Trenger vi NAV?

[Subara]

Morromann skrev (4 timer siden):

Det er synd det har vært lite eller ingen undersøkende journalistikk rundt disse meningsløse kursene som neppe bidrar til å få særlig mange i arbeid. Det minner mer om en sleip form for forretningsmodelle: opprette et "privat" selskap som tilbyr kurs for NAV som de sener klienter til. Men det er jo ikke privat i vanlig fortsant, de tjener jo ikke sine egne penger, det er fullfinansiert av skattebetalerne. Kvaliteten på kursene ser det heller ikke til er det viktigste, pengene får de uansett. En ganske tvilsom industri, men noen håver inn penger på dette og det er du og jeg som betaler for dem.

I og med at folk som ikke får løst situasjonen blir satt på flere kurs etter hverandre med noe tidsmargin i mellom, kan man begynne å lure. Og hvorfor ikke NAV kan produsere slike kurs selv?

En av grunnene kan være at de vil ha flere uavhengige uttalelser om brukeren til rapportene sine for å lage riktige vedtak. Eller ikke knytte for nære bånd for selv å ha ryggen fri.

Men spørs om det ikke kunne vært gjort på en mer effektiv eller skånsom måte. Det ligger antagelig et regnskap til grunn som viser at det lønner seg å ha folk i arbeid. Om det er 1% sjanse for å få en arbeidssøker ut i arbeid igjen, er det 1% som kan inntreffe på neste kurs.

Det kunne istedenfor være et lav-terskel tilbud ved de lokale NAV-kontorene, hvor man kunne møte opp å få en ansatt til å se igjennom søknaden før den ble sendt - uten at de logget seg inn på brukeren - for de som ønsker det. Men det nye er reduserte åpningstider og chatte-roboter. Kanskje fordi det er en mulighet for at frammøtte har med pistol. Securitas-vakten ved inngangen skal hjelpe til i pressede situasjoner.

Spoiler

 

Endret 4. april 2022 av Subara

[tommyb]

1 hour ago, Subara said:

Det ligger antagelig et regnskap til grunn som viser at det lønner seg å ha folk i arbeid. Om det er 1% sjanse for å få en arbeidssøker ut i arbeid igjen, er det 1% som kan inntreffe på neste kurs.

Det kunne istedenfor være et lav-terskel tilbud ved de lokale NAV-kontorene, hvor man kunne møte opp å få en ansatt til å se igjennom søknaden før den ble sendt - uten at de logget seg inn på brukeren - for de som ønsker det. 

Det er ganske dype samfunnsøkonomiske analyser bak dette - ellers ville alle regjeringsskifter ført til at de skiftet ut tiltakene for å vise hvor flinke de er til å rydde opp i andres rot.

Men man trenger ikke gå veldig dypt likevel for å finne noen punkter som viser verdi. Verdien er ikke i å få bedre jobbsøknader. Den er i å opprette kontakt mellom nølende, usikre, motløse eller motvillige arbeidssøkende og potensielle arbeidsgivere. På den ene siden skal man få jobbsøkerne ut av passivitet og reaktivere jobbsøkerprosessen. Hvis arbeidssøkeren ikke er nølende, usikker, motløs eller motvillig, trenger de ikke være på jobbsøkerkurs - da ordner de seg jobb selv. På den andre siden gir man en potensiell arbeidsgiver en redusert kostnad/risiko i først noen måneder, etter hvert kanskje ett år slik at man har forhøyet sannsynlighet for at det skal funke.

Forøvrig kunne man gå inn på Aetat i gamledager, og be dem om å se gjennom søknader. I den grad NAV har drop-in lokaler fortsatt så kan man sikkert det nå også. Men jeg tror ikke den tjenesten betyr veldig mye for jobbsøkernes suksess. Den første telefonen der man ringer og spør om det er greit å sende en søknad er mye mer verd enn formattering og innhold i søknaden. 

[Subara]

tommyb skrev (1 time siden):

Hvis arbeidssøkeren ikke er nølende, usikker, motløs eller motvillig, trenger de ikke være på jobbsøkerkurs - da ordner de seg jobb selv.

Det har du rett i. 

I gamle dager fikk man jobb ved å henvende seg i luken til NAV. Dvs. at de fant jobb til deg. Gjenfortalt av moren til en kursdeltaker, som etter endt fødselspermisjon møtte opp på det lokale NAV-kontoret. "Hva kan du tenkte deg å jobbe med" eller om spørsmålet var: "Hva har du kompetanse i?" Konsulenten ringte opp en ledig stilling mens hun ventet foran luken. Deretter: "Møt opp i morgen kl. 8.00 på adresse...". Stillingen het sekretær, som er et utdøende yrke.

