inaa Skrevet 17. september 2018 Rapporter Del Skrevet 17. september 2018 Nå åpner Lysebotn 2.Det nye vannkraftverket skal få 15 prosent mer energi fra de samme vannmagasinene Lenke til kommentar
G Skrevet 17. september 2018 Rapporter Del Skrevet 17. september 2018 Blir vanntunnellene fôret med noe, eller blir det knudret fjellflate det renner langs med? Lenke til kommentar
Egil Astad Skrevet 17. september 2018 Rapporter Del Skrevet 17. september 2018 Skulle gjerne ha ein kommentar på at Francis turbinen kan stå nærare fjordflaten enn Pelton.turbinen. 2 Lenke til kommentar
missi Skrevet 17. september 2018 Rapporter Del Skrevet 17. september 2018 Hvor mange miljøsvin av noen vindmøller erstatter dette og hvorfor i alle dager oppgraderer vi ikke alle våre vannkraftverk? 7 Lenke til kommentar
Magne Andresen Skrevet 17. september 2018 Rapporter Del Skrevet 17. september 2018 Skulle gjerne ha ein kommentar på at Francis turbinen kan stå nærare fjordflaten enn Pelton.turbinen. En peltonturbin står i friluft og vannet blir spylt ut av dyser og på skovlene. Etter at energien er hentet ut faller vannet ned. Det innebærer at det må være en viss høyde fra vannflaten og opp til turbinhjulet. En francisturbin står i vannstrømmen og henter ut en trykkforskjell. Turbinen plasseres slik (dykket) at når vannet kommer til vannflaten er all energien ute. Det går dermed ikke tapt noe fallhøyde. 5 Lenke til kommentar
Pål-Tore Storli Skrevet 17. september 2018 Rapporter Del Skrevet 17. september 2018 Skulle gjerne ha ein kommentar på at Francis turbinen kan stå nærare fjordflaten enn Pelton.turbinen. For en Peltonturbin renner vannet ut til nedre reservoar (i dette tilfelle fjord) bare drevet av tyngdekraften. Det er rett og slett en elv, som renner ut i fjorden. Dette er fordi Pelton er omdanner all energi til kinetisk energi med trykknivå lik atmosfæretrykket. Det må derfor være litt høydeforskjell mellom plasseringen av turbinen og vannoverflaten nedenfor. For en Francis så er det litt annerledes fordi her er ikke vannet åpent mot atmosfæren, og derfor klarer man å utnytte de få metrene som for Pelton må til for å få elven videre til fjord. Faktisk er Francisturbinen plassert lavere enn fjordnivået, i hvertfall er det vanlig og jeg vil tro de har gjort dette her også. 1 Lenke til kommentar
oceana Skrevet 17. september 2018 Rapporter Del Skrevet 17. september 2018 Mulig jeg er pirkete, men det er jo en litt tabloid tittel man har valgt. Når inntaket er hevet/tunnelen lagt om til å utnytte 50+ meter mer fallhøyde, så er det jo dette som utgjøre produksjonsøkningen/økt effektivitet. Det er jo vel og bra, men ut fra tittelen kan man bli forledet til å tro at det er stor økning som følge av nytt og bedre utstyr/bedre virkningsgrad. Når det gjelder pelton/francis gir denne ganske god forklaring: http://www.mech4study.com/2015/12/difference-between-impulse-and-reaction-turbine.html 6 Lenke til kommentar
Hårek Skrevet 17. september 2018 Rapporter Del Skrevet 17. september 2018 Blir vanntunnellene fôret med noe, eller blir det knudret fjellflate det renner langs med? De fleste trykktunneler blir foret med stålrør, men det er bygd noen som er uforet (dvs rent fjell). Det gjøres her. Det krever sterkt fjell (det har hendt at det ikke har vært sterkt nok), derfor denne setningen i artikkelen: "Kraftverket befinner seg dessuten 1450 meter inne i fjellet. Det er langt nok inne til at Lyse kan være sikre på at fjellet har evne til å ta imot trykket fra det nye kraftverket." Lenke til kommentar
