Cancel culture

[knutinh]

Khrono snakker om «avlysings- eller kanselleringskultur«. Tellef Raabe og Kristian Gundersen står på hver sin side. Jordan B Peterson og Kjetil Rolness er kritiske.

Typisk framstilles dette som en kamp mellom en progressiv, venstre-vridd og ensrettet ungdom (og akademikere i enkelte fag) på læresteder, opp mot konservativ, høyrevridd og meningspluralistisk establishment.

Noen liker ikke hva andre har og si, og søker å delegitimere motstanderens synspunkt ved offentlig skam, å presse institusjonen til å fjerne «såpeboksen».

Er dette så vesens-forskjellig fra at sånne som meg (liberale, lett høyrevridde med stasjonsvogn) finner på å snu ryggen til en rasistisk taler på torget i forakt? Eller er det primært en gradsforskjell, at målet for forakten har flyttet seg fra lavt utdannet svært uliberal minoritet, til mennesker som er rene i tøyet og som argumenterer noenlunde koherent for et synspunkt som er mer mainstream?

Er fenomenet beslektet med at Amerikanere visstnok ikke tør å diskutere politikk ved lunsjbordet på jobb fordi frontene er så harde? I så fall må det være noen relevante forskjeller mot Norge. Har vi importert en debatt, en løsning og et «problem» som i utgangspunktet ikke fantes (eller var relevant) i Norge?

Ref:

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Cancel_culture

Endret 26. november 2020 av knutinh

[Gavekort]

Usikker på hva spørsmålet her er, men i et forsøk på å nyansere debatten vil jeg påpeke at det er feil å peke ut progressive ungdommer som den eneste synderen. Det er disse som er mest synlige, men det er fordi det er de som står i forsvarsposisjon mot de kontrære, og de kontrære elsker å sette seg selv i offerrollen.

The_Donald og andre alt-right miljøer er like glad i å drive med meningskontroll. Meningskontroll er et fenomen for radikale som ikke er interessert i kunnskap, men som ønsker å pushe sitt eget narrativ. De er nok redde for at de skal miste det gode samholdet om nye ideer utfordrer demmes verdensforestilling, så da er det lettere å ty til sensur og/eller vold.

[knutinh]

Gavekort skrev (1 time siden):

Usikker på hva spørsmålet her er, men i et forsøk på å nyansere debatten vil jeg påpeke at det er feil å peke ut progressive ungdommer som den eneste synderen. Det er disse som er mest synlige, men det er fordi det er de som står i forsvarsposisjon mot de kontrære, og de kontrære elsker å sette seg selv i offerrollen.

The_Donald og andre alt-right miljøer er like glad i å drive med meningskontroll. Meningskontroll er et fenomen for radikale som ikke er interessert i å kunnskap, men som ønsker å pushe sitt eget narrativ. De er nok redde for at de skal miste det gode samholdet om nye ideer utfordrer demmes verdensforestilling, så da er det lettere å ty til sensur og/eller vold.

Min intensjon var ikke å peke ut en "synder". Jeg prøvde å tolke cancel-kulturen i en videre kontekst og se om den er relatert til fenomener blant folk som gjerne er uttalt kritiske til "cancelling".

I sakene som har handlet om hvem som skal få snakke på Universiteter så er det vel primært "progressive studenter pluss akademikere fra enkelte disipliner" som har prøvd å nekte noen adgang til campus på en side, og "reaksjonære, establishment og menings-pluralister" på den andre? Jeg har ikke hørt om at noen har prøvd å nekte f.eks feminister å holde partsinnlegg på campus?

Det er nok ikke bare de kontrære som liker å innta en offerrolle, det virker ganske jevnt fordelt over hele spekteret. Noen ganger er man faktisk plausibelt et offer (og da er det også fair å framstå som et) - når dødstrusler triller inn i innboksen så er man et slags offer uansett hva man har sagt eller gjort for å fortjene det. Ofte fremstår det dog heller som en hersketeknikk eller dårlig utviklet empati.

