Gå til innhold

Skatt er tyveri?


VRK18

  

65 stemmer

  1. 1. Er skatt tyveri?

    • Ja
      16
    • Nei
      49


Anbefalte innlegg

Argumentet ditt faller sammen på flere punkt:

 

1) Definisjonene: Å bruke ordbokdefinisjoner er ikke holdbart, da de ofte er forenklede og skrevet med generell forståelse som hensikt, ikke juridisk definisjon.

2) Direkte motytelser: Å leve i et fungerende samfunn er en form for direkte motytelse, som består av mindre direkte ytelserv som veier, vann, kloakk, skoler, politi, helsevesen, brannvesen, og så videre. Hadde du bodd på en øde øy uten alt dette, ville du raskt ha savnet det, tenker jeg.

3) Hvem er hvem: Stat og kommune kan ses på som entiteter som representerer den enkelte borger, sammen med de øvrige, og skatt er således ikke tyveri fra andre, men omfordeling av midler fra en selv. Kall det i stedet en medlemskontingent etter evne, som føres tilbake til medlemmene i form av ytelser etter behov.

 

Dette pjattet med at skatt = tyveri gjør meg for øvrig kvalm, og det er noe av det mest idiotiske jeg vet om, så dette var så langt jeg greier å ta problemstillingen på alvor.

 

Bare fordi skatten forsvinner betyr ikke at tjenestene forsvinner. Alt det staten tilbyr av tjenester kan tilbys av det private, ofte til en billigere penge og bedre kvalitet. 

 

 

Gratis skole og helsevesen er tyveri.

 

Det er ikke gratis, ganske dyrt faktisk.

Endret av FrihetensRegn
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

Hvis skatt er medlemskontingent, betaling for ytelser, eller lignende burde det være mulig å melde seg av det. I praksis er tyverianalogien meget god, all den tid den faktisk viser at du faktisk ikke har noen reell bestemmelsesrett over hvor mye du skal betale eller hva du skal få i retur for det du betaler inn.

Er godt mulig å melde seg ut. La være å jobbe eller gå på NAV så slipper du også skatt.

 

Ja, det kan jeg, såsant jeg kan gjøre _noe_ som tjener til livets opphold som innebærer at ikke staten skal ha sitt. Har du en ide om hvordan dette lar seg gjøre?

Lenke til kommentar

 

Hvis skatt er medlemskontingent, betaling for ytelser, eller lignende burde det være mulig å melde seg av det. I praksis er tyverianalogien meget god, all den tid den faktisk viser at du faktisk ikke har noen reell bestemmelsesrett over hvor mye du skal betale eller hva du skal få i retur for det du betaler inn.

Det er ikke slik det fungerer.

 

For det første befinner du deg innenfor Norges grenser, altså på statens land.

 

For det andre benytter du deg av samfunnets goder fra det øyeblikk du blir født (eller egentlig før, fordi dine foreldre også gjør det, og du får ytelser allerede før du er født).

 

Argumentet ditt blir som å si at du ikke har noen reell bestemmelsesrett når du krever å slippe å betale leie til personen du leier bolig av, fordi du ikke kan bestemme deg for å ikke betale selv om du fortsetter å bo der.

 

Det er altså ikke slik det fungerer i virkeligheten.

 

Videoen om sertifisering av førere er forresten interessant. Den tegner opp et bilde med fullstendig kaos og fullstendig mangel på overordnet planlegging og lappetepper med helt forskjellige sertifiseringskrav og kjøreregler.

 

Koko.

 

Halve debatten omhandler jo om denne konstruksjonen kalt "stat" bør ha et mandat til å konfiskere verdier etter eget forgodtbefinnende. Utover det ber jeg jo ydmykt om anledning til å bli sluppet fri fra å bruke enda mer av disse påtvungede tilbudene (med fullt finansieringsfritak også, selvsagt). Men, det er da altså slik at jeg ikke kan gjøre dette, fordi jeg ble født på et statlig sykehus og dermed har benyttet tilbudet? For ikke å snakke om at staten selv er den som har umyndiggjort meg og tvunget meg til å bruke tjenestene. For noe pølsevev. Om staten umyndiggjør meg og tvinger meg inn i enhetsskolen o.l. er det deres utgift, ikke min. Jeg kan ikke gaffatape deg til en stol, trykke tre pølse i brød i kjeften din, og deretter om så er gå rettens vei for at du skal betale for måltidet. Det blir min kostnad, utvilsomt.

