Hva bør jeg gjøre - Fullføre studie eller permisjon?

[Party99]

Hei!

Står ovenfor et vanskelig valg.

Studerer i en annen by og dama bor i hjembyen.

 

Har et halvt år igjen av et årsstudium (dette semesteret). Jeg står ovenfor et valg om å fullføre nå eller gå halvt år i permisjon før jeg fullfører.

 

Ulempene ved å gå i permisjon er at alt forsinkes med ett år. 2/3 av fagene kan kun tas om høst, mens det siste faget kun om våren. Så da må jeg bruke et år på disse tre fagene fra og med høsten som kommer, i stedet for å fullføre de tre fagene dette halvåret.

Fordelen med det er jo at jeg får god tid, kan prestere bedre og fått bestått fagene slik jeg slipper å konte og sløse tid (fagene er nokså krevende). Må uansett konte på en eksamen nå i februar fra forrige halvår (kommer i så fall i tillegg til tre nye krevende fag).

Fordi jeg gjør ikke annet enn å tenke på dama når jeg er å studerer i bortebyen, det er tungt og kjedelig. Dessuten ser jeg for meg et halvt år nå med jobbing og tjening av penger, så skal vi flytte inn sammen til høsten og da begynner jeg å studere igjen og hun begynner for første gang å studere. Hadde blitt så lykkelig føler jeg av å bo nær dama!

 

Så fordelene er at jeg får flyttet hjem, vært nær og mer med dama (det beste!!), gamle venner, får mulighet til å tjene gode penger og prøve meg i arbeidslivet, og at jeg får ekstra tid på å bestå noen vanskelige fag (siden jeg utsetter). Dessuten er hybelen jeg bor i forferdelig kjedelig.

 

Ulempene må jo være at alt forsinkes med ett år og at jeg må forlate de jeg har blitt kjent med, og jobben som ligger to minutter gange fra bostedet mitt. Litt dårlig samvittighet også, kanskje. Noe i meg sier bare fullfør, men jeg hadde kanskje hatt det bedre med meg selv om jeg hadde bodd hjemme. Vært lykkeligere?

 

Hva tenker dere jeg bør gjøre? Setter pris på forslag og kommentarer, samt evt erfaringer! Er veldig usikker!

[plankeby]

Er forholdet bra og virkelig noe å satse på, så bør begge fint klare at du fullfører utdanning. Et halvt år er kort tid, selv om det ikke føles sånn når man er mer nyforelsket.

Tenk så deilig å fullføre studiene, i stedet for å utsette det. Selv om du har noe du ikke trives like godt med i studiene, så er det verdt å fullføre nå. Hadde du hatt flere år igjen, hadde det vært noe annet.

 

Har erfaring med at man utsetter studier og angrer på det senere, da kan det bli vanskeligere å komme i gang igjen med studier/fag.

Noen får også jobber uten å ha fullført studier, men sliter da mer når brått stedet man jobber på mangler oppdrag eller må flytte på arbeidstakere. Da er det de med ikke fullførte fagbrev og utdanninger som stiller svakest.

 

Hvis dama også er opptatt av fremtid for dere (og ikke bare "leve livet her og nå"), vil hun støtte deg i dette her.

 

Hvis dama krever at du flytter til henne, bør du prøve å tenke litt ekstra og se hvor trygge dere er på hverandre. Litt kjipt om du slutter og forholdet ryker om tre måneder.

 

At du tenker på dama hele tiden, får dere jo prate om.

Det er jo ikke sikkert du vil tenke mindre på ho om et halv år....

 

Lykke til, noen valg som dette er tøffe å ta.

Endret 8. januar 2019 av plankeby

[OJ Doe]

Jeg hadde problemer med å være alene når jeg studerte i utlandet. Hadde det ikke kult. Kjæreste hjemme som lokket noe veldig. Hadde før det bodd alene rundt forbi i Norge i 5 år uten problem. Begravde meg i pensum, og reiste hjem og fikk besøk så ofte som mulig. Det var en nyttig erfaring, men ikke en trivelig periode. Du må vurdere hvor ille det er for deg. Dersom du føler at du kan klare å fokusere på pensum og bruke tiden på det vil du være en erfaring rikere i livet.

[Party99]

Takk for gode svar.

Går bachelor, fullført ett semester.

Kan like så godt bare gå i perm dette semesteret?

Er tre vanskelige fag som kommer, og kan ha muligheten til å ta disse tre spredt på ett år i stedet for halvt - kan unngå å stryke.

Jeg og dama skal flytte inn sammen til høsten, men ser for meg et halvt år nå i hjembyen med henne før det og jobbing. Blir fort veldig tungt å studere mens hun er i annen by, jeg utsetter jo bare alt med ett år og får bedre tid på fagene? Tenk om jeg stryker til sommern, så blir det konting uansett...

[afterall]

Tror det er lett å feilbedømme all denne ekstra tiden du magisk skal få når du flytter hjem. Skal du virkelig få tid til å lese på fag når du også skal jobbe, bruke tid på dama og venner, er langt unna noen utdanningsinstitusjon og studentmiljø, og heller strengt talt ikke MÅ lese?

 

Ser fort for meg fag havner aller nederst på den prioriteringslista.

[The Avatar]

I utgangspunkter så vil eg fråråde deg å ta permisjon.

