Lønn som lærer på yrkesfag - videregående

[Gjest 1a89e...0bb]

Har fått tilbud om 600 000 i året for å undervise på yrkesfag på videregående. (Maritime fag).

Er dette ett greit tilbud?

Bakgrunn som navigatør med D1 sertifikat. 

Anonymous poster hash: 1a89e...0bb

[Fart-Prympilay]

Gjest 1a89e...0bb skrev (9 minutter siden):

Er dette ett greit tilbud?

 

Ikke at jeg jeg ekspert innenfor maritime fag, men 600 000 på VGS vil jeg påstå er solid!

[Reg2000]

Det er bare å sjekke garantilønnstabellene til KS eller Oslo avhengig av hvor skolen er. 

[M98kF1]

Med 600000 så starter du omtrent på toppen av lønnstabellen. Det er en grei start, men om du har tenkt å bli der lenge, så betyr det også at du kan se bort i fra muligheten for lønnsøkning i fremtiden. 

[The Avatar]

Kva utdanning har du? Bachelorgrad?
Og kor mange års erfaring har du?

Om ein ser på garantilønnsystemet i fylkeskommunen så er det berre dei med mastergrad og 16 års ansiennitet, samt lektorar med tilleggsutdanning og 16 års ansiennitet som skal ha minst 600 000 kr i året etter tariffavtalen.
Til samanlikning er garantilønna for bachelorgrad og 16 års ansiennitet 500 000 kr i året.

Det sagt så er garantilønnsbestemmelsane berre ei garantilønn, det er ingenting i vegen for at arbeidsgiver kan tilby meir lønn enn den avtalte minstelønna for kompetanse og arbeidskraft som det er behov for.
Særleg for lærarar som deg som også har kompetanse til å jobbe i andre næringar så vil lønningane typisk være høgare enn garantilønna for andre tilsette, rett og slett fordi skulane må betale litt ekstra for å ikkje miste kompetansen til andre arbeidsgivere.

 

Eg vil også kommentere at sjølv om du startar med høg lønn så har du all grunn til å forvente at også du får ei lønnsvekst som i prosent er nokså lik den lønnsveksten som resten av samfunnet har. Du får ikkje nevneverdig fråtrekk i din prosentvise lønnsvekst berre fordi f.eks. 5% lønnsvekst utgjer fleire kroner for deg med 600 000 kr i årslønn enn det gjer for ein fersk u-utdanna arbeidstakar som startar med 300 000 kr i årslønn.

[Reg2000]

21 hours ago, M98kF1 said:

Med 600000 så starter du omtrent på toppen av lønnstabellen. Det er en grei start, men om du har tenkt å bli der lenge, så betyr det også at du kan se bort i fra muligheten for lønnsøkning i fremtiden. 

Det er jo ikke sant. Hvis du er på topp kompetanse/ansiennitetsmessig får du ikke flere av den typen opprykk, men du får jo lønnsøkning gjennom sentrale og lokale forhandlinger som alle andre. 

[M98kF1]

2 minutes ago, Reg2000 said:

Det er jo ikke sant. Hvis du er på topp kompetanse/ansiennitetsmessig får du ikke flere av den typen opprykk, men du får jo lønnsøkning gjennom sentrale og lokale forhandlinger som alle andre. 

Og når fikk lærere mer enn «indeksregulering» av lønna på den måten? «Skolepakke 2» i 2002?  

[Reg2000]

4 minutes ago, M98kF1 said:

Og når fikk lærere mer enn «indeksregulering» av lønna på den måten? «Skolepakke 2» i 2002?  

Det spørs nok hvilket fylke/kommune du tilhører og hvordan dere bruker lokale lønnsforhandlinger samt tillegg for videreutdanning o.l.

De minst kvalifiserte lærerne fikk forøvrig et solid lønnshopp ifjor da de vel fulgte med på lasset til sykepleierne.

[pe92]

The Avatar skrev (7 timer siden):

Kva utdanning har du? Bachelorgrad?
Og kor mange års erfaring har du?

Om ein ser på garantilønnsystemet i fylkeskommunen så er det berre dei med mastergrad og 16 års ansiennitet, samt lektorar med tilleggsutdanning og 16 års ansiennitet som skal ha minst 600 000 kr i året etter tariffavtalen.
Til samanlikning er garantilønna for bachelorgrad og 16 års ansiennitet 500 000 kr i året.

