Jump to content
Redaksjonen.

«Superbussen» skal bli like god som bybane

Recommended Posts

knutinh skrev (6 timer siden):

En enkel ting som å omdisponere motgående filer i rushet kunne kanskje ha økt kapasiteten med 50% uten å bygge en meter vei. I stillestående kø så kunne man kanskje ha brukt en 2-fils vei som 3 filer ved å kutte sideveis marginer. Selv om busser bør prioriteres så kunne det i et slikt scenario være mulig å slippe til andre biler sammen med busser inntil kjørebanen deres var ved (f.eks) 80% kapasitet slik at bussen fremdeles kom seg godt fram, men veien var bedre utnyttet.

Det er en god løsning. De har det i Bodø og det fungerte visstnok bra etter noen måneders innkjøring. I starten var det en del feilkjøring som skapte farlige situasjoner. Merking og brøyting var en av utfordringene. Men ja, når det får gått seg til så er det en effektiv og bra løsning.

knutinh skrev (7 timer siden):

Dynamisk veiprising sammen med gode modeller for pådrag kunne ha oppnådd noe. Hvis telefonen sier meg på morgenen at «i dag vil det koste deg 50,- ekstra å kjøre på jobb, og du vil komme 30min senere fram» så kan jeg ta hjemmekontor eller sykle.

Veier bør kun finansieres over statsbudsjettet, så der er jeg uenig. Gode politikere bør prioritere pengene dit behovet og samfunnslønnsomheten er størst, uten at samferdselsministerens og andre samferdselstoppers hjembygd får særbehandling. Veiene bør dimmensjoneres sånn at du slipper å komme i dillemmaet du skisserer. Det bør legges til rette for at næringslivet fungerer bra uten store hindringer i veien.

knutinh skrev (7 timer siden):

Men gode systemer for å plukke opp passasjerer, fylle bilen og dermed redusere antall personbiler med inntil 80% ser jeg på som den mest fornuftige løsningen.

Jeg også! :) Enkle apper og kampanjer for samkjøring, med betaling, kan redusere trafikken voldsomt for en svært billig penge. Potensialet er enormt og frukten henger særdeles lavt pga lavt kostnadsnivå.

Share this post


Link to post
Simen1 skrev (3 minutter siden):

Veier bør kun finansieres over statsbudsjettet, så der er jeg uenig. Gode politikere bør prioritere pengene dit behovet og samfunnslønnsomheten er størst, uten at samferdselsministerens og andre samferdselstoppers hjembygd får særbehandling. Veiene bør dimmensjoneres sånn at du slipper å komme i dillemmaet du skisserer. Det bør legges til rette for at næringslivet fungerer bra uten store hindringer i veien.

Det totale avgiftstrykket for bilister kan absolutt diskuteres, men jeg synes at det er rimelig i mange sammenhenger at brukeren «betaler for seg». Ikke at kreft-pasienter skal få en regning på millioner, men at f.eks. de som er tilknyttet vann og avløp betaler en andel som tilsammen dekker utgiftene synes rimelig.

Når «vesentlige samfunnsforhold» tilsier det så kan man også bruke prising og avgifter for å styre borger-adferd.

-k

Share this post


Link to post
Simen1 skrev (11 minutter siden):

Jeg også! :) Enkle apper og kampanjer for samkjøring, med betaling, kan redusere trafikken voldsomt for en svært billig penge. Potensialet er enormt og frukten henger særdeles lavt pga lavt kostnadsnivå.

Jeg vil tro at 100 biler kjører nesten samme rute som meg til jobb til ca samme tid. Jeg kjenner ingen av dem og jeg er for lat til å legge ut en kontaktannonse, for så å binde meg til en rigid timeplan, for så å stå i den samme køen til jobb, og vippse 30 kroner til føreren.

Hvis telefonen (som uansett vet nok om meg til å gjette at nå skal jeg på jobb) kunne foreslå «trykk her så kommer Roy Hansen innom deg om 4 minutter» og vi begge fikk kjøre i et felt som fikk oss 10 minutter tidligere på jobb så er det win-win. Ingen penger trenger å bytte hender, 1 færre bil på veien.

Noen må lage den appen og få den populær nok til at den funker. Og staten må bidra med insentiver.

