Gå til innhold

Åpenbart at skipsfarten langs norskekysten må ta sin del av utslippskuttene


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

BI økonomen Hege Økland er vel mer opptatt av å redde Maritime Cleantech  enn å redde verden. Hun vil selvsagt gjerne få inn krav om teknologier som foreningens medlemmer kan levere.  Men hastverk kan være uheldig her.  "Hydra" er for eksempel et mislykket prosjekt, fordi det ble låst til flytende hydrogen, og lagt til et innaskjers farvann, hvor det er lite erfaringer å hente for løsninger som skal tåle store bølgebevegelser.  Nå kommer det sannsynligvis aldri hydrogen og passasjerer ombord samtidig, og bra er det. De ville neppe fått forsikringer for passasjerdrift uansett.  Torghatten forkastet å basere seg på erfaringer fra "Hydra", og skal prøve seg med trykksatt hydrogen på ferger i Vestfjorden. Jeg tviler på at det blir gjennomført. Det må i tilfelle være med staten som assurandør. 

Jeg tror det er spesielt uheldig å eksperimentere mer med rent hydrogen og ammoniakk på passasjerskip. Nå bør fokus for slike hydrogenbaserte drivstoff være på fraktefartøy, som kan evakueres i lukket livbåt på et par minutter.  Det er ikke før LOHC baserte løsninger er modne, at langdistanse passasjertrafikk kan bli utslippsfri på en trygg måte.

Der en kan satse på nå er hurtigbåtrutene, som alle kan dekkes med batteriløsninger. Gjerne inkludert bytte av batterier for de lengste rutene. 

 

Endret av J-Å
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Denne løsningen presser frem:

- Lengre og smalere skrogformer og mer effektive skrog (for lavere energibruk per NM)

- Lavere hastighet (for å redusere energibruk ytterligere)

- Økt antall skip (for å oppnå samme passasjerkapasiteter med de mindre skipene og daglige avganger tross lavere hastigheter)

- Heftige landstrømanlegg ved alle anløpssteder

- Økt antall anløpssteder / ladestopp på de lengste strekningene

- Aggregat for backup og beredskap, både på land og om bord

Alternativt: Grønnvasking av utslipp / høyt energibruk fra produksjon av e-fuel, ammoniakk, bio-drivstoff eller hydrogen

 

  • Innsiktsfullt 3
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (1 time siden):

Denne løsningen presser frem:

- Lengre og smalere skrogformer og mer effektive skrog (for lavere energibruk per NM)

- Lavere hastighet (for å redusere energibruk ytterligere)

- Økt antall skip (for å oppnå samme passasjerkapasiteter med de mindre skipene og daglige avganger tross lavere hastigheter)

- Heftige landstrømanlegg ved alle anløpssteder

- Økt antall anløpssteder / ladestopp på de lengste strekningene

- Aggregat for backup og beredskap, både på land og om bord

Alternativt: Grønnvasking av utslipp / høyt energibruk fra produksjon av e-fuel, ammoniakk, bio-drivstoff eller hydrogen

 

Ja jeg ser at dette kommer til å bli dyrt 🙂

 

Lenke til kommentar
8 minutes ago, Simen1 said:

Denne løsningen presser frem:

Jeg tror absolutt det kan være et marked for slike saktegående kystcruise. For godstransport og lokale reiser vil det kanskje ikke være så attraktivt, men det er gjerne ikke så viktig. På mange strekninger kan jo elektriske hurtigbåtruter ta seg av lokal passasjertransport, og det er også alternative løsninger for godstransport. 

Lenke til kommentar

Hurtigruten driver i praksis ikke med godstransport eller lokal passasjertransport lengre. De er kun cruiseskip. Norskekysten konkurrerer med blant annet mot cruise i middelhavet og Karibien. Vårt klima og kystlandskap er bare en annen nisje rundt hovedkonseptet flytende hotell med restauranter og kjøpesenter.