oceana Skrevet 17. september 2018 Rapporter Del Skrevet 17. september 2018 De fleste trykktunneler blir foret med stålrør, men det er bygd noen som er uforet (dvs rent fjell). Det gjøres her. Det krever sterkt fjell (det har hendt at det ikke har vært sterkt nok), derfor denne setningen i artikkelen: "Kraftverket befinner seg dessuten 1450 meter inne i fjellet. Det er langt nok inne til at Lyse kan være sikre på at fjellet har evne til å ta imot trykket fra det nye kraftverket." En gammel tommelfingerregel er 2/3 av trykkhøyden som overdekning mot uforet tunnel. Lenke til kommentar
farnol Skrevet 17. september 2018 Rapporter Del Skrevet 17. september 2018 For en Francis så er det litt annerledes fordi her er ikke vannet åpent mot atmosfæren, og derfor klarer man å utnytte de få metrene som for Pelton må til for å få elven videre til fjord. I hvilken grad kan en francisturbin utnytte fall under turbinen om den ligger høyere enn vannspeilet i nedre reservoar? Som eksempel har Ringedalsvatnet i Hardanger som er nedre reservoar for Tysso II stor reguleringshøyde, men kraftverket bruker peltonturbiner. I akkurat dette tilfellet er antakelig bare peltonturbiner aktuelt uansett på grunn av fallhøyden. Men om vi som et tenkt eksempel hadde noe lavere fallhøyde, kunne da en francisturbin utnyttet økningen i høydeforskjell mellom vannspeilene i øvre og nedre reservoar når Ringedalsvatnet er nedtappet? Lenke til kommentar
UMF9FR2A Skrevet 17. september 2018 Rapporter Del Skrevet 17. september 2018 Mulig jeg er pirkete, men det er jo en litt tabloid tittel man har valgt. Når inntaket er hevet/tunnelen lagt om til å utnytte 50+ meter mer fallhøyde, så er det jo dette som utgjøre produksjonsøkningen/økt effektivitet. Det er jo vel og bra, men ut fra tittelen kan man bli forledet til å tro at det er stor økning som følge av nytt og bedre utstyr/bedre virkningsgrad. Når det gjelder pelton/francis gir denne ganske god forklaring: http://www.mech4study.com/2015/12/difference-between-impulse-and-reaction-turbine.html Det er bare en del av vannet som får 50m mer fallhøyde. Det er nok i hvert fall 5% høyere virkningsgrad på nytt utstyr enn gammelt. Så er det bittelitt for sugehøyden, men det er nesten ubetydelig, kanskje 0,3-0,5%. 1 Lenke til kommentar
Hårek Skrevet 17. september 2018 Rapporter Del Skrevet 17. september 2018 ... Men om vi som et tenkt eksempel hadde noe lavere fallhøyde, kunne da en francisturbin utnyttet økningen i høydeforskjell mellom vannspeilene i øvre og nedre reservoar når Ringedalsvatnet er nedtappet? Ja. En francisturbin kan plasseres lavere enn det utvendige vannspeilet, slik det er også gjort i Lysebotn. Så blir utløpet av sugerøret under vann hele tiden. Netto fallhøyde ville da blitt større når Ringedalsvatnet er nedtappet. 1 Lenke til kommentar
oceana Skrevet 17. september 2018 Rapporter Del Skrevet 17. september 2018 Det er bare en del av vannet som får 50m mer fallhøyde. Det er nok i hvert fall 5% høyere virkningsgrad på nytt utstyr enn gammelt. Så er det bittelitt for sugehøyden, men det er nesten ubetydelig, kanskje 0,3-0,5%. Joda, men i mitt hode (da jeg leste tittelen) hørtes det ut som man hadde klart å skvise ut 15% ved å oppgradere turbin/aggregat. Det ville jo vært voldsomt. Lenke til kommentar