Lenke til kommentar

Bare fordi skatten forsvinner betyr ikke at tjenestene forsvinner. Alt det staten tilbyr av tjenester kan tilbys av det private, ofte til en billigere penge og bedre kvalitet.

Noen tjenester er som du sier egnet for konkurranseutsetting, under forutsetning av at konkurransen faktisk fungerer. Det vil si at man har et lovverk, blant annet konkurranselovgivning, som sikrer at reell konkurranse holder nede prisene. Har man ikke det bygges monopoler som igjen kjøper hverandre opp og ender som et gigantmonopol med ennå flere økonomiske skadevirkninger for befolkningen enn kommunisme. I tillegg må vi ha lover og forskrifter som sikrer at ikke andre blir unødvendig mye skadelidende av virksomhetene. For eksempel byggeforskrifter som sikrer et minste felles multiplum av sikkerhet mot brann, kollapsende bygninger, lekkasjer, strøm, etc. Et annet eksempel er miljø og utslippskonsesjoner. Et tredje er arbeidsmiljølov. Et fjerde er lover og konsesjoner om utnyttelse av naturlige ressurser som fisk, land, luft, geologiske ressurser osv. Bare for å ta et lite knippe nødvendige lover og forskrifter som sikrer at man ikke kynisk utnyttes av bedrifter som setter liv, helse og miljø i fare for egen vinning. Som du ser bygger jeg opp bit for bit av det jeg vil kalle samfunnstruktur. Samfunnstrukturen har langt flere byggestener enn bare de eksemplene jeg kom med. I stedet for å blindt hevde at man ikke trenger noen lover og forskrifter så vil jeg foreslå en mer nyansert debatt: hvilke lover og forskrifter mener du trenger hvilke endringer? Kan noen sløyfes helt, og i så fall hvorfor og hva ville konsekvensene blitt? Det er etter min mening her den interessante delen av debatten ligger. Som lov-eksemplene viser her, fungerer ikke ekstrem-filosofier i praksis.

 

For å hoppe tilbake til starten på innlegget mitt: Noen tjenester er ikke egnet for konkurranseutsetting. Det er typisk tjenester som er dyrere når det er konkurranse enn når det er kun én monopolistisk aktør. Se over dammen for et skrekkeksempel på helsevesen. I USA koster helsevesenet over 3 ganger så mye per innbygger enn i Norge. Medisiner koster 3 ganger så mye der enn her. For akkurat samme medisin. Da snakker jeg ikke om subsidierte blåresepter men totalprisen. Årsaken er at Norge tilrettelegger for mer reell konkurranse, mens USA tillater større grad av markedsdominans "monopol". Infrastruktur som kraftnett, vann, kloakk, veier og telefoni/internett er heller ikke egnet for konkurranse. For å ta det siste punktet først. Norge har feilet ganske grundig på akkurat det. Telefoninettet burde vært statlig eid som kraftnettet og vann/kloakk-nettet, men driftet og utbygd av private. Det er helt håpløst å se på at Telenor har sitt telefoninett, Canal Digital sitt coax-nett, Altibox sitt fibernett og en hel rekke andre aktører har hver sine nett som stedvis er bygget parallelt (helt undøvendig kostnad) og stedvise monopoltjenester (som kan fakturere med gaffel fordi konkurransen uteblir). Hadde man bygget ett statlig nett ville byggekostnadene vært en brøkdel. Effektivitet og dermed lave byggekostnader sikres gjennom anbudsprosesser med innsyn som hindrer kostbar korrupsjon. På mobiltelefoni har vi en mellomting. 2-3 aktører har hver sine nett gjennom en konsesjonsordning. Det kunne vært redusert til étt nett og dermed lavere totale kostnader til både utbygging og drift. Også her burde reell konkurranse vært sikret med anbud. Profitt er et onde. Det er "skatt" som går til privatpersoner og ikke tilbake til samfunnet slik statlig skatt gjør. Statlig skatt kan målrettes dit det gjør størst samfunnsnytte. Det gjør ikke profitt. Konkurranselovens underliggende mål er å hindre abnorm profitt som er til skade for alle som betaler for tjenestene. Et effektivt økonomisk kretsløp har små tapsledd (skatter og profitt) i motsetning til ineffektive økonomiske kretsløp som har store tapsledd (private eller statlige dårlig styrte monopoler).

