Utvikleren har gitt opp konseptet: Fransk solcellevei ble en fiasko

[Mannen med ljåen]

Av alle idiotiske steder å plassere solcellepaneler, tar veibanen kaka.

 

Og hvilke egenskaper har glass, med tanke på drenering, veigrep, snø og gjenskinn i motlys?

[A6KJO0M8]

Det letteste i verden er å være etterpåklok . Men noen må iblant ta tørre å sjangser og.  Sånn er verden . Man prøver . Man feiler . Man finner ut av ting. Hvordan hadde verden sett ut vist alle var som majoriteten av komentatorene i dette innlegget .   

Endret 20. september 2019 av A6KJO0M8

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Det letteste i verden er å være etterpåklok . Men noen må iblant ta tørre å sjangser og. Sånn er verden . Man prøver . Man feiler . Man finner ut av ting. Hvordan hadde verden sett ut vist alle var som majoriteten av komentatorene i dette innlegget .

 

Vi reagerer på at “ting” blir kalt “0-utslipp”, og som en nevner 3 800,- M^2 og dette ville vært ok, OK med hvilke penger, i året ?

 

Putter vi inn “Grønn energi” så skal alt være lov, det er jo å gå baklengs !

Fan for ideoter......, Grønnskollinger !!!! Det er jo så ille at man må lure på om dette er en helt unik hendelse.

Og industrien er nu presset til å stoppe å lage el-biler, for å få CO2 utlippet pr kjørte km lavt nok kan dei bare produsere små 2 dørs dieselbiler......,hæææ ?

 

Edit 02:47:

At “Media” synest dette her er så.... kos/kult at dei gjør sit ytterste for å skrive all mulig nonsens uten noen lunde god statestikk/ verklegheit forundrer meg ikke. Dei koster oss faktisk 50% av dagens utslipp.

 

HVOR ER KOBLINGSURET TIL VARMTVANSTANKENE FRA “OZZ”

 

Edit 03:00:

Vi har statestikk som viser at ansettelser i media har STERK preferanse for personer med omtrentlege egenskaper, dei produserer/ støyer mer, “mater PRESSENS bunnlinje junkier”.

 

“Fake News” er vårt nye styresett, litt betre enn nikab og biblen men det må da være grense. Operere som inkognito for at andre skal gjøre noe.....

https://m.youtube.com/watch?v=kXagZaML4l8

 

Eg seier ikkje noke på det; at man treng 6 aviser, 5 IT eksperter, 4 advokater, 3 leger, 2 arbeidere og en Stortingspresident for å grave en grøft inn til Stortinget. Men dyrt blir det, og pris er linært med CO2 utslepp (jfr. tidligere komentarer og SSB).

Der er en dypere/dyrere (organisk venstreside uten siviløkonomer) mening med alt.

Endret 21. september 2019 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Antar du ikke bor i distriktet. Det er sikkert mer enn 20 forskjellige ruter en kan sykkel mellom Stavanger og Sandnes allerede idag...

Var bare morsomt at de skreiv:

Prisen for å bygge veien var 8700 norske kroner per kvadratmeter, og ifølge bedriften må prisen ned til 3800 kroner per kvadratmeter før det blir lønnsomt å bygge solcelleveier.

Prisen for å lime på solceller, veien var der...!

Vei, ca 50 000,- pr M^2 (litt over ca 1 000 000 + sikkerhetssone i større byer) + bygge og vedlikeholdskostnader i tettbygde strøk.

Endret 21. september 2019 av Halvor Sølvberg- the MOV

[sedsberg]

Det letteste i verden er å være etterpåklok . Men noen må iblant ta tørre å sjangser og.  Sånn er verden . Man prøver . Man feiler . Man finner ut av ting. Hvordan hadde verden sett ut vist alle var som majoriteten av komentatorene i dette innlegget .   

Etterpåklok? Alle visste jo på forhånd at dette kom til å gå rett i dass. Da kalles det ikke "etterpåklok". Til og med utviklerne var nok klar over at dette ikke ville gå men når de får støtte og penger til å utføre det så har de ingen grunn til å "gi opp".

