Er det nødvendig med samboerkontrakt på nåværende tidspunkt?

[Nuttery]

Først og fremst; jeg ønsker ikke svar i retning "det er kjekt uansett" og "det skader jo ikke". Det er jeg klar over. Ønsker heller ikke diskusjon om han burde betale meg mer i leie.

 

Problemstilling er som følger:

 

Jeg står som 100% eier av boligen jeg bor i. Den har et rentefritt privatlån på (tilfeldig sum) 1 000 000. Dette er all resterende gjeld på boligen. 

 

Jeg har en samboer. Vi har 100% adskilt økonomi, foruten en felles forbrukskonto hvor det settes inn penger per måned. Jeg eier alt av innbo, og har kvitteringer på dette betalt fra min konto, lenge før jeg traff samboer. Vi har ikke felles barn.

 

Samboer betaler meg 50% av fellesutgifter, strøm og innboforsikring hved måned.

 

Det er nå snakk om at privatlånet skal slettes, altså at jeg får 1 000 000 i arv (fra mine foreldre til meg). I praksis vil dette bare bli endring på skattemeldingen.

 

Min forelder mener det må skrives samboeravtale, ettersom "samboer kan kreve noe av dette/på en eller annen måte få tak i noe av disse pengene" ved et eventuelt brudd.

 

Jeg mener at rent juridisk sett kan ikke samboer kreve noe som helst eller få tak i disse pengene på noen som helst måte. De er mine, så fremt jeg ikke velger å dele. Det finnes ingenting juridisk som gir han rett på noe som er mitt, og dette vil heller ikke vinne frem noe sted.

 

TL;DR: Kan samboer kreve noe av mine penger gitt problemstillingen over? Er det noe poeng i å skrive samboerkontrakt når vi ikke eier noe felles?

[krikkert]

Slik situasjonen er beskrevet kan ikke samboer opparbeide seg noen eiendomsrett i boligen. Han har ikke bidratt til ervervet - hele boligen er ervervet enten før samboerskapet startet eller via arv/gave direkte til deg. Bidrag til driftsutgifter kan ikke utløse eierskap.

 

Hvis han bidrar til annet enn driftsutgifter - for eksempel oppussing, større vedlikeholdsprosjekter, mv., som skaper eller øker en verdi på din eiendom - så kan han etter omstendighetene ha et berikelseskrav mot deg (et krav på at du tilbakebetaler deler av verdiøkningen du har fått fordi han har bidratt til å øke verdien på dine eiendeler).

[Borger___]

Slik situasjonen er beskrevet kan ikke samboer opparbeide seg noen eiendomsrett i boligen. Han har ikke bidratt til ervervet - hele boligen er ervervet enten før samboerskapet startet eller via arv/gave direkte til deg. Bidrag til driftsutgifter kan ikke utløse eierskap.

 

Hvis han bidrar til annet enn driftsutgifter - for eksempel oppussing, større vedlikeholdsprosjekter, mv., som skaper eller øker en verdi på din eiendom - så kan han etter omstendighetene ha et berikelseskrav mot deg (et krav på at du tilbakebetaler deler av verdiøkningen du har fått fordi han har bidratt til å øke verdien på dine eiendeler).

 

Men saken er vel enkel så lenge man ikke har signerte papirer å slå i bordet med? Med andre ord, så lenge det ikke er skrevet under på noe dokument/avtale (samboerkontrakt, medlånetaker, medeier el.) så skal det vel ikke være noen mulighet å rette krav på noe som helst? Gjelder vel oppussing også, hjelper samboer med oppussing el. uten at det lages noen papirer på det, har han vel ingen grunnlag for å kreve noe berikelseskrav mtp verdistigning ?)