-k

Edited by knutinh
  • Innsiktsfullt 1

Share this post


Link to post
knutinh skrev (6 timer siden):

Å bygge dedikerte veier for buss inne i storbyer må vel nesten alltid gå på bekostning av noe annet, siden ledig areal skjelden finnes? Jeg forstår at noe vei frigjøres når biler tvinges ut av bysentra, men de som holder til i byen hadde kanskje håpt på å erstatte bilene med grønt, gående og sykler heller enn en armada av busser som kjører i 70?

Det er det fine med t-bane, man kan lage en rett og fin bane selv i bysentra uten å være i veien for noen. I store byer som London og New York fungerer dette ypperlig. Et 2-d nett av tunnel-baner får deg effektivt fram til omtrent målet. Så har man også en stor befolkning/tetthet som rettferdiggjør massive investeringer i infrastruktur.

I en Norsk virkelighet hvor byene ikke er fullt så store og folkesjelen gjerne vil ha en bolig med en hageflekk så er kanskje problemet heller å frakte 100.000+ mennesker langt nok inn og ut av byen slik at det beboelige arealet rundt byen blir stort nok til at vi kan bo sånn som vi vil uten å ha direktør-lønn og uten å bruke for lang tid til jobb.

Da snakker vi vel mer intercity-triangel, lokal-tog eller «t-bane uten tunnel». Reisetid på 30-45min inn til sentrum (gjerne alternative noder enn sentralstasjonen så som Skøyen, Helsfyr) radielt ut på landet. Evt en arm ut til Nesodden. Det er veldig mye «skog» mellom Asker og Drammen.

-k

Mye bra her :)

Et av hovedproblemene med dagens veinett i byer er at arealet er begrenset og at myke og harde trafikkanter skal krysse hverandre i samme plan. Det er dømt til å skape mange farlige situasjoner. Veinettet i byer bør bygges i to plan. Harde trafikkanter nederst, myke øverst. Ekstremt dyr retrofit, men ikke så dyrt når man bygger by fra grunnen av. T-bane må ikke nødvendigvis på skinner slik denne bussveien i Stavanger viser, men kan utføres som buss, i to-plan-systemet. Bussene ytterst mot bygningene pga av og påstigninger, bilene i midtre felt. Gågateplanet vil forvandle byene fra en forferdelig asfaltjungel til et koselig gatemiljø å være i.

Den norske eneboligdrømmen for familier skyldes levestandard og livskvalitet. Det er viktig å ikke se seg blind på trafikken alene, men se på hva ulike bomiljø gjør med livskvaliteten til folk, særlig barn. Barn i sentrumsnære høyblokker ser jeg på som mink i bur. Ekstremt dårlig for livskvalitet. Det er viktig å veie trafikkbehovet opp mot levestandard og boligpolitikk sånn at folk flest og særlig barn kan ha et god bomiljø med en hageflekk, bakkenærhet og nærhet til turstier og fine utemiljø. Betongbur er ikke et sted man lever, det er et sted man har livet på pause i påvente av noe bedre. Nå finnes det en del undersøkelser om hvordan folk "vil bo", men det må leses med økonomiske øyne. Hva folk realistisk håper å oppnå innen rimelig tid fra de blir spurt. De fleste svarer ett nivå opp i standard fra det de har nå, i et særdeles vanskelig boligmarked. Svært mange kan ønske seg å eie et hus med hageflekk men ser ikke nubbsjans til å oppnå det nærmeste tiår. Derfor svarer mange eie blokkleilighet i sånne undersøkelser.

 

Share this post


Link to post
Simen1 skrev (10 minutter siden):

Den norske eneboligdrømmen for familier skyldes levestandard og livskvalitet. Det er viktig å ikke se seg blind på trafikken alene, men se på hva ulike bomiljø gjør med livskvaliteten til folk, særlig barn. Barn i sentrumsnære høyblokker ser jeg på som mink i bur. Ekstremt dårlig for livskvalitet. Det er viktig å veie trafikkbehovet opp mot levestandard og boligpolitikk sånn at folk flest og særlig barn kan ha et god bomiljø med en hageflekk, bakkenærhet og nærhet til turstier og fine utemiljø. Betongbur er ikke et sted man lever, det er et sted man har livet på pause i påvente av noe bedre. Nå finnes det en del undersøkelser om hvordan folk "vil bo", men det må leses med økonomiske øyne. Hva folk realistisk håper å oppnå innen rimelig tid fra de blir spurt. De fleste svarer ett nivå opp i standard fra det de har nå, i et særdeles vanskelig boligmarked. Svært mange kan ønske seg å eie et hus med hageflekk men ser ikke nubbsjans til å oppnå det nærmeste tiår. Derfor svarer mange eie blokkleilighet i sånne undersøkelser.

