Gå til innhold

Det nye vannkraftverket skal få 15 prosent mer energi fra de samme vannmagasinene


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Skulle gjerne ha ein kommentar på at Francis turbinen kan stå nærare fjordflaten enn Pelton.turbinen.

 

En peltonturbin står i friluft og vannet blir spylt ut av dyser og på skovlene. Etter at energien er hentet ut faller vannet ned. Det innebærer at det må være en viss høyde fra vannflaten og opp til turbinhjulet.

 

En francisturbin står i vannstrømmen og henter ut en trykkforskjell. Turbinen plasseres slik (dykket) at når vannet kommer til vannflaten er all energien ute. Det går dermed ikke tapt noe fallhøyde.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Skulle gjerne ha ein kommentar på at Francis turbinen kan stå nærare fjordflaten enn Pelton.turbinen.

 

For en Peltonturbin renner vannet ut til nedre reservoar (i dette tilfelle fjord) bare drevet av tyngdekraften. Det er rett og slett en elv, som renner ut i fjorden. Dette er fordi Pelton er omdanner all energi til kinetisk energi med trykknivå lik atmosfæretrykket. Det må derfor være litt høydeforskjell mellom plasseringen av turbinen og vannoverflaten nedenfor. For en Francis så er det litt annerledes fordi her er ikke vannet åpent mot atmosfæren, og derfor klarer man å utnytte de få metrene som for Pelton må til for å få elven videre til fjord. Faktisk er Francisturbinen plassert lavere enn fjordnivået, i hvertfall er det vanlig og jeg vil tro de har gjort dette her også.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Mulig jeg er pirkete, men det er jo en litt tabloid tittel man har valgt. Når inntaket er hevet/tunnelen lagt om til å utnytte 50+ meter mer fallhøyde, så er det jo dette som utgjøre produksjonsøkningen/økt effektivitet. Det er jo vel og bra, men ut fra tittelen kan man bli forledet til å tro at det er stor økning som følge av nytt og bedre utstyr/bedre virkningsgrad.

 

Når det gjelder pelton/francis gir denne ganske god forklaring: http://www.mech4study.com/2015/12/difference-between-impulse-and-reaction-turbine.html

 

  • Liker 6
Lenke til kommentar

Blir vanntunnellene fôret med noe, eller blir det knudret fjellflate det renner langs med?

De fleste trykktunneler blir foret med stålrør, men det er bygd noen som er uforet (dvs rent fjell). Det gjøres her.

Det krever sterkt fjell (det har hendt at det ikke har vært sterkt nok), derfor denne setningen i artikkelen: "Kraftverket befinner seg dessuten 1450 meter inne i fjellet. Det er langt nok inne til at Lyse kan være sikre på at fjellet har evne til å ta imot trykket fra det nye kraftverket."

Lenke til kommentar

De fleste trykktunneler blir foret med stålrør, men det er bygd noen som er uforet (dvs rent fjell). Det gjøres her.

Det krever sterkt fjell (det har hendt at det ikke har vært sterkt nok), derfor denne setningen i artikkelen: "Kraftverket befinner seg dessuten 1450 meter inne i fjellet. Det er langt nok inne til at Lyse kan være sikre på at fjellet har evne til å ta imot trykket fra det nye kraftverket."

 

En gammel tommelfingerregel er 2/3 av trykkhøyden som overdekning mot uforet tunnel. 

Lenke til kommentar

For en Francis så er det litt annerledes fordi her er ikke vannet åpent mot atmosfæren, og derfor klarer man å utnytte de få metrene som for Pelton må til for å få elven videre til fjord.

 

I hvilken grad kan en francisturbin utnytte fall under turbinen om den ligger høyere enn vannspeilet i nedre reservoar? Som eksempel har Ringedalsvatnet i Hardanger som er nedre reservoar for Tysso II stor reguleringshøyde, men kraftverket bruker peltonturbiner. I akkurat dette tilfellet er antakelig bare peltonturbiner aktuelt uansett på grunn av fallhøyden. Men om vi som et tenkt eksempel hadde noe lavere fallhøyde, kunne da en francisturbin utnyttet økningen i høydeforskjell mellom vannspeilene i øvre og nedre reservoar når Ringedalsvatnet er nedtappet?

Lenke til kommentar

Mulig jeg er pirkete, men det er jo en litt tabloid tittel man har valgt. Når inntaket er hevet/tunnelen lagt om til å utnytte 50+ meter mer fallhøyde, så er det jo dette som utgjøre produksjonsøkningen/økt effektivitet. Det er jo vel og bra, men ut fra tittelen kan man bli forledet til å tro at det er stor økning som følge av nytt og bedre utstyr/bedre virkningsgrad.