Gjest Slettet-t8fn5F Skrevet 17. september 2018 Rapporter Del Skrevet 17. september 2018 En peltonturbin står i friluft og vannet blir spylt ut av dyser og på skovlene. Etter at energien er hentet ut faller vannet ned. Det innebærer at det må være en viss høyde fra vannflaten og opp til turbinhjulet. En francisturbin står i vannstrømmen og henter ut en trykkforskjell. Turbinen plasseres slik (dykket) at når vannet kommer til vannflaten er all energien ute. Det går dermed ikke tapt noe fallhøyde. Noen dokumentasjon på at slike skovler står i friluft? Lenke til kommentar
Hårek Skrevet 17. september 2018 Rapporter Del Skrevet 17. september 2018 "Løpehjulet roterer helt i friluft ..." https://no.wikipedia.org/wiki/Peltonturbin#Oppbygging 1 Lenke til kommentar
CXSUB4BA Skrevet 17. september 2018 Rapporter Del Skrevet 17. september 2018 '"Totalt får vannet da en fallhøyde på 685 meter.".... "vanntunneler, med en dimensjon på 45 kvadratmeter" For en som ikke kan noe om turbiner høres det voldsomt ut å ha en turbin på enden av et vertikalt rør (tunnell) på 685 meter, med en diameter på 7,5 meter (ref A = 45 kvm) fylt med vann. Det betyr at over inngangen til turbinen står det 685*45 = 30825 kubikk vann...Hvordan struper man vannmassene så ikke turbinen skylles til havs? Lenke til kommentar
Hårek Skrevet 17. september 2018 Rapporter Del Skrevet 17. september 2018 Rett foran turbinen er det en stengeventil. Den lukkes når turbinen ikke er i drift, den tåler hele trykket. På selve turbinen er det en reguleringsmekanisme som justerer vannmengden etter behov når den er i drift. Her finner du bilder av oppbygningen av en francisturbin. 1 Lenke til kommentar
G Skrevet 18. september 2018 Rapporter Del Skrevet 18. september 2018 (endret) En gammel tommelfingerregel er 2/3 av trykkhøyden som overdekning mot uforet tunnel. 2/3 av 10 meter som trykkhøyde for 1 atmosfære i havet da, elns.? Sånn at 1 atmosfære vanntrykk i fjellhallen/fjellrøret utgjør 6,67 meter tykkelse fjell til friluft? Endret 18. september 2018 av G Lenke til kommentar
Gjest Slettet-t8fn5F Skrevet 18. september 2018 Rapporter Del Skrevet 18. september 2018 '"Totalt får vannet da en fallhøyde på 685 meter.".... "vanntunneler, med en dimensjon på 45 kvadratmeter" For en som ikke kan noe om turbiner høres det voldsomt ut å ha en turbin på enden av et vertikalt rør (tunnell) på 685 meter, med en diameter på 7,5 meter (ref A = 45 kvm) fylt med vann. Det betyr at over inngangen til turbinen står det 685*45 = 30825 kubikk vann...Hvordan struper man vannmassene så ikke turbinen skylles til havs? Om denne tunnelen er på 45 grader, så er jo tunnelen dobbelt så lang, som fallhøyden. Fallhøyde på 685 meter gir 68.5 bar trykk. Det har ikke noe å si hvor lang tunnelen er. Den kan noen steder faktisk gå oppover uten at den totale fallhøyden forandres. Trykket i vannet minsker jo lengre oppover man beveger seg og utstyr som tåler 68.5 bar er nå ikke all verden. Lenke til kommentar
oceana Skrevet 18. september 2018 Rapporter Del Skrevet 18. september 2018 En gammel tommelfingerregel er 2/3 av trykkhøyden som overdekning mot uforet tunnel. 2/3 av 10 meter som trykkhøyde for 1 atmosfære i havet da, elns.? Sånn at 1 atmosfære vanntrykk i fjellhallen/fjellrøret utgjør 6,67 meter tykkelse fjell til friluft? Ja, som en veldig grov regneregel. I realiteten må man som oftest gjøre geologiske undersøkelser når det blir store trykk, og fjellkvaliten er en vesentlig del av om denne forutsetningen holder. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå