Jump to content

Gamle ørn

Medlemmer
  • Content Count

    352
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

177 :)

Profile Information

  • Kjønn
    Ikke oppgitt
  1. Jeg skal ikke påberope meg å være noen eksptert innefor feltet, men jeg har likevel noen innspill som jeg mener er verdt å nevne Bygg og anleggsbransjen i Norge gjennomgår for tiden en voldsom omveltning, som møter stor motstand i betydelige andeler av bransjen. I Norge har vi et organ som godkjenner hvert enkelt firma som ansvarlig innenfor sin respektive bransje i en tiltaksklasse i 3 kategorier. Herav er kategori 1 den enkleste, og kategori 3 den mest krevende. Denne løsningen har eksistert i mange år. Tiltaksklasse 1 (TK 1) gir anledning til å utføre arbeid i den enkleste klassen innenfor sin bransje, mens tiltaksklasse 3 (TK3) gir anledning til å utføre arbeid (stå ansvarlig) innenfor sin respektive bransje på det mest avanserte nivå. Helt siden dette systemet ble innført har ting fungert som følgende: TK1 og TK2 uavhengig av bransje har blitt tildelt personer/firmaer med fagrev og en "forvarlig/utfyllende mengde erfaring". Slik har det fungert i en mengde av år helt siden DIBK (Direktoratet for byggkvalitet) ble oprettet, uten særlige innvendiger. Det som nå skjer i anleggsnorge, er at tiltaksklasse 2 fratas alle firmaer som tidligere har innehatt dette i enten en mannsalder eller kun 1 år. Dette begrunnes med at høyere akademisk eller faglig utdannelse kreves dokumentert for å inneha tiltaksklasse 2 eller høyere. Dette har skapt furore i bygg og anleggsbransjen, noe som i seg selv ikke er noen overraskelse. På den ene side forstår jeg fagarbeidere med sitt eget firma som har innehatt TK2 helt siden de begynte i anleggbransjen. La meg konstruere et eksempel: Murerfirmaet Jenssen & sønn AS har i en årrekke utført konstruksjon av broer i betong med en spennvidde på maksimalt 12 meter, fordi TK2 tillater spenn opptil slike lengder. Problemet for Jenssen & sønn AS er at tiltaksklassen deres er i ferd med å bli omgjort til maksimalt klasse 1. Dette tillater brokonstruksjoner på maksimalt 6 meter spennvidde. Daglig leder i Jenssen og sønn AS er i harnisk, fordi dette har medført nedsatt arbeidsmengde. For de som ikke orker å lese hele teksten ovenfor, her er sammendraget: Selvom jeg respekterer fagarbeidernes opprør mot det å miste tiltaksklasse 2 innenfor alle fagfelt i bygg og anleggsnorge, har jeg forståelse for myndighetens avgjørelse: Vil du helst ferdes over en motorveibro på det grunnlag av broen er konstruert på en kopi av en annen bro som "ikke har kollapset enda" eller ferdes over en bro som har et akademisk grunnlag for hvordan broen er konstruert. Poenget mitt opp i alt sammensurumet er at din utdannelse gjennom fagskolen er gull verdt for enhver tømrermester som ønsker å inneha ansvarsrett i tiltaksklasse 2.
  2. Du har antageligvis allerede koblet fra batteriet i tråd med hva som er nevnt tidligere i tråden. Skyter likevel inn at det er lurt å koble fra minuspolen først.
  3. Som en person uten særlig interesse for politikk, og kanskje spesielt ikke partipolitikk i Norge, har jeg likevel følgende på hjertet. USA har de siste 70-80 årene vært, og er fremdeles anerkjent som verdens eneste supermakt. Det hører med til historien at USAs storhetstid hadde sin topp i årene etter andre verdenskrig, og spilte mange kort riktig for å vippe ting i sitt favør i årene som skulle komme. Mest kjent er kanskje Marshall-hjelpen og Truman Doktrinen. Tiltak fra USA med en helt klar agenda, men den krigs-herjede mannen i gata i Europas ruiner ga vel i utgangspunktet "blanke f***" i hvor pengene kom fra, så lenge han kunne forsørge familien sin. Årene som defineres som etterkrigstiden er passert for et utall tiår siden, og USAs posisjon som ledende supermakt er sterkt svekket, selvom den fremdeles er tilstedeværende. Så kommer mine utsagn, hvor jeg med vilje setter ting litt på spissen for å fremprovosere en reaksjon. Norske aviser, eksempelvis Dagbladet, VG, Nettavisen, Aftenposten etc. Dette er de største og mest leste avisene i Norge, og dermed også den største andelen av Norges befolknings primære kilde til