Gå til innhold

Skal vi bare akseptere at folk er tjukke?


Meningsmåling om overvekt  

174 stemmer

  1. 1. Er overvekt et problem i samfunnet

    • Ja.
      156
    • Nei.
      16
  2. 2. Burde vi begrense overvekt i samfunnet?

    • Ja.
      146
    • Nei.
      29
  3. 3. Burde slankeoperasjon være en del av behandlingen av overvekt?

    • Ja, i alvorlige tilfeller.
      121
    • Ja, uansett.
      3
    • Nei, aldri.
      36


Anbefalte innlegg

Visste dere at dersom man går for fort ned i vekt, så tror kroppen at det er hungersnød, og går i sparemodus? Derfor er det best å bare gå ned 0,5 kg i uka.

Det er derfor så mange går opp i vekt etter å ha kommet ned på vekta de ønsker. Kroppen har en slags termostat, som vil gjøre sitt ytterste for å komme tilbake til vekta som var før, hvis man går for fort ned i vekt.

Så de som påstår at det "bare er å skjerpe seg", og at "mer kalorier må forbrukes enn det som tas inn", tar feil. Det er mye mer enn det.

Endret av Ratleto
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
4 minutes ago, Ratleto said:

Visste dere at dersom man går for fort ned i vekt, så tror kroppen at det er hungersnød, og går i sparemodus? Derfor er det best å bare gå ned 0,5 kg i uka.

Selv gikk jeg ned cirka 200g om dagen i gjennomsnitt over mange måneder.

4 minutes ago, Ratleto said:

Det er derfor så mange går opp i vekt etter å ha kommet ned på vekta de ønsker. Kroppen har en slags termostat, som vil gjøre sitt ytterste for å komme tilbake til vekta som var før, hvis man går for fort ned i vekt.

Ja, det er helt naturlig. Viktig informasjon som folk trenger når de nærmer seg slutten av slankingen slik at de kan ta grep for å holde seg der.

Den termostaten du nevner kan forøvrig omprogrammeres, men det tar tid og er lite morsomt.

4 minutes ago, Ratleto said:

Så de som påstår at det "bare er å skjerpe seg", og at "mer kalorier må forbrukes enn det som tas inn", tar feil. Det er mye mer enn det.

Men det er jo nettopp det du selv skrev. Om sparemodus slår inn, noe det nesten alltid gjør i slanking, så går forbruket ned og det blir vanskeligere å ta inn mindre enn man bruker. Dette spesielt fordi selv om sparemodus skjer så vil kroppen fortsatt kreve samme mengde inntak. Man blir overdrevent sulten og mange blir irriterte og vanskelige.

Men matematikken rundt inntatt energi og forbrukt energi er riktig. For eksempel, 1kg fett er cirka 7000kcal. Klarer du spise 7000kcal mindre enn kroppen trenger har du gått ned 1kg. Merk variasjoner med vann i kroppen og slikt, men en gjennomsnitsmåling vil vise at det stemmer.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
fokkeslasken skrev (1 time siden):

Bare fordi ens vaner er en respons på gener og miljø, så er ikke vaner miljø. Klart at om en endrer miljø så vil det være lettere å endre vaner, men å endre miljø er ikke å endre vaner noe mer enn det å endre vaner er å endre miljø.

Det er forskjell på noe som påvirker noe og noe som er noe.

Genetisk disposisjon virker vi til å være enige i, men hvordan er personlig atferd noe annet enn ens eget ansvar?

Det var du som skrev "en er bare slave til lotteriet. En er ikke mer "skyld" i overvekt en man er kreft."
Dersom du mente det var bare en gitt gruppe mennesker eller individuelt så burde du kanskje skrevet det i stedet for formuleringen som utvetydig innlemmet alle.

At det finnes folk som er slave til lotteriet og/eller helt uskyldige i sin situasjon er jeg selvfølgelig enig i. At det gjelder alle slik du skrev er direkte feil.

Nå er det vel forskjell på komplisert og problematisk. Klart det kan være mer komplisert for folk som lider av sykdommer eller har bieffekter av medisiner, men er det virkelig det vi snakker om her?

I det store og det hele er vektnedgang ikke komplisert. Vanskelig, men ikke komplisert.

Ja det er mange grunner for at det kan bli vanskelig.

Hovedsaklig fordi de ikke endrer sine vaner men inntar en unntakstilstand. De tar krafttak, og øyner enden av tunnellen. Når de når enden avsluttes unntakstilstanden og vekten kommer tilbake. Der de aller fleste feiler er i å skape seg en ny normal. Og der kommer opplæring, informasjon og motivasjon inn i bildet. Og det må være mulig uten at folk skal rope opp om hets med en gang.

Problemet med disse argumentene er at du kategoriserer vaner/viljestyrke/atferd som en abstrakt enhet som du styrer. Utviklingen av vaner og atferd tar utgangspunkt i dine gener som så eksponeres for miljøet rundt, din atferd er alltid  den samme så lenge disse komponentene er identiske. En kan ikke "bryte" ut av disse fysiske forutsetningene, derfor er ikke du selv skyld i overvekt uansett hva som ligger som utløsendefaktorer.

Miljø er er ikke bare noe som er rundt oss det endrer vår biologiske sammensetning hele tiden så du misforstår betydningen av miljø.

Angående vektoppgang etter slanking så er det du skriver ikke hva forskning viser, hovedgrunnen til vektoppgang er komplisert, som involverer svært mange fysiologiske prosesser.

Komplisert : Som inneholder eller omfatter mange elementer, krever innsikt på flere områder for full forståelse. Det er essensens i problematikken.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
39 minutes ago, AndyDufresne said:

Problemet med disse argumentene er at du kategoriserer vaner/viljestyrke/atferd som en abstrakt enhet som du styrer. Utviklingen av vaner og atferd tar utgangspunkt i dine gener som så eksponeres for miljøet rundt, din atferd er alltid  den samme så lenge disse komponentene er identiske.

Vaner er noe vi styrer. Utviklingen av vaner er også noe vi velger

Lenke til kommentar
debattklovn skrev (3 timer siden):

Vaner er noe vi styrer. Utviklingen av vaner er også noe vi velger

Nei og nei.

Om en ønsker å sette seg inn i emne så anbefaler jeg boken "Behave: The Biology of Humans at Our Best and Worst."

Det ligger også en del forelesninger på youtube, blant annet :

 

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
17 hours ago, AndyDufresne said:

Problemet med disse argumentene er at du kategoriserer vaner/viljestyrke/atferd som en abstrakt enhet som du styrer.

Nei. Problemet er at du ikke gjør det. Til å ha bedyret i tråden at ting ikke er svart/hvitt er du ganske kategorisk i dine uttalelser.

Vaner kan styres. Merk ordet kan. Noen er vanskeligere enn andre, men vaner kan styres. Det å påstå noe annet er intet annet enn ren ansvarsfraskrivelse. Å si at man ikke kan kontrollere om man spiser sjokolade hver dag eller ikke er rent sprøyt. Noe som er en vane for mange.

17 hours ago, AndyDufresne said:

Utviklingen av vaner og atferd tar utgangspunkt i dine gener som så eksponeres for miljøet rundt, din atferd er alltid  den samme så lenge disse komponentene er identiske.

