Predator

[Taurean]

"I'm scared, Poncho."

Bullshit! You ain't afraid of no man!

"There is something waiting out there for us........ we're all gonna die."

 

 

Endret 28. mai 2020 av Taurean

[Frank.N.Steen]

Taurean skrev (16 timer siden):

Setter pris på den gode diskusjonen deres!!!

Er så bra denne også .. Han gnir "lykke-amuletten" sin ... fordi han er en Indianer.. Han kan lese hva som skjer, men han er redd for hva som venter.

Det er helt utrolig bra skuespill.........

Skulle jo bare mangle, og Predator er jo en nær utømmelig kilde til interessant filmsamtaler og alltid moro å høre folks reaksjoner eller lese om ting man ikke la merke til osv.

Ser du bringer opp karakteren Billy (Sonny Landham), der åpenbart skjønner at det er ikke noen mann som lusker rundt i buskene å venter på dem, men noe helt annet enn det de har vært borti tidligere, og denne gang er sjansene for at de vil komme seg i live ut av jungelen, meget liten.

Husker jeg så eller leste om innspillingen av Predator, og mange herlige og morsomme historier, men også ganske så imponerende, da mesteparten ble jo spilt inn "on location" i ei meget tettpakka og gloheit, og ikke særlig gjestmild jungel, hvor du hadde alle disse enorme vandrende egoene, fylt til randen av testosteron og der alle ønsket å være i fokus, hele tiden.

En av de som fikk tidlig ut erfare at det var ikke bare å komme her og komme her, var jo en ung Jean-Claude Van Damme, som attpåtil da i rollen som det tidlige utkastet av Predatoren, da gjennom et latterlig b-film kostyme (kjapt søk på nettet, og en skjønner at det var like greit å bytte det ut, da med Stan Winstons klassiske uhyre).

Van Damme ble vel sparket tidlig ut, etter flere krangler og feider med produsent Joel Silver, og valget på nestemann falt så til slutt på Kevin Peter Hall, som var perfekt i rollen, da spesielt både den fysiske biten og at han var såpass "myk", (i følge Arnold nærmest en "turner") i måten han beveget seg i denne sikkert meget tunge drakten, og det var jo også meningen, at det ikke skulle se ut som enda en gubbe inn i ei gummi-monster drakt, men et fryktinngytende beist med umenneskelige bevegelser.

Uansett, ble litt mye på en gang, det skulle si var jo omkring Sonny Landham, der visstnok var en fare både for seg selv og alle andre på filmsettet, og produsenten eller agenten hans måtte til slutt hyre inn sikkerhetsvakter som skulle passe på at han ikke kom i bråk med sine kolleger, så det gikk nok ei kule varmt på det settet.

Arnold spilte jo også litt mind-games med blant andre Jesse Ventura, da om hvem som kunne pumpe mest jern, eller hadde størst biceps osv, og Arnie ville lure Ventura til å tro at hans var mindre enn Jesses, og det gjorde at sistnevnte ble litt for cocky på seg selv, og fikk hakeslepp når han så skulle da triumferende matche bicepsene sine med Arnolds, og han var jo ikke i nærheten. 

Fant forresten en av bakom filmen dokumentarene, tror jeg har sett den før, da via de gamle 2001 DVD spesial utgaven, der har blitt gjenutgitt, vel, ganske så ofte. Uansett, fortsatt verdt en kikk for de som er interesserte:

 

Endret 21. mai 2020 av Frank.N.Steen

[Frank.N.Steen]

Frank.N.Steen skrev (På 18.5.2020 den 16.40):

Sitter for tiden å leser meg gjennom Arnold biografien fra 2012, og ganske så interessant, Arnold var visstnok aldri særlig lysten til å gjenta rollen som Dutch, og mente at det å flytte storyen over til en storbyjungel ville være mer "distraherende" og ødelegge mye av den intense og klaustrofobiske stemningen førstefilmen hadde bygd opp så godt

Ble litt interessert i å ta et nærmere gjensyn med Predator 2, for hadde jo ikke sett den på nesten et tiår, og, vel, en kan godt forstå hvorfor den endte opp som ei større nedtur den gang, særlig etter en så enorm film som Predator (1987) var på alle områder:

Predator 2 (1990) av Stephen Hopkins

Ti år etter de grufulle hendelsene i den sør-amerikanske jungelen, er nå Los Angeles by rammet av både en ekstrem varmebølge, men desto mer bekymringsverdig, en intens maktkamp mellom to rivaliserende narkotika-bander, som gjør sitt beste i å forvandle byen om til en eneste stor krigssone. Mens politiet står nærmest hjelpeløse på sidelinjen, fullstendig underbemannet og ikke i nærheten av å kunne matche arsenalet til de kriminelle, så dukker plutselig ei ny "utfordrer" opp, da gjennom en rekke grusomme blodbad, der går hardt utover begge partene i narko-krigen. Men når uskyldige mennesker blir dratt med inn i blodbadet begynner varselklokkene å blinke rødt, spesielt når et helt spesielt team av topptrente militære begynner å dukke opp, og alt virker å lede til at hva nå enn det er som står bakom alle de nye drapene, så er det en stor sjanse for at det ikke er begått av et menneske.

Tja, hvor skal man starte? Posteren ovenfor sier vel egentlig det meste. I stedet for å ha et bildet av Arnold med ei "blink" i panna, har dem bare dytta inn den fryktinngytende skapningen fra førstefilmen, som vi jo så veldig lite av, og det var jo nettopp det som bidro i å gjøre filme så intens og spennende, det man ikke ser, men vet er der, og når man så endelig fikk se dette beistet, så var det jo absolutt verdt "ventingen". 

Men her fremstår Predatoren, nærmest som en helt "ordinær" vigilante/anti-helt satt til ei typisk action-b-film, med latterlig tagline: 

"He’s in town with a few days to Kill!"

Den er jo bare så ufattelig døll og kjip, og gjennomført "random". Men, klart, hadde jeg vært guttunge, å sett den klistra oppetter veggen, uttafor den lokale kinoen, så ville det jo ikke vært noe tvil hvilken film man ønsket å se den helgen. Men å følge opp et mesterverk som Predator (1987), med ei slik cheesy poster, er jo bare, nei. Som nevnt tidligere, skjønner godt at Arnold trakk seg tidlig ut, da han allerede gjorde det klart at dersom de ikke hyra inn en regissør av samme kaliber som John McTiernan, så han liten vits i å fortsette i rollen som Dutch, og fryktet at selv med et større budsjett, så ville det ikke dekke over, dersom "feil" regissør ble hyret inn. Og føler vel i grunn at han fikk ganske så rett i dette, hvert fall med valget av regissør og hele b-film opplegget.

For det er virkelig et laaaaangt fall i kvalitet fra førstefilmen og rett inn i denne nær parodiske over-the-top actionfilmen, der kjører på med nesten mer action enn hva førstefilmen ga oss, og da kun i løpet av de første 10-15 minuttene, og alt er så gjennomført spekket med klisjeer og tåpelige scener, at, ja, det er nær parodisk, og hvor nesten alle flyr rundt og overspiller, konstant, hele tiden. Vel, med unntak av Danny Glover og Gary Busey, samt teamet hans, de er faktisk blant de ytterst få, som virker å ta jobbene sine seriøse.

Selv om de først 60-70 minuttene er aldri i nærheten av matche originalen, så er det vanskelig å "kjede" seg, da såpass mye action finner sted her, og dæven for ei gjeng med karakterskuespiller man støter på her: Bill Paxton, Robert Davi, Maria Chonchita Alonso, Ruben Blades og Adam Baldwin utgjør kun noen av de mange kjente og velbenyttede navnene og fjesene innen datidens action filmer.

Men likevel, å forsøke å følge opp larger-than-life troppen til Dutch, ville nok ikke bare vært umulig å gjennomført, men også mest sannsynlig ei stor tabbe, så kan jo forstå at mer "vanlige" folk ble hyra inn, men skulle nå likt å sett litt mindre av alt klovneriet og overskuespillet, da det blir raskt irriterende og gjentagende.

Stemningen, det å gå fra den intense, uberegnelige og klaustrofobiske jungelen, og rett over i storby-jungelen, er også en åpenbar tabbe, for her vises for mye, for tidlig ut.

Der oppfølgere som Aliens (1986) og T2 (1991) ignorerte "less is more" og gikk fullt ut, for mer av alt, klarer aldri Predator 2 å nærme seg den slags storhet, og går gang på gang i fella med å benytte seg og vise for mye av Predatoren, og den får liksom en slags "hovedrolle", og det blir helt feil i mine øyne. Dette gjør at filmen aldri helt klarer å finne den rette "balansen", eller stemningen om du vil, og når man så endelig begynner å nærme seg litt av den uberegnelige og intense fra originalen, da gjennom de siste 30 minuttene, fra fryselageret og ut mot:

Spoiler

romskipet

så er det liksom, too little, too late. Og det er synd, for Danny Glover er fantastisk her, og leverer en utrolig god innsats, kanskje ikke helt der opp med Arnie som Dutch, men av alle i Predator 2, så er jeg ikke i tvil om at Mike Harrigan ville vært blant de siste gjenlevende av teamet til Dutch, det er helt sikkert og visst. 