Sitat

Forøvrig kunne man gå inn på Aetat i gamledager, og be dem om å se gjennom søknader. I den grad NAV har drop-in lokaler fortsatt så kan man sikkert det nå også.

Nei.

Sitat

Men jeg tror ikke den tjenesten betyr veldig mye for jobbsøkernes suksess. Den første telefonen der man ringer og spør om det er greit å sende en søknad er mye mer verd enn formattering og innhold i søknaden. 

Ja.

Ellers opplæring i salgsteknikker til resten av prossessen.

[lada1]

Jeg forstår det slik at Aetat/sosial-kontorer var mye snillere før. Situasjonen er kanskje ikke sammenlignbar. Vi har kanskje nå i en viss grad fått en underklasse av sosialt marginale utlendinger/innvandrere som fungerer som en "buffer" i arbeidslivet og resten er tryggere innafor denne bufferen?  Pisken er ikke i så stor grad tiltenkt innfødte nordmenn?

F.eks. før var det ikke en skandale om en mottager av arbeidsledighets-trygd tok seg en tur til utlandet - nå venter gjerne fengsel og økononomisk ruin.

[Subara]

lada1 skrev (På 5.4.2022 den 6.22):

Jeg forstår det slik at Aetat/sosial-kontorer var mye snillere før.

Arbeidslinjen til Høyre, og nå under Arbeiderpartiet/Senterpartiets styre og ånd.

Høyre satte et tak på antall år folk kunne være under AAP. Hensikten var å få folk avklart raskere, sette press på helsevesenet og NAV selv, men det var brukerne det gikk utover.

Sitat

Vi har kanskje nå i en viss grad fått en underklasse av sosialt marginale utlendinger/innvandrere som fungerer som en "buffer" i arbeidslivet og resten er tryggere innafor denne bufferen?

Vi har fått prekariatet som ny samfunnsklasse. Flere midlertidige ansatte uten rettigheter.  De nye løsarbeiderne.

Sitat

Prekariatet har korttidskontrakter eller er ringevikarer, frilansere og «konsulenter». Og de er det permanent. De veksler mellom arbeid og trygder, og ingen av delene er varig. Fritiden brukes på å skrive søknader, fylle ut skjemaer eller reise til et sted som har midlertidig jobb.

Altså ikke bare "White trash" som er skjellsordet de bruker i USA.

lada1 skrev (På 5.4.2022 den 6.22):

Pisken er ikke i så stor grad tiltenkt innfødte nordmenn?

 Hvis pisken var ment for innvandrere, biter den oss selv i halen på et dårlig sted i livet.

[lada1]

Jeg er ikke sikker på om utvikling av prekariat kan tilskrives noe politisk parti sånn direkte. Utvikling av prekariat vil pågå uansett så lenge man ikke har et nedre inntekts-gulv som en ekstra sosial sikkerhet. Det er urealistisk å forby midlertidige jobber og korttidskontrakter. Slike forslag om forbud ender bare opp som "snakk" og lynavledning - nærmest som "russiske sannheter" som ikke bør spille noen rolle i politisk diskusjon. 

Spørsmålet er hvordan en de kommende åra best kan leve med midlertidige jobber og korttids-kontrakter. Altså å gjøre det beste ut av situasjonen. Mer er det ikke å håpe på for ganske mange. Å lede diskusjonen over på hvordan en kan reparere på "arbeidslinjen" - og eventuelt hvilket parti som er flinkest til å reparere -  bidrar bare til å ødelegge håpet. En slik diskusjon er bare for "de andre" 🙂

En kan tenke seg at prekariatet går mot (en form for) politisk høyre så lenge "arbeiderpartiene" snakker forbi dem. Og en kan tenke seg at prekariatet er imot arbeidsledighetstrygd etc. Hadde ingen rett på arbeidsavklarings-penger ville de jo være i sammen med flere i (samme) båten og ha større politisk tyngde.

Endret 7. april 2022 av lada1

[Subara]

Midlertidighet kan føre til at flere får en sjanse i arbeidslivet og muligheten til å prøve seg. Men for de som aldri kommer i fast stilling, blir resultatet ofte utbrenthet og nedsatt helse. Da går veien videre til arbeidsavklaringspenger. Borgerlønn i bunnen kunne tatt av for noe av slitasjen.