Mange på 50+ søker seg til leilighet i sentrum fordi de heller vil spise ute, ta en øl og gå på konsert enn å klippe plenen eller male huset. Det gjelder forøvrig også mange uetablerte i 20-årene.

Veldig med fast jobb kan vel få seg bolig med hageflekk hvis man bare reiser langt nok ut. Problemet er bare at reiseveien til jobb blir lang, det lokale tilbudet oppleves som dårlig, og infrastrukturen for å transportere alle disse til og fra er vanskelig å få til.

-k

Share this post


Link to post
knutinh skrev (15 minutter siden):

Det totale avgiftstrykket for bilister kan absolutt diskuteres, men jeg synes at det er rimelig i mange sammenhenger at brukeren «betaler for seg». Ikke at kreft-pasienter skal få en regning på millioner, men at f.eks. de som er tilknyttet vann og avløp betaler en andel som tilsammen dekker utgiftene synes rimelig.

Når «vesentlige samfunnsforhold» tilsier det så kan man også bruke prising og avgifter for å styre borger-adferd.

-k

Hvem bruker ikke vei? Alle bruker vei (og andre transportinfrastrukturer som havner, flyplasser, baner etc). Enten med egen bil, buss, tog, i jobbsammenheng, ved kjøp av varer og tjenester som bruker disse infrastrukturene osv. Derfor blir brukerbetaling litt meningsløst. Det kan like gjerne tas over den generelle skatten, eller som tv-lisensen som egen post på skatten. En fint ting med å ta det over skatteseddelen er at man får en sosial profil på det. De som tjener mest betaler mest. Med bompenger så betaler Jørgen hattemaker og Kong Salomo akkurat samme beløp. Det som er en dråpe i havet for sistnevnte er en byrde for førstnevnte.

Vei er en infrastruktur for verdiskaping, for å komme seg til og fra jobb, for å få en bedre fritid og for å smøre flyten av varer og tjenester i samfunnet. Den er et generelt gode og ikke en personlig fornøyelsespark for de velstående. Folk dusjer ikke for morroskyld. De bruker det vannet fra det offentlige VA-selskapet fordi de trenger det. Samme sak med vei. Å "temmme borgeradferd" med veiprising bremser både verdiskapning, jobbreising, fritidsreiser og flyt av varer og tjenester. Alle er ting vi samfunnet burde støtte opp om, for at befolkningen skal leve gode liv.

Veiprising er bare en importert egosentrisk holdning fra regimer mange av oss ikke liker. Regimer der f.eks private helsevesen og helseforsikringer dominerer, i stedet for vårt Europeiske system med et sterkt offentlig helsevesen, offentlige skoler og universiteter for alle osv.

  • Like 1

Share this post


Link to post
knutinh skrev (27 minutter siden):

Jeg vil tro at 100 biler kjører nesten samme rute som meg til jobb til ca samme tid. Jeg kjenner ingen av dem og jeg er for lat til å legge ut en kontaktannonse, for så å binde meg til en rigid timeplan, for så å stå i den samme køen til jobb, og vippse 30 kroner til føreren.

Hvis telefonen (som uansett vet nok om meg til å gjette at nå skal jeg på jobb) kunne foreslå «trykk her så kommer Roy Hansen innom deg om 4 minutter» og vi begge fikk kjøre i et felt som fikk oss 10 minutter tidligere på jobb så er det win-win. Ingen penger trenger å bytte hender, 1 færre bil på veien.

Noen må lage den appen og få den populær nok til at den funker. Og staten må bidra med insentiver.