Spesial effektene er igjen meget gode, men blir som nevnt for mye fokus på nye "gadgets" og leketøy, flere av ditt og datt, og skulle ønske de heller fokuserte mer på stemning og mysteriet rundt det hele, fremfor stadig mer action og blodbad.

Roet ting ned, men ja, alt i alt, mest sannsynlig den "beste" av de altfor mange "oppfølgerne" som kom etter den legendariske førstefilmen.

Ga den ei skuffende 3er sist, og så svak er den jo selvsagt ikke, men aldri i nærheten av noen femmer, så da blir det med en veldig snill:

6/10

[Taurean]

Frank.N.Steen skrev (På 21.5.2020 den 19.02):

Skulle jo bare mangle, og Predator er jo en nær utømmelig kilde til interessant filmsamtaler og alltid moro å høre folks reaksjoner eller lese om ting man ikke la merke til osv.

Ser du bringer opp karakteren Billy (Sonny Landham), der åpenbart skjønner at det er ikke noen mann som lusker rundt i buskene å venter på dem, men noe helt annet enn det de har vært borti tidligere, og denne gang er sjansene for at de vil komme seg i live ut av jungelen, meget liten.

Husker jeg så eller leste om innspillingen av Predator, og mange herlige og morsomme historier, men også ganske så imponerende, da mesteparten ble jo spilt inn "on location" i ei meget tettpakka og gloheit, og ikke særlig gjestmild jungel, hvor du hadde alle disse enorme vandrende egoene, fylt til randen av testosteron og der alle ønsket å være i fokus, hele tiden.

En av de som fikk tidlig ut erfare at det var ikke bare å komme her og komme her, var jo en ung Jean-Claude Van Damme, som attpåtil da i rollen som det tidlige utkastet av Predatoren, da gjennom et latterlig b-film kostyme (kjapt søk på nettet, og en skjønner at det var like greit å bytte det ut, da med Stan Winstons klassiske uhyre).

Van Damme ble vel sparket tidlig ut, etter flere krangler og feider med produsent Joel Silver, og valget på nestemann falt så til slutt på Kevin Peter Hall, som var perfekt i rollen, da spesielt både den fysiske biten og at han var såpass "myk", (i følge Arnold nærmest en "turner") i måten han beveget seg i denne sikkert meget tunge drakten, og det var jo også meningen, at det ikke skulle se ut som enda en gubbe inn i ei gummi-monster drakt, men et fryktinngytende beist med umenneskelige bevegelser.

Uansett, ble litt mye på en gang, det skulle si var jo omkring Sonny Landham, der visstnok var en fare både for seg selv og alle andre på filmsettet, og produsenten eller agenten hans måtte til slutt hyre inn sikkerhetsvakter som skulle passe på at han ikke kom i bråk med sine kolleger, så det gikk nok ei kule varmt på det settet.

Arnold spilte jo også litt mind-games med blant andre Jesse Ventura, da om hvem som kunne pumpe mest jern, eller hadde størst biceps osv, og Arnie ville lure Ventura til å tro at hans var mindre enn Jesses, og det gjorde at sistnevnte ble litt for cocky på seg selv, og fikk hakeslepp når han så skulle da triumferende matche bicepsene sine med Arnolds, og han var jo ikke i nærheten. 

Fant forresten en av bakom filmen dokumentarene, tror jeg har sett den før, da via de gamle 2001 DVD spesial utgaven, der har blitt gjenutgitt, vel, ganske så ofte. Uansett, fortsatt verdt en kikk for de som er interesserte:

 

Skulle likt å vite om hvor du leste om dette!!!! Tusen takk for info

 

 

Frank.N.Steen skrev (På 23.5.2020 den 11.15):

Ble litt interessert i å ta et nærmere gjensyn med Predator 2, for hadde jo ikke sett den på nesten et tiår, og, vel, en kan godt forstå hvorfor den endte opp som ei større nedtur den gang, særlig etter en så enorm film som Predator (1987) var på alle områder:

Predator 2 (1990) av Stephen Hopkins

Ti år etter de grufulle hendelsene i den sør-amerikanske jungelen, er nå Los Angeles by rammet av både en ekstrem varmebølge, men desto mer bekymringsverdig, en intens maktkamp mellom to rivaliserende narkotika-bander, som gjør sitt beste i å forvandle byen om til en eneste stor krigssone. Mens politiet står nærmest hjelpeløse på sidelinjen, fullstendig underbemannet og ikke i nærheten av å kunne matche arsenalet til de kriminelle, så dukker plutselig ei ny "utfordrer" opp, da gjennom en rekke grusomme blodbad, der går hardt utover begge partene i narko-krigen. Men når uskyldige mennesker blir dratt med inn i blodbadet begynner varselklokkene å blinke rødt, spesielt når et helt spesielt team av topptrente militære begynner å dukke opp, og alt virker å lede til at hva nå enn det er som står bakom alle de nye drapene, så er det en stor sjanse for at det ikke er begått av et menneske.

Tja, hvor skal man starte? Posteren ovenfor sier vel egentlig det meste. I stedet for å ha et bildet av Arnold med ei "blink" i panna, har dem bare dytta inn den fryktinngytende skapningen fra førstefilmen, som vi jo så veldig lite av, og det var jo nettopp det som bidro i å gjøre filme så intens og spennende, det man ikke ser, men vet er der, og når man så endelig fikk se dette beistet, så var det jo absolutt verdt "ventingen". 

Men her fremstår Predatoren, nærmest som en helt "ordinær" vigilante/anti-helt satt til ei typisk action-b-film, med latterlig tagline: 

"He’s in town with a few days to Kill!"

Den er jo bare så ufattelig døll og kjip, og gjennomført "random". Men, klart, hadde jeg vært guttunge, å sett den klistra oppetter veggen, uttafor den lokale kinoen, så ville det jo ikke vært noe tvil hvilken film man ønsket å se den helgen. Men å følge opp et mesterverk som Predator (1987), med ei slik cheesy poster, er jo bare, nei. Som nevnt tidligere, skjønner godt at Arnold trakk seg tidlig ut, da han allerede gjorde det klart at dersom de ikke hyra inn en regissør av samme kaliber som John McTiernan, så han liten vits i å fortsette i rollen som Dutch, og fryktet at selv med et større budsjett, så ville det ikke dekke over, dersom "feil" regissør ble hyret inn. Og føler vel i grunn at han fikk ganske så rett i dette, hvert fall med valget av regissør og hele b-film opplegget.

For det er virkelig et laaaaangt fall i kvalitet fra førstefilmen og rett inn i denne nær parodiske over-the-top actionfilmen, der kjører på med nesten mer action enn hva førstefilmen ga oss, og da kun i løpet av de første 10-15 minuttene, og alt er så gjennomført spekket med klisjeer og tåpelige scener, at, ja, det er nær parodisk, og hvor nesten alle flyr rundt og overspiller, konstant, hele tiden. Vel, med unntak av Danny Glover og Gary Busey, samt teamet hans, de er faktisk blant de ytterst få, som virker å ta jobbene sine seriøse.

Selv om de først 60-70 minuttene er aldri i nærheten av matche originalen, så er det vanskelig å "kjede" seg, da såpass mye action finner sted her, og dæven for ei gjeng med karakterskuespiller man støter på her: Bill Paxton, Robert Davi, Maria Chonchita Alonso, Ruben Blades og Adam Baldwin utgjør kun noen av de mange kjente og velbenyttede navnene og fjesene innen datidens action filmer.

Men likevel, å forsøke å følge opp larger-than-life troppen til Dutch, ville nok ikke bare vært umulig å gjennomført, men også mest sannsynlig ei stor tabbe, så kan jo forstå at mer "vanlige" folk ble hyra inn, men skulle nå likt å sett litt mindre av alt klovneriet og overskuespillet, da det blir raskt irriterende og gjentagende.

Stemningen, det å gå fra den intense, uberegnelige og klaustrofobiske jungelen, og rett over i storby-jungelen, er også en åpenbar tabbe, for her vises for mye, for tidlig ut.

Der oppfølgere som Aliens (1986) og T2 (1991) ignorerte "less is more" og gikk fullt ut, for mer av alt, klarer aldri Predator 2 å nærme seg den slags storhet, og går gang på gang i fella med å benytte seg og vise for mye av Predatoren, og den får liksom en slags "hovedrolle", og det blir helt feil i mine øyne. Dette gjør at filmen aldri helt klarer å finne den rette "balansen", eller stemningen om du vil, og når man så endelig begynner å nærme seg litt av den uberegnelige og intense fra originalen, da gjennom de siste 30 minuttene, fra fryselageret og ut mot:

  Vis skjult innhold

romskipet

så er det liksom, too little, too late. Og det er synd, for Danny Glover er fantastisk her, og leverer en utrolig god innsats, kanskje ikke helt der opp med Arnie som Dutch, men av alle i Predator 2, så er jeg ikke i tvil om at Mike Harrigan ville vært blant de siste gjenlevende av teamet til Dutch, det er helt sikkert og visst. 