Så du er en determinist eller av oppfatningen av at mennesker er tilstandsmaskiner og dermed uten fri vilje. Det må du jo få gjøre, men vær da klar over at når du sier ting som dette så taler du midt imot hva mange har selv opplevd på kroppen. Da blir det vanskelig å ta deg alvorlig.

17 hours ago, AndyDufresne said:

En kan ikke "bryte" ut av disse fysiske forutsetningene, derfor er ikke du selv skyld i overvekt uansett hva som ligger som utløsendefaktorer.

Man kan faktisk velge å ikke spise sjokolade hver dag. Men for all del, jeg hører gjerne argumentet ditt for at dette ikke er mulig.

17 hours ago, AndyDufresne said:

Miljø er er ikke bare noe som er rundt oss det endrer vår biologiske sammensetning hele tiden så du misforstår betydningen av miljø.

Eller - kanskje jeg vet dette og ikke misforstår.

17 hours ago, AndyDufresne said:

Angående vektoppgang etter slanking så er det du skriver ikke hva forskning viser, hovedgrunnen til vektoppgang er komplisert, som involverer svært mange fysiologiske prosesser.

Selvfølgelig, men det blir litt som å si at man ikke kan si at man er forkjølet uten å være lege. Det er jo så mange fysiologiske funksjoner innlemmet i prosessen at det blir for komplisert.

Det du gjør er kun å dytte lista for aksept så langt ut at den blir umulig å nå for de fleste, og som et resultat av det har du oppnådd ditt første aksiom om at man ikke kan ha kontroll på vaner. Tross alt er de da fundert i så kompliserte ting at man ikke har en sjanse. Absolutt alt kan gjøres så komplisert. Men absolutt alt kan også gjøres hverdagslig.

17 hours ago, AndyDufresne said:

Komplisert : Som inneholder eller omfatter mange elementer, krever innsikt på flere områder for full forståelse. Det er essensens i problematikken.

Kanskje jeg bare har en høyere terskel enn deg for hva jeg anser som komplisert.

Men, ja, jeg vet hva komplisert betyr. Poenget er ikke hva det betyr, men mer at du ikke virker til å tro at et tema kan forenkles ned til nødvendig kompleksitet for et gitt lytter. Problemet virker til å ligge mer der.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
fokkeslasken skrev (7 timer siden):

Nei. Problemet er at du ikke gjør det. Til å ha bedyret i tråden at ting ikke er svart/hvitt er du ganske kategorisk i dine uttalelser.

Vaner kan styres. Merk ordet kan. Noen er vanskeligere enn andre, men vaner kan styres. Det å påstå noe annet er intet annet enn ren ansvarsfraskrivelse. Å si at man ikke kan kontrollere om man spiser sjokolade hver dag eller ikke er rent sprøyt. Noe som er en vane for mange.

Så du er en determinist eller av oppfatningen av at mennesker er tilstandsmaskiner og dermed uten fri vilje. Det må du jo få gjøre, men vær da klar over at når du sier ting som dette så taler du midt imot hva mange har selv opplevd på kroppen. Da blir det vanskelig å ta deg alvorlig.

Man kan faktisk velge å ikke spise sjokolade hver dag. Men for all del, jeg hører gjerne argumentet ditt for at dette ikke er mulig.

Eller - kanskje jeg vet dette og ikke misforstår.

Selvfølgelig, men det blir litt som å si at man ikke kan si at man er forkjølet uten å være lege. Det er jo så mange fysiologiske funksjoner innlemmet i prosessen at det blir for komplisert.

Det du gjør er kun å dytte lista for aksept så langt ut at den blir umulig å nå for de fleste, og som et resultat av det har du oppnådd ditt første aksiom om at man ikke kan ha kontroll på vaner. Tross alt er de da fundert i så kompliserte ting at man ikke har en sjanse. Absolutt alt kan gjøres så komplisert. Men absolutt alt kan også gjøres hverdagslig.

Kanskje jeg bare har en høyere terskel enn deg for hva jeg anser som komplisert.

Men, ja, jeg vet hva komplisert betyr. Poenget er ikke hva det betyr, men mer at du ikke virker til å tro at et tema kan forenkles ned til nødvendig kompleksitet for et gitt lytter. Problemet virker til å ligge mer der.

Merk at jeg har sagt at en ikke kan forvente å klare endringene om en ikke har forutsetningene for det. Selvsagt er det personer som klarer dette, men de har andre biologiske/miljø faktorer som gjør dette enklere.

Men du nevner determinisme å at dette gjør du ikke kan ta meg alvorlig? Det synes jeg er relativt merkverdig utsagn.

En trenger forøvrig ikke være determinist for se alle fysiologiske prosesser som påvirker om du tar den sjokoladebiten eller ikke. Det er nå medisiner på markedet som reduserer appetitten, resultatet av blind-studien er at det som får dette preparatet går signifikant ned i vekt. Altså en prosess som du ikke har noe kontroll over gjorde det mulig med vektreduksjon.

Så er det viktig å differensiere faktisk forhold, som om vekten er selvforskyldt eller ikke og hva en forteller overvektige. Altså hvilken tilnærming skal en ta til en overvektigperson for at vedkommende skal ha størst mulighet for å endre sin situasjon. Jeg snakker bare om det første.

Når noe  i området 95-70% av svært overvektige personer som slanker seg senere kommer tilbake til tilsvarende vekt så viser det at dette ikke virker.  Da har mange ikke forutsetning for å klare det med de metoder som benyttes i dag.

"Weight loss is a complex trait that depends on many environmental, behavioural and genetic influences. " Men du må gjerne forenkle det å si det er enkelt. Er kreftbehandling også ukomplisert? Eventuelt hva gjør det komplisert?

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
2 hours ago, AndyDufresne said:

Merk at jeg har sagt at en ikke kan forvente å klare endringene om en ikke har forutsetningene for det. Selvsagt er det personer som klarer dette, men de har andre biologiske/miljø faktorer som gjør dette enklere.

Men du nevner determinisme å at dette gjør du ikke kan ta meg alvorlig? Det synes jeg er relativt merkverdig utsagn.

En trenger forøvrig ikke være determinist for se alle fysiologiske prosesser som påvirker om du tar den sjokoladebiten eller ikke. Det er nå medisiner på markedet som reduserer appetitten, resultatet av blind-studien er at det som får dette preparatet går signifikant ned i vekt. Altså en prosess som du ikke har noe kontroll over gjorde det mulig med vektreduksjon.

Så er det viktig å differensiere faktisk forhold, som om vekten er selvforskyldt eller ikke og hva en forteller overvektige. Altså hvilken tilnærming skal en ta til en overvektigperson for at vedkommende skal ha størst mulighet for å endre sin situasjon. Jeg snakker bare om det første.

Greit. Jeg aner ikke hva du egentlig mener så jeg kan ikke argumentere for eller imot det. På den ene siden mener du man ikke har mer skyld i overvekt enn kreft og vaner kan ikke endres, og så kan vaner endres og vekt kan gå ned.

Og om du mener man ikke har kontroll på en pille man tar, da har vi ganske forskjellig syn på hva det vil si å ha kontroll.

2 hours ago, AndyDufresne said:

Når noe  i området 95-70% av svært overvektige personer som slanker seg senere kommer tilbake til tilsvarende vekt så viser det at dette ikke virker.  Da har mange ikke forutsetning for å klare det med de metoder som benyttes i dag.

