Gå til innhold

GRAFIKK: Verdens høyeste vindmølle produserer strøm - også når vinden ikke blåser


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Er overskriften feil eller har jeg misforstått? Går vindmøllen rundt når det ikke blåser?

 

vindmøllene har et vannreservoar som produserer strøm når vinden ikke blåser. MAO så har den et innebygget vannkraftverk. om mulig så pumper den vann opp i reservoaret når mølla produserer overskuddsenergi.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Hva er hensikten med å samlokalisere reservoarene og vindmøllene? Hvis kort avstand fra produkson av overskuddskraft til pumpekraftverket er poenget burde det vært pumpekraftverket som sto ved foten av vindmøllene, ikke reservoaret. Den annen ting er at elektrisk kraft kan sendes over ganske store avstander (i denne sammenhengen) med lave tap. Det betyr at de kunne sannsynligvis funnet mer egnede lokasjoner for pumpekraftverk enn akkurat der vindkraftverket står. 40 000 kubikkmeter er også uhyre lite sammenlignet med norske vannkraftverk, Blåsjø, som har et regulerbart volum på ca 10 000 000 000 kubikkmeter. Man trenger en kvart million slike verdensrekord-møller for å få samme regulerbare volum som blåfjell. Ennå 10 ganger så mange dersom løftehøyden bare er 100 meter (min gjetning).

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Hva er hensikten med å samlokalisere reservoarene og vindmøllene? Hvis kort avstand fra produkson av overskuddskraft til pumpekraftverket er poenget burde det vært pumpekraftverket som sto ved foten av vindmøllene, ikke reservoaret. Den annen ting er at elektrisk kraft kan sendes over ganske store avstander (i denne sammenhengen) med lave tap. Det betyr at de kunne sannsynligvis funnet mer egnede lokasjoner for pumpekraftverk enn akkurat der vindkraftverket står. 40 000 kubikkmeter er også uhyre lite sammenlignet med norske vannkraftverk, Blåsjø, som har et regulerbart volum på ca 10 000 000 000 kubikkmeter. Man trenger en kvart million slike verdensrekord-møller for å få samme regulerbare volum som blåfjell. Ennå 10 ganger så mange dersom løftehøyden bare er 100 meter (min gjetning).

 

Et regulerbart volum på 10 000 000 000 m3..over hvor lang tid?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+45613274

 

Er overskriften feil eller har jeg misforstått? Går vindmøllen rundt når det ikke blåser?

 

vindmøllene har et vannreservoar som produserer strøm når vinden ikke blåser. MAO så har den et innebygget vannkraftverk. om mulig så pumper den vann opp i reservoaret når mølla produserer overskuddsenergi.

Ja til og med jeg skjønte det. Det jeg reagerte på var at det er jo ikke vindmøllen som produserer energien når det ikke blåser, dette er jo bare en fancy energilagring. Hadde vært kulere om vindmøllen var så høy at trykkforskjellen mellom topp og bunn fikk den til å rotere eller noe slikt.

Lenke til kommentar

Hva er så ille med hydrogen? ☺

1. Fossilt opphav (metan) er foreløpig den dominerende teknologien

2. Fornybart opphav (vann/vind/sol + vannelektrolyse) er foreløpig alt for dyrt. Hvis de mest optimistiske anslagene slår til så kan denne metoden bli konkurransedyktig om tidligst 8 år. Blir den det så er det bare å kjøre på med hydrogen!

 

At vindmøllene i seg selv er i form og størrelse som passer til å lagre greier i? Og at dette forhindrer ytterligere inngrep i begrenset natur?

Vindmøllene skal ikke brukes til lagring. De bygger tilfeldigvis et reservoar rundt foten til vindmøllene. Et reservoar som kunne blitt bygget større nesten hvor som helst og antagelig med noe bedre løftehøyde også. Likevel monner det ikke. Tysklands geografi er rett og slett ikke egnet for pumpekraftverk i nevneverdig monn.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hva er hensikten med å samlokalisere reservoarene og vindmøllene?

1. Ved å byggje høgare kjem dei opp i kraftigare og meir stabil vind.

2. Dei slepp å betale nettleige, og minimerer tap i nettet.

3. Kvifor ikkje bruke fundamentet til noko nyttig, slik at det løner seg på byggje høgare (sjå 1)?

 

Tyskland har haugevis av pumpekraftverk, men dei går dårleg pga nettleiga dei må betale på krafta dei brukar. Difor har dei lagt ned mange pumpekraftverk dei siste åra. Tyskarane diskuterer kva dei skal gjere for å få ei meir rettvis fordeling av nettleiga, men det er mange med sterke meiningar om saka, og det går seint. Når dei kan samlokalisere pumper og kraftverk, tippar eg dei kan sleppe nettleiga. Dei slepp òg å handtere flaskehalsar i nettet mellom vindturbinane og pumpekraftverket.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...