Endret 24. oktober 2019 av Borger___

[The Avatar]

Men saken er vel enkel så lenge man ikke har signerte papirer å slå i bordet med? Med andre ord, så lenge det ikke er skrevet under på noe dokument/avtale (samboerkontrakt, medlånetaker, medeier el.) så skal det vel ikke være noen mulighet å rette krav på noe som helst? Gjelder vel oppussing også, hjelper samboer med oppussing el. uten at det lages noen papirer på det, har han vel ingen grunnlag for å kreve noe berikelseskrav mtp verdistigning ?)

 

Dette går begge vegar. Dersom du ikkje kan slå i bordet med ein sambuaravtale der det kjem klart fram at sambuaren ikkje har eigarskap i bustaden , så kan sambuaren kome med ein påstand om at dere har ein munnleg avtale om felleseige.

Munnlege avtalar er som kjent like gyldige som skriftlege avtalar, dei er berre vanskelegare å bevise.

 

Det er ikkje gitt at din sambuar ikkje vil kunne vinne fram med eit krav, det kjem ann på kor sannsynleg hans versjon er. Er det f.eks. godt dokumentert at han berre har betalt sin del av driftsutgiftene? At han ikkje har bidratt på andre måtar enten i form av oppussing/vedlikehold, eller ved å gjere det mogleg for det å jobbe meir og på den måten betale ned lånet raskare.

 

 

 

Det er alltid ein god idé å skrive ned det dykk er einige om før det oppstår ei konflikt.

 

Sidan han betalar halvparten av innboforsikringa så antek eg at han også eig delar av innboet som er forsikra? Ei oversikt over kven som eig kva vil det også være fornuftig å skrive ned for å unngå framtidig konflikt rundt det.

 

 

Sannsynlegvis så er det kanskje unødvendig å skrive ein avtale på ei ordning som dykk begge er innforstått med, men det er litt naivt å berre tenke at din sambuar ikkje vil kunne rette eit krav i framtida fordi dykk er einige i dag.

[krikkert]

Men saken er vel enkel så lenge man ikke har signerte papirer å slå i bordet med? Med andre ord, så lenge det ikke er skrevet under på noe dokument/avtale (samboerkontrakt, medlånetaker, medeier el.) så skal det vel ikke være noen mulighet å rette krav på noe som helst? Gjelder vel oppussing også, hjelper samboer med oppussing el. uten at det lages noen papirer på det, har han vel ingen grunnlag for å kreve noe berikelseskrav mtp verdistigning ?)

Nope. Krav om berikelseserstatning kommer i praksis utelukkende opp når det ikke finnes noen avtale.

[Bytex]

Problemet med slike skriftlige avtaler er at det gjerne trigger en krangel av type "stoler du ikke såpass på meg engang skal vi bare avslutte forholdet med en gang" etc, så jeg forstår godt vegringen for å gjøre dette.

Endret 24. oktober 2019 av Bytex

[Corp Por]

Uten å ha lest annet enn tittelen vil jeg komme med et tips;

 

Det er alltid best å lage avtaler og skrive kontrakter mens man er venner.

[Borger___]

Dersom du ikkje kan slå i bordet med ein sambuaravtale der det kjem klart fram at sambuaren ikkje har eigarskap i bustaden , så kan sambuaren kome med ein påstand om at dere har ein munnleg avtale om felleseige.

Munnlege avtalar er som kjent like gyldige som skriftlege avtalar, dei er berre vanskelegare å bevise.

 

Men hun sier jo at hun står som 100% eier av boligen. Mener du mangel på samboerkontrakt kan trumfe en tinglysning?

[The Avatar]

Men hun sier jo at hun står som 100% eier av boligen. Mener du mangel på samboerkontrakt kan trumfe en tinglysning?

 

Ikkje nødvendigvis trumfe, men samboeren kan vinne fram med eit krav om at han over tid har fått medeigarskap i bustaden gjennom å bidra med nedbetaling eller verdiaukning.

Tinglysinga som viser at ho eig heile bustaden åleine dokumenterer berre kva som var situasjonen då bustaden blei kjøpt, sambuaren kan påstå at dette har endra seg.

