Gå til innhold

– For boligeiere er bergvarme en rådyr løsning


Knut B

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Bruke 300000 for å spare 5000 i året, I tillegg er service og reparasjonutigifter ofte ikke tatt med i regnestykket.

Luft til luft varmepumpe kombinert med å fyre ivedovn på de kaldeste dagene er en enklere og mye billigere løsning.

 

Luft til luft-varmepumpe og ved er en fin løsning, som dessuten er billig.

Men vi har en borebrønn som kommer til å bli overflødig når vi kopler oss til vannverk, og vi ser etter en mulighet til å bruke den til noe nyttig.

Finnes det vann til luft-varmepumper som ikke går veien om vann til vann? 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Entreprenørene er veldig på hugget for å selge inn dyre væskebaserte løsninger, fordi det betyr penger i kassa, ikke fordi det er et smart valg for byggeieren. Det er jo også bakgrunnen for at fjernvarme pushes til de grader av både halvoffentlige, offentlige og private. Byggeiere bør ikke la seg forlede av selgerne og pusherne, men bruke sunn skepsis og analysere hva som er best for dem fra et kost/nytte-perspektiv. Dessverre får en vel si, er ikke de teknisk beste løsningene de økonomisk smarteste valgene. Til og med høye energiambisjoner til U-verdier kan koste mer enn det smaker sammenlignet med luft/luft varmepumpeløsninger. Dessverre måles ikke bygg etter energibruk, men etter varmebehov, det vil si at et bygg som oppgrader fra panelovner til varmepumpe med høy SCOP-faktor ikke får oppgradert energimerkingen. Det skilles heller ikke mellom varmekilder med CO2-utslipp og varmekilder uten dette. Varmer du bygget med tilsvarende 1 million kWh brunkull så sidestilles det med oppvarming med vannkraft og varmepumper med høy SCOP-faktor. Dvs at "energimerkingen" egentlig er en varmelekkasje-merking og ikke en merking av energibruk eller miljøkonsekvenser. Fokuset skyves altså bort fra det som egentlig er viktig. Årsaken er visstnok at det skal være enklere å måle, beregne og klassifisere varmelekkasje enn energibruk.

 

Denne svakheten i energimerkesystemet bør ryddes opp i. Pushingen av dyre løsninger og dertil enova-støtte og offentlige krav (fjernvarme) bør også ryddes opp i.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Selv installerte jeg en 6,3 kW Mitsubushi Kirigame (eller noe sånt , MUZ-FH35WHZ) for snart 5 år siden til kr 19.200 ferdig installert. Kr 16.000 ble spart på tre år (19.200 - 3000 i tilskudd fra Oslo kommune). Pumpa er nok til 100% oppvarming av min mindre enebolig fra 60-tallet ned til kaldere en -20 grader. Strømforbruk oppvarming redusert fra 10000 kWh til 3500 kWh. Totalt strømforbruk i dag ca 12000 kWh, og ingen ekstra oppvarming. Bruker mye varmt vann (5000 kWh per år inkludert i 12000 kWh).

Lenke til kommentar

Entreprenørene er veldig på hugget for å selge inn dyre væskebaserte løsninger, fordi det betyr penger i kassa, ikke fordi det er et smart valg for byggeieren. Det er jo også bakgrunnen for at fjernvarme pushes til de grader av både halvoffentlige, offentlige og private. Byggeiere bør ikke la seg forlede av selgerne og pusherne, men bruke sunn skepsis og analysere hva som er best for dem fra et kost/nytte-perspektiv. Dessverre får en vel si, er ikke de teknisk beste løsningene de økonomisk smarteste valgene. Til og med høye energiambisjoner til U-verdier kan koste mer enn det smaker sammenlignet med luft/luft varmepumpeløsninger. Dessverre måles ikke bygg etter energibruk, men etter varmebehov, det vil si at et bygg som oppgrader fra panelovner til varmepumpe med høy SCOP-faktor ikke får oppgradert energimerkingen. Det skilles heller ikke mellom varmekilder med CO2-utslipp og varmekilder uten dette. Varmer du bygget med tilsvarende 1 million kWh brunkull så sidestilles det med oppvarming med vannkraft og varmepumper med høy SCOP-faktor. Dvs at "energimerkingen" egentlig er en varmelekkasje-merking og ikke en merking av energibruk eller miljøkonsekvenser. Fokuset skyves altså bort fra det som egentlig er viktig. Årsaken er visstnok at det skal være enklere å måle, beregne og klassifisere varmelekkasje enn energibruk.

