Gå til innhold

Jeg har 4,5 million på konto og ingen lån. Hvordan bør jeg forvalte disse pengene?


Gjest 16d8f...986

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
8 minutes ago, Mercruiser said:

Mislighold kan skje, men dette gjelder spesielt usikrede industri- og finansobligasjoner. Bl.a. derfor jeg nevner statsobligasjoner. 

Men det er jo nettopp derfor slike selskapsobligasjoner betaler høyere rente, for å kompensere for hæyere risiko. Dette er helt grunnleggende i finans, risiko belønnes med avkastning.

I det lange løp lønner det seg å ta risiko.

 

Endret av Rhabagatz
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Å kjøpe enkeltobligasjoner med en portefølje på (en andel av) 4,5 millioner er uansett helt absurd. Minsteticket er jo typisk i millionklassen, så du får ikke en spesielt veldiversifisert portefølje. Det er ikke umulig, i annenhåndsmarkedet er det mulig å handle for noen hundretusener av gangen i en del obligasjoner (selv om mange obligasjoner har pålydende 500 000 eller 1 mill), men det fremstår ikke spesielt rasjonelt. 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Absurd? Kjøper man lavrisikoobligasjoner blir behovet for diversifisering desto mindre. Har man 4-5 mill. å plassere, vil obligasjoner være et aktuelt lavrisiko alternativ, som gir bedre avkastning enn bank. For småinvestorer derimot som skal investere mindre beløp, vil obligasjonsfond kunne være et alternativ. Da får man diversifiseringen også. For øvrig er det selvsagt ikke "irrasjonelt" å handle i andrehåndsmarkedet. 

Lenke til kommentar
Gjest d4f6b...048

Er ikke et råd eller anbefaling OP, men hadde jeg vært i din situasjon hadde jeg satt alle pengene i et billig globalt og diversifisert indeksfond (kron sitt eget indeksfond for eksempel er billig men ikke diversifisert nok).

Jeg hadde også belånt eiendommen jeg allerede eier med et rammelån og satt de pengene også inn i indeksfond. Ville latt noen hundretusener være igjen på rammelånet slik at jeg ikke trenger å betjene rentene med annet enn mer rammelån de neste 10årene. Hadde gjort dette over ikke mer enn 3 måneder da forskning viser at risikoen er høyere, men det lønner seg mer med lump sum investing enn DCA.

Denne strategien forutsetter jo at man klarer deg med den garanterte inntekten man har fra staten i dag og at man har is i magen. Har man et uavklart forhold til egen risikotoleranse ville det vært lurere å trø mer gradvis fram.

Anonymous poster hash: d4f6b...048

Lenke til kommentar

Mine regler. 
1. Invester i noe en forstår og har kontroll over!
2. Spre risiko. F.eks. Høyrentekonto + Eiendom for utleie + Indeksfond + Aksje med lav risiko og utbytte + Aksje med høy risiko
3. 10% kan være høy risiko så lenge dette er balansert med andre investeringer som gir ønsket risikoprofil.
4. Forsiktig med investeringer i utenlandsk valuta da NOK er rekordsvak for tiden.
5. Den værste "investeringen" er å putt "pengene på bok". "Loss of opportunity" som det heter på Engelsk. 
 
Aksjer:
1. Hvis en ikke jobber 100% har en plenty med tid til å studere seg opp på f.eks. noen solide enkelaksjer.
2. Equinor betaler for tiden 8% utbytte, uten garanti selvsagt. Et annet gigantisk oljeselskap Petrobras betalte f.eks. over 50% utbytte i 2022! (Dette vil reduseres for 2023!) 
  
Indeksfond:
2000-2010: Ganske flatt aksjemarked. 2010-2020: Dramatisk økning i aksjeindekser. 2020-2030: ?
  
Fond:
Lite kontroll og høy fast kostnad. "Det som gikk bra i fjor sier ingenting om fremtiden"!
 
Høy rente:
Vil putte en demper på mange aksjer og eiendom.
  
Jo mere regjeringen presser på med pengesluket "det grønne skiftet" jo svakere blir NOK.

