Jump to content
Taurean

Hvordan kan vi fange og hente inn asteroider?

Recommended Posts

Inspirert av svaret til Heiti i denne tråden: https://www.diskusjon.no/topic/1888287-jordas-ressurser-for-i-år-er-brukt-opp/

Jeg vet at Kina visstnok har planer om dette. Men hvordan gjøres det egentlig? En asteroide flyr, såvidt jeg har fått med meg, fra ca 10 til 100 kilometer per sekund. Noe som er hinsides fort. Må man da skyte opp droner med nettinger, møte asteroiden, dermed stanse, så fly i motsatt retning, brette ut nettet, fange den inn, og dermed gradvis senke farten til det stopper? Det høres forferdelig avansert ut.

Eller er det lettere å lande en drone på "nesa" dens, og dermed begynne å bruke drivstoff for å skape motstand, så man bremser den?

Dette må jo også kreve skikkelig beregningsinnsats.

Jeg tenkte for lenge siden på at dette er en av de beste måtene å hindre asteroidenedslag på jordkloden: Begynne å stanse dem, alle sammen! Jeg vet det er flere titusenere der ute .. men jo før jo bedre. Så er det jo forskjellige sammensetninger.. noen er bare løs stein. Andre er av jern. Det er kanskje ikke alle som er lønnsomme å bruke ressurser på. Men vi snakker om jordas og menneskehetens overlevelse også da.

Kometer er det visst litt verre med, siden de bare er is og gass? Men det går kanskje det også.

 

 

Share this post


Link to post
Taurean skrev (4 minutter siden):

Men hvordan gjøres det egentlig?

Jeg tror du svarte ganske godt på det selv. Du hekter deg på asteroiden og flytter på banen. Det er ikke så fryktelig mye energi som skal til for å endre kursen til en asteroide vekk fra jorden. Skal du få asteroiden i bane nær jorden så vil det vanligvis kreve litt mer energi for å bremse den ned.

  • Like 1

Share this post


Link to post

Hvis man skal hanke inn et objekt til jorda må det ikke stanses, det skal kun få jordas hastighet. Jorda farer rundt sola med omtrent 30 km/s. Den største asterioden i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter er Ceres. Den har en banehastighet på omtrent 18 km/s.

Hvis man som trådstarter forslår bremser farten på asteriodene til 0 km/s, så vil de falle rett inn mot sola. På veien vil de passere jordbanen i stor fart ...

Edited by SeaLion
  • Like 1

Share this post


Link to post
On 11/15/2020 at 9:04 PM, Taurean said:

Inspirert av svaret til Heiti i denne tråden: https://www.diskusjon.no/topic/1888287-jordas-ressurser-for-i-år-er-brukt-opp/

Jeg vet at Kina visstnok har planer om dette. Men hvordan gjøres det egentlig? En asteroide flyr, såvidt jeg har fått med meg, fra ca 10 til 100 kilometer per sekund. Noe som er hinsides fort. Må man da skyte opp droner med nettinger, møte asteroiden, dermed stanse, så fly i motsatt retning, brette ut nettet, fange den inn, og dermed gradvis senke farten til det stopper? Det høres forferdelig avansert ut.

Eller er det lettere å lande en drone på "nesa" dens, og dermed begynne å bruke drivstoff for å skape motstand, så man bremser den?

Dette må jo også kreve skikkelig beregningsinnsats.

Jeg tenkte for lenge siden på at dette er en av de beste måtene å hindre asteroidenedslag på jordkloden: Begynne å stanse dem, alle sammen! Jeg vet det er flere titusenere der ute .. men jo før jo bedre. Så er det jo forskjellige sammensetninger.. noen er bare løs stein. Andre er av jern. Det er kanskje ikke alle som er lønnsomme å bruke ressurser på. Men vi snakker om jordas og menneskehetens overlevelse også da.

Kometer er det visst litt verre med, siden de bare er is og gass? Men det går kanskje det også.

Du tar opp noen forskjellige temaer. Til å begynne med kan jeg nevne at det å *stoppe* en asteroide av særlig størrelse (>1000 tonn) er ikke innenfor det menneskeheten kan klare innenfor de nærmeste tiårene. Det krever for mye energi og innsats til at verdensøkonomien har råd til det.