 

Kort oppsummert: Sitatet ditt er alt for unyansert og ensporet. Ofte er det motsatte tilfelle, og de gangene private faktisk gjør jobben billigere og bedre så må både kvalitet og andre interesser sikres av statlige lover og forskrifter. Uten det sklir det fort ut i retning anarki, og det er som kjent ekstremt ineffektivt. Med andre ord, ekstrem-filosofiene fungerer ikke. De balanserte filosofiene fungerer godt og det er mye mer interessant å diskutere hvordan vi kan fintune balansene bedre.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+2534

Jeg falt litt av lasset allerede her:

Ikke overrsakende dersom man er en av de som tror at ingenting vil bli gjort om det ikke er for statet.

 

Dette skjønner jeg virkelig ikke. Hvem ga eiendomsretten for disse områdene til grunneierne? Er det gudegitt og magisk? Forutbestemt?

Finnes det ingen grunneiere i dag? Hvordan fikk disse eiendommene sine? Eier du et hus med eiendom? Da har vel du kjøpt dette av noen.

 

Nei, det er det jo ikke. Det som har skjedd er at grunneierne eller noen før dem har "ekspropriert" områdene, altså lagt beslag på landområder og på den måten hindret andre i å benytte seg av områdene. Men med hvilken legitimitet hevder de eierskap til tilfeldige landområder?

Mened du da at alle som eier et hus/hytte/næringsområde/etc med tomt har ekspropiert områdene? Eller kan det tenkes at det har foregått via frivillige transaksjoner? 

 

Tror du må gi din definisjon av "ekspropiert", med mindre du da bedriver med equivocation.

 

Førstemann til mølla? Problemet blir jo da fortsatt at de har lagt beslag på land og hindrer andre i å bruke det uten at de egentlig har gjort noe annet enn å erklære at de er eiere.

Som sagt: hvordan fungerer dette i dag?

 

Altså som at staten erklærer at land skal eksproprieres. Hvis person A har rett til å legge beslag på land, så har vel person B eller staten rett til å legge beslag på samme landområde, og da er det bare den sterkestes rett som gjelder.

Jeg ser liten eller ingen forskjell.

Det er fordi at du bedriver med equivocation, dvs gir et begrep flere meninger. Du må gi din definisjon av ekspropriering, ellers blir videre debatt meningsløs.

 

Her er for eksempel hva Jusstorget sier:

 

Mange opplever at eiendommen deres blir eksproriert. Ekspropriasjon betyr at noen, om nødvendig med tvang, blir fratatt eiendom eller rettigheter mot erstatning.

............

Ekspropriasjon betyr at noen om nødvendig med tvang, blir fratatt eiendom eller rettigheter mot erstatning. Det vanligste er ekspropriasjon av fast eiendom.Som regel eksproprieres det til offentlige formål, men også private kan ekspropriere. Den som eksproprierer kalles ekspropriant, mens den det eksproprieres fra kalles ekspropriat.Ved ekspropriasjon skjer et inngrep i den private eiendomsretten. Denne retten er gitt vern i Grunnloven ved at Grunnloven § 105 fastslår at det skal gis full erstatning ved ekspropriasjon.

Endret av Slettet+2534
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+2534

Det vil si at man har et lovverk, blant annet konkurranselovgivning, som sikrer at reell konkurranse holder nede prisene. Har man ikke det bygges monopoler som igjen kjøper hverandre opp og ender som et gigantmonopol med ennå flere økonomiske skadevirkninger for befolkningen enn kommunisme.