"Med de metoder som benyttes i dag"? Er det spesielle metoder som benyttes i dag?

Så vidt meg bekjent er (og har vært) metodene at man finner motivasjon for vekttap og finner punkter i dietten (og livstilen) som burde og må endres. Gjøres dette korrekt etter individets situasjon vil varig vekttap være ytterst mulig.

At folk prøver feil ting for å gå ned i vekt betyr ikke at det er umulig. Det betyr bare at de har fått dårlig informasjon. Da ting som piller mot matlyst (som du nevner), diettbrus, lettmat av alle slag, slankepulver, og gud vet hva mer folk finner på for å slippe å jobbe med vanene sine.
Alle disse har samme problem ved at de er til for nettopp den hensikt at man skal slippe å endre vaner men likevel gå ned i vekt - som i praksis betyr at de som velger den løsningen har lyst til å være tynne samtidig som de sitter på rompa og dytter innpå potetgull og sjokolade til krampa tar dem. Men slik er ikke verden. Det er ikke nok å ville være tynn. Man må ville gå ned i vekt. Man må ville gå igjennom den prosessen. For vil man ikke det, da vil man ikke gjøre det nødvendige som kreves for å være tynn. Og der kommer motivasjon inn i bildet. Uten nødvendig motivasjon hjelper ingenting. Kanskje i en kort periode, men vekten vil alltid komme tilbake.

2 hours ago, AndyDufresne said:

"Weight loss is a complex trait that depends on many environmental, behavioural and genetic influences. " Men du må gjerne forenkle det å si det er enkelt. Er kreftbehandling også ukomplisert? Eventuelt hva gjør det komplisert?

Du glemmer jo totalt å se det fra brukerens side. Det gjelder både slankere og kreftpasienter. Eller mener du kreftpasienter ikke kan få holdbar behandling uten egen doktorgrad? Jeg vil dra det så langt som å si at for en kreftpasient er kreftbehandling ganske ukomplisert. Definitivt vanskelig, men også dertil ukomplisert.

Men du understreker meget godt et poeng jeg gjorde i tråden for veldig mange sider siden om at man blir bombardert med både nyttig og unyttig informasjon, ofte motstridende, og så prøver man seg frem med litt herfra og litt derfra og ingenting fungerer. Etterhvert gir man bare opp fordi det virker rett og slett til å være for komplisert når man må lære seg tunge medisinske temaer for å gå ned noen kilo. Og mat skal telles og lister over E-stoffer må kunnes utenat, og om man ikke har god forståelse for tarmsystemet er man fortapt. Klart at mange da gjerne tar snarveien om apetittpiller og slankepulver, og finner ut at de ikke får det til med det heller. Da gir man opp til slutt.

Men det betyr ikke at det er umulig eller at slanking engang er komplisert. Det betyr bare at i de myriader av ting noen vil selge deg (som apetittpiller, slankepulver og treningsapparater) er det vanskelig å sile ut god informasjon.

Sannheten er at vekttap er ikke så komplisert som man skulle tro (for ellers friske mennesker).

  • Liker 1
Lenke til kommentar
debattklovn skrev (På 6.3.2021 den 19.07):

Riktig, men forskjellen er jo at sigaretter og alkohol er skadelig uansett mengden. Å spise usunn mat kan fint gjøres i begrensede mengder, sjeldent, uten at det er skadelig for helsen. 

Jeg er nok ikke helt enig i  at usunn mat er helt forskjellig fra sigaretter og alkohol i så måte. De aller fleste vil f.eks. tåle veldig godt å røyke en gang i året, uten å få noen langtidskonsekvenser. Tilsvarende med alkohol og usunn mat og - det er det totale volumet over tid som som er mest avgjørende for skaderisikoen. Som alle vet, så skader sigaretter lungevevet. Når det gjelder mat kan usunne måltider føre til betennelse i f.eks. blodkar, som bidrar til avleiringer her. Heldigvis rydder kroppen veldig samvittighetsfullt opp så godt den evner. En likhet mellom disse tre er at alle er veldig belønnende aktiviteter, slik at litt vil ha mer, og mye vil ha masse mer.
 

fokkeslasken skrev (På 7.3.2021 den 12.34):

Hovedsaklig fordi de ikke endrer sine vaner men inntar en unntakstilstand. De tar krafttak, og øyner enden av tunnellen. Når de når enden avsluttes unntakstilstanden og vekten kommer tilbake. Der de aller fleste feiler er i å skape seg en ny normal. Og der kommer opplæring, informasjon og motivasjon inn i bildet. Og det må være mulig uten at folk skal rope opp om hets med en gang.

Det er nettopp det som skjer - kroppen går i en fysiologisk unntakstilstand når den har mistet mye vekt. For mennesker som tidligere har hatt fedme går ned masse i vekt, økes produksjonen av sulthormoner utover det som de fleste av oss opplever. Det kreves utrolig mye av en tidligere morbid adipøs person å skulle holde vekta over lengre tid, fordi fysiologien deres jobber så hardt i mot målene deres. Følelsen av sult er utrolig ubehagelig, og vanskelig å stå i mot over tid. All verdens motivasjon og informasjon er nytteløs i møte med følelsen av å sulte i hjel. Dette er det store problemet med ekstremslanking, som man sliter med å finne effektive løsninger på. I mine øyne er dette nok et argument for å satse mer på forebygging av fedme.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
fokkeslasken skrev (1 time siden):

Greit. Jeg aner ikke hva du egentlig mener så jeg kan ikke argumentere for eller imot det. På den ene siden mener du man ikke har mer skyld i overvekt enn kreft og vaner kan ikke endres, og så kan vaner endres og vekt kan gå ned.

Og om du mener man ikke har kontroll på en pille man tar, da har vi ganske forskjellig syn på hva det vil si å ha kontroll.

"Med de metoder som benyttes i dag"? Er det spesielle metoder som benyttes i dag?

Så vidt meg bekjent er (og har vært) metodene at man finner motivasjon for vekttap og finner punkter i dietten (og livstilen) som burde og må endres. Gjøres dette korrekt etter individets situasjon vil varig vekttap være ytterst mulig.

At folk prøver feil ting for å gå ned i vekt betyr ikke at det er umulig. Det betyr bare at de har fått dårlig informasjon. Da ting som piller mot matlyst (som du nevner), diettbrus, lettmat av alle slag, slankepulver, og gud vet hva mer folk finner på for å slippe å jobbe med vanene sine.
Alle disse har samme problem ved at de er til for nettopp den hensikt at man skal slippe å endre vaner men likevel gå ned i vekt - som i praksis betyr at de som velger den løsningen har lyst til å være tynne samtidig som de sitter på rompa og dytter innpå potetgull og sjokolade til krampa tar dem. Men slik er ikke verden. Det er ikke nok å ville være tynn. Man må ville gå ned i vekt. Man må ville gå igjennom den prosessen. For vil man ikke det, da vil man ikke gjøre det nødvendige som kreves for å være tynn. Og der kommer motivasjon inn i bildet. Uten nødvendig motivasjon hjelper ingenting. Kanskje i en kort periode, men vekten vil alltid komme tilbake.