 

Akademia og samfunnet er avhengig av meningsbrytning for å utvikle seg. Det betyr at noen kommer til å si noe man er uenig i, noe man misliker. Noe man kan bli såret av. Noen kan tilogmed argumentere godt for en motbydelig konklusjon (eller argumentere dårlig - usikker på hvilken av de to som er verst). Er det bra å trekke opp en sirkel rundt dagens politiske sentrum og si at "så langt men ikke lengre"? At noen ståsteder er for ekstreme til at de skal få adgang til debatten? At det er greit å argumentere for mindre innvandring fra ikke-vestlige land, men ikke greit å drive med holocaust-fornektelse?

-k

Endret 26. november 2020 av knutinh

[Thorny]

Det er i alle fall noe himla ironisk i at folk som preker toleranse, kan være så intolerante, og at de som snakker om hvor giftige eller "toksiske" andre mennesker er, tilsynelatende har blitt så giftige selv.

Jeg lurer på om slikt hykleri ikke signaliserer et naturlig endepunkt for denne subkulturen, i hvert fall for denne gangen. Radikal og konservativ politikk kommer gjerne i rykk og napp og med motreaksjoner.

Det er også problematisk at unge mennesker som tilbringer mye tid på sosiale medier ukritisk importerer denne amerikanske subkulturen når forholdene som ligger til grunn gjerne er helt annerledes.

Cancel culture for min del er ikke noe annet enn en ny vri på et gamle triks: hersketeknikker.

Det er selvfølgelig riktig at venstresiden ikke er alene om å forsøke å innføre meningskontroll. Men det er utrolig trist og hyklerisk med tanke på hvor progressiv politikk opprinnelig kommer ifra. Derfor sliter jeg med å kalle dem progressive. Jeg vil påstå at såkalt progressive, unge, amerikanere (og tildels andre land) heller er venstreautoritære.

[Vaniman]

Vi har de siste årene fått nye politiske konflikter, nye skillelinjer. En av grunnene er at kapitalisme og velferdsstat har blitt del av en felles politisk plattform i Vesten. Høyre og venstresiden har kommet til en slags enighet. Økonomien er kapitalistisk, men med såpass høyt skattenivå at ulike velferdstjenester lar seg opprettholde. Dermed har det åpnet seg opp et rom for politiske stridsspørsmål av annen type, som identitetspolitikk, kulturkamp og klima -og miljøspørsmål. Bevegelsene startet på universiteter og i akademia , og spredde seg så til resten av samfunnet. Jeg husker disse bevegelsene fra begynnelsen av 2000-tallet, men da var de ikke dominerende, slik som nå. Den offentlige debatt handlet fortsatt mye om kapitalisme og sosialisme, om klasse og velferdsstat.  

Høyre og venstresiden er i dag splittet på andre saker. Dessuten har vi en situasjon hvor elitene, innen politikk, administrasjon, finans, akademia og kirke, "the establishment", har funnet sammen i en slags felles virkelighetstolkning, som er liberal, sosialdemokratisk, eller noe til venstre for tradisjonelle høyreparti. Etter min mening sammenfaller elitenes virkelighetstolkning i grove trekk med den til flertallet blant offentlig ansatte, og til media og kultursektoren. Den nye høyresiden, som i dag rekrutterer fra bl a industriarbeidere, bønder, folk på bakken, representert f eks av Trump, er bekymret for elitenes makt og nervøs fordi media kontrollerer det offentlige rom i stor grad. Vi har også en økende konflikt mellom privat og offentlig sektor, eller mellom de som produserer og skatter, og de som lever av offentlige overføringer. Det er en viktig del av bildet. Bl a fordi samfunnseliten er dominert av personer fra offentlig sektor.

Venstresiden står i dag i en posisjon hvor medlemmene kan forsøke å stenge ute konservative stemmer på enkelte arenaer, f eks i media eller akademia, uten at det får uheldige konsekvenser for dem selv. Tvert om kan dette vise stammetilhørighet, og føre til bra stillinger på et senere tidspunkt. (Selv om enkelte professorer står til høyre, kan de ikke endre organisasjonskulturene innen akademia eller kultursektoren).

