Gå til innhold

Hvor lett er det å kjøpe ny teknologi når leveransen kommer 17 år etter?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Minner meg om:

 

Norman Augustine, former CEO of Lockheed Martin, tells a revealing story about a problem encountered by the defense community. A high performance fighter aircraft is a delicate balance of conflicting needs: fuel range versus performance, speed versus weight.

 

It seems that by the late 1970s fighters were about as heavy as they'd ever be. Contractors, always pursuing larger profits, looked in vain for something they could add that cost a lot, but which weighed nothing.

 

The answer: firmware. Infinite cost, zero mass. Avionics now accounts for more than 40% of a fighter's cost.

 

Two decades later nothing has changed except that firmware is even more expensive.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-Pqy3rC

Kontraktene må ta hensyn til utvikling/endringer under produksjonstiden. Slik at kunde får tilbud om evt. nyvinninger/erstattninger underveis, enten det være seg fysiske ting eller programvare.

Lenke til kommentar

Dilemmaet er uoverstigelig når man kjøper ting som ikke er ferdig utviklet. Kunne kontrakten blitt forhandlet i dag og ikke for 10 år siden?

Da forhandlingene pågikk, sto valget mellom forrige generasjons fly eller neste generasjons fly. Å da velge forrige generasjons fly ville vært feil.

I dag ville valget vært færre F-35 og flere dronefly og andre avanserte våpen.

Men politikerne ønsker ikke ubemannede kampfly. De vil at det skal sitte et menneske som skal risikere livet sitt i kampfly. De vet jo at de ikke vil befinne seg der selv.

Lenke til kommentar

Dilemmaet er uoverstigelig når man kjøper ting som ikke er ferdig utviklet. Kunne kontrakten blitt forhandlet i dag og ikke for 10 år siden?

 

Da hadde nok to begrensninger oppstått:

1. Enda dårligere mulighet for å påvirke detaljer rundt systemet.

2. Relevante industrielle gjenkjøpsavtaler, som Kongsberg Joint Strike Missile, blir omtrent umulige å få

 

Om droner må vel kravet til distinksjon, å unngå unødige skader og drap, trumfe sikkerheten til den som styrer våpenet. Det er ingen selvfølge, men vanskelig å argumentere bort, folkerettslig.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Modularitet. Ikke at man kjøper vinger fra en fabrikant og halen fra en annen selvsagt, men hvem i alle dager påstår at du trenger å bestemme deg for hvilke datamaskiner du skal ha i et fly du ikke kommer til å se på 20 år?

 

Sikkerhet og kompabilitet?

Lenke til kommentar

Ikke 17, men 13 år. Den første norske kontrakten på F-35 ble inngått i juni 2012 og de første flyene ble levert i 2015.

 

Mer konkret: Regjeringen fremla sin anbefaling/innstilling november 2008. Stortinget ga sin tilslutning til å innlede forhandlinger i juni 2009 og godkjente bestilling i 2011.

 

Med andre ord: Når F-35 er ferdig levert og fullt operativ i 2015, så har vi operert F-35 i ti år.

 

Til sammenligning ble F-16 i sin tid valgt i mai 1975 og kontrakt signert i mai 1977. Første flymaskin ble levert i mai 1980 og siste av 72 flymaskiner, i juni 1984.

 

Så skal man huske på at F-16 den gang var en enkel flymaskin sammenlignet med F-35, kun operativ i en relativt enkel luftrolle og en sekundrærrolle med vanlige bomber og raketter mot bakkemål. Det var verken sjømål- eller radarmissil, ingen presisjonsvåpen, IR-optisk siktemiddel, datalink, jamme- eller egenbeskyttelse. Det kom først 10-15 år senere (riktignok med Penguin-mssilet ca. 1990).

 

Nå det er sagt, så tar kommentaren her opp viktig problemstillinger med moderne våpenanskaffelser. Det tar for lang til å utvikle, produsere. anskaffe og ta i bruk nye våpensystemer. Jeg tror de fleste er enige om at en kortere livssyklus fører til mer innovasjon, raskere utvikling og lavere kostnader. Der har forsvarssektoren mye å lære av elektronikk- og bilbransjen.

 

Men dette er på ingen måte en ny problemstilling. Det amerikanske forsvaret, eksempelvis, har forsøkt en å få bukt med problemet siden minst 1960-tallet. Daværende forvarsminister Robert McNamara slo sammen flere kampflyprogrammer for US Air Force og US Navy: F-4 og A-7, som lykkes bra, og F-111 som ble kansellert, men siden fant en nisje som jagerbomber og jammefly.

 

I nyere tid har man lykkes relativt bra med F-16 og F/A-18 - svenskene har fått det til med Gripen - men dette er heller unntakene.

Lenke til kommentar

Er det bare jeg som lurer på hvordan man regner andelen software i et fly, i prosent?

Jeg håper flyet består av mer enn 20% metall og 80% software.

 

Men spøk til sides, skulle likt og vite hva de 20% som ikke blir styrt av software er. Ikke minst hvordan man regner det. Betyr dette at 80% av avgjørelsene flyet tar ikke krever input fra pilot? Skulle tro alle funksjoner i flyet gikk gjennom en dataprossesering på en eller annen måte, selv om det er en enkel 1:1 logikk.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...