Du glemmer jo totalt å se det fra brukerens side. Det gjelder både slankere og kreftpasienter. Eller mener du kreftpasienter ikke kan få holdbar behandling uten egen doktorgrad? Jeg vil dra det så langt som å si at for en kreftpasient er kreftbehandling ganske ukomplisert. Definitivt vanskelig, men også dertil ukomplisert.

Men du understreker meget godt et poeng jeg gjorde i tråden for veldig mange sider siden om at man blir bombardert med både nyttig og unyttig informasjon, ofte motstridende, og så prøver man seg frem med litt herfra og litt derfra og ingenting fungerer. Etterhvert gir man bare opp fordi det virker rett og slett til å være for komplisert når man må lære seg tunge medisinske temaer for å gå ned noen kilo. Og mat skal telles og lister over E-stoffer må kunnes utenat, og om man ikke har god forståelse for tarmsystemet er man fortapt. Klart at mange da gjerne tar snarveien om apetittpiller og slankepulver, og finner ut at de ikke får det til med det heller. Da gir man opp til slutt.

Men det betyr ikke at det er umulig eller at slanking engang er komplisert. Det betyr bare at i de myriader av ting noen vil selge deg (som apetittpiller, slankepulver og treningsapparater) er det vanskelig å sile ut god informasjon.

Sannheten er at vekttap er ikke så komplisert som man skulle tro (for ellers friske mennesker).

Jeg mener det ikke er selvforskyldt, men jeg har aldri sagt at vaner ikke kan endres. Som jeg påpeker er det flere som klarer det, men for mange er det ikke realistisk. Da mener jeg vi må finne andre metoder, slankeoperasjon er et alternativ, med sine klare ulemper.

Og nei en har ikke kontroll over pillen en tar når det er en blind-studie som jeg påpekte. Da får halvparten narremedisin.

Med metoder i dag tenker jeg først og fremst på vektreduksjon intervensjon i spesialisthelsetjenesten, der livsstil-endring og opplæring er sentrale elementer. Men dessverre har dette relativt dårlige resultater.

Du er veldig fokusert på informasjon og livestilendringer, noe som selvsagt er viktig, men det som vises i forskningen er at vi har overestimert betydningen av dette i mange år. Nå begynner vi å forstå hvor mye kroppslige endringer har å si på verktoppgang etter slanking.

Men jeg forstår virkelig ikke argumentasjonen mot at dette er komplisert. Se det fra forbrukerens side? Det forandrer vel ikke fakta? Månelandingen var komplisert, at den kan forklares enklere til publikum forandrer ikke det faktum.

 

 

Endret av AndyDufresne
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Det er opplagt slik at dersom man kutter ut å spise så går man ned i vekt. Det er rimelig ut fra en energi-betraktning (maskineriet trenger energi for å fungere, vi får energi fra maten vi spiser, hvis vi ikke spiser så må kroppen benytte seg av reserver). Det «funker» for folk med spiseforstyrrelser og straff-fanger.

Derifra til råd og strategier for individer som lever et fritt liv med nært uendelig tilgang på mat, kommersielle aktører som lever av fristelser er et vanskeligere spørsmål. Den strategien man har fulgt til nå later ikke til å være noen stor suksess.

Jeg tror at det er mulig å både oppfordre folk til å ta ansvar og grep for et bedre liv og å samtidig åpne for at vi har bare «semi-fri vilje»: I noen sammenhenger, for noen av oss, så er det vanskelig å gjøre det vi vet vi burde. Kanskje er selv-kontroll viktigere å lære barna våre enn gange-tabellen?

-k

Endret av knutinh
  • Liker 2
Lenke til kommentar
9 hours ago, knutinh said:

Det er opplagt slik at dersom man kutter ut å spise så går man ned i vekt. Det er rimelig ut fra en energi-betraktning (maskineriet trenger energi for å fungere, vi får energi fra maten vi spiser, hvis vi ikke spiser så må kroppen benytte seg av reserver). Det «funker» for folk med spiseforstyrrelser og straff-fanger.

Om jeg skal pirke så funker det for alle. Derimot er det ikke holdbart uten motivasjon og god informasjon når ønsket vekt er nådd.

9 hours ago, knutinh said:

Derifra til råd og strategier for individer som lever et fritt liv med nært uendelig tilgang på mat, kommersielle aktører som lever av fristelser er et vanskeligere spørsmål. Den strategien man har fulgt til nå later ikke til å være noen stor suksess.

Nei det er rart med det hvordan det å rope opp om hets så fort temaet kommer på banen ikke fungerer.

9 hours ago, knutinh said:

Jeg tror at det er mulig å både oppfordre folk til å ta ansvar og grep for et bedre liv og å samtidig åpne for at vi har bare «semi-fri vilje»: I noen sammenhenger, for noen av oss, så er det vanskelig å gjøre det vi vet vi burde.

-k

Helt klart. Og det er der jeg mener man ikke fokuserer nok på motivasjon. Det man ser er at uten en livsstilendring vil man ikke klare å holde vekten. Det er da helt uinteressant om man bruker piller, operasjon, eller sulter seg. Dersom det brukes som plaster på et brekt bein vil det ikke gjøre annet enn å se bra ut med en gang plasteret er satt på.
Man jobbe med motivasjonen. Uten dette er løpet kjørt. Problemet der blir jo at overvekt er for mange et sekundærproblem som ikke kan gjøres noe med uten at primærproblemet tas hånd om først. Og der tror jeg mye slanking har fått urettmessig dårlig rykte. Det er mye depresjon blant oss, og dårlig selvtillit (grunnet annet enn vekta), og en myriade av psykiske problemer som gjør at vekt rett og slett ikke har nevneverdig prioritet hos personen. Da vil slanking ikke kunne fungere.
Og så har vi de få som klarer å bygge opp en motivasjon som da møter denne skogen av vattnisser som vil tjene penger på folks ulykke, hvor de da ender opp med en uvirksom løsning eller fryktelig dårlig informasjon som til syvende og sist vil ødelegge for dem.

Om noe mener jeg helsenorge vil kunne hjelpe disse sistnevnte dersom de fikk lov til å snakke om det uten å bli kalt mobbere.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg tror at en del de steile frontene rundt fri vilje og ansvar for egen lykke (som vi ser eksempler på i denne tråden) koker ned til forståelsen av mennesket.

Vi (jeg også) har lett for å tenke på kroppen til mennesket som en "maskin". Legene forstår mye (men ikke alt). Når vi brekker beinet så er det en defekt komponent, og legene lapper den sammen (eller erstatter den). Hvis du faller på isen og brekker beinet så er det ikke snakk om å "ta seg sammen", men en funksjonsfeil som legene fikser etter beste evne. "Sjelen" er derimot noe helt annet. Det er selve "jeg-et", og jeg står ansvarlig for mine handlinger som et fritt og noenlunde åndsfriskt menneske. Hvis jeg drikker for mye alkohol, banker kona eller hunden, eller spiser for mye junk food så er det "jeg-et" som må ta skylda og korrigere seg selv.