1. Om tanken er å unngå at asterioder treffer jorden, så trenger man ikke tilføre mye energi for å unngå et treff, om man har noen år på seg. Man kan f.eks sende opp en sonde på 1 tonn, og så krasje det inn i asteroiden. Med f.eks noen gravity assists fra venus og jorden, og ion-fremdrift, så kan man få til ganske høy hastighet og ganske mye energi. Det kan være nok til at asteroiden bommer på jorden med f.eks 1000 km, 5 år senere. De asteroidene man kjenner til er egentlig ikke de som er farlige - fordi de har man kontroll på når kan treffe jorden, og har tid til å gjøre noe med det. Men det finnes svært mange asteroider der ute som vi ikke har oppdaget ennå, og en del av de vil nok treffe jorden, før eller senere. Om man plutselig oppdager en asteroide med f.eks 500 meter diameter, to uker før den treffer jorden, så er det for sent. Katastrofen vil inntreffe. Altså det viktigste er å fortsette jobben med å kartlegge alle asteriodene i solsystemet.

2. Om tanken er å bringe råvarer til jorden fra asteroider, så er den kanskje mest oppnåelige tanken det å reise til en asteroide, utvinne verdifulle metaller, og så sende disse tilbake til jorden. Men dette er ikke lett. I dag koster det mer enn $2000 per kg man plasserer i lav jordbane, og man kan kanskje ha behov for 5-10 kg i lav bane av jorden for å kunne returnere ett kg materiale fra en asteroide (hovedsaklig rakettdrivstoff). Altså om verdien på materialet er mindre enn $10,000 per kg, så er det umulig å få noen økonomi inn i prosjektet. Ett relevant materiale er kobolt, og det koster bare noe sånt som $80 per kg... For at det skal være mulig med slike prosjekter, så trenger man altså å få redusert kostnaden ved å komme seg til rommet *betydelig*. Kanskje ned mot $10/kg. Og det eneste programmet som jobbes med i dag som har noe slags potensiale for å få til det er Starship: https://en.wikipedia.org/wiki/SpaceX_Starship Dette er en massiv rakett som er fullt gjenbrukbar, så det er interessant å følge med på. Jeg krysser fingrene for at det har all mulig suksess.

Bare for å nevne det, jeg har større håp for kolonisering av mars enn utstrakt gruvedrift på asteroider. Om man kan få i gang en selvforsynt koloni på mars, så vil det ganske sikkert være råvarer på mars som man trenger på jorden, og som det gir mening å utvinne. Vi vet ikke ennå hva man vil finne på mars, og det vil vi heller ikke finne ut før vi drar dit.

Edited by Espen Hugaas Andersen
  • Like 1

Share this post


Link to post

Jeg fotsår virkelig ikke noen av prognosene og konklusjonene som har blitt levert i denne tråden med bombastisk selvsikkerhet. 

I starten vil det være relativt dyrt, men kostnadene vil avta. Se for dere følgene senario: Vi oppretter en base på månen eller en romstasjon som brukes som operasjonsbase for oppdrag lengre ut i solsystemet. I starten vil en slik base koste ganske mye, den må skytes opp og holdes vedlike, men etter hvert vil den kunne bli relativt uavhengig av jorda. Det er relativt enkelt å flytte asteroider til jorda og når den har kommet dit kan den utnyttes og resursene kan slippes ned i havet hvor de kan plukkes opp av oss her nede. Det er ikke slik at vi må sende opp en rakt hver gang vi vil hente en asteroide. Det er ingen som er interessert i å plassere 5-10 kg i lav jordbane for hver kg med resurser man henter ned. Jeg lurer forresten også på hvor du tok det tallet fra @Espen Hugaas Andersen.

Hvis man alltid tenker på dagens problemer og ikke morgen dagens løsninger vil man ikke få noen særlig utvikling. 

  • Like 1

Share this post


Link to post
26 minutes ago, Flin said:

Jeg fotsår virkelig ikke noen av prognosene og konklusjonene som har blitt levert i denne tråden med bombastisk selvsikkerhet. 

I starten vil det være relativt dyrt, men kostnadene vil avta. Se for dere følgene senario: Vi oppretter en base på månen eller en romstasjon som brukes som operasjonsbase for oppdrag lengre ut i solsystemet. I starten vil en slik base koste ganske mye, den må skytes opp og holdes vedlike, men etter hvert vil den kunne bli relativt uavhengig av jorda.

Det er ingen automatikk i at ting blir billigere over tid. For at ting skal bli billigere så kreves det faktisk innsats og ny teknologi.