Tilbake i historien hadde de en rolle med både godstransport og lokal passasjertransport, men de tidene er for lengst over.

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (30 minutter siden):

Hurtigruten driver i praksis ikke med godstransport eller lokal passasjertransport lengre. De er kun cruiseskip. Norskekysten konkurrerer med blant annet mot cruise i middelhavet og Karibien. Vårt klima og kystlandskap er bare en annen nisje rundt hovedkonseptet flytende hotell med restauranter og kjøpesenter.

Tilbake i historien hadde de en rolle med både godstransport og lokal passasjertransport, men de tidene er for lengst over.

Har du noe link til info som underbygger dette?

Jeg er klar over at en stor del transport er tatt over av landbasert trafikk, men mye gods er ikke nødvendigvis så tidskritisk, og det er da billigere å ta det per båt. Og Hurtigruten anløper endel havner som er langt fra der forsendelsen kommer fra, slik at veitransport blir dyrt og kronglete.

Så vidt jeg vet kjører både Posten/Bring og Tollpost/Globe endel godsfrakt via hurtigruten. Ser ut som det er Nor Lines som er ekspeditør her.

Men er en stund siden jeg fulgte med på det, så om det er blitt større endringer de siste 10-20 årene, så hadde vært fint å se noe statistikk på dette.

https://www.regjeringen.no/no/tema/transport-og-kommunikasjon/kollektivtransport/kystruten/kystruteavtale-for-perioden-2021-2030/id2517842/

Lenke til kommentar
40 minutes ago, bshagen said:

Disse cruiseskipene som står å brenner olje inni fjordene på tomgang kan umulig være bra for miljøet, man kan jo faktisk se eksosen legge seg i byer som f.eks Bergen. Kan dette løses på et vis? 

De går vel ikka akkurat på tomgang, de stanser endel av motorene og bruker mindre aggeregater med passelig belastnng. Men likevel blir det en god del utslipp ja. Det begynner å komme på plass landstrømanlegg, ihvertfall i Bergen. Noen få skip har også fått batterier.

Det kommer nullutslippkrav i fjordene om få år. Men inntil videre går for eksempel Queen Mary 2 fra New York via England til norskekysten og tilbake flere ganger i sesongen, og bruker over 2000 liter bunkers per passasjer på rundturen. 

Endret av J-Å
Lenke til kommentar
J-Å skrev (1 minutt siden):

Det kommer nullutslippkrav i fjordene om få år. Men inntil videre går skip som Queen Mary 2 fra New York via England til norskekysten og tilbake, og bruker over 2000 liter bunkers per passasjer på rundturen. 

Fytti rakern, det er rimelig drøyt 

Lenke til kommentar

De fleste reiser nok bare ene veien med cruiseskipet (1000+ liter bunkers/passasjer) og flyr tilbake (~200 liter jetfuel/passasjer). Og ditto for de som tar deres rom motsatt vei (1000+ liter + ~200 liter). Totalt 2400 liter (bunkers + jetfuel).

Folk trenger mer informasjon om slikt for kunne ta mer klimabevisste valg av ferie. Noen vil sikkert snakke det ned ved å kalle det unødvendig flyskam og cruise-skam, men jeg synes det er på sin plass med mer klimabevissthet.

Endret av Simen1
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (28 minutter siden):

De fleste reiser nok bare ene veien med cruiseskipet (1000+ liter bunkers/passasjer) og flyr tilbake (~200 liter jetfuel/passasjer).

Folk trenger mer informasjon om slikt for kunne ta mer klimabevisste valg av ferie. Noen vil sikkert snakke det ned ved å kalle det unødvendig flyskam og cruise-skam, men jeg synes det er på sin plass med mer klimabevissthet.

