avslappende musikk

[Taurean]

[Gavekort]

 

Endret 10. februar 2019 av Gavekort

[:utakt]

[Frank.N.Steen]

Metroid Prime 2: Echoes var ei flott og behagelig instrumental/stykke musikk, og er jo en god del av den slags i spillverdenen, dessverre har man ofte opplevd å finne slike interessante bidrag gjennom tv-spill, men så er det det å få tak i navnet på artist/komponist, men vil tippe at den slags er langt lettere å finne ut av, enn hva det var for en god del år siden. 

Angående behagelig og vakker spillmusikk, vil jeg tippe at mange av 80 og tidlig 90-tallets spill-komponister og soundtrack hentet mye inspirasjon fra japanske Yellow Magic Orchestra og deres funky-synth pop fra 70 og 80åra, og der en av deres flotteste stunder kom gjennom den futuristiske og vakre:

 

[Hitherto]

Biosphere burde være på sin plass her. Han lagde en av Norges beste plater i 1997, selv om jeg må innrømme det er en langspiller jeg sparer til høst- og vintermånedene. "Polar ambient" passer liksom ikke når gradestokken kryper over 20.

 

 

[Psykake]

En av mine favorittlåter igjennom tidene. Føler denne kan beskrives som avslappende. 

 

 

[Frank.N.Steen]

Tangerine Dream hadde jo en hel del stemningsfull og meget avslappende blanding av sensuelle og drømmeaktige innslag, gjennom flere filmsoundtracks fra 80-tallet, og der disse står kanskje igjen som noe av deres aller flotteste stunder, hvert fall da i tiden som filmkomponister:

Spoiler

 

 

[Frank.N.Steen]

Noe av den mest avslappende filmmusikken har ofte ei tendens til å dukke opp de minst "avslappende" filmene, og kanskje derfor de også da så ofte gjør ekstra godt inntrykk, og føler at disse veldig stemningsfulle og flotte instrumentale bidragene er verdt å nevne i tråden:

Spoiler

Så igjen filmen i fjor, og ble fullstendig satt ut av hvor flott og velspilt denne mesterlige skrekkfilmen var, og mye av grunnen til at den gikk rett til topps skyldes nettopp at man brydde seg såpass mye om flere av karakterene og særlig da Sarah, og hvor dette korte men veldig ømme/sårbare temaet gikk igjen, da i et par av filmens mer dystre og triste scener, og nei, skulle så gjerne ønsket at det varte i et par minutter lenger. 

Pino Donaggio er jo ikke ukjent med å gjøre nydelig og flott musikk i filmer der, vel ofte er ganske så voldsomme, både i stil og bruk av vold og sex, men hans musikalske bidrag, ofte gjennom de mange samarbeidene med regissør Brian De Palma på 70 og 80-tallet var som skapt for å gi den ekstra lille dimensjonen av utsøkt filmmusikk, der man bare visste på forhånd at noe spesielt kom til å skje de neste 90-100 minuttene. 

Telescope er ei av disse nydelige og oppløftende temaene, der er så vanvittig behagelig å lytte til, og har dette unike "drømmepreget" som virket å gå igjen i flere av De Palmas erotiske og ofte voldelige thrillere, og de ville aldri vært like interessante eller elegante i stil og bilder, uten musikken til Donaggio i bakgrunnen. 

Med tanke på alt det forferdelige som finner sted i den første Terminator filmen, er det likevel rom for et lite øyeblikk hvor hovedkarakterene og seerne kan få en mulighet til å puste litt ut, og det skjer gjennom kanskje en av de mest romantiske og flotte filmscenene fra åttitallet, der Sarah Connor og Kyle Reese finner "tonen" om en kan si det slik, og hvor det musikalske bakteppet fra Brad Fiedel står i likhet med den følelsesladede scenen seg ut fra resten av filmens pulserende og drivende mekaniske marerittlyder, og Fiedel byr opp til denne ømme og nesten musestille instrumentale biten, før det ikoniske åpnings temaet bryter ut i ei nydelig piano utgave, og, ja, det er mer følelser i sving her, enn hva noen av de senere Terminator filmene har greid å koke i hop.  