Og det er ikke direkte lett å ha en base på månen. Det er veldig lite tyngdekraft der, så komforten er ikke veldig god for mennesker, og så har man ting som at dagen varer over 300 timer og natten varer over 300 timer. Det er heller f.eks ingen atmosfære for å beskytte mot stråling.

En romstasjon kan være mer komfortabel enn månen (Jeff Bezos er en fan av dette), men alt som romstasjonen skal bestå av eller skal forbruke vil måtte komme fra jorden/månen eller lignende kilder. Resirkulering kan opprettholde romstasjonen, men det vil aldri være noen vekst uten nye forsyninger.

26 minutes ago, Flin said:

Det er relativt enkelt å flytte asteroider til jorda og når den har kommet dit kan den utnyttes

Det er ikke i det hele tatt lett å flytte en asteroide av nevneverdig størrelse. Om man ser på en av de små asteroidene som er relativt lett å komme til, f.eks 101955 Bennu, så veier den ca 73 millioner tonn : https://en.wikipedia.org/wiki/101955_Bennu

Det er f.eks massen til noe sånt som 730 fullastede hangarskip. Utifra rakettligningen ville man ha behov for minimum 280 millioner tonn drivstoff for å flytte asteroiden inn i en lav bane rundt jorden, ved spesifikk impuls på 380s. Og det behovet ville man måtte ha på asteroiden. Det holder ikke å få det opp i bane av jorden.

Om du ønsker bli litt mer komfortabel med fysikken ved romfart, så kan jeg anbefale spillet Kerbal Space Program. Det er faktisk mulig å fange asteroider der, men det er ikke snakk om så store objekter som Bennu, og det er ikke så lett som du antar.

26 minutes ago, Flin said:

og resursene kan slippes ned i havet hvor de kan plukkes opp av oss her nede.

Det som er smått som entrer atmosfæren vil brenne opp veldig fort. Det er ikke så lett å utnytte kobolt, om det er fordampet i den øvre atmosfæren. Og om det skulle overleve atmosfæren uten å brenne opp, så sikter man gjerne på stillehavet. Stillehavet er *stort*. Det ville ikke være lett å finne igjen metallene. Det vil fort være bedre å benytte en farkost til å lande på et spesifikt sted med ressursene.

26 minutes ago, Flin said:

Det er ingen som er interessert i å plassere 5-10 kg i lav jordbane for hver kg med resurser man henter ned. Jeg lurer forresten også på hvor du tok det tallet fra @Espen Hugaas Andersen.

Det kan utledes fra rakettligningen. Om man skal ha en rakett som besøker en av de nærmeste asteroidene fra LEO, lastes med råmaterialer og så returnerer til jorden, så vil den måtte ha delta-V på omkring 5 km/s for å komme seg dit, og kanskje omkring 1 km/s for å returnere (antatt aerocapture). Om raketten har spesifikk impuls på 380s så kommer jeg frem til at raketten må være ca 23 tonn for å kunne frakte tilbake 4 tonn. Raketten da ca 3,5 tonn og den krever 19,5 tonn drivstoff. Det er altså omkring 5 tonn drivstoff for hvert tonn nyttelast.

Dette tar ikke hensyn til noe av utstyret som kreves for å utvinne og bearbeide materialer på asteroiden. Det i seg selv er et eget kapittel. Mange av prosessene som benyttes på jorden er avhengig av gravitasjon for å f.eks separere tunge metaller fra lette metaller. Det ville måtte utvikles helt ny teknologi for å i det hele tatt klare å utvinne metaller på en asteroide.

 

  • Like 1

Share this post


Link to post

Haha, geniale poster! Takk for info! Skal sjekke ut det spillet med tiden.

Nå tar jeg ting ut fra løse lufta .. men i spillet civilization: alpha centauri kan man bygge en space elevator. Ville det vært en mulighet å bygge en heis så høyt som opp til verdensrommet? Eller forbi punktet der det er komplisert å fly gjennom eller entre atmosfæren? Det ville jo spart masse drivstoffutgifter. Men det er kanskje prosjekter som er forbeholdt spill.

Share this post


Link to post
1 hour ago, Taurean said:

Haha, geniale poster! Takk for info! Skal sjekke ut det spillet med tiden.

Nå tar jeg ting ut fra løse lufta .. men i spillet civilization: alpha centauri kan man bygge en space elevator. Ville det vært en mulighet å bygge en heis så høyt som opp til verdensrommet? Eller forbi punktet der det er komplisert å fly gjennom eller entre atmosfæren? Det ville jo spart masse drivstoffutgifter. Men det er kanskje prosjekter som er forbeholdt spill.

