Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Uskyldig dømt i tingretten


Gjest 5559f...3e1

Anbefalte innlegg

Gjest 5559f...3e1

Jeg vet ikke om dette er riktig kategori, fant ingenting som passet så hjelp meg gjerne å flytte den eventuelt. Jeg har et behov, et sterkt behov, for å dele. Vet ikke hva jeg ønsker å få ut av det. Kanskje erfaringer. Gode ord, råd. Jeg sitter i en helt for jævlig situasjon. Trodde ikke dette skulle være mulig i Norge, har alltid hatt 100% tillit til rettsvesenet vårt. Nå har jeg i tingretten blitt dømt for noe jeg ikke har gjort. Ord mot ord, ingen bevis - og jeg tapte. Har selvfølgelig anket dommen, og advokaten mener at lagmannsretten er svært annerledes fra tingretten da tingretten alltid kan gå begge veier mtp jury og krav (husker ikke 100% hva han sa for øyeblikket..). Og hun mener det vil slå ut annerledes i lagmannsretten da de har helt andre krav til bevis o.l. før de vil dømme skyldig. Hun sa også at det er en ufattelig dårlig jobb av juryen i tingretten. Jeg er 100% uskyldig, og sliter med angst, depresjon og er 100% sykemeldt som følge av dette. Blir fulgt opp av fastlege og psykolog. Jeg er helt fra meg, og skjønner ikke hvordan jeg skal klare ventetiden mot lagmannsretten og den nye prosessen med rettsak og saksgang som venter. Er dette virkelig mulig at skal skje? At jeg blir uskyldig dømt? Dette er ikke trolling.. Jeg hadde ikke skrevet ett innlegg anonymt og «lekt» uskyldig for å se svarene jeg får. Jeg er uskyldig i det jeg har blitt dømt for. :(

Anonymous poster hash: 5559f...3e1

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest 5559f...3e1

Ok takk for respons. Var vel egentlig bare et innfall jeg fikk om å dele etter all fokus på psykisk helse og det som har vært i romjulen. Jeg har det ikke greit. Og føler meg alene og fortvilet. Nei, jeg er ingen lystløgner. Behøver ikke mer respons om dette er alt.

Anonymous poster hash: 5559f...3e1

Lenke til kommentar

Du må nesten skrive noe mer om noen her skal være til hjelp. Jeg har vært meddommer både i tingretten og lagmannsretten. Det er ikke noen forskjell når det gjelder beviskrav, men sammensetning av dommere er annerledes. Dessverre er tilliten til politi og påtalemyndighet kanskje litt for høy, med det mener jeg at de fleste har som utgangspunkt at det ikke blir tatt ut tiltalte med mindre det er bortimot helt sikkert at personen som tiltaltes er skyldig, og det blir nærmest opp til den tiltalte å bevise sin egen uskyld, selv om det så fint heter «uskyldig til det motsatte er bevist». De fleste som tiltales er faktisk skyldige, men det er dessverre umulig å unngå justismord, eneste måte å sikre seg mot det på er om man aldri tiltaler noen i det hele tatt faktisk, for det kan alltid være annerledes enn det man tror.

Hva slags type sak snakker vi om her? Ord mot ord gjelder som regel påstand om voldtekt eller en annen form for sedelighet. Min erfaring fra slike saker er at bevisene er få, og de fleste saker som anmeldes henlegges pga. manglende beviser. Det betyr at de sakene som fører til tiltale som regel har litt mer kjøtt på beina enn bare ord mot ord. Men det har jo vist seg i flere saker at det har kommet frem at det påståtte offeret har løyet, selv om det ble tiltalte og også dom.

Uansett: du har jo advokathjelp, så sikkert vanskelig for oss å bidra her. Som sagt skjer det dessverre en del justismord, enkelt og greit fordi det er helt umulig å unngå om man skal ha en fungerende rettsstat, noe som selvsagt ikke er noen trøst om du skulle bli feilaktig dømt i ankesaken, om du altså er helt uskyldig.