-k

Helt enig. Denne "noen" bør være staten, eller SVV eller noe sånt. I hvert fall offentlig finansiert og eid, men kan fint utvikles på anbud. Jeg mener appen bør registrere hvem man sitter på med og automatisk overføre et lite beløp for transporten. Beløpet bør være i størrelseorden halvparten av prisen på bussbilletten. Jeg tror det vil ha stor symbolsk betydning og fungere som incentiv for begge parter. Det bør også være mulig og lovlig å plukke opp folk på busstopp man passerer.

Share this post


Link to post
knutinh skrev (9 minutter siden):

Veldig med fast jobb kan vel få seg bolig med hageflekk hvis man bare reiser langt nok ut. Problemet er bare at reiseveien til jobb blir lang, det lokale tilbudet oppleves som dårlig, og infrastrukturen for å transportere alle disse til og fra er vanskelig å få til.

Det gjelder spesielt i Oslo. Jeg mener Oslo er for stor. Dette er et av storbyproblemene de sliter med. Mindre byer er å foretrekke fra mange perspektiver.

  • Like 2

Share this post


Link to post
25 minutes ago, knutinh said:

Mange på 50+ søker seg til leilighet i sentrum fordi de heller vil spise ute, ta en øl og gå på konsert enn å klippe plenen eller male huset. Det gjelder forøvrig også mange uetablerte i 20-årene.

Veldig med fast jobb kan vel få seg bolig med hageflekk hvis man bare reiser langt nok ut. Problemet er bare at reiseveien til jobb blir lang, det lokale tilbudet oppleves som dårlig, og infrastrukturen for å transportere alle disse til og fra er vanskelig å få til.

-k

Mulig. Det jeg ser er at 50+ som sitter på eneboliger tviholder på disse til de ikke kan sitte og bor siste 5 år i leilighet. Som resultat er det alle andre som ikke har kommet seg inn i eneboligmarkedet som sitter i leiligheter. Altså yngre generasjoner som har behov til disse for bla barn. La markedet ordne opp istedenfor at kommunen skal planlegge dette og ha alltid en reserve med regulerte eiendommer. Nå er det regulere og begrense som er hovedregelen.

Gressklipping er det lite av. De fleste har robotgressklipper for lengst.

Edited by Wisd0m

Share this post


Link to post
Wisd0m skrev (16 minutter siden):

Mulig. Det jeg ser er at 50+ som sitter på eneboliger tviholder på disse til de ikke kan sitte og bor siste 5 år i leilighet. Som resultat er det alle andre som ikke har kommet seg inn i eneboligmarkedet som sitter i leiligheter. Altså yngre generasjoner som har behov til disse for bla barn. La markedet ordne opp istedenfor at kommunen skal planlegge dette og ha alltid en reserve med regulerte eiendommer. Nå er det regulere og begrense som er hovedregelen.

Boligmarkedet er skakkjørt over de siste par tiårene. Det har "aldri" vært dyrere (målt i # industriabeidslønner eller sykepleierlønner) å kjøpe enebolig. Andelen eneboliger har krympet selv om folk lever stadig større del av sine liv i stand til å ta vare på en enebolig. Aldri har det vært vanskeligere å komme inn på boligmarkedet. Det er ikke en enkelt årsak, men mange sammensatte årsaker. Manglende reguleringer av områder, langt høyere tekniske krav, "industrialisering" av boligbygging, bil-politikken, kollektiv-politikken, manglende styring av entreprenørmarkedet og "trickle down"-politikk som rammer middelklassen.

  • Like 3

Share this post


Link to post
Wisd0m skrev (57 minutter siden):

La markedet ordne opp istedenfor at kommunen skal planlegge dette og ha alltid en reserve med regulerte eiendommer. Nå er det regulere og begrense som er hovedregelen.

Hva mener du? Boligmarkedet er da temmelig lite regulert.

Markedet bestemmer.

De med mest penger vinner. 

For lenge, lenge siden, (ok, faktisk ikke lenge siden) var markedet styrt. Staten hadde satser og regler for hvor mye du kunne selge boligen din for.

