Gå til innhold

Ønsker å fullføre utdanning. Lærlingstid noen år etter skole?


Anbefalte innlegg

Så jeg har seneste tiden funnet ut at jeg ønsker å skaffe meg lærlingsplass og skape en fremtid ut av den utdanningen jeg har startet på.

 

Har gått Første året elektro og andre året el energi. Så mangler bare lærlingstid. Men dette begynner å bli litt over 3 år siden jeg fullførte nå + at i fjor fullførte jeg et år med påbygg også så har fullført tre årig videregående skole.

 

 

Men nå vet jeg ærlig talt ikke hvordan fremgangsmåte jeg skal ta for og anskaffe en lærlingsplass i en bedrift fra og med i år, og om det i hele tatt lar seg gjøre uten å være som et umulig prosjekt.

 

Er det noen som har vært i lignende situasjon som kan dele erfaring og fremgangsmåte? Eller andre som har tips til hva jeg burde gjøre her?

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
Videoannonse
Annonse

Spørs jo hvor gammel du er, for du har krav på litt diverse, men du mister noe og får noe jo eldre du blir. Beste du kan gjøre er å ta kontakt med et karrieresenter, eller en rådgiver på en skole. De er der for å hjelpe deg, en liten telefon eller mail - uforpliktig, gjør mye. 

 

Lykke til. :) 

Lenke til kommentar

I Norge har vi noe som kalles ungdomsrett, som blant mye annet skal gi rett til en plass på en videregående skole for alle som er 24 år eller yngre. Ungdomsrett faller bort dersom du er eldre enn 24, eller har fullført videregående opplæring slik som du har gjort ved å anskaffe deg generell studiekompetanse gjennom påpygg for yrkesfag. 

 

Som lærling uten ungdomsrett faller du under tilskuddsordning 2, som betyr at en arbeidsgiver mottar betydelig mindre (ca 1/3) stønad fra staten for å ha deg som lærling. Snakker du med en rådgiver kommer dette helt sikkert til å bli trukket inn som en faktor som vil virke inn på sjansene for lærlingplass. Av egen erfaring kan det være verdt å nevne at dette er relativt ubetydelig. En arbeidsgiver ser etter dyktige og lærevillige lærlinger, og det at du har hatt noen år ekstra til å modnes på faller seg godt i ditt favør. Dette bortfallet av stønad til arbeidsgiver er selvfølgelig merkbart, men en dråpe i havet dersom du kan bidra positivt i bedriften.

Du ville blitt sjokkert om du så hvor mange arbeidsgivere som sliter med umotiverte lærlinger.

 

Jeg vet ikke helt hvordan lærlinger i elektrikerfaget organiseres, men jeg regner med at lærlingkontrakter inngås mellom en lærebedrift(arbeidsgiver), fylkeskommunen og en felles organisasjon for alle bedrifter som driver innenfor elektrisk installasjon.

Jeg vet ikke hva denne felles organisasjonen heter i elektroverden. (I anleggsverden kalles den for MEF - maskinentreprenørenes forbund og OKAB - opplæringskontoret for anleggs og bergfagene). Det beste du kan gjøre er å finne den personen som har ansvaret for lærlinger i forbundet for elektrikere. Til denne personen presenterer du deg med navn og hvor du ringer fra, og så forklarer du på best mulig måte hvordan situasjonen din er idag, og hva du ønsker i forhold til lærlingplass. Denne personen vil garantert hjelpe deg med en fot innenfor et firma. I starten må du regne med å  bare være en hjelpearbeider eller lignende, og dersom alt går bra får du antageligvis en lærligkontrakt.

Hvor lang tid dette tar avhenger av om arbeidsgiver venter på at nåværende lærlinger skal bli ferdig osv. Den tiden du jobber som hjelpearbeider vil svært ofte bli godskrevet i lærlingkontraken, i sin helhet. La oss si at dersom du jobbet som hjelpearbeider i 6 måneder før du fikk lærlingkontrakt, vil lærlingtiden bli kortet inn fra 2 år til 1,5 år.

Det å gå "bakveien" på denne måten, i stedet for å ringe rundt til ulike arbeidsgivere på egengånd har en god del fordeler. Den største fordelen er at du ofte blir henvist til bedrifter som er kjent for å ta godt vare på lærlingene sine, og slippe dem til. I motsetning til bedrifter som dytter lærlinger til siden, og kun bruker dem som et konkurransefortrinn.

 

Det kan selvfølgelig hende at du vil bli lærling i et annet fag enn elektro, men jeg regner med det er å ta fagbrev som elektriker som faller seg mest naturlig på bakgrunn av elektrofag bakgrunnen din.

 

Jeg støtter uansett tanken din om å ta fagbrev fullt ut. Jeg tar selv fagbrev som bergsprenger for tiden, og stortrives. Etter fagbrevet har jeg et ønske om å gå et steg videre. Jeg har kikket litt på å slutte å jobbe helt for å ta en ingeniørutdannelse, men har vel sett at teknisk fagskole vil være mye mer aktuelt for veien videre. Så får vi se om det blir mer etterutdanning etter fagskolen eller ei. Uansett, det å ha et fagbrev i bunn er svært gunstig enten du velger å bygge videre på det eller ikke.

Endret av Gamle ørn
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Da har jeg blitt innkalt til intervju på først kommende fredag. Så det er vært fall et godt tegn, forberede meg meg mest mulig til den tid. 

 

 

Men så har jeg bare et raskt spørsmål angående lånekasse. For må ta ut det låne jeg kan få der fordi jeg har leilighet med samboer osv osv. 

 

 

Ser at stødnaden for meg uten ungdomsrett blir fort rett over 100 000kr i året. Men det er jo snakk om en innteksgrense osv som spiller inn på hvor mye jeg får. Som lærling har jeg regna ut at jeg ligger innenfor grensen som de har satt i forhold til 177 000kr i året. Men spm mitt er egt, påregner dem inntekt av lånet fra lånekassen og? Så det blir lærlinglønn + lånekassen = innteksgrense? Eller bare av det jeg tjener fysisk i bedriften som lærling ? For har litt å si det og skjønner jeg. 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...