 

Når det gjelder pelton/francis gir denne ganske god forklaring: http://www.mech4study.com/2015/12/difference-between-impulse-and-reaction-turbine.html

 

 

Det er bare en del av vannet som får 50m mer fallhøyde. Det er nok i hvert fall 5% høyere virkningsgrad på nytt utstyr enn gammelt. Så er det bittelitt for sugehøyden, men det er nesten ubetydelig, kanskje 0,3-0,5%.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

... Men om vi som et tenkt eksempel hadde noe lavere fallhøyde, kunne da en francisturbin utnyttet økningen i høydeforskjell mellom vannspeilene i øvre og nedre reservoar når Ringedalsvatnet er nedtappet?

Ja. En francisturbin kan plasseres lavere enn det utvendige vannspeilet, slik det er også gjort i Lysebotn. Så blir utløpet av sugerøret under vann hele tiden. Netto fallhøyde ville da blitt større når Ringedalsvatnet er nedtappet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er bare en del av vannet som får 50m mer fallhøyde. Det er nok i hvert fall 5% høyere virkningsgrad på nytt utstyr enn gammelt. Så er det bittelitt for sugehøyden, men det er nesten ubetydelig, kanskje 0,3-0,5%.

Joda, men i mitt hode (da jeg leste tittelen) hørtes det ut som man hadde klart å skvise ut 15% ved å oppgradere turbin/aggregat. Det ville jo vært voldsomt.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-t8fn5F

En peltonturbin står i friluft og vannet blir spylt ut av dyser og på skovlene. Etter at energien er hentet ut faller vannet ned. Det innebærer at det må være en viss høyde fra vannflaten og opp til turbinhjulet.

 

En francisturbin står i vannstrømmen og henter ut en trykkforskjell. Turbinen plasseres slik (dykket) at når vannet kommer til vannflaten er all energien ute. Det går dermed ikke tapt noe fallhøyde.

Noen dokumentasjon på at slike skovler står i friluft?

Lenke til kommentar

'"Totalt får vannet da en fallhøyde på 685 meter."....

"vanntunneler, med en dimensjon på 45 kvadratmeter"

 

For en som ikke kan noe om turbiner høres det voldsomt ut å ha en turbin på enden av et vertikalt rør (tunnell) på 685 meter, med en diameter på 7,5 meter (ref A = 45 kvm) fylt med vann. Det betyr at over inngangen til turbinen står det 685*45 = 30825 kubikk vann...Hvordan struper man vannmassene så ikke turbinen skylles til havs?

Lenke til kommentar

En gammel tommelfingerregel er 2/3 av trykkhøyden som overdekning mot uforet tunnel. 

 

2/3 av 10 meter som trykkhøyde for 1 atmosfære i havet da, elns.? Sånn at 1 atmosfære vanntrykk i fjellhallen/fjellrøret utgjør 6,67 meter tykkelse fjell til friluft?

Endret av G
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-t8fn5F

'"Totalt får vannet da en fallhøyde på 685 meter."....

"vanntunneler, med en dimensjon på 45 kvadratmeter"

 

For en som ikke kan noe om turbiner høres det voldsomt ut å ha en turbin på enden av et vertikalt rør (tunnell) på 685 meter, med en diameter på 7,5 meter (ref A = 45 kvm) fylt med vann. Det betyr at over inngangen til turbinen står det 685*45 = 30825 kubikk vann...Hvordan struper man vannmassene så ikke turbinen skylles til havs?

Om denne tunnelen er på 45 grader, så er jo tunnelen dobbelt så lang, som fallhøyden.

Fallhøyde på 685 meter gir 68.5 bar trykk. Det har ikke noe å si hvor lang tunnelen er. Den kan noen steder faktisk gå oppover uten at den totale fallhøyden forandres. Trykket i vannet minsker jo lengre oppover man beveger seg og utstyr som tåler 68.5 bar er nå ikke all verden.

Lenke til kommentar

 

En gammel tommelfingerregel er 2/3 av trykkhøyden som overdekning mot uforet tunnel. 

 

2/3 av 10 meter som trykkhøyde for 1 atmosfære i havet da, elns.? Sånn at 1 atmosfære vanntrykk i fjellhallen/fjellrøret utgjør 6,67 meter tykkelse fjell til friluft?

Ja, som en veldig grov regneregel. I realiteten må man som oftest gjøre geologiske undersøkelser når det blir store trykk, og fjellkvaliten er en vesentlig del av om denne forutsetningen holder.
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...