Spesial effektene er igjen meget gode, men blir som nevnt for mye fokus på nye "gadgets" og leketøy, flere av ditt og datt, og skulle ønske de heller fokuserte mer på stemning og mysteriet rundt det hele, fremfor stadig mer action og blodbad.

Roet ting ned, men ja, alt i alt, mest sannsynlig den "beste" av de altfor mange "oppfølgerne" som kom etter den legendariske førstefilmen.

Ga den ei skuffende 3er sist, og så svak er den jo selvsagt ikke, men aldri i nærheten av noen femmer, så da blir det med en veldig snill:

6/10

Svært enig med deg da. Og utrolig bra beskrivelse!!!! Jeg synes Predator 2 var veldig bra, kanskje opp mot 8 av 10 ... men forstår veldig godt din 6 av 10. Så vanskelig å bedømme.

For full til å skrive utfyllnde nå, men veldig bra beskrivelse altså! Derfor jeg ga deg (dere) innsiktsfull på postene! Som en soldat ;D Vi hadde tatt dem ^^ "That damn nose of his .. it's weird..." ^^

Endret 28. juni 2020 av Taurean

[Taurean]

Så bra scene
 

 

[Taurean]

Skulle så gjerne ønske at, i Predator 1, at Billy fikk inn et kutt eller lignende på preatoren ... det hadde gjort filmen altså ....

[Leiferen]

Taurean skrev (På 15.5.2020 den 23.26):

Hvem andre synes det er en undervurdert film?

Jeg synes den er helt utrolig overvurdert. Utrolig skuffet da jeg så den første gangen. Trodde det skulle være en kvalitetsfilm, men så var det en kjedelig «actionfilm» uten noe interessant handling i det hele tatt. Terningkast 2.

[Frank.N.Steen]

Taurean skrev (6 timer siden):

Skulle likt å vite om hvor du leste om dette!!!! Tusen takk for info

Blant annet via diverse bakom filmen dokumentarer samt utallige Predator relaterte filmtråder (gamle IMDb og andre actionfilm forum) men også nylig gjennom biografien til Arnold Schwarzenegger, der dessverre har fokus litt for ofte på business (penger og politikk), fremfor filmene hans.

Er jo langt mer underholdende og spennende, alt som virket å skje under innspilling, enn det meste som tok sted i de fleste av "oppfølgerne".

Taurean skrev (6 timer siden):

Jeg synes Predator 2 var veldig bra, kanskje opp mot 8 av 10 ... men forstår veldig godt din 6 av 10. Så vanskelig å bedømme.

Predator 2 ble litt som RoboCop 2, de hadde ei umulig oppgave i å følge opp en såpass godt gjennomført og unik film, og synes faktisk Predator 2 lykkes i grunn hakket mer enn RoboCop 2, og mye skyldes nok de siste 30-40 minuttene, for de var absolutt verdt å se igjen.

Taurean skrev (5 timer siden):

Så bra scene

"He was uh....my friend"

Ei ekstra sterk scene, der viser at selv de tøffeste gutta har et bristepunkt, og Mac og Blaine virket som en godt sammensveisa duo, der man så absolutt ikke køddet med:

"Here we are again, bro... Just you and me. Same kind of moon, same kind of jungle. Real number 10, remember? Whole platoon, 32 men chopped into meat... We walk out, just you and me, nobody else. Right on top, huh? Not a scratch... Not a fuckin' scratch. You know, who ever got you, they'll come back again. And when he does, I'm gonna cut your name right into him... I'm gonna cut your name into him!"

Så mange herlige typer, og ideen om ei prequel (selvfølgelig da med den originale casten satt til Vietnam krigen, og gjort på tampen av 80/tidlig 90-tallet) hadde vært tøft, men klart, altfor sent ute for noe slik nå. Men Mac og Blaine, det var klassisk bromance, uten tvil.

[Frank.N.Steen]

Leiferen skrev (2 timer siden):

en kjedelig «actionfilm» uten noe interessant handling i det hele tatt. Terningkast 2.

Nei, Predator var selvfølgelig bare ei helt "vanlig" og "ordinær" actionfilm, og det skjedde jo absolutt ingen ting utenom det vanlige der.

