– Studenter vet ikke hva filer og mapper er for noe

[qualbeen]

0laf skrev (6 timer siden):

Jo, man har jo ikke funnet på noe revolusjonerende eller endret filsystemet, i bunn ligger filer og mapper, Delve er kun et UI som viser deg disse på en litt annen måte.

Selve "programmet" Delve er jo også filer og mapper .... alt er filer og mapper ... som igjen er bytes og bits.

Jeg vil nå tro de baserer seg på databaser, og at alt som fremstår som ulike filer for deg, stengt tatt ligger som ulike oppføringer i samme database?

Altså ikke filer/mapper!

(Selve databasen må tilslutt lagres på en disk, såklart, men det er i et helt annet format/struktur)

[Svein M]

Det spiller ingen rolle for brukeren hvordan datasystemet under brukergrensesnittet fungerer. Det viktige her er som det fremstår som et system der du bruker filer og mapper. Jeg vil tro at en vil beholde bruken av filer nesten uansett. Men mapper kan som enkelte sier være noe som en ikke nødvendigvis behøver å bruke i alle sammenhenger, men det vil nok ikke forsvinne det heller.

Endret 2. oktober 2021 av Svein M

[Arve Synden]

14 hours ago, Dart said:

I dag leter man ikke - man søker. Man gjør et søk.

Ofte, men ikke alltid. Når du har titusenvis av binære datafiler uten metadata, samlet opp over mange år, lagret i sære spesialformat spesialtilpasset den spesiallagde elektronikken/maskinvaren som samler inn dataene, og som operativsystemet ikke kjenner til, så nytter det veldig lite å søke. Når du i tillegg jevnlig lager nye uttrekk av data fra denne samlingen slik at du sitter du med flere forskjellige versjoner, så er en hierarkisk mappestruktur den enkleste og mest ryddige måten å organisere det på. For arkiveringsformål er det uansett en svært god ide å samle disse rådataene i kataloger.

Endret 2. oktober 2021 av Arve Synden

[Kalle Klo]

Jeg har inntrykk av at enkelte har litt begrenset erfaring (mediafiler, officedokumenter), og da kan det jo virke ganske trivielt å søke etter alt mulig. Som @Arve Synden nevner, så finnes det veldig mye forskjellig der ute når det gjelder filer. Mye av det er også relevant for stundenter - rådata av forskjellige slag, Matlab-filer, CAD-filer osv osv. Det er fint å ha metadata, hvis de finnes, men en god struktur og god navngiving er også veldig verdifullt. På privaten så kan man drive bruk og kast hvis man ønsker det, men innen forskning så vil man gjerne bevare resultatene for framtiden, og da blir det viktig at også andre kan finne fram.

[knutinh]

Jeg føler at jeg har det beste av begge verdener: bilder jeg tar havner i en kronologisk, hierarkisk mappestruktur. Det gjør det lettere for meg å få et grovt overblikk, og jeg unngår enkelte problemer som datamaskiner har om man har 100.000 filer og 1TB i en mappe.

Når jeg aksesserer disse bildene så bruker jeg et program som har en database med metadata og mine editeringer. Dvs jeg kan hente ut alle bilder tatt med f/1.8 hvis jeg vil.

Det fine er at dette redigeringsprogrammet ikke har anledning til å skrive til de originale bildene eller endre på strukturen, og jeg lagrer bildene på min disk, ikke noen sin sky. Derfor kan de heller ikke bruke rådataene mine som gissel mot meg (editeringene mine, derimot…)

-k

[Gjest Slettet+6132]

Arve Synden skrev (1 time siden):

Ofte, men ikke alltid. Når du har titusenvis av binære datafiler uten metadata, samlet opp over mange år, lagret i sære spesialformat spesialtilpasset den spesiallagde elektronikken/maskinvaren som samler inn dataene, og som operativsystemet ikke kjenner til, så nytter det veldig lite å søke. Når du i tillegg jevnlig lager nye uttrekk av data fra denne samlingen slik at du sitter du med flere forskjellige versjoner, så er en hierarkisk mappestruktur den enkleste og mest ryddige måten å organisere det på. For arkiveringsformål er det uansett en svært god ide å samle disse rådataene i kataloger.

OK,

jeg har det slik du beskriver og må konvertere formater rett som det er. Til det bruker jeg et knippe applikasjoner. F eks Excel til Dbase II og en liten spesialsnutt til Clarion-format. 

Alt ligger sirlig organisert i 1200 mapper og bilder i 800 mapper, dokumenter i 2400 mapper, i alt 88 000 filer.

og de fleste mapper inneholder prosjekter med navn/nr på mappa, med doc, data, config, kilde osv som undermapper. 

Det jeg egentlig mente er at for å finne selve filen, så bruker jeg å søke den opp med wildcards over flere disker med mapper i ulike lagrede innholdsversjoner, ellers oppstår det lett versjonsforvirring. Så lagrer jeg søkestrengene i prosjektmappa hvis filer ligger andre steder.

Litt forvirring blir det likevel når backup-diskene er frakoblet og må kobles i kjelleren og så sjekkes at de er lesbare. 

[Gjest Slettet+6132]

arne22 skrev (16 timer siden):

Det kan man, når man har underliggende mappe og filstrukturer, og ellers systemer for indeksering, som gjør søkene mulig. 

Det krever sitt å vite hvordan søkene er indeksert, dvs hvilke kilder det søkes i. Lite å hente hvis filen ligger på en uindeksert disk og denne ikke er satt opp så den søkes i. 

Da er det fint med de grunnleggende kunnskaper om disker, mapper, søking, spørringer og indeksering. 

[Arve Synden]

3 hours ago, Kalle Klo said:

så finnes det veldig mye forskjellig der ute når det gjelder filer. Mye av det er også relevant for stundenter - rådata av forskjellige slag, Matlab-filer, CAD-filer osv osv.

...og kildekode, uansett programmeringsspråk. Kildekode til et programmeringsprosjekt slenger du ikke bare opp i en sky, uten noen form for organisering eller en måte å relatere filene til hverandre, og i versjonskontroll. Å bare slenge ørten kildekodefiler + relaterte filer som Makefile, testdata for testmiljø, etc. i en flat struktur eller i en uorganisert sky sammen med tusenvis av andre filer er en oppskrift på kaos, og du får garantert trøbbel med å finne fram i det i etterkant. En velordnet mappestruktur er, som jeg ser det, den eneste gode løsningen på dette.

[Hallvis88]

Jeg er mye mer bekymret av at ungdom ikke er like flinke til å bruke et tastatur lengre. Når jeg var ung ble vi gode til å skrive ved å sitte på PCen i ungdomstida. Det er det som gjør at min generasjon rundt 25-35 år stort sett er langt raskere til å skrive enn eldre generasjoner. Den neste generasjonen (Z) ser ut til å bli like trege som sine besteforeldre...