Unntaket er dersom du er veldig strukturert og motivert til å fortsette studiane, men kun treng ei lita pause.

Eller dersom du meiner at det er nødvendig å sette studiane på pause for å redde forholdet. Innforstått at du prioriterer det slik at den viktigaste framtidsinvestinga din er eit varig forhold med dama sjølv om du ender opp utan utdanning i ein ufaglært jobb.

 

Slik som eg ser det er det mange feller å gå i med å ta permisjon.

For det fyrste så blir du forsinka i utdanningsløpet ditt, som i praksis består at du mister det siste yrkesaktive året ditt, som vanligvis er det året du har opparbeida deg høgast lønn.

Det er større fare for at du blir "distrahert" av dama, gamle vennar og jobben, enn at du blir motivert og får brukt denne tida på å forberede deg på dei vidare studiane. Særleg det å tene pengar kan gjere det vanskelig å gå tilbake til å leve som fattig student (med mindre du er strukturert nok til å ikkje legge deg til dyrare vanar enn du har råd til som fulltidsstudent).

 

I tillegg så er det eit usikkerheitsmoment rundt vidare studiar frå hausten av. Det er ikkje gitt at dama får den studieplassen ho vil ha, og når du har hoppa av etter eit semester så risikerer du å måtte starte nesten heilt på nytt dersom dere ender opp som studentar i ein heilt anna by enn det som var planen. Ved å fullføre fyrste året vil det stort sett være enklare å ta andre og tredjeåret på ein heilt anna høgskule/universitet, dersom det blir nødvendig.

 

Det at det er tungt å kjedelig å sitte på hybelen din er faktisk ein fordel når du studerer. Då sannsynlegheita for at du setter deg ned for å jobbe med studiane er mykje større enn når du også blir frista av armkroken til dama foran TV'en eller besøk hos kompisane.

[Party99]

Skal starte med dama i august og jeg kommer til å ta hardt i, får halvt år ekstra på meg til å fullføre disse vanskeligere fagene - kommer til å være motivert og samtidig kunne jobbe på siden.

Så er jeg hjemme dette halvåret, er lykkelig, sparer penger, jobber tilnærmet fulltid og tjener masse, får fokusert på kjærligheten. Hun er russ i år også, så føler det godt og trygt i samme by

Dessuten skal jeg ta opp lappen om igjen i februar, og konte på en eksamen i februar.

[plankeby]

Bare husk å være ærlig med deg selv...

 

"The Avatar" over her har et svært godt og flott formulert innlegg, som også jeg stiller meg 100% enig i.

 

Ærlig med seg selv er å erkjenne om man virkelig er en ryddig og strukturert person. At man har historikk med å gjennomføre ting.

Jeg selv har i mange år tenkt at dette og dette skal jeg ordne, men bare vente litt, eller orker ikke akkurat nå. Brått går tiden i fra en. Det er lett å bli sløv og i symbiose som nyforelsket, særlig når man er mer ung.

Bor dere så langt fra hverandre at reisetiden er svært lang og for dyr til at du klarer det?

Endret 10. januar 2019 av plankeby

[Party99]

Omtrent fem timer unna i bil, bor vi fra hverandre.

Problemet er at, dette halvåret kommer det tre vanskelige fag. Jeg kjenner at det er vanskelig og dagene går utrolig seint, fordi jeg stadig tenker på kjæresten, uroer meg og hele pakka. Dette vil jeg med stor sikkerhet kunne si vil påvirke min studieprogresjon og ikke noe jeg får gjort noe med.

Derfor tenkte jeg å flytte hjem dette halvåret og være lykkelig, og jobbe en god del. Danne meg et godt økonomisk grunnlag og starter -sammen med dama- opp igjen i august, da flytter vi inn sammen. Da blir det noe utsettelse, men fordelen er at disse tre vanskelige fagene spres da på ett år i stedet for et halvt - større sjanse til å bestå og oppnå bedre resultater. Tenk om jeg nå kommer til sommern og stryker, og må ta driten om igjen ...

Jeg er sikker på at jeg skal få meg en utdanning, det er det ingen tvil om!

[Party99]

Dama er veldig strukturert, slik at når vi bor sammen under studietiden, blir det virkelig en god del tid til studie, det kan jeg garantere.

Hun har et snitt på ca. 5,5, så at hun kommer inn, ja det gjør hun. Årets snitt på linjen var ca. 3,5.

[afterall]

Du virker veldig lite uavhengig. Det er ikke nødvendigvis et voldsomt attraktivt trekk for kjæresten din.

[Party99]

Hva mener du, afterall?

[Vannlinjen]

Utdanninga vil vera med deg resten av livet utan at dama nødvendigvis kjem til å vera der. Eit halvt år er ingenting i det store og heile.

[afterall]

Hva mener du, afterall?

Dama di er russ i år? La hun være russ uten at du kommer hjem for å henge over henne.

Vis heller at du fikser studiene dine: søk hjelp fra kollokviegrupper, eller gjør det du må for å stå. Det er sjeldent et særlig attraktivt trekk at mannen gir opp, er avhengig av sin yngre kjæreste for å få ting til, og ikke klarer å konsentrere seg om det som er viktig (for dere begge) her og nå. Vis at du er din egen person som står på egne bein og tar ansvar for deg selv.

 

Fagene blir sjelden lettere av å utsette dem.