Gå til innhold

Det er vi som må betale for å plugge oljebrønnene. Vi kan like gjerne begynne nå


Anbefalte innlegg

Ketill Jacobsen:

Fornybardelen av strøm i februar (202) i Tyskland var på over 70%. I følge dine påstander skulle det medføre høye strømkostnader. Også UK og Danmark har høye fornybarandeler (ca 50%). Strømpriser i alle disse landene er ekstremt lave for tiden. Hvordan forklarer du at prisene på strøm i Europa stadig har blitt lavere til tross for raskt stigende fornybarandeler de senere år?

Proton svar:

Det du sier er ikke riktig. I tyske Strumvergleich kan du lese: Electricity costs are on a continuous upward trend in Europe. These average values vary significantly across the European Union, ranging from 9.6 cents|kWh in Bulgaria to 30.5 cents in Denmark and Germany.

Alle syntes det er fint at andel fornybar er høy, for min del er jeg glad jeg slipper å betale for det. Siden et moderne samfunn ikke kan være uten strøm selv 1 time/år, så blir det evige spørsmål: Hvor får vi strømmen fra når vinden løyer etter solnedgang? Det blir litt som å kjøpe båt. Du spør ikke hvor mange steder den er tett, du spør hvor den lekker. Selv om balansekraft må brukes bare noen få dager i året, må den og nettet likevel holdes operativ. Det koster selvsagt penger. Og de som mener at vi skal opptre som Europas batteri, overser det faktum at på en kald vinterdag bruker vi praktisk all vår vannkraft selv.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
12 hours ago, Proton1 said:

Det du sier er ikke riktig. I tyske Strumvergleich kan du lese: Electricity costs are on a continuous upward trend in Europe. These average values vary significantly across the European Union, ranging from 9.6 cents|kWh in Bulgaria to 30.5 cents in Denmark and Germany.

Det er vel det vanlige igjen: den ene snakker om markedsprisen (på nordpool f. eks.), den andre om husholdningsprisen (etter diverse skatter og avgifter)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Proton1 skrev (12 timer siden):

Ketill Jacobsen:

Fornybardelen av strøm i februar (202) i Tyskland var på over 70%. I følge dine påstander skulle det medføre høye strømkostnader. Også UK og Danmark har høye fornybarandeler (ca 50%). Strømpriser i alle disse landene er ekstremt lave for tiden. Hvordan forklarer du at prisene på strøm i Europa stadig har blitt lavere til tross for raskt stigende fornybarandeler de senere år?

Proton svar:

Det du sier er ikke riktig. I tyske Strumvergleich kan du lese: Electricity costs are on a continuous upward trend in Europe. These average values vary significantly across the European Union, ranging from 9.6 cents|kWh in Bulgaria to 30.5 cents in Denmark and Germany.

Nå tror jeg du sammenligner spot-pris med konsumentpris inkl. alle avgifter og nettleie. Det blir vel en smule feil. Enkelte land, som f.eks Danmark, har svært høye avgifter på strøm.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Trikola:

Det er vel det vanlige igjen: den ene snakker om markedsprisen (på nordpool f. eks.), den andre om husholdningsprisen (etter diverse skatter og avgifter)

Proton svar:

Selvfølgelig. Å diskutere prisen på NordPool Spot er ikke spesielt interessant siden den stort sett er lik for alle. Derimot er pris til forbruker viktig for den inneholder NPS-pris i bunn, på toppen kommer skatter og avgifter som også skal subsidiere ulønnsom kraftproduksjon som for eksempel havvind. Den reelle kraftproduksjonsprisen er ikke alltid lett å bestemme.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Haugestad har helt rett når han foreslår å plugge brønner i Nordsjøen. Det er en viktig og riktig aktivitet å starte opp i disse dager. Det er oppgitt en pris på 450 mrd nok for "Permanent P/A" for 4000 forlatte brønner. Det er usikkert hva dette dekker av utstyr og operasjoner, men det vil være riktig å dele brønner i tre grupper: 1) forlatte produsenter med trykk som kan forurense, 2) letebrønner med forekomst av hydrokarboner, og 3) tørre letebrønner. Stengte produsenter må sannsynligvis plugges med rigg, mens gruppe 2 og 3 kan stenges med utstyr fra et DP-skip siden risiko for utslipp ikke eksisterer. Det siste vil være langt billigere enn en rigg. Der er gjort vellykkede forsøk år tilbake hvor kutting av conductor, casing og produksjonsrør 3 meter under havbunn med høytrykks vannjet tilsatt abrasiver ble demonstrert.

Men Haugstad tar feil når han hevder at "Da noen ingeniører i Texas i 2008 fant ut at de kunne bore horisontalt og sprenge seg gjennom skiferlagene med enorme mengder sand og vann ved hjelp av hydraulikk". Det meste av teknologien rundt horisontalboring ble ikke utviklet i Texas, men av Norsk Hydro på nitti-tallet og var en forutsetning for utbygging av Troll Olje. På den tiden fantes mer enn halvparten av verdens horisontale brønner på Troll, og de eneste flergrens brønnene. Fracking derimot har eksistert lenge, og ble bl.a. anvendt i kalkreservoaret på Ekofisk lenge før Texas i 2008. Men i Norge leder ikke teknologisk utvikling i verdensklasse nødvendigvis til berømmelse.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

ovstebo:

I nordsjøen blåser det nært sagt alltid. Og vi har da ganske rikelig med vannkraft for regulering.

Proton svar:

Det løser ikke noe problem om det "blåser nær sagt alltid" i Nordsjøen. Problemet oppstår når det ikke blåser, selv om det bare er noen få dager i året. Hva gjør man da? Det er riktig at vi har rikelig med balansekraft i vår vannkraft. Den balansekraften kan vi bruke for vår egen vindkraft, eller vi kan selge balansekraft til andre - vi kan ikke selge den begge steder. Norsk vannkraft utgjør om lag 4 % av Europas totale elkraftproduksjon. Til tider bruker vi nesten all vår vannkraft selv. Vår evne til å garantere balansekraft til andre er sterkt overdrevet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dagens kraftverk med dagens lover er ikke de pengemaskinene i norsk økonomi som de var da kraftverkene ble bygt! Vi trenger oppdatert lovgivning som redusere kraftverkenes kontroll over vannet i våre elver og øker kommunenes ansvar for kraftverk og flomkontroll. Det har dagens stat og kommuner råd til, som selvassurandører!

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...