Det sagt så er garantilønnsbestemmelsane berre ei garantilønn, det er ingenting i vegen for at arbeidsgiver kan tilby meir lønn enn den avtalte minstelønna for kompetanse og arbeidskraft som det er behov for.
Særleg for lærarar som deg som også har kompetanse til å jobbe i andre næringar så vil lønningane typisk være høgare enn garantilønna for andre tilsette, rett og slett fordi skulane må betale litt ekstra for å ikkje miste kompetansen til andre arbeidsgivere.

 

Eg vil også kommentere at sjølv om du startar med høg lønn så har du all grunn til å forvente at også du får ei lønnsvekst som i prosent er nokså lik den lønnsveksten som resten av samfunnet har. Du får ikkje nevneverdig fråtrekk i din prosentvise lønnsvekst berre fordi f.eks. 5% lønnsvekst utgjer fleire kroner for deg med 600 000 kr i årslønn enn det gjer for ein fersk u-utdanna arbeidstakar som startar med 300 000 kr i årslønn.

Har fagskole og noen års erfaring.

Vil det være mulig å få 700 000? Da vil det nok være mer attraktivt mtp lønn i den næringen jeg kommer fra. 

[The Avatar]

pe92 skrev (1 time siden):

Har fagskole og noen års erfaring.

Vil det være mulig å få 700 000? Da vil det nok være mer attraktivt mtp lønn i den næringen jeg kommer fra. 

Det er nok tvilsomt. Dei fleste vil gå ned forholdsvis mykje i lønn når ein bytter frå jobb i det private til ein offentleg jobb som er meir stabil både med tanke på arbeidstid og jobbsikkerheit.

Ein skal sjølvsagt aldri seie aldri, det kan være rom for å gi deg 700k i året om skulen treng å tilsette ein person med din kompetanse og du er den einaste som er tilgjengeleg, men 700k er nok meir enn du kan rekne med å få tilbod om.

 

Om eg slår opp i garantilønnsatsane for 2019 så skal ein arbeidstakar med fagbrev og 1 år teknisk fagskule og 8 års arbeidserfaring ha garantilønn på 398 300 kr.
Den tilsvarande garantilønna med for lærarar (og tilsette med bachelorgrad) med 8 års arbeidserfaring er 450 000 kr i året.

Det er godt mulig at ein sorterer deg som lærar ettersom du har sertifikat som tilleggskompetanse og representerer ein fagkompetanse som andre lærarar ikkje har, og ein skal ta hensyn i at garantilønna er berre den lavaste lønna som det er lov å avtale i verksemder som har tariffavtale. Så det er heilt på sin plass at du får meir i lønn enn garantilønna, men det er som sagt tvilsomt at du klarer å løfte lønna di veldig mange hakk høgare når Fylkeskommunen naturleg nok ikkje vil betale meir i lønn enn dei må.

Eit grovsøk på nito sin lønnskalkulator viser at dersom du hadde hatt bachelorgrad og 5-9 års ansiennitet så er landsgjennomsnittet i kommunalsektor for undervisande ingeniørar 530 909 kr i året. Du kan få litt meir nøyaktig resultat om du legg inn meir relevante parameter, eg har her berre gjetta på kva du legg i nokre års erfaring, og eg har ikkje sett på spesielle geografiske områder. Dersom du er nito-medlem vil du i tillegg kunne logge inn for å hente ut meir detaljert statistikk.

 

Alt i alt så er eg rimeleg trygg på at ein alt har strekt seg langt ved å tilby deg 600 000 kr i året.

[Taurean]

Folk oppfører seg vel kanskje litt bedre på videregående, men ikke glem at det er mange bøller og bråkmakere også. Mesteparten av jobben din består vel av å tåle ufordragelige elever som forstyrrer undervisninga. Bare som en advarsel, og dette inngår jo i den lønna. Så du må kanskje sette av 5% til psykolog for å tåle jobben.

Endret 14. mai 2020 av Taurean

[L/\R~]

Taurean skrev (12 timer siden):

Folk oppfører seg vel kanskje litt bedre på videregående, men ikke glem at det er mange bøller og bråkmakere også. Mesteparten av jobben din består vel av å tåle ufordragelige elever som forstyrrer undervisninga. Bare som en advarsel, og dette inngår jo i den lønna. Så du må kanskje sette av 5% til psykolog for å tåle jobben.