Mennesker som opplever avvikende oppførsel eller psykisk sykdom som ikke kan forklares med "mekanisk" legevitenskap opplever at dette er skambelagt. Men hva om skillet mellom kropp og sjel ikke er så skarpt, og fri vilje er beheftet med klausuler? Kanskje Ola banker kona fordi han har gjort en bevisst kalkulasjon av fordeler og ulemper ved det (skyldig ihht fri vilje)? Mens Jens spiser for mye fordi bakteriefloraen i tarmene hans gir gir signaler til hjernen via en "bakdør" om å spise som overstyrer den bevisste delen av tankeprosessen (uskyldig ihht fri vilje)?

Hvis man tenker seg (noe søkt) at de fleste sykelig overvektige kunne knyttes til forekomsten av en spesiell bakterie i tarmen, og en målrettet kur gav dem normal vekt etter en stund, hva ville det gjøre med fri-vilje-analysen av overvekt? Noe lignende som magesår-pasienter inntil for et par tiår siden fikk beskjed om å stresse mindre og spise mer loff. Hva om man må ha kombinasjonen av en slik tenkt bakterie, et gen som disponerer for ubegrenset lagring av overskudds-energi, samt en oppvekst hvor selv-kontroll ikke ble prentet inn. Hvem har "skylden" og hvor interessant er det i så fall å dele ut skyld?

-k

Endret av knutinh
  • Liker 1
Lenke til kommentar
10 hours ago, AndyDufresne said:

Jeg mener det ikke er selvforskyldt, men jeg har aldri sagt at vaner ikke kan endres. Som jeg påpeker er det flere som klarer det, men for mange er det ikke realistisk. Da mener jeg vi må finne andre metoder, slankeoperasjon er et alternativ, med sine klare ulemper.

Og nei en har ikke kontroll over pillen en tar når det er en blind-studie som jeg påpekte. Da får halvparten narremedisin.

Greit nok. Jeg trodde rett og slett ikke du dro frem selve studiesituasjonen som en vektreduksjonsmetode da det ikke engang ligner på en virkelig situasjon. Hadde jeg skjønt at det var det du snakket om hadde jeg bare hoppet over kommentaren da den ikke er relevant til temaet vi diskuterer.

10 hours ago, AndyDufresne said:

Med metoder i dag tenker jeg først og fremst på vektreduksjon intervensjon i spesialisthelsetjenesten, der livsstil-endring og opplæring er sentrale elementer. Men dessverre har dette relativt dårlige resultater.

Ok. Hjelper lite uten motivasjon, da.

10 hours ago, AndyDufresne said:

Du er veldig fokusert på informasjon og livestilendringer, noe som selvsagt er viktig, men det som vises i forskningen er at vi har overestimert betydningen av dette i mange år. Nå begynner vi å forstå hvor mye kroppslige endringer har å si på verktoppgang etter slanking.

Jeg vil sågar ta det lengre og si at kroppslige endringer ikke bare er viktig, men snarere at det er nær på alt. Men dette er altså ting vi langt på vei har kontroll på selv siden kroppen er ekstremt tilpasningsdyktig. Ved å venne kroppen til mindre porsjoner vil den etterhvert også forvente mindre porsjoner. Ved å venne kroppen til at måltider ikke inneholder enorme mengder sukker og salt vil den ei heller forvente dette. Når denne tilvenningen med porsjonsstørrelse begynner å ta tak blir man fortere mett når man spiser, og når tilvenningen med sukker begynner å ta tak vil man holde lengre etter endt måltid før sulten begynner igjen. Sistnevnte vil også drastisk senke trangen etter å spise godteri.

Denne tilvenningen for kroppen vil være en tung og vanskelig tid, men det virker hvis man holder ut. Og for å holde ut må man være motivert nok.

Man kan lære kroppen de utroligste ting hvis man ikke får hodet proppet fullt av utsagn fra folk som sier at dette er noe vi ikke har kontroll på. Tvert imot har vi god kontroll på det, men det krever god informasjon om saken slik at man vet hva man driver med og ikke oppfatter tilvenningsperioden som poengløs tortur.

Og når kroppen begynner å få tilbake et normal forhold til matmengder og sukker/salt -innhold man være utrustet med kunnskap om at kroppen alltid vil presse på for å få mer, men kampen vil til sammenligning være minimal og innsatsen for å holde matmengde nede vil være intet mer enn en strøtanke. Dette vil selvfølgelig variere mye fra person til person.

10 hours ago, AndyDufresne said:

Men jeg forstår virkelig ikke argumentasjonen mot at dette er komplisert. Se det fra forbrukerens side? Det forandrer vel ikke fakta? Månelandingen var komplisert, at den kan forklares enklere til publikum forandrer ikke det faktum.

Sant nok at det å se det fra forbrukerens side endrer ikke fakta. Men hvis man skjermer forbruker fra de tunge vitenskaplige grunnene blir ikke vedkommende overveldet av hvor vanskelig det er og gir opp på grunn av det. Dette er et tema som helt fint kan forenkles ned i hverdagslige termer som gjør vekttap til en greit og oversiktlig ting man kan gjøre med livet sitt helt uten doktorgrad.

Mulig vi har forskjellige mål med å være i denne tråden, men selv vil jeg altså fortelle folk at det er mulig, du kan få det til, og det er faktisk ikke så forbasket vanskelig som man blir fortalt hele tiden. Dette rett og slett fordi jeg vet at det er et problem for mange at de blir bombardert med informasjon om kroppen i en slik grad at de ikke egentlig hører etter lengre. Jeg mener - hvor mye trenger du egentlig å vite om bilen din for å skjønne at du må fylle bensin og sjekke olje? Det gir mening for deg gitt den informasjonen du har. Sånn er det med slanking også, og jeg tror dypt og inderlig at dersom folk fikk kunnskap som de personlig klarte plassere i deres egen virkelighet så ville de også hatt forutsetninger for å bruke den til noe fornuftig.

Dersom man terper på de faktiske forhold med hormoner og galle og tarmveggtilstand og bakterieflora og magehjernen og insulin osv, da gjør man det bare for sin egen del. Ikke for at man oppriktig tror man gir folk som trenger hjelp det verktøyet de har behov for.

Lenke til kommentar
13 minutes ago, knutinh said:

Jeg tror at en del de steile frontene rundt fri vilje og ansvar for egen lykke (som vi ser eksempler på i denne tråden) koker ned til forståelsen av mennesket.

Vi (jeg også) har lett for å tenke på kroppen til mennesket som en "maskin". Legene forstår mye (men ikke alt). Når vi brekker beinet så er det en defekt komponent, og legene lapper den sammen (eller erstatter den). Hvis du faller på isen og brekker beinet så er det ikke snakk om å "ta seg sammen", men en funksjonsfeil som legene fikser etter beste evne. "Sjelen" er derimot noe helt annet.

Enig i det. Det er så mange varianter av hva folk tror om kroppen at det blir umulig å peke på bare én og si at det er relevant for problemstillingen.

13 minutes ago, knutinh said:

Det er selve "jeg-et", og jeg står ansvarlig for mine handlinger som et fritt og noenlunde åndsfriskt menneske. Hvis jeg drikker for mye alkohol, banker kona eller hunden, eller spiser for mye junk food så er det "jeg-et" som må ta skylda og korrigere seg selv.

En digresjon, men her må jeg innrømme jeg tenkte "banker kona med hunden".