En romheis er ikke umulig, i teorien. Men det krever store fremskritt på materialteknikk. På kort sikt tror jeg det er enklere å lage bedre raketter. Med fullt gjenbrukbare raketter er det ikke umulig å komme ned mot $10-$20 per kg levert til lav bane, så jeg følger med på Starship nesten daglig. Dette er raketten som vil muliggjøre koloniseringen av mars, om den er suksessfull:

 

Edited by Espen Hugaas Andersen
  • Like 1

Share this post


Link to post
Taurean skrev (11 timer siden):

Nå tar jeg ting ut fra løse lufta .. men i spillet civilization: alpha centauri kan man bygge en space elevator. Ville det vært en mulighet å bygge en heis så høyt som opp til verdensrommet? Eller forbi punktet der det er komplisert å fly gjennom eller entre atmosfæren? Det ville jo spart masse drivstoffutgifter. Men det er kanskje prosjekter som er forbeholdt spill.

En romheis er foreløpig en umulighet, i praksis, men fortsatt en teoretisk mulighet. Problemet er å lage en heisstreng som er både sterk nok og lett nok.

Heisstrengens øvre punkt må festes i noe som følger jordas rotasjonshastighet, da kan man ikke bruke satelitter med lave baner. F.eks farer romstasjonen rundt jorda i 408 km høyde over bakken, og fullfører en runde rundt jorda på 1½ time. Hadde heisstrengen vært festet i den ville resultatet blitt en krasjet romstasjon eller en røket heisstreng. Så dét går ikke.

De eneste satelittene som går så høyt at de følger jordas rotasjon er de såkalte kommunikasjonssatelittene. Disse går i den såkalte geostasjonære banen. Men den er ca. 35 786 km over jorda, altså nesten jordas omkrets strukket utover eller nesten 1/10 av avstanden fra jorda til månen. Selv om man lager en heisstreng av karbonnanorør eller grafén, kun noen mm tykk, vil den samlede massen av strengen bli så stor at den knapt klarer å bære seg selv og i enda mindre grad kunne bære selve heiskabinen.

Men hadde man klart å løse dette, og klart å lage den lange strengen helt feilfri, så måtte man frakte strengen opp til en geostasjonær satelitt og deretter fire strengen ned mot jorda. Samtidig må man fire ut en motvekt i motsatt retning slik at den geostasjonære satelitten forblir geostasjonær. Likevektpunktet må hele tiden forbli i satelitten. Til slutt må kabelen fires ned gjennom jordatmosfæren uten å blåse bort og festes i et fast punkt i bakken.

Så for romheisen er uttrykket "i teorien er teori og praksis det samme, men ikke i praksis" et høyst gyldig uttrykk.

Edited by SeaLion
  • Like 1

Share this post


Link to post

Romheis er mer realistisk på f.eks mars. Med mye lavere gravitasjon trenger ikke kabelen være så ekstremt sterk og lett, og man er nærmere noe som kan lages med dagens materialteknikk. Men det er lenge til man trenger å sende mye last fra overfalten av mars til bane rundt mars.

Share this post


Link to post

@Espen Hugaas Andersen, hvordan kommer du frem til disse enorme tallene? Antar du rett og slett en enkel Hohmann-manøver og regner ut hvor mye drivstoff som trengs for en gitt delta V? Du vil bare sette en rakett på asteroiden og så dytten den inn? Det er ikke den beste måten å gjøre det på. Hvis du ser på ligningene som beskriver hvordan objekter i solsystemet beveger seg vil du innse at systemet er kaotisk og at små pertubasjoner kan ha enorme konsekvenser for banene til asteroider. Man man benytte seg av tyngdekraften til jorda og til månen. Ved hjelp av relativt små dytt over lengre tidsperioder kan man oppnå overraskende mye. Det er relativt lett å simulere slike systemer, men siden de er kaotiske er det vanskelig å finne den perfekte løsningen. Jeg vet ikke hvordan de gjør de i Kerbal, men jeg tviler på at de benytter seg av store numeriske simuleringer for å utforske parameter-rommet og finner den optimale løsningen. Jeg har spillet på steam, men jeg har ikke testa det ut enda. Hvis du virkelig vil lære mer om fysikken bak romfart, solsystemet og asteroide-fangst kan jeg anbefale grunnleggende kurs i klassiskfysikk og numeriskfysikk.

