Jump to content
Guest b1260...b68

Avslått søknad om utredning av psykisk helsehjelp, hva er neste?

Recommended Posts

Guest b1260...b68

Hei.


Har i mange år slitt med voldsomme perioder med depresjon. Blir litt sånn at jeg isolerer meg i disse periodene, som kan vare alt fra 1 uke til 3 måneder. Det gjør det veldig vanskelig å gå skole eller jobbe. Har de siste 7 årene hatt 10 forskjellige jobber (hvorav jeg har 2 gode referanser, resten tørr jeg ikke spørre pga fravær eller utbrudd og oppsigelse) og gått 3 forskjellige studieløp (hvorav jeg har hatt 1 av 6 semester som kan ses på som vellykket). I tillegg til dette har jeg hatt en sterk relasjon til rus. Aldri vært avhengig eller misbrukt det daglig, alltid vært forsiktig. Merket for et par år siden at jeg kunne få vrangforestillinger når jeg drakk alkohol eller røykte hasj. Gjerne på en slik måte at jeg ble aggressiv, var veldig forvirrende for de rundt meg og har generelt gjort at jeg kun drikker med mat, null røyk eller andre rusmidler.

Flyttet hjem igjen for å få hjelp for cirka ett år siden. Har siden den gang vært til lege som virker til å ikke ta meg særlig seriøst, han vil bare ha meg ut derifra så fort som mulig slik at han får pengene sine og kan gå videre med dagen sin. Han anbefalte meg samtaler med en rusterapeut, virket litt overdrevent siden jeg fast mener at min relasjon til rus ikke er et problem i seg selv, men heller en katalysator til de psykiske problemene jeg nå har. Jeg fikk utskrevet en SSRI-antidepressiva som ikke var særlig vellykket, endte opp med et EKSTREMT ustabilt følelsesliv så jeg slutta etter ca 3,5 måneder. Jeg har nå gått å trygla legen om å få utredning i et halvår, og etter unødvendig mange legebesøk så sendte han søknad som nå er avvist.

Jeg er litt til veis ende. Er jeg virkelig nødt til å skade meg selv eller andre før jeg blir tatt alvorlig av disse folka? Jeg er en utrolig ressursfull person, og når jeg ikke er istand til å gjøre en god jobb i kassa på rema så føler jeg meg fort overflødig utenom de depressive periodene, og da blir livet fort jævlig tungt.

Håper noen kan gi meg input. Finnes det muligheter for å forbigå papirkverna? Er det verdt å bruke alle sparepengene mine på å få privat hjelp?

Anonymous poster hash: b1260...b68

Share this post


Link to post
Guest effb2...1b4

Overnevnte kunne ikke hjelpe meg. Jeg ble selv avvist av det offentlige. Jeg har ikke økonomi til det, men slik jeg forstår det er man nødt til å gå privat om man skal få hjelp også må man krysse fingrene for at ditt distrikt har kapasitet uten at du nå vente i måneder og år.

Anonymous poster hash: effb2...1b4

Share this post


Link to post

Usikker på kva hjelp du er ute etter. For meg virker det som du kjøyrer på med rusmidler, får psykotiske reaksjoner på dette, og er overrasket over at du får depressive episoder i tillegg. Ruser du deg pga psykiske problemet? Eller er det for gøy?

Er det ting i livet som gjer at du har depressive episoder? Blir det trigget av livssituasjon?

Share this post


Link to post

Mange steder har advokater som er gratis tilgjengelig til visse tider i uken, da kan man få informasjon om rettshjelp og om man har en sak.

Det er ofte på bibliotek, rådhus osv. Din kommune gir svar på om man har det og tider. 

Share this post


Link to post
Guest b1260...b68
57 minutes ago, Pallehysa said:

Usikker på kva hjelp du er ute etter. For meg virker det som du kjøyrer på med rusmidler, får psykotiske reaksjoner på dette, og er overrasket over at du får depressive episoder i tillegg. Ruser du deg pga psykiske problemet? Eller er det for gøy?