 

Derfor vil det være fornuftig å få nedskrevet at sambuaren ikkje skal kjøpe seg inn i bustaden dersom begge to er enige om det no.

På mange måtar er det uansett ein vinn/vinn situasjon, det sambuaren får igjen for avtalen er gratis bustad sidan han verken bidreg med nedbetaling eller betalar husleige.

[Zeph]

Kunne husstandsfellesskapsloven §3 blitt aktuell i eit sånt tilfelle?

 

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1991-07-04-45

[Herr Brun]

Men hun sier jo at hun står som 100% eier av boligen. Mener du mangel på samboerkontrakt kan trumfe en tinglysning?

Ja. Tinglysing har virkning overfor tredjeparter, ikke mellom partene. Du kan ha en avtale om salg av eiendom uten å tinglyse. Det innebærer at du for eksempel kan bli eier av en bolig som ektefelle/samboer eier hvis du bidrar til finansieringen av den, selv om du ikke har hjemmel. Men hjemmelen vil kunne være et bevismoment for hva man har ment å avtale.

 

Det sagt, så er terskelen for å erverve eierskap til bolig som ble anskaffet før samlivet ble etablert (uten skriftlig avtale, eller i alle fall dokumentert konkret muntlig avtale)*svært høy*.

[Herr Brun]

Kunne husstandsfellesskapsloven §3 blitt aktuell i eit sånt tilfelle?

 

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1991-07-04-45

I prinsippet ja. Men terskelen er høy. Og du må betale markedspris.

[Borger___]

Ja. Tinglysing har virkning overfor tredjeparter, ikke mellom partene. Du kan ha en avtale om salg av eiendom uten å tinglyse. Det innebærer at du for eksempel kan bli eier av en bolig som ektefelle/samboer eier hvis du bidrar til finansieringen av den, selv om du ikke har hjemmel. Men hjemmelen vil kunne være et bevismoment for hva man har ment å avtale.

 

Det sagt, så er terskelen for å erverve eierskap til bolig som ble anskaffet før samlivet ble etablert (uten skriftlig avtale, eller i alle fall dokumentert konkret muntlig avtale)*svært høy*.

 

Sliter med å forstå denne, har du noen gang hørt om eksempler der en samboer i en lignende situasjon som det TS beskriver, har klart å "erverve" seg eierskap med en fast pengeoverføring over tid? Hvordan skal han da gå frem i såfall? Legge frem kontohistorikk, og argumentere med at siden han har overført penger over tid, så må jo han eie litt av boligen? 

[Herr Brun]

Det er ikke særlig mye offentlig tilgjengelig informasjon om resultatet av konkrete samlivsbrudd, så jeg har ikke eksempler nei. Men det er ikke nødvendig for å kunne reglene.

 

Fremgangsmåten du beskriver er en av flere mulige for å dokumentere at en har muliggjort partnerens anskaffelse av bolig, eventuelt at det foreligger en implisitt avtale om sameie.

[Nuttery]

Slik situasjonen er beskrevet kan ikke samboer opparbeide seg noen eiendomsrett i boligen. Han har ikke bidratt til ervervet - hele boligen er ervervet enten før samboerskapet startet eller via arv/gave direkte til deg. Bidrag til driftsutgifter kan ikke utløse eierskap.

 

Hvis han bidrar til annet enn driftsutgifter - for eksempel oppussing, større vedlikeholdsprosjekter, mv., som skaper eller øker en verdi på din eiendom - så kan han etter omstendighetene ha et berikelseskrav mot deg (et krav på at du tilbakebetaler deler av verdiøkningen du har fått fordi han har bidratt til å øke verdien på dine eiendeler).

 

Han bidrar utelukkende til halvparten av fellesutgifter (en fast sum per måned), halvparten av strøm, og halvparten av innboforsikring.