Lenke til kommentar
scuderia skrev (På 22.2.2023 den 11.22):

Med dagens skatteregimet er det å kjøpe en bolig med utleiedel en nobrainer når man snakker om beløp rundt 4-10 mill.

Utleiedel vil gi deg rundt 10% avkastning på investeringen, risikofritt og helt skattefritt. Ingenting annet kommer i nærheten.

 

Kjøpe hus til 6,5 mill og leie ut halve boarealet til 650k i året? Mulig jeg misforstår deg her, men den 10%-en virker rimelig overdrevet. Avhengig av markedet vil jeg tenke 150-200k er mer realistisk, med forutsetning at halve boflaten kan leies ut. Spart formueskatt kan jo så plusses på dette.

Til TS:  Jeg er enig i at enebolig med utleiedel høres ut som den beste løsningen. Du slipper formueskatt og du slipper å bekymre deg for finanskriser.

Du sier at du er redd for boligkrakk, men det er egentlig ikke så farlig. Skulle prisene falle masse (noe som er i verste fall), så har du fortsatt et hus og du kan fortsatt leie ut. Skulle du ønske å selge med det samme etter krakket får du mindre igjen, men du kan også kjøpe like billig. Slik ser nå jeg det.

Endret av Aiven
Lenke til kommentar
Rhabagatz skrev (På 23.2.2023 den 8.23):

I det lange løp lønner det seg å ta risiko.

 

Nå er vel obligasjonsfond noe av det med minst risiko, men setningen din er litt absurd. Definisjonen av risiko er at det for mange ikke vil lønne seg, da er det mager trøst at det lønner seg for noen andre.

Lenke til kommentar
OJ Doe skrev (På 22.2.2023 den 14.10):

Å kjøpe bolig avhenger veldig av hvor du bor. Sjansen for et veldig "boligkrakk" er ikke kjempestor, det koster en del å bygge en ny bolig, og det er på sett og vis en "bunn". La oss si det koster 3 000 000 å bygge en liten, enkel enebolig. Da bør laveste pris for en ny, enkel enebolig være rundt det. I Oslo er kanskje prisen 10 000 000, avstanden er stor. I en liten kommune er kanskje prisen 3 500 000, da er avstanden langt mindre.

I regioner preget av fraflytting så kan verdien av et nytt hus være lavere enn prisen for å bygge det.

-k

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
1 hour ago, Aiven said:

Nå er vel obligasjonsfond noe av det med minst risiko, men setningen din er litt absurd. Definisjonen av risiko er at det for mange ikke vil lønne seg, da er det mager trøst at det lønner seg for noen andre.

Nå bygger hele kapitalismen på at man skaper avkastning på kapitalen ved å ta risiko. Investeringen med lavest risiko (statsveksler, ser her bort fra penger i madrassen eller gull) gir lavest avkastning, mens aksjer, som har mye høyere risiko, gir høyere avkastning. Men det forutsetter at man diversifiserer, altså ikke legger alle eggene i samme kurv. 

For én enkelt investering innebærer risiko høyere forventet avkastning. Dette kan best forklares med et eksempel:
La oss si at du kan investere i noe svært risikabelt, som våpensalg til en gerilja. Hvis våpnene kommer frem, dobles verdien. Men det er 50% sjanse for at du mister hele frakten. Risikoen er enorm, men den forventede avkastningen er hele 50% (50% sannsynlighet for null avkastning og 50 % sannsynlighet for 100 % avkastning).

Om du mener noe annet, så går du imot selve kjernen i faget finans og i det kapitalistiske systemet.

Lenke til kommentar
Rhabagatz skrev (31 minutter siden):

For én enkelt investering innebærer risiko høyere forventet avkastning. …

Om du mener noe annet, så går du imot selve kjernen i faget finans og i det kapitalistiske systemet.

Jeg har ikke tatt det faget, men jeg innbiller meg at det er lett å finne investeringer som har høy risiko OG dårlig forventet avkastning?

Å investere i naboguttens proffe game streaming slår meg som en slik investering. Han vil ha en 4090 og gamingstol og hva enn, og forretningsmodellen er å bli rik enkelt.

