Jump to content

bbolsoy

Medlemmer
  • Content Count

    1270
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

376 :)

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Strømmen har jo blitt kompensert. Men forfallet i kvaliteten på offentlige anskaffelser var og forblir et problem, og dette prosjektet må vel være et av de værste eksemplene i nyere tid. Ikke bare i norsk sammenheng, men jeg tror ikke jeg har sett et militært anskaffelsesprogram som har vært beheftet med så store forsinkelser og svikt som dette.
  2. Jovel, men begrepet 'storoperatør' handler mer om at produsent og operatør sørger for et strategisk samarbeide som gir sikkerhet og stabilitet over levetiden, og som ofte bærer brorparten av kostnadene til utvikling. Så bør man ta i betraktning at Wildcat er en videreføring av Lynx, som er produsert i 450 eksemplarer. Programmet står altså ikke på bar bakke med noen titalls maskiner. Det eksisterer alt en forsyningsskjede for viktige delsystemer. Det er ikke nødvendigvis en linær avskriving av kostnader til modernisering fordelt på antall skrog. Det beror på mange faktorer, som tidspunkt, antall, hvilke systemer hvert enkelt land oppgraderer osv. Et eksempel er Finlands modernisering av F/A-18. Selv om amerikanerne implementerte en del av de samme oppgraderingene, så var dette likevel separate programmer og hadde dermed en egen kostnad. Det gir mening. Men likevel, har du en kilde på dimensjonene? Jeg har ikke funnet noe så langt.
  3. Et poeng, men samtidig har man støtte fra storoperatøren i ryggen. Hvorvidt AW159 blir 'dyrt eller sjeldent oppdatert' gjenstår å se. Finn T. skrev: Har du en kompetent kilde på dette? Har du en kilde som bekrefter det?
  4. På høy tid. Skal vi gå for kjapp anskaffelse av utprøvet hyllevare, så er nok MH-60R Seahawk eller AW159 Wildcat de reelle alternativene for fregattene. Kystvakten har flere opsjoner, men Seahawk og Wildcat er også egnet i denne rollen. Som noen har påpeket i forumet er AW101 for stor for fregattene, men kan muligens passe på de nye kystvaktskipene av Jan Mayen-klassen. Helipaden kan ta i mot AW101 og det er plass til to NH90 i hangaren. Men det er uansett lite sannsynlig at man skulle gå for AW101 for kystvakten. På sikt skal også fregattene erstattes og her er nok AW101 en bedre kandidat, men da er det også en rekke andre alternativer på markedet. Og hvem vet, kanskje NH90 har ristet av seg alle problemene og igjen blir en kandidat. Med hele 446 NH90 - i alle varianter - produsert til nå, så er det pussig at NHIndustries etter så mange år ikke har klart å tilfredsstille en såpass liten anskaffelse som den norske og har store problemer i en rekke andre land.
  5. Se betraktninger av, tilsynalatende, en meget kompetent V-22 pilot. Kortversjonen er at V-22 ikke kan autorotere like bra som et helikopter: https://www.quora.com/How-does-the-V-22-Osprey-make-a-forced-landing
  6. I følge databasen til aviation-safety.net har det vært fatale havarier med Chinook i 2013, 2014 og 2017. Når det gjelder ulykkesstatistikken til V-22, så er det riktig at denne er høyere enn gjennomsnittet for helikoptere i amerikansk tjeneste. En "Class A mishap" rate på rundt 5, mot gjennomsnittet på rundt 2 om man ser på de siste 10 årene. CH-53 Sea Stallion ligger i samme lendet, med rundt 6.
  7. Jeg fikk ikke helt med meg poenget her. Kanskje du vil utdype?
  8. Per i dag er følgende våpen integrert på F-35: * GAU-22 25 mm. kanon * AIM-9X luft-til-luft kortholdsmissil * ASRAM luft-til-luft kortholdsmissil * AIM-120C luft-til-luft mellomdistansemissil * GBU-32 Joint Direct Attack Munitions (JDAM) GPS/INS-styrt presisjonsvåpen * GBU-31 Joint Direct Attack Munitions (JDAM) GPS/INS-styrt presisjonsvåpen * GBU-12 Paveway II laserstyrt presisjonsvåpen * GBU-39/B Small Diameter Bomb (SDB) For Norges vedkommende er det kanonen, AIM-9X, AIM-120, GBU-31 og GBU-12 som er tilgjengelige i dag. I den pågående Block 4 oppgraderingen skal en hel del nye våpen integreres, blant annet SDB II, Meteor-missilet, JSOW, AARGM-ER Anti-Radiation Missile og norske Joint Strike Missile.
  9. Jeg er ikke sikker på om det er helt korrekt. https://www.defensenews.com/digital-show-dailies/eurosatory/2016/06/15/german-rheinmetall-works-on-new-130mm-tank-gun/
  10. Det hadde nok blitt så som så med rekrutteringen om kampfly ikke hadde utskytningsseter. I følge amerikanske tall tar det 3-4 år og koster omtrent 10 millioner dollar å utdanne en F-35 pilot, omtrent det dobbelte av F-16. Det krever flere år med trening før en pilot regnes som erfaren. De styrende faktorene her de operative og beredskapsmessige. Økonomi havner i andre rekke. Mister man piloter enten i trening eller i kamp, så kan ikke disse erstattes på kort varsel. F-35 utrustes i disse dager med såkalt Auto-GCAS (Automatic Ground Collision Avoidance System). Systemet har vært operative på F-16 i USAF i en del år og har hindret 10 havarier så langt. Auto-GCAS tar over kontrollen på flymaskinen om piloten mister bevisstheten eller blir desorientert og styrer mot bakken (CFIT eller Controlled flight into terrain). Et eksempel på datateknologi som gjør flyvning tryggere.
  11. Selvsagt kan datasystemene forbedres, men likefullt har de gjort luftfarten tryggere. En habil artikkel om temaet. Den er noe utdatert, men er like relevant i dag: https://abcnews.go.com/Travel/story?id=8236562&page=1 Det er liten prinsippiell forskjell på gamle og moderne kampfly i så måte. Svikter motoren(e), har du minutter til å komme deg ned før hydralikktrykket faller, selv om du skulle ha strøm til avionikk og andre systemer. På F-35 er imidlertid tradisjonell hydraulikk byttet ut med elektrisk drevne elektro-hydrostatiske aktuatorer der IPP'en, ved motorstans, forsyner strøm via en egen turbin og enten komprimert luft i større høyder eller RAM-luft i lavere høyder. I prinsippet kan IPP'en fungere så lenge det er luft og drivstoff tilgjengelig. I eldre kampfly hadde også utskytingssetene begrensninger slik at utskytning ikke var mulig når farten eller høyden ble for lav. Da var en dead-stick landing ofte utelukket. Moderne maskiner har såkalte zero-zero kapasitet, dvs. at man kan skyte seg ut selv om fart og høyde er lik null. Da er det mulig å lande uten motorkraft, så fremt man er innen rekkevidde til en egnet landingsstripe.
  12. Det kan vel strengt tatt ingen fly? Det er et poeng. Samtidig bidrar datasystemene til at flymaskiner i dag er sikrere enn noensinne.
  13. Når man tar i betraktning at finnene har gjennomført den desidert grundigste evalueringen av F-35 og alternativer hittil, som har inkludert Gripen E, så sier det mye om de overlegne egenskapene til F-35. Og dette, sett i lys av Sveits nesten like grundige analyser i sommer, samt beslutningene i flere land de siste årene, stadfester dette evalueringene vi selv gjorde i Kampflyprosjektet i 2008.
×
×
  • Create New...