Du snakker om såkalte naturlige monpol. Kan du komme med et eksempel på en aktør som over tid har klart å holde på et monpol uten hjelp fra staten?

 

Før du svarer vil jeg anbefale deg å lese The Myth of Natural Monpoly. Har tatt meg den frihet å utheve de mest relevante delene:

 

Most so-called public utilities have been granted governmental franchise monopolies because they are thought to be "natural monopolies." Put simply, a natural monopoly is said to occur when production technology, such as relatively high fixed costs, causes long-run average total costs to decline as output expands. In such industries, the theory goes, a single producer will eventually be able to produce at a lower cost than any two other producers, thereby creating a "natural" monopoly. Higher prices will result if more than one producer supplies the market.

 

Furthermore, competition is said to cause consumer inconvenience because of the construction of duplicative facilities, e.g., digging up the streets to put in dual gas or water lines. Avoiding such inconveniences is another reason offered for government franchise monopolies for industries with declining long-run average total costs.

 

It is a myth that natural-monopoly theory was developed first by economists, and then used by legislators to "justify" franchise monopolies. The truth is that the monopolies were created decades before the theory was formalized by intervention-minded economists, who then used the theory as an ex post rationale for government intervention. At the time when the first government franchise monopolies were being granted, the large majority of economists understood that large-scale, capital-intensive production did not lead to monopoly, but was an absolutely desirable aspect of the competitive process.

 

The word "process" is important here. If competition is viewed as a dynamic, rivalrous process of entrepreneurship, then the fact that a single producer happens to have the lowest costs at any one point in time is of little or no consequence. The enduring forces of competition — including potential competition — will render free-market monopoly an impossibility.

 

The theory of natural monopoly is also ahistorical. There is no evidence of the "natural-monopoly" story ever having been carried out — of one producer achieving lower long-run average total costs than everyone else in the industry and thereby establishing a permanent monopoly. As discussed below, in many of the so-called public-utility industries of the late 18th and early 19th centuries, there were often literally dozens of competitors.

----------------------------------------------

The Natural-Monopoly Myth: Telephone Services

The biggest myth of all in this regard is the notion that telephone service is a natural monopoly. Economists have taught generations of students that telephone service is a "classic" example of market failure and that government regulation in the "public interest" was necessary. But as Adam D. Thierer recently proved, there is nothing at all "natural" about the telephone monopoly enjoyed by AT&T for so many decades; it was purely a creation of government intervention."[54]

 

Once AT&T's initial patents expired in 1893, dozens of competitors sprung up. "By the end of 1894 over 80 new independent competitors had already grabbed 5 percent of total market share … after the turn of the century, over 3,000 competitors existed.[55] In some states there were over 200 telephone companies operating simultaneously. By 1907, AT&T's competitors had captured 51 percent of the telephone market and prices were being driven sharply down by the competition. Moreover, there was no evidence of economies of scale, and entry barriers were obviously almost nonexistent, contrary to the standard account of the theory of natural monopoly as applied to the telephone industry.[56]

 

The eventual creation of the telephone monopoly was the result of a conspiracy between AT&T and politicians who wanted to offer "universal telephone service" as a pork-barrel entitlement to their constituents. Politicians began denouncing competition as "duplicative," "destructive," and "wasteful," and various economists were paid to attend congressional hearings in which they somberly declared telephony a natural monopoly. "There is nothing to be gained by competition in the local telephone business," one congressional hearing concluded.[57]

 

The crusade to create a monopolistic telephone industry by government fiat finally succeeded when the federal government used World War I as an excuse to nationalize the industry in 1918. AT&T still operated its phone system, but it was controlled by a government commission headed by the postmaster general. Like so many other instances of government regulation, AT&T quickly "captured" the regulators and used the regulatory apparatus to eliminate its competitors. "By 1925 not only had virtually every state established strict rate regulation guidelines, but local telephone competition was either discouraged or explicitly prohibited within many of those jurisdictions."[58]

----------------------------------------------

Conclusions

The theory of natural monopoly is an economic fiction. No such thing as a "natural" monopoly has ever existed. The history of the so-called public utility concept is that the late 19th and early 20th century "utilities" competed vigorously and, like all other industries, they did not like competition. They first secured government-sanctioned monopolies, and then, with the help of a few influential economists, constructed an ex post rationalization for their monopoly power.