-k

Lenke til kommentar
1 minute ago, knutinh said:

Jeg har ikke tatt det faget, men jeg innbiller meg at det er lett å finne investeringer som har høy risiko OG dårlig forventet avkastning?

Å investere i naboguttens proffe game streaming slår meg som en slik investering. Han vil ha en 4090 og gamingstol og hva enn, og forretningsmodellen er å bli rik enkelt.

-k

Vi snakker vel om hva kapitalister investerer i, og ikke hva blinde mødre kan finne på.

Men økonomifaget forutsetter at folk er opplyste og rasjonelle. Idioter som kaster bort kapitalen slutter jo med investeringer ganske raskt.

 

Lenke til kommentar
Rhabagatz skrev (14 minutter siden):

Vi snakker vel om hva kapitalister investerer i, og ikke hva blinde mødre kan finne på.

Men økonomifaget forutsetter at folk er opplyste og rasjonelle. Idioter som kaster bort kapitalen slutter jo med investeringer ganske raskt.

Jeg har akkurat sett dokumentarserien om Madoff. Det er fascinerende hvor lenge han fikk holde på. Og hvor lett grådighet trumfer kritisk sans. At selv investorer, banksjefer og myndighetene lot seg lure.

https://www.netflix.com/no-en/title/81466159

Økonomene synes å like ideer om perfekte rasjonelle aktører i et marked hvor alle har tilgang til den samme informasjonen. I faget mitt snakker man noen ganger om «additiv hvit Gaussisk støy» (AWGN) og «independent and identically distributed random variables» (IID). I begge tilfeller så er vel dette hendige verktøy som gjør optimale analytiske løsninger praktisk mulig, men ingen tror vel at det er nøyaktig sånn verden fungerer?

-k

Endret av knutinh
Lenke til kommentar
Rhabagatz skrev (45 minutter siden):

 

La oss si at du kan investere i noe svært risikabelt, som våpensalg til en gerilja. Hvis våpnene kommer frem, dobles verdien. Men det er 50% sjanse for at du mister hele frakten. Risikoen er enorm, men den forventede avkastningen er hele 50% (50% sannsynlighet for null avkastning og 50 % sannsynlighet for 100 % avkastning).

Om du mener noe annet, så går du imot selve kjernen i faget finans og i det kapitalistiske systemet.

Jeg mener noe annet. Du regner at å tape hele sin investering er lik null avkastning. Det riktige er -100%. Den forventede avkastningen på din risikable investering er ikke +50%, den er null.

Din vranglære om "kjernen i faget finans" er typisk for tråden, så jeg håper ts tar det meste med en klype salt 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
9 minutes ago, knutinh said:

Jeg har akkurat sett dokumentarserien om Madoff. Det er fascinerende hvor lenge han fikk holde på. Og hvor lett grådighet trumfer kritisk sans.

Økonomene synes å like ideer om perfekte rasjonelle aktører i et marked hvor alle har tilgang til den samme informasjonen. I faget mitt snakker man noen ganger om «additiv hvit Gaussisk støy» (AWGN) og «independent and identically distributed random variables» (IID). I begge tilfeller så er vel dette hendige verktøy som gjør optimale analytiske løsninger praktisk mulig, men ingen tror vel at det er nøyaktig sånn verden fungerer?

-k

Nja. 

Risiko for svindel (som trolig er rosa støy, da svindlerne spiller på grådighet) kan enkelt regnes med, og endrer ikke det forventede forholdet mellom risiko og avkastning. Det har, aggregert sett, samme effekt som en skatt. Det er ingen tvil om at statistiske forutsetninger må inn i modellen, om man ønsker å estimere hva den såkalte risikopremien er (altså belønningen man får for å ta risiko), og at markedene ikke er 100 % effisiente, som økonomene kaller det (at alle feilkilder er regnet inn i prisene).

Men det tar ikke bort det faktum at forholdet mellom risiko og avkastningen er selve grunnfundamentet i kapitalismen, og at finans og økonomi kun er forsøk på å beskrive dette sosiale fenomenet som kapitalismen er. Og poenget er at vi snakker om aggrerte verdier i det lange løp. Jeg har ikke hevdet at alle investeringer er lønnsomme om de er risikable.

