Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Hvordan er reglene for besøk i bofellesskap?


Pallantir

Anbefalte innlegg

Skjønner ikke hvorfor du bryr deg om overgangen? Jeg kan ikke se at du kan nekte verken besøk eller innflytting.

 

Innflytting er åpenbart at du ikke kan nekte, da jeg antar du med det mener at vedkommende er tatt opp i husstanden.

 

Det du evt bør finne en kilde på er om det er en rimelig husordensregel å begrense overnatting av en kjæreste uten at dette også skulle stride mot retten til å ta noen opp i sin husstand.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

 

Emancipate, takk! Vil det altså si at jeg kan si at nå bor det nesten dobbelt så mange som opprinnelig, så da skal jeg ha mer for å dekke merutgiftene til strøm?

Jeg tolker det i hvert fall nærmere sånn enn motsatt, men det burde nok stått i den originale kontrakten hvor mye som var husleie og hvor mye som var strøm.

 

Det er en feiltolkning. Bestemmelsen forutsetter at en faktisk har avtalt at elektrisitet mv. skal betales særskilt, jf. ot.prp.nr.82 (1997-1998) s. 177. Trådstarter har ikke avtalt at dette skal betales særskilt, og kan ikke bruke denne bestemmelsen til å endre på prismodellen som er avtalt.

 

Hva menes med særskilt i denne sammenhengen?

 

Lenke til kommentar

"Leietaker betaler i tillegg til husleien à konto kr x for strøm/vann/mv" eller lignende.

 

OK, jeg griper etter halmstrå for å finne et som holder. Kan det egentlig regnes som samboerskap når ingen av dem har meldt flytting til leiligheten? Eller blir det omtrent som at man kan bestille rom for én på hotell og så komme to stykker. Da får man en ekstraregning. Eventuelt AirBnB, der det ofte er tak på hvor mange som blir godtatt i et hus.

 

Og jeg vet jo fra min sønn som Samskipnaden at de ikke har lov til å ha besøk mer enn noen få netter i året, så det kan vel heller ikke anses som urimelig da?

Det er ikke et krav om å melde flytting for at samboerskap skal regnes for etablert. Som hovedregel vil det ikke være samboerskap hvis flytting ikke er meldt, men kriteriene for samboerskap er andre enn kriteriene for å ha flytteplikt. Er de begge studenter har de for eksempel ikke plikt til å melde flytting til studiestedet, og heller ingen plikt til å melde flytting til ny bopel på studiestedet.

 

Studentsamskipnader har mange regler som dels går ut over det som er lovlig, og dels regler de kun har lov til å ha fordi de er studentsamskipnader.

 

Når man har ordensregler om besøk og overnatting i bofellesskap er det primært av hensyn til å opprettholde plikter vis-a-vis de andre leieboerne (de oppfyller utleiers plikt til å holde alminnelig ro og orden). Det er i utgangspunktet innenfor, men enhver rettslig prøving av en oppsigelse begrunnet i dette vil naturlig nok stille spørsmål ved om forholdet som begrunner oppsigelsen faktisk har vært til ulempe for de andre leieboerne.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Krikkert, takk! Greit å ha det på det rene, uten synsing. Men begge er ikke studenter i noen av tilfellene, som jeg trodde. Det viser seg at begge guttene jobber på en lokal elektronikkhøker.

 

 

Trouble, jo da, det blir første alternativ. Jeg ville bare vite hvor jeg sto juridisk hvis de skulle sette seg på bakbeina. Det er alltid lettest å bli enige om noe, men greit å vite hva man egentlig har å holde seg til.

Endret av Pallantir
Lenke til kommentar

Jeg googler, men finner ikke ut hva à konto betyr her. Må det være på en egen faktura, må det være justert etter faktisk forbruk, eller hva?

À konto betyr at man betaler inn et ikke-endelig beløp på forskudd før det avregnes på et senere tidspunkt. La oss for eksempel si at du betaler 1000,- kr til strømselskapet hver måned, og leser av strømmen en gang i året, så får du sluttavregning og betaler/får igjen differansen.

 

Den månedlige tusenlappen er da en à konto-innbetaling.

  • Liker 7
Lenke til kommentar

Eg meiner å hugsa at Studentsamskipnaden i Trondheim begrensa lengda på overnattingsbesøk som del av ordensreglane. Så det finst i alle fall store og seriøse aktørar som set krav til det. Veit ikkje koss det blir i forhold til lova, men samskipdaden pleier ha orden i sysakene.