Venstresiden har dermed blitt modige og våger å utfordre friheten i det offentlige rom, slik at de selv kan eie det. Ingen kan arrestere dem. Høyresiden ville helt sikkert gjort det samme, om muligheten var der. Men det er den ikke. Derfor får vi denne kulturen innen høyere utdanning og i kultursektoren, der stemmer blir bannlyst, personer utestengt, boikottet eller latterliggjort. 

 

 

[knutinh]

Vaniman skrev (59 minutter siden):

Vi har også en økende konflikt mellom privat og offentlig sektor, eller mellom de som produserer og skatter, og de som lever av offentlige overføringer.

«Produserer» ikke en offentlig ansatt sykepleier like mye som en privat ansatt forsikringsselger?

Forøvrig er jeg enig i en god del av det du sier.

-k

Endret 27. november 2020 av knutinh

[knutinh]

Thorny skrev (4 timer siden):

...Derfor sliter jeg med å kalle dem progressive. Jeg vil påstå at såkalt progressive, unge, amerikanere (og tildels andre land) heller er venstreautoritære.

Det finnes selvsagt både autoritære og liberale til høyre og til venstre.

Men er det slik at dersom man er progressiv, venstre-vridd og liberal, så er det en slags naturlig progresjon inn i illiberal cancel kultur? At det ene leder til det andre selv om det på noen måter er motsetninger?

-k

[Taurean]

Er utfrysing det vi diskuterer her? Vanskelig tekst. Skriv mer lettforståelig.

[J!nx]

Jeg oppfatter 'cancle culture' og 'canclingen' som et redskap som taes i bruk av en part for ikke bare å kneble den andre part, men også fjerne den andre part helt fra diskusjons platformen/andre arenaer.

 

Blir litt som 'den som først går tom for argumenter tyr oftest til vold' - i enkelte tilfeller ser man også at 'canclingen' ikke har noe direkte tilknytning til det som diskuteres men er rett og slett blitt 'weaponized', altså da 'strategisk fjerning' av meningsmotstandere og folk man ikke liker.

 

 

Endret 27. november 2020 av J!nx

[knutinh]

Taurean skrev (50 minutter siden):

Er utfrysing det vi diskuterer her? Vanskelig tekst. Skriv mer lettforståelig.

Fra wikipedia:

«Cancel culture (or call-out culture) is a modern form of ostracism in which someone is thrust out of social or professional circles - either online on social media, in the real world, or both. Those who are subject to this ostracism are said to be "canceled."[1]

...

The notion of cancel culture is a variant on the term call-out culture and constitutes a form of boycottinvolving an individual (usually a celebrity) who is deemed to have acted or spoken in a questionable or controversial manner.«

[Taurean]

knutinh skrev (10 minutter siden):

Fra wikipedia:

«Cancel culture (or call-out culture) is a modern form of ostracism in which someone is thrust out of social or professional circles - either online on social media, in the real world, or both. Those who are subject to this ostracism are said to be "canceled."[1]

...

The notion of cancel culture is a variant on the term call-out culture and constitutes a form of boycottinvolving an individual (usually a celebrity) who is deemed to have acted or spoken in a questionable or controversial manner.«

Ja, men det er jo det samme. Jeg liker å bruke enkle ord og uttrykk. Folk som finner på sånne ting er bare folk som vil ha oppmerksomhet gjennom å finne på fordummende og kompliserende ord og uttrykk.

Endret 27. november 2020 av Taurean

[knutinh]

Taurean skrev (6 minutter siden):

Ja, men det er jo det samme. Jeg liker å bruke enkle ord og uttrykk. Folk som finner på sånne ting er bare folk som vil ha oppmerksomhet gjennom å finne på fordummende og kompliserende ord og uttrykk.

«Utfrysing» som du foreslo går vel på at man nekter noen f.eks. vennskap.