Med regulerte priser, var det få som ble mange-millionærer på privat eiendom. De økte jo tross alt ikke nok i pris til å være interessante investeringsobjekt. I stedet investerte folk i bedrifter, næring, aksjer, etc. De strengt regulerte prisene gjorde det også mye enklere å komme inn på markedet. Men: alle "hvite menn som pusher femti" dengang satt ikke på en formue i form av eiendom. Det ga nok noe mindre pengebruk, og garantert lavere økonomisk vekst blant de som allerede var inne på bolig-markedet. 

Dagens løsning, med gastronomiske prisøkninger, gir pen gevinst for de som kom seg tidlig inn på markedet. Og en enda morsommere gevinst for de som kjøpte opp hundrevis eller tusenvis av eiendommer for noen tiår siden. Men det er ikke så kjekt for de som er utenfor markedet. De som vil inn. Men ikke har mulighet uten støtte fra nevnte "hvite menn som pusher 50". Har man foreldre med bolig, kan de kanskje stille den til sikkerhet for ett barn. Kanskje til to barn? Hva hvis man har tre-fire barn? Eller hva om boligkjøper ikke har foreldre med egen eiendom? 

Så hva er egentlig best? Lav regulering, middels regulering eller høy regulering? 

Neppe det første. Boligmarkedet bør ikke være et investeringsobjekt mener jeg. Det bør i stedet være noe som kan gi tak over hodet på den generelle norske befolkning. Ikke kun de rikeste av oss. Og de som leier bolig, bør gjøre det uten å bli flådd også. 

Til forskjell fra aksjer, Bitcoin, kunst, biler og mye annet: det kan godt være investeringsobjekter og med svært liten regulering for min del.  

 

 

 

Edited by qualbeen
Typos

Share this post


Link to post
2 hours ago, Simen1 said:

Hvem bruker ikke vei? Alle bruker vei (og andre transportinfrastrukturer som havner, flyplasser, baner etc). Enten med egen bil, buss, tog, i jobbsammenheng, ved kjøp av varer og tjenester som bruker disse infrastrukturene osv. Derfor blir brukerbetaling litt meningsløst. Det kan like gjerne tas over den generelle skatten, eller som tv-lisensen som egen post på skatten. En fint ting med å ta det over skatteseddelen er at man får en sosial profil på det. De som tjener mest betaler mest. Med bompenger så betaler Jørgen hattemaker og Kong Salomo akkurat samme beløp. Det som er en dråpe i havet for sistnevnte er en byrde for førstnevnte.

Vei er en infrastruktur for verdiskaping, for å komme seg til og fra jobb, for å få en bedre fritid og for å smøre flyten av varer og tjenester i samfunnet. Den er et generelt gode og ikke en personlig fornøyelsespark for de velstående. Folk dusjer ikke for morroskyld. De bruker det vannet fra det offentlige VA-selskapet fordi de trenger det. Samme sak med vei. Å "temmme borgeradferd" med veiprising bremser både verdiskapning, jobbreising, fritidsreiser og flyt av varer og tjenester. Alle er ting vi samfunnet burde støtte opp om, for at befolkningen skal leve gode liv.

Veiprising er bare en importert egosentrisk holdning fra regimer mange av oss ikke liker. Regimer der f.eks private helsevesen og helseforsikringer dominerer, i stedet for vårt Europeiske system med et sterkt offentlig helsevesen, offentlige skoler og universiteter for alle osv.

Alle bruker nok vei på den ene eller andre måten

men om de er lønnsomme er en helt annen sak

man skal ikke langt ut av de største byene i Norge før det blir ulønnsomt

Hadde veier i Norge vært lønnsomme hadde vi ikke hatt etterslep

Noe av etterslepet skyldes sikkert manglende effektivisering, slapphet og byråkratisk mølle

eller rett og slett manglende prioritering

men etterslepet er såpass stort at det ikke kan bare skyldes dette.

Manglende vedlikehold og invistering i veier fører til hull eller dårlige forhold for kjøretøy som igjen har påvirkner på kostnader ved kjøretøyet, Forstilling, dempere, hjul, hjulbrønner etc

Tar man en tur til ett fattig afriansk land så ser man at der har de knapt har råd til å holde i stand veiene i hovedstaden sin

selv om du altså påstår at vei er verdiskapning så vises det likevel ikke noe særlig godt i disse afrikanske landene det er snakk om.