 

Denne svakheten i energimerkesystemet bør ryddes opp i. Pushingen av dyre løsninger og dertil enova-støtte og offentlige krav (fjernvarme) bør også ryddes opp i.

 

Her roter du litt med begrepene, selv om jeg tror jeg forstår hva du mener.

 

Ved oppfyllelse av energikrav i TEK måles man på "netto energibehov", hvor altså type varmeforsyning og besparelsen til denne ikke gir noen gevinst. Men energimerket måles etter "levert energi" som i realiteten er netto kjøpt energi, slik at her vil installasjon av varmepumpe (og solfangere eller solceller) tas med i energikarakteren.

 

Passivhus har også denne svakheten, da selve metodikken for evaluering fokuserer mest på de passive egenskapene til klimaskjermen for å sikre lavt varmebehov. Heller ikke her skilles det på type varmeforsyning og effektiviteten til denne.

 

Men energimerket er altså den eneste av de tre som ivaretar dette og belønner installasjon av varme- og energiforsyning med høy systemeffektivitet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Selv installerte jeg en 6,3 kW Mitsubushi Kirigame (eller noe sånt , MUZ-FH35WHZ) for snart 5 år siden til kr 19.200 ferdig installert. Kr 16.000 ble spart på tre år (19.200 - 3000 i tilskudd fra Oslo kommune). Pumpa er nok til 100% oppvarming av min mindre enebolig fra 60-tallet ned til kaldere en -20 grader. Strømforbruk oppvarming redusert fra 10000 kWh til 3500 kWh. Totalt strømforbruk i dag ca 12000 kWh, og ingen ekstra oppvarming. Bruker mye varmt vann (5000 kWh per år inkludert i 12000 kWh).

 

Jeg bor i samme type bolig ( 115 kvm.) fra samme år og monterte samme varmepumpe i år, og er spent på kvalitet og vedlikeholdsutgifter.

Selv om jeg i utgangspunktet synes det er tull at et samfunn som produserer nok fornybar vannkraft skal bruke arbeidskrefter på å montere og vedlikeholde 1 million private varmepumper for å få ned energiprisen med 2/3.  (Der den burde være i Norge i forhold til produksjonsprisen. )

Jeg har greid meg godt med 2000 liter ved og 17000kWh strøm i mange år. Men nå virker det som om strømprisen inkludert nettleie og avgifter kan komme opp i 1,25 pr. kWh.   Og jeg håper å spare 2000 kWh og halvparten av veden. ( Og jevnere temperatur som bonus.)

Du bruker jo en del til varmtvann ser det ut til ,ja. Og forbruket er vel jevnt fordelt hele året.  Da kan det vel være lønnsomt med noen kvm. med termisk solvarmepanel på tak eller vegg?

Endret av Fri diskusjon og kunnskap
Lenke til kommentar

Her er lenke til den første rapporten frå prosjektet: https://sintefbok.no/book/index/1188/state-of-the-art_analysis_of_nearly_zero_energy_buildings_country_report_iea_hpt_annex_49_task_1_norway

 

Resultat frå feltmålingane kjem i ein ny rapport neste haust/vinter.

 

Dei norske aktivitetane er organisert og utført av SINTEF Byggforsk, med NTNU og COWI AS som partnarar. Prosjektet er finansiert av Enova og FME ZEN (Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities).

 

Øystein Rønneseth, prosjektledar.

Lenke til kommentar

 

Selv installerte jeg en 6,3 kW Mitsubushi Kirigame (eller noe sånt , MUZ-FH35WHZ) for snart 5 år siden til kr 19.200 ferdig installert. Kr 16.000 ble spart på tre år (19.200 - 3000 i tilskudd fra Oslo kommune). Pumpa er nok til 100% oppvarming av min mindre enebolig fra 60-tallet ned til kaldere en -20 grader. Strømforbruk oppvarming redusert fra 10000 kWh til 3500 kWh. Totalt strømforbruk i dag ca 12000 kWh, og ingen ekstra oppvarming. Bruker mye varmt vann (5000 kWh per år inkludert i 12000 kWh).

 

Jeg bor i samme type bolig ( 115 kvm.) fra samme år og monterte samme varmepumpe i år, og er spent på kvalitet og vedlikeholdsutgifter.