 

Uansett hvor bra teknologien til solcelleveier blir så vil den aldri bli like bra som å sette solceller opp på vanlig måte.

 

La oss si at de klarer å lage solcellepaneler for veibruk som har en fenomenal virkningsgrad. Vel... da vil de bli enda bedre hvis man plasserer de et sted de ikke kommer i skyggen av trafikk, ikke blir støvet ned av jord, sand, løv og alt mulig, ikke trenger å stennge av all trafikk for vedlikehold, ikke trenger et tykt slitasjelag over solcellene og kan vinkle de optimalt mot sola.

[Simen1]

Det letteste i verden er å være etterpåklok . Men noen må iblant ta tørre å sjangser og.  Sånn er verden . Man prøver . Man feiler . Man finner ut av ting. Hvordan hadde verden sett ut vist alle var som majoriteten av komentatorene i dette innlegget .   

Det er bedre å forkaste en dårlig idé på skissestadiet enn å kaste bort millioner på design, utvikling, utstyr, montasje og den praktiske skuffelsen og opprydding av fiaskoen, ydmykelsen av å måtte forklare investorene at man handlet mot fornuft og advarsler. De millionene kunne vært brukt på noe mye mer nyttig.

 

Jeg, Dave og de fleste i TUs kommentarfelt skjønte at det var en dårlig idé og hvorfor den kom til å feile. Idealistene insisterte på å gjennomføre prosjektet (prestisje?) til tross for at det brøt med fornuften. Resultatet ble som det måtte bli.

 

Ikke forveksl dette med irrasjonell teknologifrykt eller endringsfrykt. Dette var kun idealisme vs fornuft hele tiden. Det er nok av eksempler på at både jeg, Dave og mange av de samme personene i TUs kommentarfelt er entusiastiske for ny teknologi fordi vi ser potensialet og fornuften i det.

Endret 21. september 2019 av Simen1

[nessuno]

Et prakteksempel på "told you so" når entusiasmen overfor en idé overskygger grunnleggende tekniske kunnskaper som fører til at noe som kunne lett forklares til å ikke være praktisk bare "må bevises" for at vedkommende innser sitt infantile og teknisk ukompetente tankegang. Sånne ting går hånd i hånd med all slags hyperlooper, flygende biler, vann-fra-luft maskiner og annet opphypet tøv.

[BippeStankelbein]

Nok et prakteksempel på at teoretikerne på laboratoriet ikke har vært nok ute i verden å blitt skitten på fingrene.

For nettopp skitten som legger seg på solcellepanelene og reduserer virkningsgraden undervurderes veldig ofte.

 

Merkelig nok så er det helt standard å beregne inn dette, når man beregner lysinstallasjoner i bygg.

Så "noen" der ute vet "noe" om fenomenet. Solcellistene har bare ikke vett nok til å spørre noen som vet. Eller i det aller minste anerkjenne at fenomenet "støv og skitt" faktisk er helt reelt.

Endret 22. september 2019 av BippeStankelbein

[BippeStankelbein]

Det er mange måter å sløse penger på.

 

Vi er ikke bedre.

 

https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/kJyMpB/Koster-1_4-milliarder---Blir-et-unikt-prosjekt-for-syklister-der-kvalitet-er-viktigere-enn-pris

 

1412 MILLIONER (and counting..) for en 13km sykkelvei (Ja, sykkel vei, ikke motorvei) mellom Sandnes og Stavanger..

Det er helt vanvittig hva vi betaler skatt for. Og det er enda mer vanvittig at ikke flere av skattebetalerne lar seg provosere, og lar det igjenspeiles på stemmeseddelen.

[BippeStankelbein]

Ikke noe i veien med sånne prosjekter så lenge de brukes. Mener du de heller skal sykle i veibanen? Hadde de starta noe sånt her jeg bor hadde jeg blitt henrykt.

 

De kan jo gjøre som vanlig folk, og ta bilen.