nyheter og hva som beveger seg ute i verden. Størst fokus får naturligvis den vestlige verdensdel, og kanskje spesielt USA nå i valgtider. Det som skrives i nevnte aviser tas for å være "god fisk" og en objektiv fremstilling av nyhetsbildet av folk flest. Jeg er ikke typen som går med sølvfoliehatt og tror at alle og enhver har ondre hensikter, men Norges tabloidaviser og deres journalister flest har naturligvis en politisk "helning" som synes godt uansett hvor objektiv de ønsker å være. Jeg leser side opp og side ned hver eneste dag om tilsynelatende skadaløse hendelser i Trump-administrasjonen, og, hvordan han fremstilles som verdens mest hensynsløse mann. I samme omgang, så treffer tanken meg, uansett sett hvor rart stemmesystemet i USA måtte være, at av alle de som gikk til stemmerurnene i USA på valgdagen, så stemte (teoretisk sett) over halvparten av USA på Donald Trump. Det er jo verdt å bruke en tanke eller to på. Artig er også den populære muren mot Mexico i sør han ønsker å bygge, noe som vekker stor avsky her hjemme, til tross for at følgende gjerde ble bygget på Storskog under innvandrer-strømmen i 2016-17. https://www.nrk.no/finnmark/vil-rive-grensegjerdet-pa-storskog-1.13673079 Jeg mener at ikke at Donald Trump er den perfekte president, kanskje langt i fra. Som president i USA skal man være "alles" president, og selvom det som ytres fra øverste hold kanskje er den usminkede sannheten, så er det ikke nødvendigvis det folk trenger å høre. Et annet punkt er også at Trump som POTUS, i utgangspunktet ikke har så store myndigheten og påvirkelse i hver enkelt stat i forhold til hva som fremstilles. EU er jo på sett og vis et forsøk på å gjøre Europa om til et tilnærmet likt styresett som USA, altså en konfederasjon av uavhengige stater. Hvor mange har i det hele tatt hørt om presidenten i EU (Donald Tusk), og hvilken praktisk innflytelse ville han i det hele tatt hatt på Norge dersom vi var medlem av EU.
  4. Interessant tema... Ser at autobahn in Tyskland blir nevnt i forbindelse med fart, noe som i seg selv ikke er så rart. Autobahn er i utgangspunktet et fenomen uten sidestykke over hele verden, med unntak av nord-Australia som merkelig nok heller ikke har fartsgrenser. Forskjellen er naturligvis at Nord-Austalias strekninger uten øvre fartsgrense i stort sett ikke rommer nevneverdige menger med trafikk, imens Autobahn i stor grad er en hovedfartsåre gjennom Sentral-Europa med svært trafikkerte strekninger. Det er som tidligere nevnt i tråden ingen øvre fartsgrense på Autobahn, men dette gjelder kun enkelte seksjoner av veien, og ikke hele strekket gjennom Tyskland. Tysk politi er meget sterkt representert på strekningene med fri fartsgrense, og slår hardt ned på en rekke forhold. Selvom det ikke finnes en øvre fartsgrense, er det svært strenge krav til aktsomhet til annen traffikk. Jeg har selv vært oppe i hastigheter rundt 300km/t på Autobahn. Ved slike hastigheter mister man fullstendig begrep om hastighet, og en bil i din kjørebane som holder en fart på 140-150km/t kan oppleves som om har parkert, og er stillestående i veibanen forut. Fri fartsgrense skaper naturligvis en mulighet til å "råkjøre", og definisjonen mellom hensynsløs fart og kjøring på slike strekker er ofte et vanskelig dilemma for Autobahns håndhevere av loven. Det artige faktum er forsåvidt at antall omkomne og alvorlige ulykker på Autobahn kun er en brøkdel av døds -og skadestatestikken i forhold til ordinære veier i Tyskland. Min oppfatning er at fri fartsgrense i utgangspunktet gjør at folk rett og slett bare holder en fart som de selv føler er komfortabel. Det finnes nok felt i samme kjøreretning på Autobahn at de som vil kan kjøre hele strekket i 70-80km/t og opp til 3-350km/t om de så ønsker. Spørsmålet vedrørende det å ligge over fartsgrensen i Norge har et relativt sammensatt svar. I korte trekk handler det om hvilken fartsgrense som er satt på stedet du ferdes. Et artig faktum er at fartskontroller tilnærmet aldri avholdes i 30-soner. Det å overskride det som er definert som maksimalt tilltatte hastighet er i alle tilfeller et lovbrudd. men overskridelsene behandles forskjellig avhengig av