Selv om jeg i utgangspunktet synes det er tull at et samfunn som produserer nok fornybar vannkraft skal bruke arbeidskrefter på å montere og vedlikeholde 1 million private varmepumper for å få ned energiprisen med 2/3.  (Der den burde være i Norge i forhold til produksjonsprisen. )

Jeg har greid meg godt med 2000 liter ved og 17000kWh strøm i mange år. Men nå virker det som om strømprisen inkludert nettleie og avgifter kan komme opp i 1,25 pr. kWh.   Og jeg håper å spare 2000 kWh og halvparten av veden. ( Og jevnere temperatur som bonus.)

Du bruker jo en del til varmtvann ser det ut til ,ja. Og forbruket er vel jevnt fordelt hele året.  Da kan det vel være lønnsomt med noen kvm. med termisk solvarmepanel på tak eller vegg?

Skal oljen/bensinen/dieselen være billig fordi vi produserer den selv? Hvorfor skal strøm være så spesielt, særlig i disse dager (siste 8 år) hvor selve strømprisen har ligget på lave 27 øre i snitt i fjor (før moms) og nå ca 45 øre.

 

 

Ditt energi/strømforbruk er ikke særlig lavt skjønt jeg har sett det ca tre ganger verre. Skjønner ikke hva folk driver med! For mye penger og latskap? Håper de 17000 kWh og 2000 liter ved er før varmepumpe! Lykke til med ny pumpe!

 

 

Har ikke hatt ett problem og ingen utgifter (inkl. service) siden jeg kjøpte pumpa for snart fem år siden. Andre har ikke vært så heldige!

Lenke til kommentar

Her roter du litt med begrepene, selv om jeg tror jeg forstår hva du mener.

 

Ved oppfyllelse av energikrav i TEK måles man på "netto energibehov", hvor altså type varmeforsyning og besparelsen til denne ikke gir noen gevinst. Men energimerket måles etter "levert energi" som i realiteten er netto kjøpt energi, slik at her vil installasjon av varmepumpe (og solfangere eller solceller) tas med i energikarakteren.

 

Passivhus har også denne svakheten, da selve metodikken for evaluering fokuserer mest på de passive egenskapene til klimaskjermen for å sikre lavt varmebehov. Heller ikke her skilles det på type varmeforsyning og effektiviteten til denne.

 

Men energimerket er altså den eneste av de tre som ivaretar dette og belønner installasjon av varme- og energiforsyning med høy systemeffektivitet.

Takk for presiseringen. Da har jeg lært litt mer i dag og håper jeg husker det til neste anledning.
Lenke til kommentar

Jeg bor i samme type bolig ( 115 kvm.) fra samme år og monterte samme varmepumpe i år, og er spent på kvalitet og vedlikeholdsutgifter.<..>

Jeg har greid meg godt med 2000 liter ved og 17000kWh strøm i mange år. Men nå virker det som om strømprisen inkludert nettleie og avgifter kan komme opp i 1,25 pr. kWh.   Og jeg håper å spare 2000 kWh og halvparten av veden. ( Og jevnere temperatur som bonus.)

Du bruker jo en del til varmtvann ser det ut til ,ja. Og forbruket er vel jevnt fordelt hele året.  Da kan det vel være lønnsomt med noen kvm. med termisk solvarmepanel på tak eller vegg?

115 kvadrat enebolig fra 60-tallet og 17000 kWh + 2000 liter ved. Det er ganske drøyt energiforbruk og antagelig veldig godt egnet for varmepumpe. Nå vet jeg ikke hvor i landet huset er, men jeg tør gjette på at du får en MYE større besparelse enn det.

 

Jeg kan bruke meg selv som eksempel. Jeg har 270 kvadrat i Tromsø-klima, fra 80-tallet. Jeg hadde ca 37 000 kWh + 2000 liter (kjøpt) ved før varmepumpa og ca 27 000 kWh + 0 ved etter. Dette var med den billigste varmepumpa på markedet for 10 år siden, en som jeg nå vet er kraftig underdimensjonert. Kanskje jeg skulle ta meg bryet med å oppgradere.

 

Apropos vedlikehold så er det en helt overkommelig oppgave for folk flest. Filtrene tas ut og skylles en gang i måneden (ha en fast dato). Ca 5 minutter jobb hver måned. Grundig renhold med dekslet av, kaldavfetting og eventuelt smøring av lagret, gjør man ca annenhvert år. Ca en times jobb. Skal du ha profesjonelle til å ta seg av sistnevnte koster det fort et par tusen per gang og det spiser godt av lønnsomheten.