Motorvei er jo billigere enn sykkelvei, og jeg er temmelig sikker på at elbilen er mer miljøvennlig enn annleggsmaskinene som bygger sykkelvei.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

De kan jo gjøre som vanlig folk, og ta bilen.

Motorvei er jo billigere enn sykkelvei, og jeg er temmelig sikker på at elbilen er mer miljøvennlig enn annleggsmaskinene som bygger sykkelvei.

Er bare å sjekke til og fra treningsstudio, dei tar bilen pga. Frisyren.

 

Og sykling som er 0-utslipp om man ser bort fra anleggsdrift, vedlikehold, mat, klesvask og kropsvask, tja at man ikkje gidd å sykle i motvind og sludd. Tid har vi nok av, bilkø/ iritasjon er levekårsfordeler og vil komme til beskatning (jfr å bu på landet/ jordbruksoppgjør).

 

Nu, buksefett 1/2 pris. Sykl å kjøp...

Endret 23. september 2019 av Halvor Sølvberg- the MOV

[sedsberg]

De gir ikke opp!

 

 

[Halvor Sølvberg- the MOV]

BippeStankelbein skrev (På 22.9.2019 den 8.02):

Nok et prakteksempel på at teoretikerne på laboratoriet ikke har vært nok ute i verden å blitt skitten på fingrene.

For nettopp skitten som legger seg på solcellepanelene og reduserer virkningsgraden undervurderes veldig ofte.

 

Merkelig nok så er det helt standard å beregne inn dette, når man beregner lysinstallasjoner i bygg.

Så "noen" der ute vet "noe" om fenomenet. Solcellistene har bare ikke vett nok til å spørre noen som vet. Eller i det aller minste anerkjenne at fenomenet "støv og skitt" faktisk er helt reelt.

Kan muligens minne litt om patentering, man oppsøker værtfall ikke en patentinnehaver for å spørre om råd.

 

Har skummet gjennom en 10 000 patenter hva angår amfibier (til lands og til vans), kansje 100 var litt inspirerendes for hva eg driver å spekulerer på. Mange er utgått, mange skulle vært avvist, noe er for komplisert, noe vil der aldri bli økonomi i, noen er for helt spesielle ting.

Nei, eg ville ikke oppsøkt råd hos noen utover å lese patentene, og forstår godt at andre prøver om dei har råda, først og fremst vil «gjør dett innhouse». Ikke opne lommeboka for andre om budsjettet er lite, eller man er idealist, har fått lit støtte som kan bortfalle osv.

 

Er man stor blir man oppsøkt, eg vil gå for NewZeland først, har sendt en bedrift der e-mail, uten å få svar selvfølgelig. Men ja når eg har en 1:15 fullfunksjon å ta med meg så reiser eg, men må jo ha levert en patentsøknad innen den tid (som kan trekkes).

Da er tiden blitt knapp, max 6 mnd å gjøre det på da det kan være brukbar taktikk å trekke deler av patentet.

 

Det er mykje gambling, mykje å kontrolere og unngå, og det er for så vidt en del av mitt motiv. Dett usikkerheten bort så er det på sett å vis sukksess, ferdig for min del eller bortkastet totalt bedriftsøkonomisk.

Man kan ikke se bortifra at ideoti - prosjekt og hva man kan kalle selvfølgeligheter ligg forholdsvis nær hværandre. Og ja eg kan avrunde med å ta ny verdens rekord over den engelske kanal om alt annet går i dass.

 

 

En paralell vi har til prosessforbedring som har den høgste sukkserate er apper som «Vips», «Entur». Elementer som billigere, enklere og merverdi er sentrale.  

 

  

Endret 23. desember 2020 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Simen1]

sedsberg skrev (16 timer siden):

De gir ikke opp!

Hehehe!

[Kahuna]

sedsberg skrev (På 23.12.2020 den 1.23):

De gir ikke opp!

Så lenge man kan finansiere utbyggingen med andres penger så..

 

Sånn helt grunnleggende så er jo solcelleveier en helt fantastisk ide, det er enorme mengder energi der som bare venter på å bli høstet.