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har regnet på det selv og at jeg ikke er en ekspert på dette dette, men det finnes en god del litteratur som beskriver konkrete scenario for hvordan det kan gjøres (et rasket google søk gir for eksempel https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0094576512002925).

Det er helt klar ikke lett, men det er ikke så umulig som du skal ha det til heller.

Jeg foreslår følgende: Bygg en romstasjon i bane rundt månen eller jorda. Den må innhold det nødvendige utstyret for å bryte ned asteroiden og til en viss grad raffinere produktene fra gruvedriften. Der etter benytter man de resursene man har samlet inn til å produsere varmeskjold, drivstoff og nye romskip/utbygging av stasjonen. Alt dette kan automatiseres og man kan se for seg en situasjon der det ikke er behov for mennesker på stasjonen. Så er det rett og slett bare å slippe materialene ned på jorda. 

Er det vanskelig? Selvfølgelig, men det virker overkommelig med den type teknologi vi har i dag.

Share this post


Link to post

Jeg har bachelor i romteknologi, så jeg er kjent med fysikken. Men for å være ærlig får man et bedre forhold til fysikken gjennom å spille KSP. Personlig har jeg omkring 700 timer i spillet. Denne er faktisk nøyaktig: https://xkcd.com/1356/

orbital_mechanics.png

KSP har en del svakheter/forenklinger. Blant annet finnes ikke Lagrange-punktene, så halo-orbits finnes ikke. Banene regnes utifra kun et objekt om gangen, altså er man i bane rundt solen, så påvirkes man ikke av andre objekter, og er man i bane rundt en planet, så påvirkes man kun av planeten, og er man i bane rundt en måne, så påvirkes man bare av månen. En annen ting er f.eks at alle rotasjonsaksene til planetene/månene har nøyaktig samme vinkel. Planetene er også svært små, og egentlig umulig tunge. Dette er for å gjøre skalaen på solsystemet litt bedre i forhold til et spill. (Men det finnes mods som fikser en del av svakhetene, og gjør alt mer realistisk.)

Når det gjelder utregning av delta-V krav, så har jeg ikke gjort det selv. Jeg tok utgangspunkt i tabellen her, under "potential targets": https://en.wikipedia.org/wiki/Asteroid_mining

Gravity assists kunne så klart benyttes til å redusere delta-V kravene, men det er nok fortsatt snakk om et behov på flere km/s. Det endrer ikke konklusjonen nevneverdig. (Gravity assists fungerer fint i KSP, så det er noe man kan leke seg med.) Og så klart - det er mulig å gå for elektrisk fremdrift, altså ion-motorer eller lignende.  Dette ville kunne redusere drivstoffbehovet med omkring en faktor på 10 i forhold til kjemisk fremdrift, men samtidig så går drivstoffet fra lett tilgjengelige karbon/hydrogen/oksygen forbindelser til mer sjeldne gasser som xenon eller krypton.

  • Like 2

Share this post


Link to post

La oss ikke begynne å sammenligne grader, det tror jeg ingen av oss kommer godt ut av.

Har du sett nærmere på de tallene du viser til? Jeg vet faktisk ikke helt hva de betyr. Delta V for å gjøre hva? På hvilken måte? Uansett, jeg klikket meg inn på nettsiden de tallene er hentet fra, for å forstå det bedre, og da kom jeg over denne artikkelen.
https://kiss.caltech.edu/final_reports/Asteroid_final_report.pdf

Sitat

The ACR spacecraft concept would have a dry mass of 5.5 t, and could store up to 13 t of Xe propellant. The spacecraft would use a spiral trajectory to raise its apogee from LEO to the Moon where a series of Lunar Gravity Assists (LGAs) would be used in concert with SEP thrusting to depart the Earth-Moon system. This initial leg of the trajectory would take from 1.6 to 2.2 years to reach Earth escape. From escape it would take roughly 2 years to reach the target asteroid. The return time would range from 2 to 6 years depending on the actual mass of the NEA. The concept system could return asteroids with masses in the range 250,000 kg to 1,300,000 kg, to account for uncertainties in size and density

De snakker riktig nok om asteroider som er relativt små i forhold til de du foreslår. Jeg innser nå at vi har forskjellige definisjoner av hva som definerer nevneverdig. Det er derfor du trenger så mye drivstoff. Jeg leste posten din litt for fort og innså ikke at du skrev "73 millioner tonn". 