[Leiferen]

Frank.N.Steen skrev (55 minutter siden):

Nei, Predator var selvfølgelig bare ei helt "vanlig" og "ordinær" actionfilm, og det skjedde jo absolutt ingen ting utenom det vanlige der.

En gjeng i skauen i nesten to timer, veldig spennende. Knapt noe handling. En idiotisk og kjedelig «fiende». Vet ikke hva jeg hadde forventet, men var i hvert særdeles skuffende.

At noen kaller filmen undervurdert er jo litt morsomt.

Endret 28. juni 2020 av Leiferen

[Mr_Spock]

Leiferen skrev (39 minutter siden):

En gjeng i skauen i nesten to timer, veldig spennende. Knapt noe handling. En idiotisk og kjedelig «fiende». Vet ikke hva jeg hadde forventet, men var i hvert særdeles skuffende.

At noen kaller filmen undervurdert er jo litt morsomt.

Det var ikke noe idiotisk og kjedelig over Predator når den kom i 1987. I stedet var den helt klart ganske unik.

[Frank.N.Steen]

Mr_Spock skrev (9 minutter siden):

Det var ikke noe idiotisk og kjedelig over Predator når den kom i 1987. I stedet var den helt klart ganske unik.

Husker det var ei artig tilbakeblikk på hvor mye negativ kritikk og slakt filmen først fikk, i 1987. 

Der flere kritikere var raskt ute og avfeide den som bare enda ei dusinvare "b-film", eller Alien "rip-off". Men så gjorde jo mange anmeldere noe lignende med The Terminator, et par år i forkant.

Tror action og spesielt kombinasjonen av action/sci-fi ofte ble uglesett av en del folk i filmbransjen, og der både James Cameron og John McTiernan måtte jo nærmest kjempe med nebb og klør, for å få igjennom ideene sine, og gjøre filmene slik de ønsket det skulle gjøres, uten for mye innblanding fra studioene og pengemennene.

Men ja, begge filmene var unike i både handling og det å bringe med seg banebrytende effekter og ikke minst to stykk fryktinngytende filmmonstre, der selv i dag holder seg meget godt, og var jo alt annet enn bare enda ei "standard" actionfilm, rett fra samlebåndet, Hollywood style. Sett i dag, glemt i morgen.

Ei artig og interessant liten behind the scenes om Kevin Peter Halls bidrag som Predator, og som nevnt, tidlig utkast var jo en ung Jean-Claude Van Damme, og et monsterkostyme som så direkte latterlig ut, og det var såpass tungt, knotete og varmt å drasse rundt med, at Van Damme svimte av flere ganger inni drakta. 

Husker også at James Cameron tok godt i bruk av dansere og folk med bakgrunn i idrett, i stedet for bare enda ei "mann i gummidrakt", for å få til de mer "umenneskelige" bevegelsene, og måtte jo attpåtil være i fysisk stand til å bære disse tunge draktene, dagen lang i ei glovarm og lite gjestmild jungel, i flere uker eller måneder.

Så fra det tidlige og latterlige Van Damme kostyme, og over til Stan Winstons legendariske skapning, og ikke minst Kevins innsats, det gjorde ei enorm forbedring: 

 

[PaladinNO]

"There is something out there, waiting for us...and it ain't no man."

^ Det jeg kjenner gjorde meg noe frustrert med Predator var nettopp denne scenen med Billy - han vet noe, men sier ingenting.

Om det er hans indianerinstinkter som har tatt over, og det vil være vanære eller tilsvarende og fortelle de rundt seg hva han vet, vet jeg ikke. Men hvis han kan inrømme at han er redd, noe som "ikke skjer" med Billy...hvorfor ikke bare fortelle resten?

Hele gjengen er såpass sammensveiset, profesjonell og vettskremt nok til at de burde ha akseptert selv noe så usannsynlig som romvesner. Men alle sammen sliter vel med seg selv i en slik situasjon - de har allerede vært igjennom helvete og tilbake på tidligere oppdrag uten en skramme. Og plutselig møter de noe helt ukjent de hverken forstår eller enkelt klarer å ta livet av. Enhver profesjonell soldat vil antageligvis miste fatningen under slike omstendigheter.

Jeg har sett filmen flere ganger, og liker den like godt hver gang. Også artig å se at selv om The Arnold har hovedrollen så er det også mye fokus på de andre han har med seg, noe jeg faktisk ble positivt overrasket over.