Endret av Leiferen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Leiferen skrev (36 minutter siden):

Som sagt skjer det dessverre en del justismord, enkelt og greit fordi det er helt umulig å unngå om man skal ha en fungerende rettsstat, noe som selvsagt ikke er noen trøst om du skulle bli feilaktig dømt i ankesaken, om du altså er helt uskyldig.

Uten å ha noen sikre tall på dette, ville jeg tippe Norge ligger høyt oppe blant siviliserte land når det kommer til justismord per innbyggere?

Norge holder også noen rekorder, få andre land har blitt kritisert så mye for brudd på uskyldspresumsjonen, altså at man er uskyldig til det motsatte er bevist, og er dømt to ganger i  menneskerettsdomstolen for slike brudd, og Norge er det eneste landet som har prestert dobbelt justismord (Fritz Moen).

Norge har fremdeles en del lovverk og rettpraksis som gjør at den tiltalte ofte må bevise sin uskyld, ikke motsatt, at påtalemyndighet må bevise skyld, noe som er uheldig.

Dessverre har de fleste nordmenn ingen erfaring med norsk rettsvesen, og vet ikke hvor ille det er, men det er urovekkende mange som dømmes på indisier og vage påstander i dette landet, en del av de dømmes feilaktig.
Ofte dreier det seg dog om mindre alvorlige dommer, som ofte blir så kostbare, å tar så lang tid å anke, at mange ikke orker.

Kravet til bevis er dog det samme i alle rettsinstanser, nærmest totalt fraværende !
Juryordningen er avviklet, noe som er en tragedie i seg selv, man har ikke lengre retten til å bli dømt av sine medborgere.

Nå fungerte vel ikke den gamle juryordningen alltid så veldig bra i praksis heller, det så vi i den siste rettssaken med jury, hvor juryen frikjente, men fagdommerne tilsidesatte dommen, og på den måten gjorde hele jurysystemet til en stor vits.

Norge er dessverre ikke en rettsstat, det eneste man kan gjøre er å anke på videre, å håpe på at man treffer nogenlunde oppegående dommere i neste instans, for det finnes faktisk noen få oppegående dommere i dette landet, selv om de fleste ser ut til å være helt i Disneyland.

Endret av 0laf
  • Liker 5
Lenke til kommentar

Dette virker jo helt forferdelig og jeg sympatiserer med deg. Har levd med å bli dømt feil hele livet, ikke på måten du har, men av nær familie og andre.


Jeg har også tenkt igjennom hva jeg ville gjort om jeg var i en situasjon du var i nå. Jeg ville forberedt meg på min livs kamp. Funnet masse indre styrke og mobilisert alle krefter. Snakket med alle gratis advokatinstanser som fantes (advokatvakt og kanskje andre), lagt frem saken her på Diskusjon, skriv den i detalj i ny tråd.

Jeg ville vurdert å ringe lokal og/eller rikspressen, når eller hvis jeg fikk dommen omgjort og rettferdigheten seiret.

Skriv ned hele hendelsesforløp i en egen tekst, og fortsette å jobb med denne over tid så den blir så nøyaktig som mulig. Ikke gi -noen- mulighet for mistolking. Dette er både for din egen personlige del og for at du ikke skal bli uskyldig dømt av andre.

Egentlig ville jeg også ledd litt, fordi dette betyr en viss prosentsjans for at du har krav på erstatning når eller hvis du får omgjort dommen seinere. Hvis det ikke skjer automatisk, ville jeg naturligvis gått inn for å saksøke og søke penger av rette instanser, både for uskyldig dom og for psykisk stress, ødeleggelse av rykte og tort og svie. Det kan bli store summer av sånt.