13 minutes ago, knutinh said:

Mennesker som opplever avvikende oppførsel eller psykisk sykdom som ikke kan forklares med "mekanisk" legevitenskap opplever at dette er skambelagt. Men hva om skillet mellom kropp og sjel ikke er så skarpt, og fri vilje er beheftet med klausuler? Kanskje Ola banker kona fordi han har gjort en bevisst kalkulasjon av fordeler og ulemper ved det (skyldig ihht fri vilje)? Mens Jens spiser for mye fordi bakteriefloraen i tarmene hans gir gir signaler til hjernen om å spise som overstyrer den bevisste delen av tankeprosessen (uskyldig ihht fri vilje)?

Hvis man tenker seg (noe søkt) at de fleste sykelig overvektige kunne knyttes til forekomsten av en spesiell bakterie i tarmen, og en målrettet kur gav dem normal vekt etter en stund, hva ville det gjøre med fri-vilje-analysen av overvekt? Noe lignende som magesår-pasienter inntil for et par tiår siden fikk beskjed om å stresse mindre og spise mer loff.

-k

Ja, det er vanskelige spørsmål hvor man strengt tatt burde kunne gå ned i vekt selv uten svar på disse.

Lenke til kommentar
fokkeslasken skrev (5 timer siden):

Greit nok. Jeg trodde rett og slett ikke du dro frem selve studiesituasjonen som en vektreduksjonsmetode da det ikke engang ligner på en virkelig situasjon. Hadde jeg skjønt at det var det du snakket om hadde jeg bare hoppet over kommentaren da den ikke er relevant til temaet vi diskuterer.

Ok. Hjelper lite uten motivasjon, da.

Jeg vil sågar ta det lengre og si at kroppslige endringer ikke bare er viktig, men snarere at det er nær på alt. Men dette er altså ting vi langt på vei har kontroll på selv siden kroppen er ekstremt tilpasningsdyktig. Ved å venne kroppen til mindre porsjoner vil den etterhvert også forvente mindre porsjoner. Ved å venne kroppen til at måltider ikke inneholder enorme mengder sukker og salt vil den ei heller forvente dette. Når denne tilvenningen med porsjonsstørrelse begynner å ta tak blir man fortere mett når man spiser, og når tilvenningen med sukker begynner å ta tak vil man holde lengre etter endt måltid før sulten begynner igjen. Sistnevnte vil også drastisk senke trangen etter å spise godteri.

Denne tilvenningen for kroppen vil være en tung og vanskelig tid, men det virker hvis man holder ut. Og for å holde ut må man være motivert nok.

Man kan lære kroppen de utroligste ting hvis man ikke får hodet proppet fullt av utsagn fra folk som sier at dette er noe vi ikke har kontroll på. Tvert imot har vi god kontroll på det, men det krever god informasjon om saken slik at man vet hva man driver med og ikke oppfatter tilvenningsperioden som poengløs tortur.

Og når kroppen begynner å få tilbake et normal forhold til matmengder og sukker/salt -innhold man være utrustet med kunnskap om at kroppen alltid vil presse på for å få mer, men kampen vil til sammenligning være minimal og innsatsen for å holde matmengde nede vil være intet mer enn en strøtanke. Dette vil selvfølgelig variere mye fra person til person.

Sant nok at det å se det fra forbrukerens side endrer ikke fakta. Men hvis man skjermer forbruker fra de tunge vitenskaplige grunnene blir ikke vedkommende overveldet av hvor vanskelig det er og gir opp på grunn av det. Dette er et tema som helt fint kan forenkles ned i hverdagslige termer som gjør vekttap til en greit og oversiktlig ting man kan gjøre med livet sitt helt uten doktorgrad.

Mulig vi har forskjellige mål med å være i denne tråden, men selv vil jeg altså fortelle folk at det er mulig, du kan få det til, og det er faktisk ikke så forbasket vanskelig som man blir fortalt hele tiden. Dette rett og slett fordi jeg vet at det er et problem for mange at de blir bombardert med informasjon om kroppen i en slik grad at de ikke egentlig hører etter lengre. Jeg mener - hvor mye trenger du egentlig å vite om bilen din for å skjønne at du må fylle bensin og sjekke olje? Det gir mening for deg gitt den informasjonen du har. Sånn er det med slanking også, og jeg tror dypt og inderlig at dersom folk fikk kunnskap som de personlig klarte plassere i deres egen virkelighet så ville de også hatt forutsetninger for å bruke den til noe fornuftig.

Dersom man terper på de faktiske forhold med hormoner og galle og tarmveggtilstand og bakterieflora og magehjernen og insulin osv, da gjør man det bare for sin egen del. Ikke for at man oppriktig tror man gir folk som trenger hjelp det verktøyet de har behov for.

Disse studiene er jo høyst relevante til hva vi diskuterer, der en tar i bruk den fremste kunnskapen vi har. Hele problemstillingen er jo at vi ikke klarer å lykkes slik vi ønsker. Om en da skal diskutere dette så må vi se på hva som er mulig i dag. Hadde studiene vert svært effektive ville videre utvikling av metodene til almenheten vert ønskelig.

Men jeg ser vi havner i tilbake i samme mønster, så jeg tenker vi kan vertfall avklare litt hvor vi står.

Har overvekt-intervensjon i form av opplæring og oppfølging vist seg effektivt? 

Er hovedgrunnen til vektoppgang mangel på kunnskap og viljestyrke/motivasjon?

Jeg lurer mest på om du mener jeg tar feil på hva forskning viser eller om du mener forskningen tar feil?

Vi formulerer vel heller ikke et informasjonskriv til overvektige i denne diskusjonen, at du drar inn hva som er relevant/for mye informasjon til en pasient er en digresjon.

 

 

 

Lenke til kommentar
9 minutes ago, AndyDufresne said:

Disse studiene er jo høyst relevante til hva vi diskuterer, der en tar i bruk den fremste kunnskapen vi har. Hele problemstillingen er jo at vi ikke klarer å lykkes slik vi ønsker. Om en da skal diskutere dette så må vi se på hva som er mulig i dag. Hadde studiene vert svært effektive ville videre utvikling av metodene til almenheten vert ønskelig.

O-kej... Du får nå mene det du vil. Det du skrev var:
"Det er nå medisiner på markedet som reduserer appetitten, resultatet av blind-studien er at det som får dette preparatet går signifikant ned i vekt. Altså en prosess som du ikke har noe kontroll over gjorde det mulig med vektreduksjon."

At man ikke har kontroll på en blindstudie er jo hele poenget med en blindstudie. Det betyr jo ikke at man ikke kan ha kontroll på vektnedgang.
...som var det vi snakket om.

9 minutes ago, AndyDufresne said:

Men jeg ser vi havner i tilbake i samme mønster, så jeg tenker vi kan vertfall avklare litt hvor vi står.

Har overvekt-intervensjon i form av opplæring og oppfølging vist seg effektivt?

Aner ikke. Er selv ikke en stor fan av intervensjon.

9 minutes ago, AndyDufresne said:

Er hovedgrunnen til vektoppgang mangel på kunnskap og viljestyrke/motivasjon?

Ja.

9 minutes ago, AndyDufresne said:

Jeg lurer mest på om du mener jeg tar feil på hva forskning viser eller om du mener forskningen tar feil?

Ingen av delene, og ikke har jeg vel sagt at forskning tar feil heller og jeg aner ikke hva du vet om forskningen.