Endret 28. juni 2020 av PaladinNO

[Mr_Spock]

Frank.N.Steen skrev (51 minutter siden):

Husker det var ei artig tilbakeblikk på hvor mye negativ kritikk og slakt filmen først fikk, i 1987. 

Der flere kritikere var raskt ute og avfeide den som bare enda ei dusinvare "b-film", eller Alien "rip-off". Men så gjorde jo mange anmeldere noe lignende med The Terminator, et par år i forkant.

 

Man brydde seg liksom ikke om omtaler i aviser og tv i "gamle dager". De som anmeldte var som regel ikke i målgruppen for slike filmer, vi hadde liksom Pål Bang Hansen. Det var gamle gubber. Vurderingen man brydde seg om - var 100% i målgruppen - oss litt yngre. Og Predator hadde klassiker status fra dag en.

Det var en film hvor man gikk ut av kinosalen og følte man hadde sett noe ganske rått og unikt. På samme måte som med Alien - og Terminator.

Når jeg tenker litt på dette med målgruppen, producere/regissører og anmeldere - så virker det som ting har snudd helt rundt.

Den gangen var målgruppen og de som laget filmen på samme side - mens anmeldere fungerte som moralens voktere og skulle fortelle oss hva som var "riktig".

I dag er de som lager filmen og anmeldere på samme side og publikum er de som blir oppgitt over å bli påført unødvendig moral og annet tull som ødelegger for hvor interessant filmen blir.

Det er definitivt kjedeligere tider....

Endret 28. juni 2020 av Mr_Spock

[Frank.N.Steen]

PaladinNO skrev (1 time siden):

Også artig å se at selv om The Arnold har hovedrollen så er det også mye fokus på de andre han har med seg, noe jeg faktisk ble positivt overrasket over.

Som du nevner, gjengen er sammensveiset og tight, og Arnold er bare "en av gutta", og der kjemien selvsagt også spiller godt inn. Synes dette var noe Arnold ofte var flink til, eller rettere sagt det med å gi innpass eller slippe til sine med skuespillere, og ikke kjøre total ego-trip-enmanns show, hele tiden, og ikke alle actionstjerner ville godtatt å "dele" skjermen såpass mye med kollegene, da som Arnie gjør i Predator. 

Mac, Blaine, Billy og selvsagt Dillon er alle svære figurer der tar mye "plass", men i hop med Dutch er det ei fin balanse og forståelse/respekt som ligger til rette, og er glad filmen sjeldent forsøkte å lage for mye unødvendig drama av personlige feider/rivaleri underveis, selv om da Dillon som den "nye" i gjengen, får ei heller kjølig skulder av blant annet Blaine, Mac og til dels sin gamle kompis Dutch, men alt dette blir jo selvsagt glemt når de innser hva de er oppi mot.

Likevel, Dillon var en tøffing og Carl Weathers var en jeg gjerne (i likhet med Bill Duke, Jesse Ventura og Sonny Landham) skulle likt å sett gjøre cameos i en av The Expendables filmene.

 

[PaladinNO]

Mr_Spock skrev (46 minutter siden):

I dag er de som lager filmen og anmeldere på samme side og publikum er de som blir oppgitt over å bli påført unødvendig moral og annet tull som ødelegger for hvor interessant filmen blir.

Det er definitivt kjedeligere tider....

Eller litt omformulert: den påførte moralen ødelegger hvor interresant filmen kunne ha vært, hadde det ikke vært for den påkrevde PG13-ratingen fra både studioene som finansierer filmen og politikerne i lobbyen så filmen kan vises før flest mulig (og dermed hanke inn mest mulig penger) og med minst mulig synding på skjermen så moralen blir opprettholdt for oss som faktisk er vokse nok til å forstå hva som egentlig menes med blomsten og biene (såvidt jeg vet er det vanlig at flere besøker samme blomst) eller hvordan en hjerne vil bli seendes ut med en 9mm sendt igjennom den på kloss hold.

Å bare se skyggen eller høre lydene er liksom ikke det samme.

Deadpool var et fresht (?) eksempel på hva som kan vises med en gang en 18 års-grense påføres. Selv om den filmen var ganske over-the-top på flere steder, så virket den ikke så mye verre enn vanlige - og generelt kjedelige - PG13-filmer.

Det mest komiske er at omtrent alle "kult"filmer hadde 18 års-grense.
https://www.filmweb.no/filmnytt/article703041.ece

...hvilket ironisk nok virket mye enklere å få til på 80-tallet enn idag, da "alle må bli beskyttet mot seg selv" idag (hilsen Stortinget). Merkelig, jeg spilte Duke Nukem 3D i 3. klasse og så The Eraser da jeg var 12. Jeg er ikke blitt massemorder ennå.