 

Trur eg hadde minna jentene på reglane i kontrakten ang. besøk viss eg var utleigar. Eg deler tolkinga om at ein faktisk må vera folkeregistrert på same adresse for å blir rekna som sambuarar, så det verste som kan skje om du klagar på dei er at dei endrer adresse hos folkeregisteret og dermed status quo.

 

Forøvrig synst eg (som leigetakar) at teksta i husleigelova tar for lite omsyn til kollektiv. Eg meiner det er logisk at det bør vera forskjell på kor mykje utleigar kan regulera i et studentkollektiv vs. ei eiga eining som dei leiger ut til t.d. ein familie. Det gjeld vel så mykje trivselen til leigetakarene som dei økonomiske interessente til utleigar.

 

(Edit: krikkert har nokre synspunkt på det juridiske som eg reknar med er korrekte)

Endret av MKap
Lenke til kommentar

Trouble, jo da, det blir første alternativ. Jeg ville bare vite hvor jeg sto juridisk hvis de skulle sette seg på bakbeina. Det er alltid lettest å bli enige om noe, men greit å vite hva man egentlig har å holde seg til.

 

Konlusjonen blir vell at du juridisk sett ikkje kan gjere så mykje meir før du lovlig kan justere husleiga utover indeksregulering. Lærdommen til neste gong må nok være at du ikkje bør ha straumen inkludert i husleiga, så slepp du å betale for leigetakarens dyre vaner enten det er å invitere gjester over som dusjer eller å ha alle varmeovnane på fult samtidig som vindua står åpne.

Det å leige ut med straumen inkludert bør nok i hovedsak brukast der utleigeboligen ligger slik at din oppvarming også varmer opp utleigeboligen uansett (eg forstod det slik at utleigeboligen var i samme bygg men på tvers av gangen?)

 

Hadde leigetakar sjølv betalt straumen, eller dere hadde avtalt at leigetaker betalar for eit berekna straumforbruk til deg (slik at nettleiga blir halvert for begge to) så hadde du kun hatt ekstra slitasje å uroe deg for dersom leigetakarane har besøk.

 

Du burde også revurdere om det er fornuftig å leige ut til under markedspris. Ulempen din i dette konkrete tilfellet er at du ikkje har innberekna nok husleige til å dekke opp for høgt straumforbruk.

Fordelen din med å leige ut billig er at du har større utvalg av potensielle leigetakarar slik at du kan velge å leige ut til nokon som vil vise hensyn og ta vare på boligen.

Om ikkje anna så kan du være glad for at du ikkje har støyplager i tillegg (sjølv om dette kunne gitt deg grunnlag for å seie opp leigeavtalen etter ei tid).

 

Eg meiner å hugsa at Studentsamskipnaden i Trondheim begrensa lengda på overnattingsbesøk som del av ordensreglane. 

 

I husleigelova så er det ein eigen paragraf for elev- og studentboligar, som blant anna regulerer familieopptaking og framleige.

For opptak til husstanden så kan utleigaren i elev- og studentboligar nekte dette ved å vise til at boligens formål utfordring tilseier at det kun skal være ein elev/student i kvar bolig, eller at boligen blir overbefolka.

Så elev- og studentboligar har litt andre reglar.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nå har jeg bare skummet tråden, men ikke sett nevnt argumentet med at en leiebolig "i utgangspunktet kan benyttes som sitt eget". Er det ikke noe som noe i den duren?

Hvis det er det, ser ikke jeg ikke hvordan man kan ha anledning til å diktere besøksvaner, med mindre de forstyrrer alminnelig ro og orden.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nå har jeg bare skummet tråden, men ikke sett nevnt argumentet med at en leiebolig "i utgangspunktet kan benyttes som sitt eget". Er det ikke noe som noe i den duren?

Hvis det er det, ser ikke jeg ikke hvordan man kan ha anledning til å diktere besøksvaner, med mindre de forstyrrer alminnelig ro og orden.

 

Strengt tatt er det akkurat dette som leigeavtalen omtalar. Boligeigaren leiger bort den fulle bruksretten for boligen i bytte mot pengar. Leigetakaren kan innanfor normale rammer benytte boligen som sin eigen, og tilsvarande kan boligeigaren kun fastsette vanlige husordensreglar.