Fenomenet her går vel på at man også presser makta til å nekte dem å snakke på Universitetet, truer med å slutte i forlaget hvis de gir ut boka som vedkommende har skrevet, søker å hindre professorater og stipender.

Kort sagt så blir du ikke bare venneløs, men også karriereløs, pengeløs og stemmeløs hvis du står for holdninger og utsagn som noen finner utålelig.

-k

Endret 27. november 2020 av knutinh

[Taurean]

knutinh skrev (29 minutter siden):

«Utfrysing» som du foreslo går vel på at man nekter noen f.eks. vennskap.

Fenomenet her går vel på at man også presser makta til å nekte dem å snakke på Universitetet, truer med å slutte i forlaget hvis de gir ut boka som vedkommende har skrevet, søker å hindre professorater og stipender.

Kort sagt så blir du ikke bare venneløs, men også karriereløs, pengeløs og stemmeløs hvis du står for holdninger og utsagn som noen finner utålelig.

-k

Jaha .. så utpressing er kanskje det mer riktige ordet.

[Gjest]

knutinh skrev (39 minutter siden):

Kort sagt så blir du ikke bare venneløs, men også karriereløs, pengeløs og stemmeløs hvis du står for holdninger og utsagn som noen finner utålelig.

-k

Kommer an på hvordan en sier det noen ganger. Men det er en utrolig dårlig kultur etter min smak. 

[Vaniman]

knutinh skrev (2 timer siden):

«Produserer» ikke en offentlig ansatt sykepleier like mye som en privat ansatt forsikringsselger?

Forøvrig er jeg enig i en god del av det du sier.

-k

Jo, selvfølgelig. Poenget er at privat sektor må betale for offentlig sektor. Ettersom offentlig sektor øker, blir byrden større for privat sektor og konflikten skarpere. 

Kanskje litt off topic, men en ting jeg ofte har lurt på, er hva som skjer hvis man reduserer offentlig sektor i Norge eller vestlige land? Vil det ende med økt arbeidsledighet? Eller flere arbeidsplasser i industri og privat sektor?

[Urealistisk]

knutinh skrev (1 time siden):

«Utfrysing» som du foreslo går vel på at man nekter noen f.eks. vennskap.

Fenomenet her går vel på at man også presser makta til å nekte dem å snakke på Universitetet, truer med å slutte i forlaget hvis de gir ut boka som vedkommende har skrevet, søker å hindre professorater og stipender.

Kort sagt så blir du ikke bare venneløs, men også karriereløs, pengeløs og stemmeløs hvis du står for holdninger og utsagn som noen finner utålelig.

-k

Hvem bestemmer hva som er utålelig? Her snakker du nok om miljø som jeg ikke har så peiling på. Miljø der folk har mer de skulle sagt?

Men ser noen nevner utfrysning. Jeg var den venneløse i yngre dager. Pga jeg ikke helt så de sosiale reglene. Satte meg på plassen til ei av disse som anså seg som kule, snakket med eksen hennes (hans initiativ) og resten av skoleåret et rent helvete. Jeg var også den som snakket til henne uten filter og sa hva jeg mente. Ingen av de andre som hadde flere venner sa imot. De sa til meg at jeg var tøff, når vi var alene. Men aldri om noen stod opp mot henne. Altså hvem er det som er så svake? Beste man kan gjøre mot slike som føler seg så viktige at de kan bruke slik makt, er å la dem gå. 

[Alfon]

Jeg tenker rasisme/krenkehysteriet må tas tak i. Ser nå at D-Play fjerner Nissene på Fjellet pga en karakter der Eckbo har tatt på seg afrohår og har mala seg svart i ansiktet.

Sykt at Tv-Norge og D-play har gitt etter for galskapen fra venstregrøfta.

[unicorndeath]

Galskap, faen heller nå begynner det der tøvet som kommer fra venstreradikale miljø på universitetene i USA å få sitt fotfeste i Norge også.

Endret 3. desember 2020 av unicorndeath