Men som skrevet; Forbered deg på en årevis lang kamp, selv om det ikke er sikkert det bli så lenge. For det kan bli ettervirkninger. Og vi vet alle hvordan rettssystemet er, ting tar lang tid, man må bare nyte det man kan i mellomtiden. Ikke la det påvirke deg. Bruk tiden på å skrive ned tankene og vær din egen psykolog. Ikke la tankene bare surre og ikke bli bitter. Vær konstruktiv rundt situasjonen, ikke destruktiv.

Jeg ville -aldri- godtatt urettferdig og feil dom. Ville jobbet for å bli reinvasket til min siste dag.

Lenke til kommentar
0laf skrev (6 timer siden):

Uten å ha noen sikre tall på dette, ville jeg tippe Norge ligger høyt oppe blant siviliserte land når det kommer til justismord per innbyggere?

Norge holder også noen rekorder, få andre land har blitt kritisert så mye for brudd på uskyldspresumsjonen, altså at man er uskyldig til det motsatte er bevist, og er dømt to ganger i  menneskerettsdomstolen for slike brudd, og Norge er det eneste landet som har prestert dobbelt justismord (Fritz Moen).

Norge har fremdeles en del lovverk og rettpraksis som gjør at den tiltalte ofte må bevise sin uskyld, ikke motsatt, at påtalemyndighet må bevise skyld, noe som er uheldig.

Dessverre har de fleste nordmenn ingen erfaring med norsk rettsvesen, og vet ikke hvor ille det er, men det er urovekkende mange som dømmes på indisier og vage påstander i dette landet, en del av de dømmes feilaktig.
Ofte dreier det seg dog om mindre alvorlige dommer, som ofte blir så kostbare, å tar så lang tid å anke, at mange ikke orker.

Kravet til bevis er dog det samme i alle rettsinstanser, nærmest totalt fraværende !
Juryordningen er avviklet, noe som er en tragedie i seg selv, man har ikke lengre retten til å bli dømt av sine medborgere.

Nå fungerte vel ikke den gamle juryordningen alltid så veldig bra i praksis heller, det så vi i den siste rettssaken med jury, hvor juryen frikjente, men fagdommerne tilsidesatte dommen, og på den måten gjorde hele jurysystemet til en stor vits.

Norge er dessverre ikke en rettsstat, det eneste man kan gjøre er å anke på videre, å håpe på at man treffer nogenlunde oppegående dommere i neste instans, for det finnes faktisk noen få oppegående dommere i dette landet, selv om de fleste ser ut til å være helt i Disneyland.

Jeg er ikke helt enig. Norge ligger trolig svært lavt i verdenssammenheng når det gjelder dette. Jeg tror nok ikke at verken påtalemyndigheten eller dommere ønsker justismord, men som nevnt tas beviskravet noen ganger for lett på. I svært mange land er rettssystemet helt eller delvis korrupt, men også om vi luker bort slike land og bare ser på «siviliserte» ligger nok Norge godt an. Eller mindre dårlig an enn i de fleste andre land.
 

Noe man kunne vært flinkere til i Norge er å lettere erkjenne det når det i ettertid viser seg at en dom enten helt eller nesten sikkert er gal. Der tror jeg ikke vi er like høyt oppe, men det henger nok også sammen med tilliten til at det i all hovedsak foregår på riktig måte i utgangspunktet.

Ellers er det et vanskelig dilemma, og man må dessverre akseptere at det skjer justismord. Tenker man seg at man har 20 nokså lik saker, man vet at det i en sak er slik at den tiltalte er uskyldig, bare ikke i hvilken sak, så er det faktisk riktig å dømme alle 20 fremfor å la alle 20 gå fri. Det heter jo ikke «bedre at 19 skyldige går fri enn at 1 uskyldig straffes». Et sted må grensen gå, man må ha et system hvor forbrytere straffes, ellers har vi i hvert fall ingen rettsstat. Å unngå justismord samtidig er umulig, dessverre.

Lenke til kommentar

Omg trådstarter forteller oss den hele sannheten, så er heller problemet at ulike tingretter har ulike beviskrav.

