige feil og motsigelser og mange eksempler på en urettferdig Gud. Det at Gud aldri svarte meg på noen merkbar måte de 5-10 tusen gangene jeg har bedt til han, var vel min feil det også eller?

Gud mener altså at mennesker som ikke skjønner at dette er hans måte å kontakte dem på, ikke er verdt å ha kontakt med da?

Er det virkelig dette du mener?

Jeg tror han ønsker å ha kontakt med alle og jeg forstår at det er frustrerende å ikke oppleve svar, særlig når man ber om ting som både er viktige og kanskje haster. "Den skjulte Gud" er et kjent begrep i kirkehistorien og jeg vet ikke hvorfor det skjer. Jeg opplever det samme selv, (men ikke bare). Det står til og med om det i bibelen:

"Gutten Samuel gjorde nå tjeneste for Herren under Elis tilsyn. I de dager kom det sjelden ord fra Herren, og av syner var det få." (1. Samuelsbok, kapittel 3.)

Samtidig har jeg jo fulgt debattene her og opplever en del av begrunnelsene som litt rare. Som "mange beviselige feil og motsigelser". Nei, haren er ingen drøvtygger, men hvilken rolle spiller for å tro på evangeliet? "En rettferdig gud ville aldri ha.. ". Hvordan kan vi, som ikke selv er rettferdige, påstå det med så stor sikkerhet?

For meg virker det mest som at man ikke forstår bibelen som skriftsamling med ulike litteraturtyper, og at det finnes andre typer tekster enn naturvitenskapelige avhandlinger. Beklager å si det, men av og til tenker jeg man ikke ser skogen for bare trær.

 

[Capitan Fracassa]

Romeren skrev (35 minutter siden):

Ja, det stemmer. Men er vi det? Rettferdig i oss selv, eller slik vi er? Det virker ikke sånn år vi ser oss rundt?

Jeg mener ikke å si at alle mennesker er gode eller rettferdige. Men det er noe helt annet enn å hevde at alle er født syndige og fortjener fortapelse selv før vi har gjort noe særlig galt.

Sitat

Det er ukjent for meg, hvordan kan man gjøre seg fortjent til nåden? Hva skal til?

«Fortjent» er kanskje ikke det rette ordet, men kristne samfunn hevder jo å vite hva som skal til for å få Guds nåde. I følge Paulus er det vel først å fremst å tro at Jesus var Guds sønn som døde og gjenoppsto for våre synder. Ellers så har du jo alt fra å bekjenne sine synder, følge de ti bud, kjøpe avlatsbrev osv.

Sitat

Jeg tenkte på tanken om Jesus som verdens frelser. Hva skal vi med han da, om det ikke er noen å frelse? Sikkert kjekt med en slik ledertype og forbilde, men frelser?

Jeg føler ikke behov for en frelser og er derfor ikke den rette til å svare på hvorfor mennesker har behov for en slik. Jeg har jo tanker rundt det, men bedre om de som føler behov for det svarer.

Sitat

Jeg tror han ønsker å ha kontakt med alle og jeg forstår at det er frustrerende å ikke oppleve svar, særlig når man ber om ting som både er viktige og kanskje haster.

Du tror han ønsker kontakt, og du tror han er allmektig, men så sørger han allikevel ikke for den kontakten du hevder han ønsker. Det henger jo ikke logisk sammen, uavhengig om det er frustrerende eller ikke. 

Hvis jeg har en bortadoptert datter jeg vet om, men som ikke aner at jeg eksisterer, og jeg ønsker kontakt, så ville jeg ringt, skrevet brev eller besøkt henne og faktisk tatt kontakt, ikke bare fått noen andre til å skrive noen vage, delvis selvmotsigende notater uten adressat, og håpet at hun på en eller annen måte skulle skjønne at jeg levde og at det var fra meg.