Men det hører selvfølgelig til i historien at kapitalister går konkurs fordi vi hele veien snakker om den forventede avkastningen, ikke den reelle. Hvis avkastningen er kjent, er jo faktiske prosjektet risikofritt.

Endret av Rhabagatz
Lenke til kommentar
1 minute ago, Mag ne said:

Jeg mener noe annet. Du regner at å tape hele sin investering er lik null avkastning. Det riktige er -100%. Den forventede avkastningen på din risikable investering er ikke +50%, den er null.

Din vranglære om "kjernen i faget finans" er typisk for tråden, så jeg håper ts tar det meste med en klype salt 

OK. fint at du er en ekspert på området.

Lenke til kommentar
Rhabagatz skrev (2 minutter siden):

Risiko for svindel (som trolig er rosa støy, da svindlerne spiller på grådighet) kan enkelt regnes med, og endrer ikke det forventede forholdet mellom risiko og avkastning.

"Rosa støy" beskriver en stokastisk prosess som er korrelert (lavpassfiltert hvit støy om du vil) sånn at effekt/energi er inverst proporsjonal med frekvensen. Langs hvilken variabel mener du at svindel-risiko er rosa? 

Sitat

Men det tar ikke bort det faktum at forholdet mellom risiko og avkastningen er selve grunnfundamentet i kapitalismen, og at finans og økonomi kun er forsøk på å beskrive dette sosiale fenomenet som kapitalismen er. 

Jeg er helt med på at det er et "grunnfundament", men jeg slipper ikke helt tak i påstanden din om at:

Sitat

For én enkelt investering innebærer risiko høyere forventet avkastning

Når noen blir rike på aksjer (og jeg ikke blir det) så antar jeg at en komponent er å ha (lovlig) innsikt som gjør at man plukker aksjer som har god forventet avkastning vs forventet risiko (dvs som faktisk vil vise seg å ha hatt slike egenskaper hvis man midler over mange realiseringer). Enten man legger seg på lav avkastning/lav risiko, eller høy avkastning/høy risiko.

-k

Lenke til kommentar
14 minutes ago, knutinh said:

"Rosa støy" beskriver en stokastisk prosess som er korrelert (lavpassfiltert hvit støy om du vil) sånn at effekt/energi er inverst proporsjonal med frekvensen. Langs hvilken variabel mener du at svindel-risiko er rosa? 

Jeg er helt med på at det er et "grunnfundament", men jeg slipper ikke helt tak i påstanden din om at:

Når noen blir rike på aksjer (og jeg ikke blir det) så antar jeg at en komponent er å ha (lovlig) innsikt som gjør at man plukker aksjer som har god forventet avkastning vs forventet risiko (dvs som faktisk vil vise seg å ha hatt slike egenskaper hvis man midler over mange realiseringer). Enten man legger seg på lav avkastning/lav risiko, eller høy avkastning/høy risiko.

-k

1. Rosa støy for svindel er korrelert med uttrykt forventet avkastning. Poenget er at risikoen for svindel ikke er likt fordelt blant alle investeringer (altså svindel er ikke hvit støy).

2. At noen lykkes i å tjene store penger og at noen taper store penger er det ingen tvil om. Derfor snakker jeg om en diversifisert portefølje over lang tid, eller aggregerte tall, altså den forventede avkastningen og den antatte risikoen. Vi snakker altså om summen av investeringer i samfunnet, ikke enkeltinvesteringer eller enkeltinvestorer. men siden markedet er ganske effisient, vil investeringer (og da i særdeleshet børsnoterte investeringer) prises i henhold til den antatte risikoen.  Og risikoen i enkeltinvesteringer diversifiseres bort i porteføljer, som da vil bestå av gode og dårlige selskaper, men samlet sett vil porteføljen gi en belønning for å ta risiko.

Dette er som sagt kjernen i finansfaget, nærmere bestemt Markowitz' porteføljeteori fra 50-tallet med videreutvikling.

 

 

Endret av Rhabagatz
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...