Er det ting i livet som gjer at du har depressive episoder? Blir det trigget av livssituasjon?

Det jeg vil er å snakke med noen som er kvalifisert til å fortelle meg hva som er galt og hvordan jeg kan gå videre, istedet for å bare gi meg tabletter.

Som jeg skrev, jeg har en bakgrunn med relativt rolig narkotika-bruk. Aldri brukt mer enn en til to ganger i kvartalet, så "kjører på" er ikke en beskrivelse jeg er særlig fornøyd med. Har forsåvidt masse traumer fra fortiden, men har alltid vært ganske klar på at jeg ikke skal bruke rus for å slippe å deale med at jeg har det fælt. Alle, minus en, mine psykotiske reaksjoner har vært på alkohol. Skrev "Merket for et par år siden (...)" i den orginale posten, dette stemmer ikke, er nærmere 5-6 år siden. Dette skremte meg såpass at jeg sluttet med narkotika og roet ned alkoholinntaket drastisk. Har det siste året ikke drukket alkohol utenom til mat og hatt god suksess med tanke på psykosene. Hovedsaklig er det de depressive periodene som gjør at jeg ikke får til det samfunnet forventer av meg over lengre sikt.

Slik jeg ser det har disse depressive periodene ingenting med livet forøvrigt. Jeg har hatt flere tider hvor jeg gjør det bra på skole/jobb, har gode folk rundt meg, gjør det bra på trening osv., og helt uten videre slukner livsgnisten og jeg isolerer meg selv i ett angstfullt deppe-helvette.

1 hour ago, plankeby said:


Takk for tipset, skal ringe dem på mandag og høre hva de har å si.

 

 

Anonymous poster hash: b1260...b68

Share this post


Link to post

Bytt fastlege. Fastlegen er inngangsporten til spesialisthelsetjenesten, og det høres ut som om du ikke kommer spesielt godt overens med din.

Ellers går det an å undersøke om kommunen du bor i har noe tilbud om oppfølging knyttet til psykisk helse.

Share this post


Link to post

1. Slutt med alkohol og annen rus.

2. Bytt fastlege

3. Takk ja til tilbudet om rusterapaut.

4. Spør om andre medisiner.

5. Bruk sparepengene dine på en psykolog. (Noen kommuner tilbyr dette gratis)

6. Ta tilbake livet ditt. Søk på jobber, begynn å studere. Ta kontakt med gamle venner.

6 . Undersøk om det er noen  selvhjelpskurs på nettet som passer deg. F. Eks dette:

 

  • Like 2

Share this post


Link to post

Som nåken har nevnt, bytt fastlege, eller forlang ein ny lege på neste legebesøk, og forklar det du skriver her. Og takk gjerne ja til ein rusterapeut. For meg kjent er dei også psykologer som kan hjelpe, eventuelt henvise deg videre.

Share this post


Link to post

Du burde hatt uføretrygd, så kan du jobbe når du har overskudd til det, og ikke bekymre deg for å miste bolig og økonomi når du får dårlige perioder.

Virker for meg som at du ikke har fått hjelp til å ta tak i gammal dritt, og dette skaper problemer for deg.

Jeg har ikke gjort det selv, men hvis jeg ikke følte jeg ble tatt seriøst av min fastlege, så hadde jeg bytta gang på gang til jeg ble hørt.

Det beste er å fokusere på at du reflekterer rundt egen situasjon. Begynn å skrive ned litt om det som skaper problemer. Da blir det lettere å komme til saken hos en psykolog, som jo skal sette en diagnose på deg før du eventuelt får uføretrygd.

At du har prøvd så mange jobber i så mange år viser jo at du har mye vilje, men at dette ikke varer evig. Men kanskje hvis du kom til riktig psykolog, så fikk du noen som hjalp deg å få klarhet i livet, så du fikk litt fred i psyken, og dermed mer overskudd til å stå i kanskje 100% jobb?

Hva er det du egentlig vil for resten av livet? Har du fremdeles vilje til å prøve 100% jobb, ansvar og prøve å få familie og alt det der? Man vil aldri miste ambisjoner uansett .. jeg bare mener det er viktig å prøve å holde dette tydelig definert på papir.