F.eks. i Hemsedal-saken så dopte en gruppe med eldre menn ned en jente, bar henne ut av en taxi og tok et bilde av henne mens de holdt på. De ble fortsatt ikke dømt, fordi man kunne ikke bevise at hun ville ha sex med mennene.

Om de kom seg unna, så burde ingen bli dømt om det bare er ord mot ord, men som vi vet er det stor forskjell fra tingrett til tingrett.

Lenke til kommentar
Camlon skrev (3 timer siden):

Omg trådstarter forteller oss den hele sannheten, så er heller problemet at ulike tingretter har ulike beviskrav.

F.eks. i Hemsedal-saken så dopte en gruppe med eldre menn ned en jente, bar henne ut av en taxi og tok et bilde av henne mens de holdt på. De ble fortsatt ikke dømt, fordi man kunne ikke bevise at hun ville ha sex med mennene.

Om de kom seg unna, så burde ingen bli dømt om det bare er ord mot ord, men som vi vet er det stor forskjell fra tingrett til tingrett.

Det er ikke ulikt beviskrav, men det er jo ikke de samme menneskene som vurderer alle saker. To like saker kan bli vurdert likt i to ulike tingretter, men ulikt i den samme tingretten, da det ikke er de samme personene som dømmer hver gang.

Hemsedal-saken kjenner vi i all hovedsak bare en side fra, her må vi ikke glemme at de tre mennene først ble frikjent av juryen, deretter ble kjennelsen satt til side og det ble en ny rettssak, hvor de også ble frikjent. Det betyr at det var ganske mange personer, som ut fra det totale bevisbildet, mente at det var tilstrekkelig tvil om de var skyldige.

Lenke til kommentar
6 minutes ago, Leiferen said:

Det er ikke ulikt beviskrav, men det er jo ikke de samme menneskene som vurderer alle saker. To like saker kan bli vurdert likt i to ulike tingretter, men ulikt i den samme tingretten, da det ikke er de samme personene som dømmer hver gang.

Hemsedal-saken kjenner vi i all hovedsak bare en side fra, her må vi ikke glemme at de tre mennene først ble frikjent av juryen, deretter ble kjennelsen satt til side og det ble en ny rettssak, hvor de også ble frikjent. Det betyr at det var ganske mange personer, som ut fra det totale bevisbildet, mente at det var tilstrekkelig tvil om de var skyldige.

Nå sa jeg ikke at hemsedalsaken ble dømt feil etter norsk rettspraksis. Kravene til bevis er normalt veldig høye.

Når ulike mennesker dømmer like saker ulikt så blir det i praksis ulike beviskrav. 

Lenke til kommentar
Leiferen skrev (4 timer siden):

Jeg er ikke helt enig. Norge ligger trolig svært lavt i verdenssammenheng når det gjelder dette. Jeg tror nok ikke at verken påtalemyndigheten eller dommere ønsker justismord, men som nevnt tas beviskravet noen ganger for lett på. I svært mange land er rettssystemet helt eller delvis korrupt, men også om vi luker bort slike land og bare ser på «siviliserte» ligger nok Norge godt an.

Norge kommer høyt opp når det gjelder lov og orden, som du nevner er korrupsjon lav, loven er lik for alle, politivold eksisterer knapt, det norske fengselssystemet fungerer svært godt osv.

Det er mye som er bra, men andelen justismord er trolig ikke særlig bra.
Vi har Moen-saken, som er den eneste saken i nyere tid, i den vestlige verden, hvor noen har blitt dømt feilaktig to ganger, i to forskjellige drapssaker.

Det finnes et par andre profilerte saker, som Liland-saken, men selv om justismord i gamle dager betydde at noen var blitt dømt til døden, for så å bli frikjent etter sin død, så betyr justismord i dag enhver som er dømt for noe vedkommende ikke har gjort.

