Gå til innhold

FORSKNING: Lykkes den norske øya med hydrogenplanene, kan den bli forbilde for tusenvis av andre verden over


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det beste med å ha integritet er at en beskyldes for å ligge med alle sine fiender.

 

Fordelene til batterier er at de har flere steder der de er lønnsomme i dag, og utviklingen går bare fremover. Hydrogen er og blir bundet av sine egenskaper til evig tid. Det er en ufravikelig egenskap med grunnstoff. For hydrogen sin del så er jo de eksplosive egenskapene det som gjør hydrogen totalt uegnet som energibærer i stor skala.

Hydrogen er mer lønnsomt, og man er nødt til å skalere opp hydrogenproduksjonen, slik at man i industrien kan generere varme uten å brenne kull. 

 

Det økonomiske aspektet ved å bygge om taket på fabrikken til solceller og batteribank, er ekstremt mye dårligere enn solceller og hydrogenproduksjon. 

 

Resultatet er at industrien vil støtte opp under hydrogenproduksjon, fordi de trenger den selv. All overproduksjon fra solcellene går altså til strømnettet, og man ender opp med en renere strømmiks enn uten, rett og slett fordi industri-parter med enormt dype lommer vil se at dette rett og slett lønner seg. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Vindturbiner er helt utelukket på en øy langt ute i havgapet. Slike øyer langt fra land er naturlige hekke- og landingsplasser for fugl. Tenk Runde.

Det er helt klart noe man må ta hensyn til. Det viktigste spørsmålet er om det er rødlista arter på øygruppa som kan ta skade av vindmøller. Om fuglene som holder til på øygruppa foretrekker å holde seg unna bebyggelsen må kanskje vindmøllen(e) plasseres nær bebyggelsen?
Lenke til kommentar

lurer på hvor lenge man regner inn at reserver skal holde. Ser absolutt at batteri har en grense hvor det ikke lenger er hensiktsmessig. Men samtidig vil jo veien om hydrogen kreve mye større produksjon (2-3x?). Om det er vind, hvor lang periode tar man høyde for at det ikke blåser, men hvor mye større må da produksjonen være for å kompensere for tapt effektivitet (vs batteri)? kunne man i det hele tatt vurdert batteri om man tok høyde for en kortere periode uten produksjon/mindre buffer, og hvor mye kunne kapasiteten og evt kostnaden da vært redusert. I tillegg til størrelse på buffer, hvor fort ønsker/trenger man at den skal måtte fylles opp igjen. Skal man sikre seg godt vil jo anlegget potensielt bli veldig overdimensjonert. Kanskje mye kan spares på å godta "sparebluss" i større grad?

Lenke til kommentar

lurer på hvor lenge man regner inn at reserver skal holde. Ser absolutt at batteri har en grense hvor det ikke lenger er hensiktsmessig. Men samtidig vil jo veien om hydrogen kreve mye større produksjon (2-3x?). Om det er vind, hvor lang periode tar man høyde for at det ikke blåser, men hvor mye større må da produksjonen være for å kompensere for tapt effektivitet (vs batteri)? kunne man i det hele tatt vurdert batteri om man tok høyde for en kortere periode uten produksjon/mindre buffer, og hvor mye kunne kapasiteten og evt kostnaden da vært redusert. I tillegg til størrelse på buffer, hvor fort ønsker/trenger man at den skal måtte fylles opp igjen. Skal man sikre seg godt vil jo anlegget potensielt bli veldig overdimensjonert. Kanskje mye kan spares på å godta "sparebluss" i større grad?

Må jo se på de andre fordelene som kommer med hydrogenproduksjonen her også. Fjernvarme, og muligheten for å bruke oksygenet til oppdrett tilbyr jo ting de tidligere ikke har hatt, og ikke vil få med lagring på batterier - uten enorme kostnader, siden batteriene da må igjennom utallige flere sykluser. 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...