Men jeg er enig at avgiftssystemet i Norge trenger en kraftig revisjon

Det er ikke rettferdig ovenfor billistene å melkes såpass som de gjør.

angående veiprising eller bompenger

Jeg mener å huske at ett av argumentene for bompenger den gang ideen ble presentert

var at det hjalp på å redusere kjøpekraft og det derfor reduserte inflasjon eller noe i den duren

Argumentet om at det hjalp staten eller byene å invistere i veier fortere enn det ellers ville ha gjort kom senere

argument om miljø kom etter det

dekning av kollektiv og reduksjon av trafikk i storbyer etter det igjen

 

Edited by Lodium

Share this post


Link to post
37 minutes ago, qualbeen said:

Hva mener du? Boligmarkedet er da temmelig lite regulert.

Markedet bestemmer.

De med mest penger vinner. 

For lenge, lenge siden, (ok, faktisk ikke lenge siden) var markedet styrt. Staten hadde satser og regler for hvor mye du kunne selge boligen din for.

Med regulerte priser, var det få som ble mange-millionærer på privat eiendom. De økte jo tross alt ikke nok i pris til å være interessante investeringsobjekt. I stedet investerte folk i bedrifter, næring, aksjer, etc. De strengt regulerte prisene gjorde det også mye enklere å komme inn på markedet. Men: alle "hvite menn som pusher femti" dengang satt ikke på en formue i form av eiendom. Det ga nok noe mindre pengebruk, og garantert lavere økonomisk vekst blant de som allerede var inne på bolig-markedet. 

Dagens løsning, med gastronomiske prisøkninger, gir pen gevinst for de som kom seg tidlig inn på markedet. Og en enda morsommere gevinst for de som kjøpte opp hundrevis eller tusenvis av eiendommer for noen tiår siden. Men det er ikke så kjekt for de som er utenfor markedet. De som vil inn. Men ikke har mulighet uten støtte fra nevnte "hvite menn som pusher 50". Har man foreldre med bolig, kan de kanskje stille den til sikkerhet for ett barn. Kanskje til to barn? Hva hvis man har tre-fire barn? Eller hva om boligkjøper ikke har foreldre med egen eiendom? 

Så hva er egentlig best? Lav regulering, middels regulering eller høy regulering? 

Neppe det første. Boligmarkedet bør ikke være et investeringsobjekt mener jeg. Det bør i stedet være noe som kan gi tak over hodet på den generelle norske befolkning. Ikke kun de rikeste av oss. Og de som leier bolig, bør gjøre det uten å bli flådd også. 

Til forskjell fra aksjer, Bitcoin, kunst, biler og mye annet: det kan godt være investeringsobjekter og med svært liten regulering for min del.  

 

 

 

Nei. For at man skal få bygge må det være endel av en reguleringsplan vedtatt. Det holder ikke bare å eie tomta. Resultatet er at kommunene ikke regulerer tilstrekkelig areal (begrenset produksjonen) og etterspørselen er lik. Resultatet er som vi kjenner fra økonomitimene, prisene går opp.

Share this post


Link to post
Wisd0m skrev (1 minutt siden):

Nei. For at man skal få bygge må det være endel av en reguleringsplan vedtatt. Det holder ikke bare å eie tomta. Resultatet er at kommunene ikke regulerer tilstrekkelig areal (begrenset produksjonen) og etterspørselen er lik. Resultatet er som vi kjenner fra økonomitimene, prisene går opp.

Det er sant. Dersom du ønsker å sette opp en rekke eiendommer langt utenfor bysentrum, vil ofte naboer og politikere ha en finger eller fler med i spillet. Det er helt korrekt ikke opp til eier av en tomt hva den kan brukes til. Det er regulert.

Finnes det land uten en slik regulering, som vi kan innhente erfaringer og kunnskap fra? Det er jo kjempespennende å se hva som skjer dersom tomteier får lov til å gjøre nesten hva faen de vil med tomten sin. Kunne vært et gøy eksperiment. Eneste er at jeg ikke håper mine naboer plutselig blir helt spinnville, og setter opp skyskrapere, forurensende næring, støyende konsert/uteliv eller annet sjenerende hos meg.