 

This has to be one of the greatest corporate public relations coups of all time. "By a soothing process of rationalization," wrote Horace M. Gray more than 50 years ago, "men are able to oppose monopolies in general but to approve certain types of monopolies. … Since these monopolies were 'natural' and since nature is beneficent, it followed that they were 'good' monopolies. … Government was therefore justified in establishing 'good' monopolies."[59]

 

In industry after industry, the natural monopoly concept is finally eroding. Electric power, cable TV, telephone services, and the mail, are all on the verge of being deregulated, either legislatively or de facto, due to technological change. Introduced in the United States at about the same time communism was introduced to the former Soviet Union, franchise monopolies are about to become just as defunct. Like all monopolists, they will use every last resource to lobby to maintain their monopolistic privileges, but the potential gains to consumers of free markets are too great to justify them. The theory of natural monopoly is a 19th century economic fiction that defends 19th century (or 18th century, in the case of the US Postal Service) monopolistic privileges, and has no useful place in the 21st century American economy.

Endret av Slettet+2534
Lenke til kommentar

 

 

Du snakker om såkalte naturlige monpol. Kan du komme med et eksempel på en aktør som over tid har klart å holde på et monpol uten hjelp fra staten?

Velger du å missforstå ham?

 

Regulering, både i form av  konkuranselover etc. er jo laget for å forhindre slike naturlige monopoler å oppstå. Det gjelder ikke bare i Norge men meg bekjent i over så og si hele verden at du har slike reguleringer.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+2534

Velger du å missforstå ham?

Bare fordi at jeg er interessert i å vite om han kunne komme med noen eksempler på aktører som over tid har klart å holde på monopol uten hjelp fra staten så velger ikke å missforstå han? Nei, jeg gjør ikke det.

 

Regulering, både i form av  konkuranselover etc. er jo laget for å forhindre slike naturlige monopoler å oppstå. Det gjelder ikke bare i Norge men meg bekjent i over så og si hele verden at du har slike reguleringer.

Så da stiller jeg samme spørsmål til deg. Kan du komme med noen eksempler på at det i Norge ville vært aktører med monopol om det ikke var for konkurransetilsynet, konkurranselover etc? Eller for hele verden om du vil: kan du komme med et eksempel på en aktør som over tid har klart å holde på et monopol uten statens hjelp? 

Endret av Slettet+2534
Lenke til kommentar

 

Velger du å missforstå ham?

Bare fordi at jeg er interessert i å vite om han kunne komme med noen eksempler på aktører som over tid har klart å holde på monopol uten hjelp fra staten? Så nei, velger ikke å missforstå han.

 

Regulering, både i form av  konkuranselover etc. er jo laget for å forhindre slike naturlige monopoler å oppstå. Det gjelder ikke bare i Norge men meg bekjent i over så og si hele verden at du har slike reguleringer.

Så da stiller jeg samme spørsmål til deg. Kan du komme med noen eksempler på at det i Norge ville vært aktører med monopol om det ikke var for konkurransetilsynet, konkurranselover etc? Eller for hele verden om du vil: kan du komme med et eksempel på en aktør som over tid har klart å holde på et monopol uten statens hjelp? 

 

Ikke så lenge side det skjedde; oppkjøp av ICA, hvor Coop ikke fikk lov til å ta over alle butikkene og dermed måtte selge en del til Norgesgruppen.

 

Noen som har holdt på et monopol uten statens hjelp er litt vanskeligere å finne eksempler på da stater aktivt prøver å forhindremonoposituasjoner ( gitt følgende eksempel). Hvis du aksepterer statlige eiere er vel Inmarsat et selskap som passer inn i den definisjonen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Velger du å missforstå ham?

Bare fordi at jeg er interessert i å vite om han kunne komme med noen eksempler på aktører som over tid har klart å holde på monopol uten hjelp fra staten? Så nei, velger ikke å missforstå han.