Ikke at jeg husker hvor gammel jeg var da jeg først så Predator, men den gjorde ikke inntrykk på meg utover at jeg rettogslett syntes det var en bra film.

[Frank.N.Steen]

Mr_Spock skrev (1 time siden):

Man brydde seg liksom ikke om omtaler i aviser og tv i "gamle dager". De som anmeldte var som regel ikke i målgruppen for slike filmer, vi hadde liksom Pål Bang Hansen. Det var gamle gubber. Vurderingen man brydde seg om - var 100% i målgruppen - oss litt yngre. Og Predator hadde klassiker status fra dag en.

Nei, klart, skal jo ikke lengre enn til en del norske anmeldere i dagens aviser/medier, som dersom de totalslakter ei film, er det jo nærmest et "hedersmerke" å regne, eller ei film man nesten bare må se. 

Har jo lest noen ville historier om at begge de to første Terminator filmene, Jurassic Park, Blade Runner osv, ble total slaktet med terningkast 1 i sin tid, av noen av norges mest kjente filmkritikere. Klart, mulig noen gjorde så for oppmerksomhetens skyld/provosere skape litt debatt osv, da fremfor å være fullstendig "ærlig", mens andre har vel i ettertid "angret" seg og omgjort på terningkastet. 

Selv savner jeg typer som Pål Bang, spesielt huskes programmene/omtalene han hadde på 90-tallet med Brita Møystad, og synes de var et fint team med god kjemi. Ville vært moro å sett igjen flere av disse episodene i sin helhet, mulig NRK har dem ute på nettet.

Mr_Spock skrev (1 time siden):

Det var en film hvor man gikk ut av kinosalen og følte man hadde sett noe ganske rått og unikt. På samme måte som med Alien - og Terminator.

Var altfor ung til å få sett de på kino, men å se dem senere på VHS var, ja, ei uforglemmelig opplevelse, som hang lenge igjen.

Mr_Spock skrev (1 time siden):

Den gangen var målgruppen og de som laget filmen på samme side - mens anmeldere fungerte som moralens voktere og skulle fortelle oss hva som var "riktig".

Så hadde man vel også hele debatten om videovold oppå der igjen, og nei, var nok mange filmer som fikk ufortjent negativ kritikk ene og alene grunnet vold og sex der var inkludert, så skjønner jo greit at fansen og filmskaperne holdt i hop mot de moralske og prekende gruppene som ønsket å sensurere alt og alle.

Men igjen, det med å ty til sensur gjorde vel samme effekt som med språkbruk/tekster på 80-tallet, der enkelte album fikk disse "klistremerkene" eller advarslene om "farlig språkbruk" på frontcoveret, og det ble jo for mange ei fantastisk salgsargument, og gjorde at flere band og artister solgte langt flere album enn hva moralens voktere hadde regnet med.

[PaladinNO]

Frank.N.Steen skrev (2 minutter siden):

Likevel, Dillon var en tøffing og Carl Weathers var en jeg gjerne (i likhet med Bill Duke, Jesse Ventura og Sonny Landham) skulle likt å sett gjøre cameos i en av The Expendables filmene.

Carl Weathers var jo også vedkommende som spillte Apollo Creed i Rocky-filmene sammen med Sylvester Stallone (sistnevnte er jo også med å skrive manuset til The Expendables), så han burde så absolutt få en liten cameo der ja.

Men jeg mener å huske å ha lest at Carl Weathers har ikke helt fornøyd med et par ting i Rocky, så han og Stallone ikke akkurat er bestevenner.

Forøvrig så gjorde jo Schwarzenegger selv en liten cameo i Dwayne "The Rock" Johnsons "Welcome to The Jungle" (aka "The Rundown"), som et lite nikk til hvordan han mente The Rock kunne være den som tok over "tough guy" mantelen etter ham.

[Mr_Spock]

Frank.N.Steen skrev (6 minutter siden):

Selv savner jeg typer som Pål Bang,

Likte han jeg også - fordi han var så unik ?

[Mr_Spock]

Frank.N.Steen skrev (8 minutter siden):

Nei, klart, skal jo ikke lengre enn til en del norske anmeldere i dagens aviser/medier, som dersom de totalslakter ei film, er det jo nærmest et "hedersmerke" å regne, eller ei film man nesten bare må se. 

Ja, helt klart, leser man at denne filmen er et avskyelig macho testeronrush - så blir man veldig interessert - og ser muligheten til å få med seg en god film ?