I de aller fleste større saker de senere årene, så er det ofte snakk om dommer uten bevis. Alle fire i Orderud-saken ble dømt uten bevis, Viggo Kristiansen ble dømt uten bevis, hundrevis av mennesker ble dømt feilaktig i den siste NAV-skandalen, svært mange er dømt i barnevernssaker, som nå trolig er feilaktige dommer, svært mange dømmes i forsikringssaker og annet uten bevis, Treholt-saken er fremdeles omstridt, Norges eneste spionsak, hvor bevisene var fraværende, og Eirik Jensen som selv var politimann er nå dømt uten bevis, kun på indisier og vitnemålet til en av Norges mest kriminelle menn.

Det er urovekkende at det i nesten alle større profilerte saker som har ført til dom, er total mangel på bevis, enten gjør politiet en elendig jobb, eller så er det for lett for påtalemyndighetene og norske domstoler å dømme noen på bakgrunn av indisier.

I Hemsedal-saken kan man kanskje si det er omvendt, at de ble frikjent når mange mener de burde vært dømt, men der fantes heller ingen bevis, og hadde disse mennene blitt dømt ville det etter min mening vært nok et brudd på uskyldspresumsjonen.

Nå hevder ikke jeg at noen av disse er skyldige eller uskyldige, det vet jeg ingenting om, men man bør være uskyldig inntil det motsatte er bevist, dog er det i praksis ikke slik i Norge.

Selv om enkelte tror det er bedre å dømme 20 mennesker, selv om én av de trolig er uskyldig, så er det faktisk feil, det er bedre at alle 20 går fri, enn at én person dømmes uskyldig.

Nå heter det jo "Lagmannsretten" nettopp fordi saken gikk med "lagrette", altså en jury, men denne ordningen er nå avviklet, noe som er fullstendig galskap i en rettsstat.

Nå kan det være en trøst at svært mange dommer omgjøres ved anke, Tingretten gjør svært ofte feil, og i sivile saker har man forliksrådet før Tingretten, som er nærmest en vits, og så langt unna rettsbehandling man kan komme, men også Lagmannsretten gjør feil, og når man ikke lenger benytter seg av jury, men av fagdommere, altså jurister, som sammen med noen få legdommere skal avgjøre skyldspørsmål, vil det trolig bli enda verre i fremtiden.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Camlon skrev (21 minutter siden):

Nå sa jeg ikke at hemsedalsaken ble dømt feil etter norsk rettspraksis. Kravene til bevis er normalt veldig høye.

Når ulike mennesker dømmer like saker ulikt så blir det i praksis ulike beviskrav. 

Selvsagt, det er jo fordi bevisvurdering gjøres ut fra skjønn. Hvordan skulle man løst dette? De samme personene kan ikke dømme i alle saker.

Lenke til kommentar
0laf skrev (14 minutter siden):

Norge kommer høyt opp når det gjelder lov og orden, som du nevner er korrupsjon lav, loven er lik for alle, politivold eksisterer knapt, det norske fengselssystemet fungerer svært godt osv.

Det er mye som er bra, men andelen justismord er trolig ikke særlig bra.
Vi har Moen-saken, som er den eneste saken i nyere tid, i den vestlige verden, hvor noen har blitt dømt feilaktig to ganger, i to forskjellige drapssaker.

Det finnes et par andre profilerte saker, som Liland-saken, men selv om justismord i gamle dager betydde at noen var blitt dømt til døden, for så å bli frikjent etter sin død, så betyr justismord i dag enhver som er dømt for noe vedkommende ikke har gjort.