Dette ARC konseptet kan altså hente inn asteroider som veier 250 til 1300 tonn. Så kan man ta det fra der. Bruk resursene i rommet til å bygge infrastruktur. Igjen, det er ingen enkel eller billig oppgave, men hva er egentlig alternativene?

Share this post


Link to post

Å tenke seg at man skal utnytte matrialene på en asteriode bare for å droppe de langt ned i en dyp gravitasjonsbønn som jorden, mars, ceres o.l. tror jeg er lite produktivt. Om man skal utnytte resursene på en asteriode er det nok mest relevant at man frakter utstyret man trenger til asterioden, og produserer alt in-situ uten å endre asteriodens bane. Det man produserer , produserer man i så fall for at det skal forbli i rommet, nettopp fordi det er gunstig å ikke måtte bruke masse insats på å løfte det opp og at det skal tåle å bli løftet fra langt nede i en gravitasjonsbrønn. Dette er etter mitt syn den mer realistiske måten man kan bygge habitater og infrastruktur for utforskning av rommet. Planetene er egentlig mindre intressante i så måte.

Å skulle gjøre en vesentlig endring av dV på et stort objekt i rommet virker på meg totalt meningsløst. Skulle jeg begitt meg på noe slikt ville jeg nok tenkt en massedriver drevet av en kjernereaktor som kjøles av asteriodens masse som aksellerer matriale fra asterioden for å gi skyvekraft. Men som sagt, jeg ser ingen praktisk grunn til å gjøre slikt, det eneste man sparer er reisetid fra jorden til objektet, og skal man bygge infrastruktur i rommet må man uansett klare å løse utfordringene med varig opphold/aktivitet i rommet, så reisetiden kan uansett ikke være så viktig. Å unngå kollisjoner krever bare bittesmå endringer av dV så dette er ikke en relevant problemstilling for å sikre jorden mot kollisjoner. Å vesentlig endre energien til hele asterioder gir derfor ingen mening.

 

Share this post


Link to post
47 minutes ago, Flin said:

La oss ikke begynne å sammenligne grader, det tror jeg ingen av oss kommer godt ut av.

Har du sett nærmere på de tallene du viser til? Jeg vet faktisk ikke helt hva de betyr. Delta V for å gjøre hva? På hvilken måte? Uansett, jeg klikket meg inn på nettsiden de tallene er hentet fra, for å forstå det bedre, og da kom jeg over denne artikkelen.
https://kiss.caltech.edu/final_reports/Asteroid_final_report.pdf

De snakker riktig nok om asteroider som er relativt små i forhold til de du foreslår. Jeg innser nå at vi har forskjellige definisjoner av hva som definerer nevneverdig. Det er derfor du trenger så mye drivstoff. Jeg leste posten din litt for fort og innså ikke at du skrev "73 millioner tonn". 

Dette ARC konseptet kan altså hente inn asteroider som veier 250 til 1300 tonn. Så kan man ta det fra der. Bruk resursene i rommet til å bygge infrastruktur. Igjen, det er ingen enkel eller billig oppgave, men hva er egentlig alternativene?

Ja, dette er nede på en skala som kan gjennomføres i vår levetid. Dette prosjektet har en faktor på omkring 10 i besparelse på drivstoff ved å benytte elektrisk fremdrift vs kjemisk fremdrift, og en besparelse på noe sånt som 2-3 km/s ved å returnere til høy bane over månen vs lav bane over jorden (uten bruk av aerobraking), og med disse besparelsene snakker man om å returnere opp mot 1250 tonn.

Dette er riktignok ikke en massiv sonde. Man kunne laget en dobbelt så stor sonde i dag og sende den avgårde med Falcon Heavy.

En av de største utfordringene slik jeg ser det er å finne gode mål å fange. En asteroide på 7 meter er ikke veldig lett å observere, og fastslå sammensetningen på. Man vil jo ønske å fange en asteroide med nyttige metaller og materialer, så det blir en utfordring.

Det kan hende det vil være bedre å finne en måte for å sikre f.eks 1000 tonn av en litt større asteroide som Bennu og returnere det. Med en større asteroide kan man fastslå mer informasjon om asteroiden før man kommer seg til den, og så kan man ha med instrumenter for å finne ut hvor på asteroiden det er best å ta materialer fra, for å maksimere verdien. Ser man at halvparten er hauger med silisiumstøv og så har man hauger med metalliske steiner på den andre siden av asteroiden, så kan man da velge å laste opp steinene.

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...