Samtidig så har denne ideen en rekke med ganske tøffe utfordringer som må adresseres før man kan bygge noe nyttig. Frem til man har gode svar på disse utfordringene blir nye forsøk bare artige kuriositeter som bidrar til å sementere oppfatningen av solcelleveier som idioti og bortkasta penger.

[sedsberg]

Solceller er IKKE måten å "høste" denne energien! Det er ren sløsing med både resurser og energi.

Uansett hva man gjør og hvor bra disse solcelleveiene blir så vil de være enda bedre om man setter de f.eks. på et jorde, vinklet mot solen og tar bort slitasjebelegget som blokkerer sollysset.

For ikke å snakke om mindre slitasje og ødeleggelse fra trafikk, mindre støv, blader og søppel som sperrer for lyset (siden de er vinklet og kan stå i vind og regn).

Man kan jo også si at det er noen tøffe utfordringer som må løses før man kan legge solcellepaneler opp ned på havets bunn. Det betyr ikke at man bør sløse bort enorme mengder penger, ressurser, solceller og arbeidstimer på å prøve.

Endret 24. desember 2020 av sedsberg

[Kahuna]

sedsberg skrev (20 timer siden):

Solceller er IKKE måten å "høste" denne energien! Det er ren sløsing med både resurser og energi.

Uansett hva man gjør og hvor bra disse solcelleveiene blir så vil de være enda bedre om man setter de f.eks. på et jorde, vinklet mot solen og tar bort slitasjebelegget som blokkerer sollysset.

For ikke å snakke om mindre slitasje og ødeleggelse fra trafikk, mindre støv, blader og søppel som sperrer for lyset (siden de er vinklet og kan stå i vind og regn).

Nå demonstrerer du bare at du ikke klarer å skille snørr og barter.. På den ene siden har vi et energipotensial som ikke brukes til noe mens vi på den andre siden har de praktiske vanskelighetene med å høste denne energien.

Om du dyrker korn eller poteter på et jorde så er solenergien 'opptatt' og ikke tilgjengelig for strømproduksjon. På veien er den annerledes, solen som skinner der brukes ikke til noe annet. At ingen har funnet en fornuftig måte å høste denne energien på er en annen sak.

sedsberg skrev (20 timer siden):

Man kan jo også si at det er noen tøffe utfordringer som må løses før man kan legge solcellepaneler opp ned på havets bunn.

På havets bunn er det ikke solskinn, enda mindre om du legger panelene feil vei. På veien skinner sola selv om det altså så langt har vært umulig å bruke det til noe fornuftig.

[keramikklampe]

Så da må den optimale løsningen være å plassere solceller over veien og bruke lyktestolpene som solpanelmaster.

[sedsberg]

3 hours ago, Kahuna said:

På havets bunn er det ikke solskinn, enda mindre om du legger panelene feil vei. På veien skinner sola selv om det altså så langt har vært umulig å bruke det til noe fornuftig.

På veien har vi noe som heter biler. Disse blokkerer for sola. Bare det gjør at solcelleveier aldri vil bli like effektivt som å plassere panelene andre steder. F.eks. over veien.

[Kahuna]

sedsberg skrev (På 25.12.2020 den 14.47):

På veien har vi noe som heter biler. Disse blokkerer for sola. Bare det gjør at solcelleveier aldri vil bli like effektivt som å plassere panelene andre steder. F.eks. over veien.

Du forstår det fortsatt ikke. I 'olja' skiller man gjerne mellom ressurser og reserver. Reserver betyr at man både har funnet olje og at den kan utvinnes på en lønnsom måte. Olje man har funnet men som ikke kan utvinnes på en lønnsom måte kalles ressurs. Om teknologien endrer seg kan det hende at noen ressurser oppgraderes til reserver siden den da blir lønnsom å utvinne. Motsatt kan det tenkes at reserver blir nedgradert til ressurser om for eksempel konkurrerende kilder til energi blir billigere. 

Her kan man bytte ut 'ojle' med nesten hva som helst. Sol som skinner på asfalt er en ressurs men den vil ikke bli forfremmet til reserve før noen har knekket koden for hvordan den kan utnyttes økonomisk.