 

Egentlig er det "feil" at han betaler halvparten av innboforsikringen, ettersom jeg eier 99% av innboet, men ettersom han ikke betaler noe annet syntes jeg det er greit.

 

Leiligheten ble totalt oppusset før vårt forhold startet, og det er ikke gjort noe siden. 

 

Overføringene hans til meg er, på krona, det som beskrevet over. Har fakturaer (på fellesutgifter, strøm og innboforsikring) som matcher nøyaktig 50% av det han overfører til meg hver mnd.

[Nuttery]

Dette går begge vegar. Dersom du ikkje kan slå i bordet med ein sambuaravtale der det kjem klart fram at sambuaren ikkje har eigarskap i bustaden , så kan sambuaren kome med ein påstand om at dere har ein munnleg avtale om felleseige.

Munnlege avtalar er som kjent like gyldige som skriftlege avtalar, dei er berre vanskelegare å bevise.

 

Selvfølgelig. Men jeg føler jeg har en "sterk" sak tilbake ved at det han betaler til meg er nøyaktig 50% av fellesutgifter, strøm og innboforsikring hver måned. Og denne summen varierer jo noen kroner ila året pga strømmen. Så jeg tror vel at hvis jeg hadde sagt, "nei, dette er til løpende kostnader" og lagt ved fakturaer på det aktuelle så hadde nok hans argument falt bort. I tillegg er det et såpass lavt beløp at det ikke hadde vært et naturlig beløp å "kjøpe seg inn" i bolig med. Det er under 2000 kr per måned.

 

Det er ikkje gitt at din sambuar ikkje vil kunne vinne fram med eit krav, det kjem ann på kor sannsynleg hans versjon er. Er det f.eks. godt dokumentert at han berre har betalt sin del av driftsutgiftene? At han ikkje har bidratt på andre måtar enten i form av oppussing/vedlikehold, eller ved å gjere det mogleg for det å jobbe meir og på den måten betale ned lånet raskare.

 

Det er godt dokumentert at han ikke bidrar med noe annet enn driftsutgifter. Leiligheten ble totalrenovert før vi ble sammen, og det er ikke gjort stort arbeid siden. Det som er gjort har jeg betalt. Uansett er han ikke strukturert nok til å ta vare på en kvittering. Mitt lån er et privatlån til en slektning, og det forekommer derfor ingen rentekostnader. Han jobber mer enn meg, og tjener mer enn meg.

 

 

Det er alltid ein god idé å skrive ned det dykk er einige om før det oppstår ei konflikt.

 

Sidan han betalar halvparten av innboforsikringa så antek eg at han også eig delar av innboet som er forsikra? Ei oversikt over kven som eig kva vil det også være fornuftig å skrive ned for å unngå framtidig konflikt rundt det.

 

Nei, det er egentlig bare fordi det er en løpende kostnad. Korrekt fordeling hadde vel vært at jeg betalte 99kr og han 1, men siden han betaler så lite fra før syntes han det var ok å bidra med en 50-lapp. Jeg eier alt av innbo, foruten hans personlige eiendeler (klær, pc, en kontorstol, noen bøker). 

 

 

Sannsynlegvis så er det kanskje unødvendig å skrive ein avtale på ei ordning som dykk begge er innforstått med, men det er litt naivt å berre tenke at din sambuar ikkje vil kunne rette eit krav i framtida fordi dykk er einige i dag.

[Nuttery]

Uten å ha lest annet enn tittelen vil jeg komme med et tips;

 

Det er alltid best å lage avtaler og skrive kontrakter mens man er venner.

 

Selvfølgelig. Derimot syntes jeg det vil virke både egoistisk og stygt å kreve å skrive en kontrakt på at "alt er mitt", når jeg eier alt og han eier ingenting. Vi er jo begge klar over dette, og jeg tror virkelig ikke i praksis at han hadde prøvd å kreve noe av mitt. (Selvfølgelig, man kan aldri vite 100% sikkert, men jeg tror per dags dato at han ikke hadde vunnet frem med noen ting). Jeg har orden i mine papirer og kvitteringer. Det har ikke han. 