Nei. Totalt feil.

[Taurean]

L/-R~ skrev (13 minutter siden):

Nei. Totalt feil.

Ikke min erfaring.

[kreppsen]

Taurean skrev (52 minutter siden):

Ikke min erfaring.

Hvor har du din erfaring fra? 

Har en kompis som jobber som yrkesfaglærer på vestlandet med fag for VG1 TIP og VG2. Han har rett i underkant av 500k i lønn. Om du skal bo i et tettsted med lave kostnader så vil 600k rekke langt, i tillegg til at du får meget gode ferieordninger. 

EDIT: Vedkommende nærmer seg 30 år. 

Endret 14. mai 2020 av kreppsen

[Taurean]

kreppsen skrev (9 minutter siden):

Hvor har du din erfaring fra? 

Har en kompis som jobber som yrkesfaglærer på vestlandet med fag for VG1 TIP og VG2. Han har rett i underkant av 500k i lønn. Om du skal bo i et tettsted med lave kostnader så vil 600k rekke langt, i tillegg til at du får meget gode ferieordninger. 

Byggfag og yrkesfag-klasse. Bare bråk og kødd hele tida. Lærerne prøvde sitt beste, men jeg skjønner godt at de gav opp. Trusler var også ikke uvanlig, til lærer og elever.

[Gavekort]

Det har nok mer med skole å gjøre enn yrkesfag.

[Salvesen.]

Gavekort skrev (12 minutter siden):

Det har nok mer med skole å gjøre enn yrkesfag.

Absolutt, og ikke minst folk. Er en uheldig havner en i en klasse med "drittfolk". Er en enda mer uheldig blir resten av klassen påvirket og en har ett dødt løp. 

 

Min erfaring i fra yrkesfag(4 forskjellige skoler) er at det stort sett er oppegående personer og klasser. 

[pe92]

The Avatar skrev (På 13.5.2020 den 22.49):

Det er nok tvilsomt. Dei fleste vil gå ned forholdsvis mykje i lønn når ein bytter frå jobb i det private til ein offentleg jobb som er meir stabil både med tanke på arbeidstid og jobbsikkerheit.

Ein skal sjølvsagt aldri seie aldri, det kan være rom for å gi deg 700k i året om skulen treng å tilsette ein person med din kompetanse og du er den einaste som er tilgjengeleg, men 700k er nok meir enn du kan rekne med å få tilbod om.

 

Om eg slår opp i garantilønnsatsane for 2019 så skal ein arbeidstakar med fagbrev og 1 år teknisk fagskule og 8 års arbeidserfaring ha garantilønn på 398 300 kr.
Den tilsvarande garantilønna med for lærarar (og tilsette med bachelorgrad) med 8 års arbeidserfaring er 450 000 kr i året.

Det er godt mulig at ein sorterer deg som lærar ettersom du har sertifikat som tilleggskompetanse og representerer ein fagkompetanse som andre lærarar ikkje har, og ein skal ta hensyn i at garantilønna er berre den lavaste lønna som det er lov å avtale i verksemder som har tariffavtale. Så det er heilt på sin plass at du får meir i lønn enn garantilønna, men det er som sagt tvilsomt at du klarer å løfte lønna di veldig mange hakk høgare når Fylkeskommunen naturleg nok ikkje vil betale meir i lønn enn dei må.

Eit grovsøk på nito sin lønnskalkulator viser at dersom du hadde hatt bachelorgrad og 5-9 års ansiennitet så er landsgjennomsnittet i kommunalsektor for undervisande ingeniørar 530 909 kr i året. Du kan få litt meir nøyaktig resultat om du legg inn meir relevante parameter, eg har her berre gjetta på kva du legg i nokre års erfaring, og eg har ikkje sett på spesielle geografiske områder. Dersom du er nito-medlem vil du i tillegg kunne logge inn for å hente ut meir detaljert statistikk.

 

Alt i alt så er eg rimeleg trygg på at ein alt har strekt seg langt ved å tilby deg 600 000 kr i året.

Ja det kan høres ut som 600 000 er et greit tilbud