Jump to content
Joachim Seehusen

Slik virker en vannkraftturbin

Recommended Posts

Dette var veldig tynt og overfladisk, og noe er ikke helt korrekt.
"Kaplanturbinen ... er den mest brukte turbinen i elvekraftverk." Her bør det stå store elvekraftverk (store vannmengder). De fleste elvekraftverk er småkraftverk, og de bruker peltonturbin pga veldig variabel tilgang på vann. Pelton kan reguleres over et stort arbeidsområde.

  • Like 2

Share this post


Link to post

Sentermatet skovleturbin burde vært med i oversikten.

En norsk oppfinnelse, og patentet er fra 01.04.2019.

NO 343537 B1

En turbintype utviklet for å erstatte Kaplan turbinen i bølgekraftverk. Kaplan turbinene må designes med et bestemt trykk, men når trykket varierer, slik som i bølgekraftverk av typen "Oppskylling", er det vanskelig å få god virkningsgrad.

Share this post


Link to post

Er det noen som vet hva som er maksimal lengde på sugerøret til en Francisturbin før det påvirker effekten betydelig? Eventuelt hvordan det påvirker effekten om turbinen ligger under nedre vannspeil når dette er høyt? Årsaken til at jeg undrer meg over dette er at mange kraftverk ligger mellom to magasiner, og jeg har ikke inntrykk av at den ekstra fallhøyden ved nedtappet nedre magasin utnyttes i alle tilfeller. Noen ganger skyldes det selvsagt at kraftverket har en Peltonturbin, men ikke alltid så vidt jeg kan forstå?

  • Like 1

Share this post


Link to post
Hårek skrev (6 timer siden):

Dette var veldig tynt og overfladisk, og noe er ikke helt korrekt.
"Kaplanturbinen ... er den mest brukte turbinen i elvekraftverk." Her bør det stå store elvekraftverk (store vannmengder). De fleste elvekraftverk er småkraftverk, og de bruker peltonturbin pga veldig variabel tilgang på vann. Pelton kan reguleres over et stort arbeidsområde.

Hva med francis?

For øvrig er vel pelton mest brukt ved høye vanntrykk

Share this post


Link to post
aanundo skrev (2 timer siden):

Sentermatet skovleturbin burde vært med i oversikten.

En norsk oppfinnelse, og patentet er fra 01.04.2019.

NO 343537 B1

En turbintype utviklet for å erstatte Kaplan turbinen i bølgekraftverk. Kaplan turbinene må designes med et bestemt trykk, men når trykket varierer, slik som i bølgekraftverk av typen "Oppskylling", er det vanskelig å få god virkningsgrad.

Har du sett, det er jo din egen patent. Innovako Ånund Ottesen. 

Siden du ikke opplyser om din tilknytning er dette snikreklame og brudd mot forumets retningslinjer, se punkt 5 Bedrifter, ansatte og reklamering. 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Trestein skrev (1 time siden):

Hva med francis?

For øvrig er vel pelton mest brukt ved høye vanntrykk

Francis har bedre virkningsgrad og utnytter hele fallet (turbinen kan være under vannspeilet). Derfor er de nå utviklet til å tåle mye høyere fallhøyde enn før, men det kan bli i grenseland. Svartisen har 585 meter. Blir det for høyt er pelton eneste alternativ.
Kaplan har bedre virkningsgrad enn francis ved lave fallhøyder og store vanmengder. Noen kilder sier francis kan brukes mellom 40 og 600 meter fallhøyde. Det er selvsagt overlappende områder.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Rildonaldo skrev (1 time siden):

Har du sett, det er jo din egen patent. Innovako Ånund Ottesen. 

Siden du ikke opplyser om din tilknytning er dette snikreklame og brudd mot forumets retningslinjer, se punkt 5 Bedrifter, ansatte og reklamering. 

Ja, det er mulig at det å opplyse om et patent er reklame.

Hva er egentlig definisjonen på reklame?

Share this post


Link to post

Svar til Hårek:

"Dette var veldig tynt og overfladisk"

Helt enig, man burde ta for seg turbintype for turbintype og lage minst tre artikler om emnet.

Videre burde man gå inn på nyere utvikning og problemstillinger.

 

  • Like 1

Share this post


Link to post
farnol skrev (3 timer siden):

Er det noen som vet hva som er maksimal lengde på sugerøret til en Francisturbin før det påvirker effekten betydelig? Eventuelt hvordan det påvirker effekten om turbinen ligger under nedre vannspeil når dette er høyt?

Har ikke den kunnskapen. Men Gurebo har minst 2 meter sugerør.
Tror det må være fordelaktig å ha dykket turbin, det bygges slik ved havnivå. Eksempel jeg kommer på er Sønnå og Lysebotn II

Share this post


Link to post

Hvorfor må man ha dykket Francisturbin?