Derimot har jeg nok sagt at du tar feil da du sier at man ikke har mer skyld i overvekt enn man har i kreft, forsåvidt. ...og alt sett i lys av det kan jo ikke bedømmes verken riktig eller feil.

9 minutes ago, AndyDufresne said:

Vi formulerer vel heller ikke et informasjonskriv til overvektige i denne diskusjonen, at du drar inn hva som er relevant/for mye informasjon til en pasient er en digresjon.

Jeg vet rett og slett ikke hva du forsøker å snakke om, men jeg snakker om problemer rundt overvekt og hva som kan gjøres for å hjelpe folk som kan hjelpes. Det rent fysiologiske bak det er jo interessant i seg selv men ytterst lite behjelpelig for folk det gjelder, og det har forøvrig ikke veldig mye å gjøre med hvorfor andelen overvektige skyter i været. Det er i såfall igjen bare en ansvarsfraskrivelese hvor man leter etter en grunn utenfor seg selv for hvorfor livet suger.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Her om dagen snakket jeg med min mor og hennes samboer som begge er "nylig" blitt pensjonister. Begge har vært ganske overvektige i mange år, hvertfall over 20, og vi snakker hjerteproblemer og hofteslitasje og slikt. For et fåtall måneder siden (mellom 3 og 5 vil jeg tro) bestemte de seg for å slutte med sjokolade. Ingen annen forandring ble gjort annet enn at det går med endel mer druer om kvelden sier de. Hun har ikke veid seg da hun sier hun ikke vil at vekta skal styre henne (men sier klærne sitter løst nå), og han har gått ned omtrent 10 kilo.

Min mor har så lenge jeg kan huske drevet med all verden slags pulverkurer og slankeklubber og har aldri hatt nevneverdig effekt av det. Hun ga rett og slett opp fordi det var for vanskelig.

Bare ved å kutte sjokolade fant de ut at det ikke er umulig og de har funnet motivasjonen ved å se at det nytter uten tortur.

Og jeg tror det er mange i tilsvarende situasjoner. Folk som lever stillesittende liv med dårlig kosthold som har prøvd mange ting og ikke får det til fordi de ikke vet hvordan. Og det de kan om det er dårlig informasjon som garantert vil gjøre hverdagen deres om til noe de ikke vil ha.

Og med det kan jeg nevne som en referanse til ting man ikke har kontroll på som har vært nevnt endel i det siste, at hun smakte på sjokolade for kun få dager siden og hun sa det var fryktelig søtt og ga henne ingenting. Det var helt poengløst, i følge henne. Kroppen var tillært at sjokolade er unødvendig.

Det er bare å jobbe seg igjennom det så vil kroppen etterhvert lære. Men man må være motivert. For om hodet ikke vil lære, da lærer ikke kroppen heller.

Lenke til kommentar
On 3/7/2021 at 11:36 AM, Ratleto said:

Mulig jeg gjentar meg selv her, men gener har sitt å si.

Ny forskning sier at ca 50% av Europas befolkning kan spise omtrent hva og hvor mye de vil uten å legge på seg. De bare forbrenner det. Den andre halvparten legger på seg om de spiser på samme måte.

Så om du er av de som er så heldige og kan spise hva og hvor mye som helst, så bør du virkelig holde kjeft, for du aner ikke hva du snakker om.

https://forskning.no/dna-overvekt/fedme-gener-senket-forbrenningen/1676550

Bra link. Det der var jeg ikke klar over. Det endrer likevel ikke at overvekt er både et samfunnsproblem og et problem for individene som er overvektige. Kanskje når vi nå vet dette at det kan lages en behandling som er bedre egnet over tid til å hjelpe de som virkelig sliter med vekten? Kanskje trenger de lengre ettervern, tettere oppfølging etter at slankingen er gjennomført? For mange klarer jo å slanke seg. De bare klarer ikke holde den nye vekten. Om det sitter i genene så må det jo være en kamp som er nesten umulig å stå i alene? 

 

Men kanskje kan forskning som dette i det minste gjøre noe med skammen og måten samfunnet behandler overvektige på? For om vi disser tjukkaser så blir det jo like sjukt som å disse en med medfødt hjertefeil, en asmatiker eller en som har epilepsi. Kanskje kan det bidra til å gjøre det litt enklere for de overvektige om de ikke stigmatiseres i samme grad? Jeg møtte meg selv i døren i forhold til stigmatisering av vekt en gang;

På en jobbreise for et par år tilbake skulle jeg til et værhardt sted i Norge der de ikke har stamruteflyplass, dvs trafikken der er av typen veldig små fly. Altså. Veldig små. Alt er smått på de flyene. Og det er ikke mange seter ombord. Bak meg ved innsjekk står en temmelig røslig og omfangsrik kar på sikkert minst 200 kg. Fra jeg oppdaget hvor lite fly vi skulle inn i så hadde jeg kun 1 tanke i hodet. Jeg må finne et sete ombord som det alt sitter en person i, slik at jeg ikke må sitte ved siden av den omfangsrike. Idet vi kommer ombord er det faktisk fult på flyet. Det er 2 ledige seter helt fremst. Jeg spør for sikkerhetskyld flyverten om det er ledig lengre bak. Og fikk anvist vindusplassen på første rad. Den omfangsrike kommer etterhvert inn, svett og klam, rød i ansiktet og puster og peser som en hval. Han får presset seg ned i setet med et nødskrik. Overkroppen hans er så svær at jeg må lene meg inn mot veggen. Jeg tar på sikkerhetbeltet og ser sidemannen strever med sitt. Uansett hvordan han forsøker å dra inn magen passer ikke sikkerhetsbeltet. Det mangler vel brått en halvmeter. Jeg kjenner jeg blir irritert over å måtte dele seterad med ham men får jo ikke gjort noe så det er bare å sitte rolig. Diskre vinker sidemannen til flyverten og sier sikkerhetsbeltet er for kort. Flyverten svarer med høy røst at han skal finne en forlenger. Med trykk på forlenger. Da merker jeg at irritasjonen begynner å forsvinne, for jeg ser sidemannen slår ned blikket og jeg kan bare tenke meg hva han føler. Med høy stemme holder flyverten opp forlengeren, husk vi sitter fremst i flyet. Og verten står foran oss, og hele resten av passasjerene. Og med høy stemme forklarer verten hvordan sikkerhetsbeltet skal forlenges og kobles sammen. Etter litt prøving og feiling har de klart det og sidemannen er til sist forsvarlig stroppet fast i setet sitt. Men alle passasjerer vet nå at tjukkasen trengte forlenger fordi han var for feit til å passe i et ordinært sikkerhetsbelte. 