I de aller fleste større saker de senere årene, så er det ofte snakk om dommer uten bevis. Alle fire i Orderud-saken ble dømt uten bevis, Viggo Kristiansen ble dømt uten bevis, hundrevis av mennesker ble dømt feilaktig i den siste NAV-skandalen, svært mange er dømt i barnevernssaker, som nå trolig er feilaktige dommer, svært mange dømmes i forsikringssaker og annet uten bevis, Treholt-saken er fremdeles omstridt, Norges eneste spionsak, hvor bevisene var fraværende, og Eirik Jensen som selv var politimann er nå dømt uten bevis, kun på indisier og vitnemålet til en av Norges mest kriminelle menn.

Det er urovekkende at det i nesten alle større profilerte saker som har ført til dom, er total mangel på bevis, enten gjør politiet en elendig jobb, eller så er det for lett for påtalemyndighetene og norske domstoler å dømme noen på bakgrunn av indisier.

I Hemsedal-saken kan man kanskje si det er omvendt, at de ble frikjent når mange mener de burde vært dømt, men der fantes heller ingen bevis, og hadde disse mennene blitt dømt ville det etter min mening vært nok et brudd på uskyldspresumsjonen.

Nå hevder ikke jeg at noen av disse er skyldige eller uskyldige, det vet jeg ingenting om, men man bør være uskyldig inntil det motsatte er bevist, dog er det i praksis ikke slik i Norge.

Selv om enkelte tror det er bedre å dømme 20 mennesker, selv om én av de trolig er uskyldig, så er det faktisk feil, det er bedre at alle 20 går fri, enn at én person dømmes uskyldig.

Nå heter det jo "Lagmannsretten" nettopp fordi saken gikk med "lagrette", altså en jury, men denne ordningen er nå avviklet, noe som er fullstendig galskap i en rettsstat.

Nå kan det være en trøst at svært mange dommer omgjøres ved anke, Tingretten gjør svært ofte feil, og i sivile saker har man forliksrådet før Tingretten, som er nærmest en vits, og så langt unna rettsbehandling man kan komme, men også Lagmannsretten gjør feil, og når man ikke lenger benytter seg av jury, men av fagdommere, altså jurister, som sammen med noen få legdommere skal avgjøre skyldspørsmål, vil det trolig bli enda verre i fremtiden.

Andelen justismord vil alltid være høyere enn man liker, ideelt sett skulle det ikke skjedd, men det er jo umulig å unngå om man skal i det hele tatt ha en rettsstat hvor folk kan straffes. Det jeg lurer på er hvor du har det fra at situasjonen er dårligere i Norge enn i andre vestlige land. Et problem i Norge har vært at det har vært vanskelig å endre på åpenbart gale dommer. Liland-saken tok 25 år, Moen-sakene likeså, enda så opplagt det var. Det er 20 år siden Baneheia-saken, kanskje det mest opplagte justismordet i moderne tid, men enda er dommen mot Viggo Kristiansen rettskraftig. I Orderud-saken har det ikke fremkommet noe som tyder på at noen av de domfelte var uskyldige, men man kan alltids diskutere om beviskravet var oppfylt i sin tid.

Du peker helt klart på et stort problem med norsk politi, nemlig at man i vanskelige saker uten en opplagt sannhet har en tendens til å rote seg borti teorier om feil person, og få denne domfelt, og det bør selvsagt føre til at man må være ekstra varsomme i slike saker. Men jeg tviler på at dette er noe som er unikt for Norge.

Vi har ellers et prinsipp som heter nettopp «bedre at ti skyldige går fri enn at en uskyldig straffes», men der går jo også grensen. Derav mitt eksempel. Ikke 19 eller 100 for den saks skyld. For det er også viktig at beviskravet ikke blir så høyt at det nærmest blir fritt fram for kriminelle å gjøre hva de vil, nesten uten å risikere å bli straffet. Derfor er dessverre justismord en del av en rettsstat. 

Lenke til kommentar
Leiferen skrev (10 minutter siden):

For det er også viktig at beviskravet ikke blir så høyt at det nærmest blir fritt fram for kriminelle å gjøre hva de vil, nesten uten å risikere å bli straffet. Derfor er dessverre justismord en del av en rettsstat. 