Mitt nabolag ønsker jeg faktisk at bør forbli et relativt homogent enebolig-strøk. Total frislipp fører vel til blokker i alle forsteder, og en evig fordrivelse av eneboliger lenger og lenger bort fra sentrum? (Pga tomtepris, og det faktum at det gir mer gevinst med leilighetsbygg enn eneboliger på alle tomter. Med mindre tomten er plassert såpass langt ute i gokk-mokk at 'ingen' vil bo der, da.) 

Share this post


Link to post
qualbeen skrev (1 time siden):

Finnes det land uten en slik regulering, som vi kan innhente erfaringer og kunnskap fra? Det er jo kjempespennende å se hva som skjer dersom tomteier får lov til å gjøre nesten hva faen de vil med tomten sin. Kunne vært et gøy eksperiment. Eneste er at jeg ikke håper mine naboer plutselig blir helt spinnville, og setter opp skyskrapere, forurensende næring, støyende konsert/uteliv eller annet sjenerende hos meg.

Utbygger og kjøper vil vel gjerne bli tilknyttet vann og avløp, strøm og brøytet vei. Du skal ikke se bort ifra at de vil ha barna sine på skole også.

I et liberalistisk paradis så ville folk ordne alt det selv. Når man har forventninger til kommunen så er det rimelig at kommunen også stiller betingelser.

-k

Share this post


Link to post
2 hours ago, qualbeen said:

For lenge, lenge siden, (ok, faktisk ikke lenge siden) var markedet styrt. Staten hadde satser og regler for hvor mye du kunne selge boligen din for.

 

Det var markedet som styrte den gangen også, men da var markedet under bordet.


Ett problem med bolig i norge er at det er skattemessig favorisert (eller kanskje riktigere, alt annet er skattemessig disfavorisert) slik at noe det sikreste du kan gjøre med en formue er å kjøpe stadig større hus, uansett om du trenger det eller ei.

Share this post


Link to post
4 hours ago, Simen1 said:

Den norske eneboligdrømmen for familier skyldes levestandard og livskvalitet. Det er viktig å ikke se seg blind på trafikken alene, men se på hva ulike bomiljø gjør med livskvaliteten til folk, særlig barn. Barn i sentrumsnære høyblokker ser jeg på som mink i bur. Ekstremt dårlig for livskvalitet. 

Har du kilde på at dette er en dårlig livskvalitet, eller er det din fantasi som styrer?

Share this post


Link to post
4 hours ago, Simen1 said:

Hvem bruker ikke vei? Alle bruker vei

Stråmann. Det er ikke snakk om å ikke bygge vei. Poenget er at hvis færre benytter seg av bil, spesielt i sentrumsnære områder, trenger ikke veiene å være så brede, ha så mange felt, og ha ta opp så mye areal. Det er ikke snakk om å fjerne veier, det er snakk om å redusere hvor mye plass de tar (eller forhindre at de må bli uforholdsvismessig store, som i USA). 

Det er rett og slett snakk om å hindre at byen blir dominert av vei. I Oslo tar for eksempel nå vei omtrent likemye plass som bygninger.

Det er flott at du lever i 80-tallets USA-drøm om forsteder til tusen, men oss andre har gått videre. 

Edited by PingEnt

Share this post


Link to post
qualbeen skrev (På 2021-8-3 den 17.38):

Lager de faktiske bussholdeplasser med mulighet for forbikjøring? Det er jo fantastisk! I dag er det jo så populært med kantstopp, hvor bakenforliggende trafikk ikke kommer forbi ... 

Har klikket meg inn på nettsidene til Bussveien, og kan dessverre bekrefte at også disse går for kantstopp. Selvfølgelig.

Glem ideen om hurtigbuss. Det finnes ikke gode nok forbikjøringsmuligheter. Samtlige busser vil nok stoppe på alle holdeplasser langs traseen. Og stoppene er anlagt/planlagt ca 500 meter fra hverandre (hvilket er relativt normalt for slike bynære nettverk).

https://www.rogfk.no/vare-tjenester/vei-og-kollektivtransport/bussveien/hva-er-bussveien-2/konseptet-bussveien/

Share this post


Link to post

Største tillatte kjørehastighet på Bybanen er 70 km/t, med andre ord betydelig raskere enn bussveien. Gjennomsnittshastighet inkludert stopp på Bybanen er 28 km/t.

 

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...