 

 

Vel påstanden hans var noe som: For å forhindre naturlige monopoler har vi reguleringer mot slikt. 

 

Din respons blir da kan du komme med noen eksempler på slikt, til tross for at han har poengtert at vi har regler for å forhindre slikt....

Les https://en.wikipedia.org/wiki/United_States_antitrust_law  Som kommer med litt historie til når slikt ble sett på som et problem og en kan også finne eksempler der.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+2534

Ikke så lenge side det skjedde; oppkjøp av ICA, hvor Coop ikke fikk lov til å ta over alle butikkene og dermed måtte selge en del til Norgesgruppen.

Hvem ville fått monopol i denne saken? Videre: har det noensinne vært matvareaktører i Norge som har hatt monopol? 

 

Noen som har holdt på et monopol uten statens hjelp er litt vanskeligere å finne eksempler på da stater aktivt prøver å forhindremonoposituasjoner ( gitt følgende eksempel). Hvis du aksepterer statlige eiere er vel Inmarsat et selskap som passer inn i den definisjonen.

Virker som om staten(e) da prøver å forhindre noe som egentlig ikke er et problem.

Endret av Slettet+2534
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+2534

Vel påstanden hans var noe som: For å forhindre naturlige monopoler har vi reguleringer mot slikt. 

 

Din respons blir da kan du komme med noen eksempler på slikt, til tross for at han har poengtert at vi har regler for å forhindre slikt....

Les https://en.wikipedia.org/wiki/United_States_antitrust_law  Som kommer med litt historie til når slikt ble sett på som et problem og en kan også finne eksempler der.

Hvorfor prøver man å forhindre naturlige monopoler dersom det ikke finnes et eneste eksempel på et monpol som over tid har klart å holde på sin dominans uten statens hjelp?

 

Fra konklusjonen av artikkelen jeg lenket til:

The theory of natural monopoly is an economic fiction. No such thing as a "natural" monopoly has ever existed. The history of the so-called public utility concept is that the late 19th and early 20th century "utilities" competed vigorously and, like all other industries, they did not like competition. They first secured government-sanctioned monopolies, and then, with the help of a few influential economists, constructed an ex post rationalization for their monopoly power.

 

Sagt på en annen måte: Hele denne tanken om at man ville fått naturlige monpol om det ikke var for staten, det er rent og skjørt oppspinn. Det er en kunstig problemstilling oppkonstruert av aktører som ikke liker konkurranse, og som mange politikere dessverre har latt seg overbevise om.

Endret av Slettet+2534
Lenke til kommentar

Ok så AT&T var ikke et naturlig monopol? 

Standard Oil?

American Steel?

 

Hvor lenge skal et selskap leve med enerådende markedsmakt før det faller inn under definisjonen din?

La oss da be om hva som vil falle inn under definisjonen din.

Hvor stor markedsandel, over hvor lang tid skal denne kontrollen ha vært for å treffe definisjonen din?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Skatt er betaling for ytelser du mottar hele tiden, i form av veien du går på, lyset i gatelykten, legen som fikser deg når du blir skadet, tannlegen som pinte deg gratis som barn, skolene du har gått på, og så videre!

 

Samt politiet som banker deg opp, militære som slavelegger deg, tollerne som tar fra deg spriten din, Futen som tar pengene dine, skolen som indoktrinerer dine barn, og så videre!

 

Hvorfor noen tror at man bør betale for ting som er skadelige fremstår som noe merkelig. Omtrent som å si at når man gir lommeboka til en som begår vepnet ran så er det egentlig betaling for tjenesten vedkommende gjør for deg ved å rane deg.

Endret av Skatteflyktning
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Argumentet ditt faller sammen på flere punkt:

 

1) Definisjonene: Å bruke ordbokdefinisjoner er ikke holdbart, da de ofte er forenklede og skrevet med generell forståelse som hensikt, ikke juridisk definisjon.

Å bruke den juridiske definisjonen som politikerne (ie kjeltringene som rundstjeler folk) har skrevet er ikke kan neppe sies å være holdbart andre steder enn i jussdelen av forumet. Endret av Skatteflyktning
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...