Men slik er det jo ikke, i de aller fleste saker er det mer enn nok bevis for domfellelse.

Ser man på drapssaker ble det etterforsket 26 drap i Norge i fjor, det aller fleste av disse var åpenbare, med kjent gjerningsperson og med fysiske bevis, samt i mange tilfeller full tilståelse.

Det er de sakene hvor det ikke finnes bevis, men hvor noen fremdeles dømmes, som er problemet, enten det er for drap, svindel, voldtekt eller hva det måtte være.

Indisier bør selvfølgelig tas hensyn til, men det bør være overveiende sannsynlig, utover enhver rimelig tvil, at vedkommende er skyldig.
Man trenger ikke lese særlig mange dommer før man innser at dette ikke er tilfelle i norske domstoler.

Prinsippet om at det er bedre at ti skyldige går fri, enn at én uskyldig blir dømt, betyr ikke at grensen settes akkurat til 10 personer, men at det generelt sett bør være slik at enhver rimelig og forstandig tvil skal komme den tiltalte til gode, og at det er bedre at man frikjenner skyldige, enn å dømme uskyldige, uansett hvor mange det måtte være, ti eller hundre.

Man bør altså være uskyldig inntil det motsatte er bevist, og det bør foreligge bevis som utover enhver rimelig tvil tilsier at man er skyldig.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
0laf skrev (Akkurat nå):


Men slik er det jo ikke, i de aller fleste saker er det mer enn nok bevis for domfellelse.

Ser man på drapssaker ble det etterforsket 26 drap i Norge i fjor, det aller fleste av disse var åpenbare, med kjent gjerningsperson og med fysiske bevis, samt i mange tilfeller full tilståelse.

Det er de sakene hvor det ikke finnes bevis, men hvor noen fremdeles dømmes, som er problemet, enten det er for drap, svindel, voldtekt eller hva det måtte være.

Indisier bør selvfølgelig tas hensyn til, men det bør være overveiende sannsynlig, utover enhver rimelig tvil, at vedkommende er skyldig.
Man trenger ikke lese særlig mange dommer før man innser at dette ikke er tilfelle i norske domstoler.

Prinsippet om at det er bedre at ti skyldige går fri, enn at én uskyldig blir dømt, betyr ikke at grensen settes akkurat til 10 personer, men at det generelt sett bør være slik at enhver rimelig og forstandig tvil skal komme den tiltalte til gode, og at det er bedre at man frikjenner skyldige, enn å dømme uskyldige, uansett hvor mange det måtte være, ti eller hundre.

Man bør altså være uskyldig inntil det motsatte er bevist, og det bør foreligge bevis som utover enhver rimelig tvil tilsier at man er skyldig.

Jeg er enig i at man slurver for mye, og at man dømmer i mange saker hvor beviskravet ikke er oppfylt. Altså er praksisen for dårlig. Men jeg er ikke dermed enig i at teorien er feil. Men det er altså en grunn til at man bruker 10 og ikke 100 eller 1000, bl.a. for å illustrere at det i en rettsstat tross alt også er viktig at skyldige straffes.

Lenke til kommentar
Leiferen skrev (4 minutter siden):

Men det er altså en grunn til at man bruker 10 og ikke 100 eller 1000, bl.a. for å illustrere at det i en rettsstat tross alt også er viktig at skyldige straffes.


Jeg tror du misforstår dette?

Prinsippet er i norsk rett er representert av uskyldspresumsjonen, og selve setningen om at det er bedre at 10 skyldige slipper fri, enn at én uskyldig dømmes, kalles for Blackstones ratio.

Tanken bak var ikke at man bør sette en faktisk grense på 10 personer, eller at en slik begrensning på noen måte skulle være forsvar for at man kan dømme uskyldige, så lenge det ikke er så alt for mange, hele ideen var at det er bedre at man ikke dømmer noen skyldige, enn at uskyldige dømmes.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...