 

Men for å dra det litt tilbake til artikkelen. Nye boliger med veldig lavt energiforbruk er nok de som tjener minst på varmepumpe. Skulle ikke forundre meg om rapporten konkluderer med at det er lite lønnsomt. Likevel er det nok disse som har størst nytte av kjølefunksjonen om sommeren.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Selv installerte jeg en 6,3 kW Mitsubushi Kirigame (eller noe sånt , MUZ-FH35WHZ) for snart 5 år siden til kr 19.200 ferdig installert. Kr 16.000 ble spart på tre år (19.200 - 3000 i tilskudd fra Oslo kommune). Pumpa er nok til 100% oppvarming av min mindre enebolig fra 60-tallet ned til kaldere en -20 grader. Strømforbruk oppvarming redusert fra 10000 kWh til 3500 kWh. Totalt strømforbruk i dag ca 12000 kWh, og ingen ekstra oppvarming. Bruker mye varmt vann (5000 kWh per år inkludert i 12000 kWh).

 

Jeg bor i samme type bolig ( 115 kvm.) fra samme år og monterte samme varmepumpe i år, og er spent på kvalitet og vedlikeholdsutgifter.

Selv om jeg i utgangspunktet synes det er tull at et samfunn som produserer nok fornybar vannkraft skal bruke arbeidskrefter på å montere og vedlikeholde 1 million private varmepumper for å få ned energiprisen med 2/3.  (Der den burde være i Norge i forhold til produksjonsprisen. )

Jeg har greid meg godt med 2000 liter ved og 17000kWh strøm i mange år. Men nå virker det som om strømprisen inkludert nettleie og avgifter kan komme opp i 1,25 pr. kWh.   Og jeg håper å spare 2000 kWh og halvparten av veden. ( Og jevnere temperatur som bonus.)

Du bruker jo en del til varmtvann ser det ut til ,ja. Og forbruket er vel jevnt fordelt hele året.  Da kan det vel være lønnsomt med noen kvm. med termisk solvarmepanel på tak eller vegg?

Jeg trekker tilbake at ditt forbruk er høyt (17000 kW + 2000 liter ved før varmepumpe). Jeg tenkte brennverdi på ca 4kWh per liter, mer riktig er 2 kWh. Din bolig er også større enn min og din familie kan ha bruk for mer energi enn vår. Om planløsningen i ditt hus er ok og du ikke bruker pumpa til varmekomfortøkning (= sløsing), bør en god vampepumpe redusere strømforbruket med ca 7000 kWh per år! Lykke til!

Lenke til kommentar

Så økt komfort = sløsing?

 

Tror jammen jeg skal erstatte den behagelige hev-senk ergonomiske kontorstolen min med en hjemmesnekret krakk.. :p

 

Økt komfort er jo en bonus og investering i bedre livskvalitet. Jeg tror det er mange her i landet som hadde betalt over hundre kroner natta for å 18-20 grader på soverommet sitt i sommer når varmen stekte som verst. Eller som glatt hadde betalt mange tusen for nye vinduer for å redusere gulvtrekket om vinteren. Varmepumper fordeler varmen jevnere enn både peis, panelovner og nye vinduer. Varmepumper er veldig billige i kjøledrift om sommeren. Jeg vil kjapt anslå ca en tjuekroning per døgn på de varmeste nettene om man senker temperaturen helt ned til 18-20 grader. Det er til sammenligning mindre enn en pakke kroneis på tilbud som familien spiser på 5 minutter. Bare for å sette det i perspektiv prismessig mot andre kjølemetoder.

Endret av Simen1
  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

 

Selv installerte jeg en 6,3 kW Mitsubushi Kirigame (eller noe sånt , MUZ-FH35WHZ) for snart 5 år siden til kr 19.200 ferdig installert. Kr 16.000 ble spart på tre år (19.200 - 3000 i tilskudd fra Oslo kommune). Pumpa er nok til 100% oppvarming av min mindre enebolig fra 60-tallet ned til kaldere en -20 grader. Strømforbruk oppvarming redusert fra 10000 kWh til 3500 kWh. Totalt strømforbruk i dag ca 12000 kWh, og ingen ekstra oppvarming. Bruker mye varmt vann (5000 kWh per år inkludert i 12000 kWh).