Sitat

Samtidig har jeg jo fulgt debattene her og opplever en del av begrunnelsene som litt rare. Som "mange beviselige feil og motsigelser". Nei, haren er ingen drøvtygger, men hvilken rolle spiller for å tro på evangeliet?

Jeg tenker ikke på slike småting, men på ting som hele skapelsesberetningen, syndefloden, utvandringen fra Egypt eller Jesu fødsel. Spiller ikke disse delene heller noen rolle? Jeg mener ikke å si at disse motbeviser at det eksisterer en Gud. Men jeg hevder at det er absurd at Gud ønsker kontakt med menneske som ikke engang vet at han eksisterer, og synes en bok med slike feil skal være en god nok måte å kontakte oss på.

Sitat

"En rettferdig gud ville aldri ha.. ". Hvordan kan vi, som ikke selv er rettferdige, påstå det med så stor sikkerhet?

Jeg tar gjerne en diskusjon om f.eks. drap på alle førstefødte i Egypt hvis du er villig til det. Slik dette står beskrevet i Bibelen, er det en åpenbart urettferdig handling.

Det er mulig den egentlige historien er annerledes, og at Gud faktisk handlet rettferdig, men da er vi tilbake til at han tydeligvis ikke er så interessert i kontakt med meg, hvis han synes den Bibelen vi har, er bra nok.

Sitat

For meg virker det mest som at man ikke forstår bibelen som skriftsamling med ulike litteraturtyper, og at det finnes andre typer tekster enn naturvitenskapelige avhandlinger.

Selvsagt forstår jeg det. Jeg synes Bibelens tilblivelseshistorier er kjempeinteressant, nettopp fordi det er en skriftsamling som er skrevet til forskjellige tider og blitt til på helt forskjellige måter. Dette viser jo også at Bibelen kan forklares godt, helt uten eksistensen av noen Gud - selv om det heller ikke motbeviser Gud.

Men det var da du som skrev at Bibelen er Guds måte å henvende seg til meg for å få kontakt, og da vil jeg jo forvente noe mer enn en tekstsamling av mennesker med mange feil - eller misforsto jeg deg helt der? Har du i så fall noe annet eksempel på hvordan Gud forsøker å få til denne kontakten? Han har jo aldri snakket direkte med meg på noen forståelig måte, slik jeg ville gjort med min bortadopterte datter.

[Romeren]

Capitan Fracassa skrev (10 timer siden):

Jeg mener ikke å si at alle mennesker er gode eller rettferdige. Men det er noe helt annet enn å hevde at alle er født syndige og fortjener fortapelse selv før vi har gjort noe særlig galt.

Noe særlig, hvor mye er det? Du har tidligere snakket om en del eksempler som jeg vil tro alle er enige om er forferdelige. Men hva med oss andre som ikke gjør slikt? Hvor går grensen for hvor mye galt vi kan gjøre og likevel være rettferdige?

Capitan Fracassa skrev (10 timer siden):

Hvis jeg har en bortadoptert datter jeg vet om, men som ikke aner at jeg eksisterer, og jeg ønsker kontakt, så ville jeg ringt, skrevet brev eller besøkt henne og faktisk tatt kontakt, ikke bare fått noen andre til å skrive noen vage, delvis selvmotsigende notater uten adressat, og håpet at hun på en eller annen måte skulle skjønne at jeg levde og at det var fra meg.

Det var derfor jeg i starten spurte hva du ser for deg som en adekvat henvendelse.

Romeren skrev (21 timer siden):

Mulig du har sagt det før (?), men hvordan ser / så du for deg at det skulle skje eller være?

Ok, si telefonen ringer og det står "Gud" i displayet (det kan jo ikke være Skjult nummer nå) og den som ringer sier "Hei, det er Gud. Beklager at jeg ikke har latt høre fra meg på en stund, jeg forstår at du har savnet meg og vært forvirret. Kan vi ikke treffes i kirken på søndag, så tar vi oss en tur etterpå og får oss en god prat?"

Hva hadde du gjort og tenkt da?