Om nedre ende på sugerøret er dukket under et vanspeil hele tiden så det ikke kommer luft inn(?)

Det er vel hovedsaken for at nedre del av vannsøylen skal kunne arbeide...eller hva?

Det må vel være damptrykket som bestemmer hvor langt sugerøret kan være?

Share this post


Link to post
KjeRogJør skrev (1 time siden):

Hvorfor må man ha dykket Francisturbin?

Om nedre ende på sugerøret er dukket under et vanspeil hele tiden så det ikke kommer luft inn(?)

Det er vel hovedsaken for at nedre del av vannsøylen skal kunne arbeide...eller hva?

Det må vel være damptrykket som bestemmer hvor langt sugerøret kan være?

Er usikker på hva du mener med "damptrykket", men har jeg forstått dette rett kan både Francis- og Kaplanturbinen bruke et sugerør.

Når det ikke kommer luft til kan en vannsøyle løftes ca 10 m før det blir vakuum. Med andre ord kan "sugerøret" være maks 10 m.

Share this post


Link to post
KjeRogJør skrev (4 timer siden):

Hvorfor må man ha dykket Francisturbin?

Det er ingen som sier at den være dykket. Men sugerør er viktig for å unngå kavitasjon, og det er en parameter som inngår i det regnestykket.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Tore V skrev (1 time siden):

Dere har glemt en fjerde type:

https://ossberger.de/en/hydropower-technology/

Ossbergerturbinen er mer enn 100 år gammel! Den burde også TU ha rukket å registrere som en attraktiv turbin for små fall?

Tore Valstad

Nettsiden du viser til hadde med alle relevante opplysninger, og jeg kom til 84% virkningsgrad. Kanskje det er lav virkningsgrad som er grunnen til at den er lite brukt? 

Share this post


Link to post
aanundo skrev (19 timer siden):

Er usikker på hva du mener med "damptrykket", men har jeg forstått dette rett kan både Francis- og Kaplanturbinen bruke et sugerør.

Når det ikke kommer luft til kan en vannsøyle løftes ca 10 m før det blir vakuum. Med andre ord kan "sugerøret" være maks 10 m.

Du vet, som ingeniør må man bruke formler for å finne riktig dimensjon på det man designer. Dette er du sikkert kjent med, som har jobbet med vannkraft og hydrodynamikk i mange tiår. Med andre ord er det du sier for enkelt.

For å finne kavitasjonsfri sugehøyde, eller hvor dypt man kan dykke turbinen uten at det oppstår kavitasjon ved utløpet av løpehjulet, må man bruke ligningen NPSH < -Hs + hb -hva.

  • NPSH = Net Positive Suction Head
  • Hs = sugehøyden i meter, negativ for dykkede turbiner
  • hb = barometertrykk. Dette er normalt 10,3 [m] vannsøyle.
  • hva = vannets damptrykk. Ved 10 o C er hva = 0,238 [m] vannsøyle

image.png.55870ce32cbe52a4d353647b1199b48a.png

  • Like 1

Share this post


Link to post
Rildonaldo skrev (1 time siden):

Du vet, som ingeniør må man bruke formler for å finne riktig dimensjon på det man designer. Dette er du sikkert kjent med, som har jobbet med vannkraft og hydrodynamikk i mange tiår. Med andre ord er det du sier for enkelt.

For å finne kavitasjonsfri sugehøyde, eller hvor dypt man kan dykke turbinen uten at det oppstår kavitasjon ved utløpet av løpehjulet, må man bruke ligningen NPSH < -Hs + hb -hva.

  • NPSH = Net Positive Suction Head
  • Hs = sugehøyden i meter, negativ for dykkede turbiner
  • hb = barometertrykk. Dette er normalt 10,3 [m] vannsøyle.
  • hva = vannets damptrykk. Ved 10 o C er hva = 0,238 [m] vannsøyle

image.png.55870ce32cbe52a4d353647b1199b48a.png

Du tar nok helt feil om min bakgrunn, da jeg er utdannet elektronikkingenør og har  jobbet som lærer på elektro i v.g. skole i 31 år.

Grunnen til at dette interesserer meg er at jeg har studert mye på bølgeenergi på fritiden, og fått flere patenter på området.

Patentet du mener jeg bruker som reklame er et forsøk på å lage en bedre turbin for bølgeenergi enn Kaplan, og bølgene har både en bølgetopp som lager overtrykk, men også en bølgedal som lager undertrykk.

En god turbin for bølgekraftverk bør derfor utnytte nivåforskjellen mellom bølgetopp og bølgedal, som i praksis vil si at nivået varierer mye og derfor har Kplan-turbinen dårlig virkningsgrad.

Kaplan-turbinen taper også virkningsgrad nå fallhøyden er under 5 m, noe min patenterte turbin ikke gjør.

Utregningene du viser til er utenfor mitt kompetanseområde, så til det har jeg ingen kommentar.

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...