Arbeidsavklaringspenger er med på å sykeliggjøre noen som kunne ha jobbet, hvis det ble lagt til rette for det på arbeidsplassen. Men det ligger utenfor arbeidstakerens mandat, eller at arbeidsgiveren slipper problemstillingen fordi vikariatet går ut. Ellers skal det ved fast stilling være vanskelig å få gitt folk sparken ved feks ineffektivitet, alder eller slitasje, så disse slipper å møte opp hos NAV.

Helsevesenet og NAV bruker altfor mye tid og penger på å vurdere arbeidsevnen til syke/delvis syke, svake eller andre som har gitt opp.

Istedenfor kunne NAV motivere til positive aktiviteter, som brukerne i noen tilfeller blir nektet (fratrekk på meldekortet). Her har de blitt bedre. 

Vi har plikt til å søke jobb, men ikke rett på en jobb. Det er arbeidsgiveren som bestemmer hvem hen vil ha i flokken sin.

Inntektssikring blir det først ved uføretrygd. Derfor kan målet for noen være å ikke komme i arbeid.

[lada1]

1 hour ago, Subara said:

Midlertidighet kan føre til at flere får en sjanse i arbeidslivet og muligheten til å prøve seg. Men for de som aldri kommer i fast stilling, blir resultatet ofte utbrenthet og nedsatt helse. Da går veien videre til arbeidsavklaringspenger. Borgerlønn i bunnen kunne tatt av for noe av slitasjen.

Jeg har forstått det slik at det er urealistisk (og ikke ønskelig) å unngå midlertidighet 100 prosent. Det er et poeng i å forholde seg til "det som foregår på bakken".

[Subara]

Folk blir sendt på jobbsøkerkurs av NAV for å tvinges til å ta de jobbene som ingen andre vil ha? Egentlig naivt å tro noe annet.

Økt midlertidighet i stillinger er en tendens i samfunnet, og gjelder ikke bare de som jobber på gølvet. Og det fører til at flere må innom NAV.

Så derfor trenger vi NAV 😬

[Theo343]

Noen ganger lurer jeg litt på hva disse jobbene som ingen andre vil ha er?

[tommyb]

Systemutvikler, faktisk. Vi har flere ganger lagt ut annonser og ikke fått noen relevante søkere. Det skyldes nok en noe spesiell utdanningssituasjon her i byen, da vi hadde 3 IT-utdanninger og alle ble lagt ned noen få år etter .com-bobla. 

[lada1]

13 hours ago, Subara said:

Folk blir sendt på jobbsøkerkurs av NAV for å tvinges til å ta de jobbene som ingen andre vil ha? Egentlig naivt å tro noe annet.

Økt midlertidighet i stillinger er en tendens i samfunnet, og gjelder ikke bare de som jobber på gølvet. Og det fører til at flere må innom NAV.

Så derfor trenger vi NAV 😬

I utganspunktet får freelansere ikke noe fra NAV dersom de ikke kvitter seg med alt av verdi først.

Endret 8. april 2022 av lada1

[lada1]

2 hours ago, tommyb said:

Systemutvikler, faktisk. Vi har flere ganger lagt ut annonser og ikke fått noen relevante søkere. Det skyldes nok en noe spesiell utdanningssituasjon her i byen, da vi hadde 3 IT-utdanninger og alle ble lagt ned noen få år etter .com-bobla. 

Tror du pisk fra NAV hjelper? Sette potensiell systemutviklere fortest mulig i jobb som de ikke vil satse på - eller på NAV "kurs" slik at de endelig kan lære å skrive søknader? 🙂  

Endret 8. april 2022 av lada1

[tommyb]

41 minutes ago, lada1 said:

Tror du pisk fra NAV hjelper? Sette potensiell systemutviklere fortest mulig i jobb som de ikke vil satse på - eller på NAV "kurs" slik at de endelig kan lære å skrive søknader? 🙂  

Dette har jeg allerede snakket om.

[knutinh]

tommyb skrev (6 timer siden):

Systemutvikler, faktisk. Vi har flere ganger lagt ut annonser og ikke fått noen relevante søkere. Det skyldes nok en noe spesiell utdanningssituasjon her i byen, da vi hadde 3 IT-utdanninger og alle ble lagt ned noen få år etter .com-bobla. 

Arbeidsmarkedet for IT-folk er overraskende hett om dagen. 

-k

[tommyb]

Ja, jeg skulle ha byttet firma og gått opp i lønn for lenge siden - jeg liker ikke å søke jobb jeg heller. :-B

Endret 8. april 2022 av tommyb
Unødvendig sitat

[Subara]

lada1 skrev (12 timer siden):

I utganspunktet får freelansere ikke noe fra NAV dersom de ikke kvitter seg med alt av verdi først.