Hva slags jobber har du hatt? Du må jo være ganske evnesterk siden du har så mye erfaring. Jeg har også hatt lignende arbeidsforhold, jeg tror ikke det er uvanlig for mange å ha røket uklar med noen arbeidsgivere. Jeg ville ikke vært redd for å føre enhver arbeidsgiver på cv, og hvis en ny arbeidsgiver spør om mangel på referanse, så sier du bare at det ikke fungerte så bra på den arbeidsplassen, at du ikke kom særlig godt overens med ledelsen der, eller hva enn problemet var. Så lenge du er ærlig, så kommer du lengst. For man skal ikke ha dårlig samvittighet for å stå opp for seg selv og si det sånn som det er. Det er ikke alltid arbeidsgivere har rett bare fordi de har makt. Man vet aldri hva slags agenda de har.

Har du en familie nå, eller noen nære slektninger, og hvordan er båndene til disse?

Hva slags miljø har du rundt deg?

Rus er en forsterker, det forsterker alt rundt livet vi har. Derfor er det så viktig å prøve å holde seg unna hvis man sliter, for det bare forsterker og fremskynder alt som er galt. Men det kan ødelegge for de som har det "bra" også (ingen har det perfekt). Fordi følelsesspekteret er likt for alle, i hvert fall alle normalfungerende.

Share this post


Link to post

Helt enig i det som sies om å kutte all rus (og absolutt alle du kjenner som driver med rus/kriminalitet), men noe som ikke er nevnt er alt det du kan gjøre for å indirekte bedre din psykiske helse.

Sørg for å få mye mosjon, gå lange turer eller begynne med vekt trening.

Finn noe hjemme du kan rydde i og sette i system.

Start noen små prosjekter, bare noe småtteri du kan mestre og fullføre - fotografering, snekre noen hyller til garasjen eller hva som helst småtteri som kan gi mening.

Spis sunn mat og sørg for nok søvn.

Sørg for å kvitte deg med dårlige folk og søk til alle de menneskene som kan gjøre deg godt.

 

Slike småting er utrolig viktig og gir variasjon, mestring og struktur i hverdagen - selv om dette kan være vanskelig når man er deprimert, er det bare å tvinge seg til å gjennomføre.

 

Dette alene vil nok ikke løse alle dine problemer, men det vil utgjøre en solid og sterk grunnmur som du senere kan bygge videre på i samtaler med psykolog/terapeut.

Edited by J!nx

Share this post


Link to post

Ja hører hva du sier.

 

Men du må bare gi opp dette med å vente på dette systemet, og alle du må snakke med og alt du må peke på for de..

 

Saken er at du er ikke deprimert, i den forstand det "offisielle" liker å fremstille det.

 

Greia er at dersom du har disse problemene, så er du fysisk syk...

 

Smerter, sliten og trøtt, kan oppfattes som sint, agressiv, apatisk, depresiv, engstelig osv osv, men dette er som all annen sykdom - dersom du er syk, så er du depresiv engstelig osv osv.

 

Så du har garantert ett fysisk problem, ane hva det er, men hvis du er slik du beskriver så har du garantert smerter i kroppen din, er sliten, irritabel, lei og "kan bare det bare nå, og ingeting av alt det andre"...

 

Så du må søke og lete og utdanne deg selv, finne hva som er fysisk galt med deg, også lære hvordan man kan bli kvitt jævelskapen.

 

F.eks. som du sier med "rus", med alkohol spesielt – ja, hvis du får for mye av det så blir du forgiftet og da blir du syk, og så aggresiv osv. Men ta litt, så går det bra, bare akkurat nok - ikke for mye.

 

Beste tips jeg kan gi deg, med mindre du har anoreksia e.l. er å lære deg hvordan du skal faste – eller som noen liker å si det, lære deg hvordan du skal spise. Også fysisk aktivitet ute i dagslys, dagslys nesten så mye som mulig, og spesielt tøying av muskler, yoga er spesielt populært.

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...