 

[Frank.N.Steen]

Prøver ut et par til, også mye fra horror-thriller genren:

Spoiler

Mulig jeg banner i kjerka, men for meg er faktisk denne oppløftende instrumentalen fra Fright Night (1985) av Brad Fiedel ei, jeg anser som kanskje hans aller flotteste bidrag. Den er så gjennomført sensuell, erotisk og vakker, men også av typen der jo hinter om fare, og er perfekt benyttet i scenen hvor hovedkarakteren får litt for mye "innsyn" i sin nye nabo og hans private kjærlighetsliv, i de sene netter.

Å skulle følge opp mesterverket Psycho (1960) særlig i ei tid der den amerikanske slasher-genren herjet som verst, virket for mange utenkelig, men Richard Franklin hadde i en årrekke nærmest "perfeksjonert" sin Hitchcock via en rekke flotte og meget spennende australske thrillere på 70 og tidlig 80-tallet, og fikk nå muligheten til å bringe en av filmegenrens mest beryktede filmkarakterer tilbake, og mye av Psycho II (1983) sin suksess skyldes jo at den kombinerer en fin blanding av mørk humor og at man jo faktisk føler og sympatiserer med Norman Bates, og der kommer jo også musikken inn i bildet, og her gjør Jerry Goldsmith en fantastisk innsats, da ved å komme opp med et tema der er både veldig trist, nesten hjemsøkende på en måte, men også innehar et hint av "håp" i andre enden. 

Synd at både filmen og musikken virker å bli litt "glemt" bort, men skal man gjøre ei oppfølger av en såpass god film, er Psycho II en av de som virkelig gjorde det meste riktig.

Kanskje ikke like kjent som de fleste andre filmene eller soundtrackene nevnt, men Frank Henenlotters nokså spesielle splatter-thriller Brain Damage (1988) er en av disse der man ble sittende i ettertid, fullstendig oppslukt av dette nydelige avslutnings temaet, og som plutselig bare dukket opp fra ingen steder, og det er bare så behagelig, at, nei, når saksofonen ankommer, da er jeg fullstendig solgt.

 

[Frank.N.Steen]

Turbo Kid (2015) "snublet" jeg over i Stockholm i sommer 2017, og var godt fornøyd med hele retro-80-talls post-apokalyptiske stilen, men musikken og den søte Apple sjarmerte meg jo helt i senk, og usikker på hvordan ei mulig oppfølger ligger an, har ikke sjekket eller holdt meg særlig oppdatert der, men ville vært veldig moro å noe skjedde fremover, da filmen var helt klart noe for seg selv.

Uansett, foruten Apple, har musikken blitt værende igjen hos meg, og kommer stadig tilbake til et par av filmens flotte og meget stemningsfulle spor, der er både avslappende og meget oppløftende, men ikke til at ting tar "helt av", bare deilig musikk å lytte til når det passer en.

 

[Fustasjeopphengsforkobling]

Hele albumet, men fant ikke det. 

 

[Frank.N.Steen]

Sier meg fullt enig i ditt flotte bidrag Fustasjeopphengsforkobling, flott og meget behagelig musikk, og Camel har jo så mye av den slags. 

Selv om skiva I Can See Your House From Here ikke er blant mine favoritter (litt for ujamn i helheten) så er jo den nydelige sporet, Ice en av mine absolutt mest likte fra bandet.

Likevel, så er nok denne fra Moonmadness (1976) i toppsiktet:

Oppløftende, vakkert og aldri et kjedelig sekund.

Endret 3. juni 2020 av Frank.N.Steen

[nonlocality]

• Jacqueline du Pré

 

Endret 2. august 2020 av nonlocality