Jeg bor i samme type bolig ( 115 kvm.) fra samme år og monterte samme varmepumpe i år, og er spent på kvalitet og vedlikeholdsutgifter.

Selv om jeg i utgangspunktet synes det er tull at et samfunn som produserer nok fornybar vannkraft skal bruke arbeidskrefter på å montere og vedlikeholde 1 million private varmepumper for å få ned energiprisen med 2/3. (Der den burde være i Norge i forhold til produksjonsprisen. )

Jeg har greid meg godt med 2000 liter ved og 17000kWh strøm i mange år. Men nå virker det som om strømprisen inkludert nettleie og avgifter kan komme opp i 1,25 pr. kWh. Og jeg håper å spare 2000 kWh og halvparten av veden. ( Og jevnere temperatur som bonus.)

Du bruker jo en del til varmtvann ser det ut til ,ja. Og forbruket er vel jevnt fordelt hele året. Da kan det vel være lønnsomt med noen kvm. med termisk solvarmepanel på tak eller vegg?

Jeg trekker tilbake at ditt forbruk er høyt (17000 kW + 2000 liter ved før varmepumpe). Jeg tenkte brennverdi på ca 4kWh per liter, mer riktig er 2 kWh. Din bolig er også større enn min og din familie kan ha bruk for mer energi enn vår. Om planløsningen i ditt hus er ok og du ikke bruker pumpa til varmekomfortøkning (= sløsing), bør en god vampepumpe redusere strømforbruket med ca 7000 kWh per år! Lykke til!

Jevn temperatur må ikke forveksles med å bo i kjeller på sommerstid.

 

Man treng temperatur på bad og kjøkken på morgen, så stove, bar og kjøkken etter klokka 17:00.

 

Det kan anføres at 2 x 2 x 2 meter med vatn buffer får plass i en krå, også ved magre 40 m^2 leiligheter (ca litt over 400 kWt godt nyttbart til varme buffring)

Under 10 000 om man gjør jobben selv og handler som man tenker (billigere enn betong), blir jo dyr strøm på dagtid snart.

Endret av Halvor Sølvberg- the MOV
Lenke til kommentar

Jeg trekker tilbake at ditt forbruk er høyt (17000 kW + 2000 liter ved før varmepumpe). Jeg tenkte brennverdi på ca 4kWh per liter, mer riktig er 2 kWh. Din bolig er også større enn min og din familie kan ha bruk for mer energi enn vår. Om planløsningen i ditt hus er ok og du ikke bruker pumpa til varmekomfortøkning (= sløsing), bør en god vampepumpe redusere strømforbruket med ca 7000 kWh per år! Lykke til!

 

Ja, sparer jeg  7000kWh pr. år ( minus eventuelt rep/vedlikehold) så blir det jo god butikk. Kiregaminen kostet  16500, - inkl. montering. Og  montøren sa den var den varmepumpen han hadde minst tull med , i tillegg til Daikin.

Jeg kommer nok til å fyre litt med ved, for hyggens skyld, men da fordeler nok varmepumpen vedvarmen bedre rundt i huset også i forhold til nå.

Endret av Fri diskusjon og kunnskap
Lenke til kommentar

 

 

 Til gjengjeld er nåverdien høyere for disse løsningene, fordi de gir både høyere energidekningsgrad og energisparing, sier han.

Nåverdien med hvilken kalkulasjonsrente?

 

Jeg kjøper heller en varmepumpe til 25000 som jeg bytter it hvert 15. år og investerer resten av de 275 kNOK på børs med en avkastning på 4-7 % i året etter inflasjon. 275 000 med 4 prosent rente er 16 500 i året som en hvert år må spare mer med vann- enn luftvarmepumpe. Folk flest bør holde seg veldig langt unna bergvarmepumper.

Lenke til kommentar

Alle varmepumper går til luft ad radiator.

Luft til luft-varmepumper har ikke vann i varmeavledninsgsdelen. Mitt spørsmål er om det finnes væske til luft-varmepumper? 

Vi har i dag en Toshiba luft til luft-varmepumpe som fungerer godt, men når borebrønnen blir erstattet med offentlig vannforsyning, blir denne ledig. Tanken er at denne kunne brukes til å hente varme fra. Å bygge et komplett vannbårent system med radiatorer vil ikke bli lønnsomt, og det vil heller ikke kunne brukes til kjøling.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...