Det er et komplisert regelverk. Kan det være at en freelanser ikke har rett på dagpenger fordi de aldri kan bli helt arbeidsledige, bare har perioder uten lønn?

Sitat

Dagpenger kan gis til personer som har fått redusert arbeidstiden sin med minst 50 prosent som følge av arbeidsledighet, og som har fått redusert inntekt på grunn av dette.

Freelansere eller selvstendig næringsdrivende som er noe annet, har ofte to jobber før hovedjobben/drømmejobben blir lønnsom, slik at de kan overleve i mellomtiden. Hvis bijobben er en midlertidig jobb, vil den etterhvert avsluttes og man går over på dagpenger som er ca. 60 prosent av den opprinnelige lønnen. Å motta disse småpengene er å utnytte systemet, fordi man skal ikke jobbe med noe annet den tiden man skulle brukt på å søke jobb.

[Subara]

Theo343 skrev (På 7.4.2022 den 22.10):

Noen ganger lurer jeg litt på hva disse jobbene som ingen andre vil ha er?

Det kommer sikkert an på hvem man spør. Men gjerne jobber som er dårlig betalt med liten eller ingen innflytelse på egen arbeidssituasjon eller arbeidsplass. Antagelig færre enn man skulle tro som opplever at de har det sistnevnte. Jobber man kan få mye kjeft i, feks. parkeringsvakt. Eller i luken på NAV, for å holde meg til temaet 🙂

Jeg tror at mange kan like jobben sin, inntil de finner ut at noen andre tjener mer enn dem. Særlig hvis de har omtrent identiske arbeidsoppgaver og arbeider i samme avdeling.

Direktørstilling kan også være jobb som "ingen andre vil ha", for å slippe å måtte være den ansvarlige eller bli førstesidestoff når ansatte/en selv gjør en dårlig jobb. Mens andre vil stortrives i den samme rollen.

[lada1]

8 hours ago, Subara said:

Det er et komplisert regelverk. Kan det være at en freelanser ikke har rett på dagpenger fordi de aldri kan bli helt arbeidsledige, bare har perioder uten lønn?

Sikkert, men mange av dem har også behov for sosial sikkerhet. De har vel behov for mer enn bare en "forklaring" på hvorfor de ikke fortjener tilsvarende som faste ansatte?  Var det ikke "yte etter evne - få etter behov" for er melodien? 🙂

 

Endret 9. april 2022 av lada1

[Subara]

lada1 skrev (4 timer siden):

Sikkert, men mange av dem har også behov for sosial sikkerhet. De har vel behov for mer enn bare en "forklaring" på hvorfor de ikke fortjener tilsvarende som faste ansatte?  Var det ikke "yte etter evne - få etter behov" for er melodien? 🙂

Ja. Vi trenger at NAV er mer fleksible og tilpasser seg brukeren, mer enn at brukeren må tilpasse seg dem. De burde interessere seg litt mer for hva målet til arbeidssøkeren er. Vil man ha flere gründere i Norge eller ikke, mens oljen fases ut. Kan det være at noen selvstendig næringsdrivende går med overskudd først etter 4. forsøk? Bør flere få muligheten.

Det finnes statistikker over hvor mye et menneskeliv koster, så kanskje de har funnet ut at det ikke lønner seg. Derfor presser NAV på med jobbsøkerkursene.

Når alle behandles likt blir det rettferdig. Er det årsaken til at en med doktorgrad som ikke fikk forskningsstipend, en lagerarbeider som har blitt overtallig pga automatiseringen, en sykepleier som har fått ødelagt ryggen sin, en næringsdrivende i oppstartsfasen, en asylsøker fra Syria som har bestått Bergenstesten i norsk - blir plassert på samme jobbsøker-kurs?

Før man ev. går over til borgerlønn istedenfor pisk, er jeg litt skeptisk i forhold til ungdom som ikke har noe å gå til. Veien kan være kort til utenforskap og negativ påvirkning foran PC på gutterommet. Dårlig økonomi gir færre muligheter.

Hvis mange av de som er på jobbsøkerkurs har eksponeringsangst og mangler "gründeren i magen", kan det være at de burde bli pushet av NAV til en vanlig jobb med fast arbeidstid istedenfor? Kaste bort folks kompetanse? På jobbsøkerkurs er "en vanlig jobb": lager og transport, helsearbeider eller butikkansatt.

Det finnes også de som er fornøyd med å få brukt utdannelsen sin, selv om det blir lite penger av det.

Endret 9. april 2022 av Subara