Hva med en direkte opplysning ved handling av billett? Det er gratis og da kan folk bestemme selv dessuten så må transportsselskapene spytte ut sine faktiske forbruk som er noe de neppe har lyst til sånn direkte

Endret av bshagen
Lenke til kommentar
bshagen skrev (1 time siden):

Hva med en direkte opplysning ved handling av billett? Det er gratis og da kan folk bestemme selv dessuten så må transportsselskapene spytte ut sine faktiske forbruk som er noe de neppe har lyst til sånn direkte

Helt enig. Det burde stå på alt fra flybilletter til kjøttdeig-pakker. Jo mer informerte valg folk kan ta, desto bedre.

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Litt mer presist sagt: et slag for mer klimavennlig forbruk. Fraktstrekning i km er ikke et direkte mål på klimabelastning. I tilfellet kjøtt dominerer nok selve produksjonen klimaregnskapet, og vil sannsynligvis favorisere fiskeboller framfor kjøttkaker, men det er vanskelig å vite noe om når man står i butikken og skal velge, før klimamerkingen kommer på plass. Omtrent som energimerkingen av hvitevarer. Klær og alt mulig av dippedutter må også merkes. I disse digitale tider må det også gå an å få digitale kvitteringer og "årsregnskap" a la det bankene leverer så man ser hvor man har størst forbedringspotensiale, dele sine tall på sosiale media og sammenligne seg selv med venner og kjendiser. Avisene publiserer jo opp topplister når skatten kommer så hvorfor ikke CO2-regnskap også?

Varer og tjenester med udokumentert utslipp får automatisk F-merking (worst case i sin kategori) sånn at de får et incentiv til å dokumentere..

Lenke til kommentar

@Simen1 Syns idéen er helt knall jeg, kjøper gjerne var A over var B om jeg kunne velge mellom mer klimavenneligje produkter, så åpner jo dette også opp til grossistene som faktisk tar inn maten om hva de skal ha i sortimangene sine. Blant de rikeste i landet så finner man jo de i matvarebransjen, så tenker det er "litt å gå på" :) 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Har lyst å komme med noe nytt: Kanskje man kan utnytte forskjellen mellom den lave temperaturen i havet og den varmen som sola gir. En konstruksjon med mange speil, kan jo med letthet fange lyset unidireksjonalt. Forskjellen i temperatur kan så utnyttes av en Stirling motor, men side utviklingen stoppet opp på dette området og det ikke finnes store motorer, fordi man prøve å presse en stor tung sak nedi motorrummet på en bii, samtig som ønket at motoren skulle gjøre alt (som den ikke er god til), så ble Stirling motoren litt glemt. I dag har vi lette matrialer og kan gjøre reguleringen elektrisk. De kan lages veldig mye enklere enn dampturbiner og sammen med batteri takler de varisjon av temperatur mye bedre. Men som sagt er det jo solvarme, så om natta må en finne på andre løsninger. Det rare her er at jo kaldere det er i sjøen, jo bedre er det. En alternativ kuldeløsning kan en kankse være å bruke rotorsegl som pipe/kjoletårn i tilegg til vanlig funksjon, og trekke inn luft til en varmeveksler. Sola er jo gratis og speil er lavkost sammenliknet med dyrt PV materiale, så utviklingen her bør jo gå fremover nå. For ordens skyld har vanlig PV rundt 22% virningsgrad mens en Stirling har opp mot 50%.

Lenke til kommentar

Helt klassisk å bruke "pandemi, krig og konflikt" i en sak som dette. AP-regimet fornekter seg ikke, de holdes kunstig i live av frykt, takket være A-media og statskanalens propaganda.

Det er nok fornuftig å legge opp til landstrøm og strenge rense/utslippskrav for forurensing. Man later til å glemme det som er under overflaten, og den økologiske katastrofen utspiller seg i fjordene våre uten at politikene løfter en fing. Oppfinnere og entusiastiske grundere lar tegnebrett og ferdige konsepter ligge i en skuff, det er ikke etterspørsel etter teknologien deres uten rensekrav. Det er særlig fiskeoppdrett som skiller seg ut. Oslo har jo vedtatt å 5-doble produksjonen, så da kan ingenting stå i veien.  

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...