Det går noen minutter og kapteinen sier noe om litt forsinkelse over høyttaleren. Så kommer flyverten med den høye stemmen bort til seteraden vår og sier, det er problemer med take off vekten og bagasje og postforsendelser så nå er flyet over maksvekten. Sidemannen må oppgi sin vekt og verten returnerer inn til kapteinen. 2 minutter senere kommer verten tilbake og gir beskjed til min sidemann at sidemannen må dessverre gå av flyet. Det er det mest nedrige jeg har opplevd. Fyren blir lilla i ansiktet, og det oppsynet på ham da han tømte bagasjehyllen og ruslet ned trappen og forsvant ut på terminalen mot flyplassen var tråkig. Han må ha følt seg fullstendig verdiløs. Siden den dagen har jeg forsøkt å ikke tenke nedsettende om overvektige. Jeg har aldri før sett et voksent menneske bli så til de grader krenket offentlig. Og tenk deg skammen, flyet kan ikke ta av fordi han er så feit? Og flyverten klarte ikke være diskre, det så nesten ut som han dro på litt med stemmebruken slik at alle i flyet skulle få med seg opptrinnet. 

Endret av bojangles
  • Liker 3
Lenke til kommentar
On 3/11/2021 at 9:00 AM, fokkeslasken said:

Her om dagen snakket jeg med min mor og hennes samboer som begge er "nylig" blitt pensjonister. Begge har vært ganske overvektige i mange år, hvertfall over 20, og vi snakker hjerteproblemer og hofteslitasje og slikt. For et fåtall måneder siden (mellom 3 og 5 vil jeg tro) bestemte de seg for å slutte med sjokolade. Ingen annen forandring ble gjort annet enn at det går med endel mer druer om kvelden sier de. Hun har ikke veid seg da hun sier hun ikke vil at vekta skal styre henne (men sier klærne sitter løst nå), og han har gått ned omtrent 10 kilo.

Min mor har så lenge jeg kan huske drevet med all verden slags pulverkurer og slankeklubber og har aldri hatt nevneverdig effekt av det. Hun ga rett og slett opp fordi det var for vanskelig.

Bare ved å kutte sjokolade fant de ut at det ikke er umulig og de har funnet motivasjonen ved å se at det nytter uten tortur.

Og jeg tror det er mange i tilsvarende situasjoner. Folk som lever stillesittende liv med dårlig kosthold som har prøvd mange ting og ikke får det til fordi de ikke vet hvordan. Og det de kan om det er dårlig informasjon som garantert vil gjøre hverdagen deres om til noe de ikke vil ha.

Og med det kan jeg nevne som en referanse til ting man ikke har kontroll på som har vært nevnt endel i det siste, at hun smakte på sjokolade for kun få dager siden og hun sa det var fryktelig søtt og ga henne ingenting. Det var helt poengløst, i følge henne. Kroppen var tillært at sjokolade er unødvendig.

Det er bare å jobbe seg igjennom det så vil kroppen etterhvert lære. Men man må være motivert. For om hodet ikke vil lære, da lærer ikke kroppen heller.

Nå har du diskutert side opp og side ned og nesten avvist den siste forskningen på området, og du later til å tro at bare folk er viljesterke nok så vil de klare å slanke seg og forbli slanke. AndyD har derimot forsøkt på flere forskjellige måter å forklare deg at at det ikke så enkelt som du later til å tro, og forskningen han viste til støtter også opp om at for mange overvektige så faktisk i genene det sitter. Likevel så maser du fortsatt om vilje, motivasjon og informasjon. Du later ikke til å ta inn at for noen så blir det ikke helt likefremt å gå ned i vekt. 

Også kroner du det hele med å dra inn din mor og hennes mann. Hva to mennesker gjør og resultatene de får er en anekdote. Hyggelig for dem at de bare kunne kutte ut sjokolade også smiler livet. Men din mor har ikke fasiten på overvekt for alle overvektige. Hun fant ut hva som virket for henne og mannen, gitt at de faktisk klarer å fortsette livet uten søtsaker. Resultatet av null godteri det gjenstår jo å se, for de fleste overvektige har gjentatte ganger gått ned 10 kilo, 20 kilo eller kanskje femti kilo. Men kiloene kommer tilbake, og da har de gjerne flere med seg. Og kanskje blir fremtiden slik også for din mor og hennes mann, at de klarte å gå ned, men så "sprekker de" og blir ennå tykkere enn de var før de kuttet ut sjokoladen? Time will tell. 

Enkelt sagt så sier vel den gamle skolemedisinen at mindre kalorier inn enn det som forbrukes er lik vektnedgang. Og isolert sett så stemmer nok det. Men om du har noen feil i genene dine slik at hver celle i kroppen jobber mot målet ditt om vektnedgang, da setter det kanskje igang endel prosesser i kropp og hjerne som aktivt motarbeider ditt mål?  

Har du feks sett sånne hjernescan av folk med avhengighet? Noe så enkelt som en bilde av feks en flaske øl, kan skape så mye aktivitet i en bestemt del i hjernen at det for dem blir umenneskelig vanskelig å stå imot fristelsen. Noen av de som slutter med alkohol fordi de er blitt avhengig må bruke medisiner som gjør dem fysisk syke om de gir etter for suget etter alkohol. Har det også med gener å gjøre, eller er det mer miljø? Kan det hende det er noen av de samme genene som ble omtalt i linken fra AndyD?

Tenk åssen det er for overvektige da, om de faktisk er genetisk disponert for vektoppgang. Hva skjer i hjernen hos dem når de ser en reklame for kvikklunsj og solo i påskesol? De kjøper neppe blå swix og nye skisko etter å ha sett reklamen. Det blir vel heller solo og kvikklunsj. Pluss noe ekstra sikringskost. 

I UK så har de i en periode behandlet unge mennesker som er avhengig av dataspill etter en modell som brukes for rusmisbruk, med stort hell. Kanskje er det noe med disse genene som trigger avhengighet? For noen blir det kanskje matavhengighet, for andre alkohol, sex, narkotika, dataspill, poker eller råkjøring? 

Det jeg vil frem til er at jeg tror du har et litt snevert syn på overvekt/vektnedgangs problematikken. Det du forkynner har vært forsøkt i mange tiår. Likevel så blir folk feitere og feitere. Ikke bare i Norge, UK og USA, men også i Europa og rundt middelhavet som tidligere ikke har store problemer med overvekt snakkes det om tilstander nesten som en pandemi rundt overvekt. Kanskje er det på tide vi forkaster noen av de gamle modellene og forsøker oss på nye og bedre modeller som virker bedre, som virker over tid og som virker for flere? 

Jeg har ingen fasit, men jeg tror kanskje at behandlingsforløpet må bli lengre. De som er feks sykelig overvektig de må følges opp både til ønsket vektnedgang er på plass, men også i lang tid etterpå. Kanskje et gruppetilbud der de kan mosjonere og snakke kosthold med andre? Også må vi kanskje jobbe ennå bedre forebyggende. Kanskje må vi bare si at over en viss BMI så bør det gjøres grep. Feks delvis sykemelding mot å delta aktivt i vektnedsgangsprogram som tar for seg mekanikken. Spise mindre, bevege seg mer. Men det alene virker jo ikke spesielt godt over tid, så derfor må det skapes et slags ettervern. Der de får hjelp til å holde en stabil lav vekt. 

Overvekt blir et stadig større problem, og jeg tror vi må være åpne for at overvekt ikke kun handler om svak vilje, manglende motivasjon eller en personlig tilbøyelighet til å fråtse i mat og søtsaker. Noen er kanskje fysisk avhengig av mat som gjør dem overvektige? Eller at kropp og hjerne skaper et så stort sug etter mere kalorier at det over tid ikke nytter å stå imot kun med vilje og motivasjon.  

Endret av bojangles
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...