fartsgrensen på stedet. Å overskride fartsgrensen med 20km/t i en 40-sone straffes naturligvis mye hardere enn å kjøre i 100km/t i en 80-sone. Motorveier i Norge defineres i hovedregel som veier hvor kryssene trafikk er løftet i planoverganger, og møtende trafikk er adskilt, samt sammenhengende belysning. Disse veiene gis fartsgrenser fra 90-110km/t. Slike fartsgrenser settes der det er helt unaturlig for mennesker og dyr plutselig og uforventet å oppholde seg i veibanen. Slike veier i Norge bygges idag etter standarer som ville forsvart en fartsgrense på rundt 140-150km/t. Dette fører naturligvis til en økt trafikksikkerhet. Det artige er at da fartsgrensen på enkelte strekninger i Norge ble gitt fartsgrense 110km/t viste tall fra politiet og vegvesenet at antall forseelser i sammenheng med fartsoverskridelser gikk betraktlig ned. Straffereaksjoner i slike fartsgrenser er også betraktelig redusert. Det tas hensyn til hvor fort trafikken forut faktisk gikk, kjøreforhold, bilens standard, eventuelle farlige observerte situasjoner etc. Jeg har selv opplevd å bli målt til 117km/t i 80-sone, hvor reel hastighet antageligvis var mye høyere. Faktorer som spilte inn var som nevnt hvor mange andre trafikkanter som ferdes på veien på tidspunktet etc. Sett at du ligger i 120km/t i en 100-sone, hvor 20 biler foran deg holder samme hastighet, og du har en akseptabel avtand til bilen foran, så tror jeg ikke politiet bryr seg. Den største fienden er ikke fart i seg selv, men fart i kombinasjon med uforkuserte sjåfører med blikket ned på telefonen.
  5. Stillingstittel: Skytebas/bergsprenger Sektor: Anleggsbransjen Erfaring: 5 år Alder: 28 Utdanning: Fagbrev, Fjell og bergverksfaget Sted: Buskerud, Vestfold, Akershus, Oslo Goder: Fri tlf, tilærmet fri bilbruk, til dels selvregulert arbeidstid Lønn: 900 000 + noe bonus
  6. Muntlig eksamen i fysikk er delt inn i 2 deler. Del 1 er faktisk skriftlig, hvor du tildeles et oppgaveark som skal besvares etter beste evne. Her er som normalt alle hjelpemidler tillatt. Læreboka er regnet som et lovlig hjelpemiddel. Du har relativt kort tid på å besvare disse spørsmålene, så vær konkret og ikke kast bort tid på spørsmål du ikke har begrep om. Etter at besvarelsestiden har løpt ut, skal besvarelsen leveres inn til sensorene (vanligvis 2 sensorer) Sensorene bruker litt tid på å evaluere besvarelsen din fra del 1 av eksamen (ca 30-45min) før du kalles inn til del 2 av eksamen. Det er her den muntlige delen av eksamen begynner. Først skal du begrunne og forklare hvordan du kom frem til den besvarelsen du gjorde i del 1. Deretter kommer en uforberedt del hvor sensorene plukker et tilfeldig kapittel fra boka (f. eks termofysikk eller kosmologi) De stiller deretter spørsmål ut ifra "kapittelmålene" fra det aktuelle kapittelet (altså kjennskap det er forventet at du har tilegnet deg i kapittelet) Det er lett å få det vi kaller "jernteppe" ved den muntlige delen av eksamen. Det viktigste aspektet ved muntlig eksamen er å huske at sensorene foran deg er helt alminnelige mennesker. Dersom du ikke kan hele svaret på et av spørsmålene, så prøv å ressonere deg frem til et svar. Sensorene er der i utgangspunket for å hjelpe deg med besvarelsen din. Husk at det også er ubehagelig for sensorene å gi deg stryk karakter når du sitter rett fremfor dem. Gjør ditt beste og vis at du har interesse for faget, så skal du se at du er langt på vei mot en ståkarakter.
  7. Hiver meg på i håp om å plukke opp et tips eller to fra noen som er litt mer inn i dette enn meg. For en tid tilbake, 6 måneder ca, kjøpte jeg noen andeler i DNB teknologi kun basert på tidligere avkastning og den gode "ratingen" fondet hadde. Jeg har hverken kunnskap eller tid til å kjøpe/selge enkeltaksjer, så et aksjefond passer meg egentlig midt i blinken. Resultatet sålangt har egentlig vært veldig bra i forhold til forventningene. (Legger ved et bilde fra Nordnet) Alt av fond er vel bedre enn å ha pengene i banken(?)... Spørsmålet jeg stiller er om det lønner seg å for eksempel doble nåværende investering i DNB teknologi, eller om det finnes tilsvarende fond med kanskje enda bedre fremtidsutsikter?
×
×
  • Create New...