[Nuttery]

Problemet med slike skriftlige avtaler er at det gjerne trigger en krangel av type "stoler du ikke såpass på meg engang skal vi bare avslutte forholdet med en gang" etc, så jeg forstår godt vegringen for å gjøre dette.

 

Det er det jeg også føler.

 

Realiteten er jo at jeg eier "alt" og han eier ingenting, annet enn klærne han har på seg (sånn omtrent).

 

Jeg føler at ved å skrive en samboerkontrakt nå, uten at det er noe reelt juridisk behov for det, vil si høyt og tydelig, "alt mitt er mitt, og du skal ikke få noe av det!" - og ikke minst "jeg stoler ikke på deg, så jeg skal sikre meg litt ekstra".

 

Vi skal selvsagt ha samboerkontrakt den dagen vi eier noe sammen - noe som skal fordeles ved et eventuelt brudd. Samme om det er bolig, en dyr sofa, TV, felles konti e.l. Men per dags dato, hvor det ikke er noe felles, så vil jeg helst unngå det.

 

Føler det blir å statuere et eksempel å kreve samboeravtale nå.

[Corp Por]

Selvfølgelig. Derimot syntes jeg det vil virke både egoistisk og stygt å kreve å skrive en kontrakt på at "alt er mitt", når jeg eier alt og han eier ingenting. Vi er jo begge klar over dette, og jeg tror virkelig ikke i praksis at han hadde prøvd å kreve noe av mitt. (Selvfølgelig, man kan aldri vite 100% sikkert, men jeg tror per dags dato at han ikke hadde vunnet frem med noen ting). Jeg har orden i mine papirer og kvitteringer. Det har ikke han.

Det er ikke egoistisk å skrive en kontrakt på at det som er ditt er ditt. Det egoistiske er den andre siden hvor man vil ha noe som ikke er sitt.

 

Jeg har lært på det harde viset at folk gir faen i deg og man har mye å tape på å være snill. Pass på deg selv og ditt. Hvis partner ikke liker det så er det et tegn på at denne personen kanskje ikke helt forstår forskjellen på mitt og ditt og kjæreste og eks. Var ikke måte på hva min eks følte seg berettiget på av mine ting når hun flyttet ut.

[Zeph]

Om ein ikkje er i stand til å skrive ein kontrakt som bekreftar faktiske forhold så er det ikkje akkurat betryggande. Det blir som å gå med skylappar og håpe at ting ikkje er som det faktisk er. Eg trur mange forhold går under pga. manglande openheit og diskusjon rundt økonomi.

 

Skriv kontrakt, få orden på ting så kan du gløyme denne saken. Om det plagar han at han eig mindre så kan han kjøpa seg noko, eller kjøpa seg inn i di leilegheit om du vil.

 

Per i dag så tilbyr du han ein plass å bu til ei veldig rimeleg penge. Mat og den slags fellesutgifter er det sjølvsagt at han skal ta del i. Innbo óg sidan den dekkar hans inventar like mykje som ditt, sjølv om du gjerne har fleire verdiar enn han.

 

I mange forhold av denne typen så betalar den som ikkje eig noko ei leige til eigar, men det er ikkje noko fasit på kva som er riktig, det er opp til den enkelte.

 

Har du spurt om han vil skrive kontrakt? Du har fleire gonger skrive at du føler det vil bli feil mottatt, men har du faktisk snakka med han om det? Hadde han kjøpt seg inn så hadde han eigd litt i eigedom, men samtidig fått eit lån i banken, med mindre han har pengane på konto. Ein får ikkje pengar av å ta opp lån, dei blir lånt og må betalast tilbake. Utan lån kan han i dag spare pengane på andre måtar.

Endret 27. oktober 2019 av Zeph