Det er denne frie bruksretten for leigetakaren som gjer at ein får såpass mykje leigeinntekter på ein bolig. Folks betalingsvilje for ein bolig der ein må oppføre seg som om ein var på besøk hos framande vil være langt lavare.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Så konklusjonen for meg må altså bli at lovene egentlig burde skilt mellom bofellesskap og vanlig familieutleie, som MKap foreslår, men at den ikke gjør det. Og at jeg må slutte å være naiv. Jeg tenkte egentlig ikke å nevne det, men jeg er "halvpensjonert" medlem av en klubb som liker Panheads, Shovelheads, apehengere og øl og har stilige jakkemerker. Ikke av de aller mest kjente, men med god kontakt med én av dem. Der jeg opprinnelig kommer fra, er det INGEN som tør å bryte en avtale med noen av oss eller lyve for oss, derfor falt det meg ikke inn at det skulle skje her heller. Jeg skal snakke med dem om å endre leieavtalen, og hvis de ikke går med på det, er det vel bare to alternativer. Det ene er å finne meg i det fram til våren og gå knallhardt på for den minste skade. Den andre tror jeg at jeg holder for meg selv, men jeg lover at den ikke vilomhandle fysisk maktbruk. :evil: Og siden lovene er så utrolig til fordel for leietaker ved bofellesskap, vil jeg neste vinter enten la være å leie ut, eller leie ut til ungene til noen jeg kjenner. Jeg vet om iallfall én av et klubbmedlems unger som kanskje skal studere her da. 

Lenke til kommentar

Du har ikke vurdert hvorvidt du tar sorgene på forskudd? 5 ryddige og renslige leieboere kan fint gi mindre slitasje enn 1 slask, det kan jeg skrive under på som utleier selv. Prøv "Don't worry, be happy"-taktikken til leiekontrakten går ut, og gjør deg opp en kvalifisert vurdering etter det? 

Lenke til kommentar

Problemet med å skille mellom bofellesskap og familieutleige er at det er eit vanskelig skille, særleg rundt temaet om opptak av familemedlemmer og framleige.

 

 

Ellers så er lova sterk på leigetakers vegne fordi utleigaren er rekna som den sterkaste parten, og sjølv om det ikkje hjelp deg så mykje akkurat no, så er dette noke som du skulle ha tenkt på og vurdert før du satt leigeprisen og forutsettningane.

Lenke til kommentar

Toth, godt poeng, takk! Og jeg får uansett vurderinger etter hvert, for jeg har noen tekniske greier i leiligheten som jeg har avtale på å holde i drift.

 

TheAvatar, det er egentlig merkelig at leietaker anses som svak part, med loven som den er, har de bukta og begge endene. Etter min "rettsfølelse" burde det være mulig å inngå en detaljert kontrakt som dekket det man ble enige om. Ellers kan de leie et annet sted. Det er tross alt ikke utleie til svaktstilte sosialklienter det er snakk om ved et bofellesskap av studenter/videregående elever.

Endret av Pallantir
Lenke til kommentar

TheAvatar, det er egentlig merkelig at leietaker anses som svak part, med loven som den er, har de bukta og begge endene. Etter min "rettsfølelse" burde det være mulig å inngå en detaljert kontrakt som dekket det man ble enige om. Ellers kan de leie et annet sted. Det er tross alt ikke utleie til svaktstilte sosialklienter det er snakk om ved et bofellesskap av studenter/videregående elever.

Jeg er tilbøyelig til å være enig med deg i at man burde ha avtalefrihet, men det vil bare fungere i et optimalt(for leiere) marked. Svakstilte skal jo også leie.

Så hvordan ser du for deg det går med full avtalefrihet i en by hvor det er underskudd på leieobjekter og overskudd av vanskeligstilte(de har de vanskelig nok med å få bolig allerede, fordi NAV nekter å stille depositum)? Da ville vi utleiere kunne gjøre akkurat som vi ville, og det ville åpenbart føre til total fuck-over av leietakere. Vi kunne krevd bøter for hørbar trinnlyd etter kl 19, maling av alle flater hvert år, og ukentlig salsaoppvisning av leietaker. 

Lenke til kommentar

Vel, det gjelder jo ikke bofellesskap for studenter/elever, da... Det var det jeg mente. Selv om jeg forstår at i Oslo anses en student som vanskeligstilt hvis han/hun ikke kan få leilighet på Grünerløkka eller Majorstua. :rofl: Jeg leide faktisk ut en leilighet på Furuset på 80-tallet til sosialklienter. Siden garantien var statlig, ga jeg blaffen og foretok aldri noen kontroller. Det kostet staten rundt 200 000 å pusse opp leiligheten til tidligere standard etter dem!

Lenke til kommentar

Ellers så er lova sterk på leigetakers vegne fordi utleigaren er rekna som den sterkaste parten, og sjølv om det ikkje hjelp deg så mykje akkurat no, så er dette noke som du skulle ha tenkt på og vurdert før du satt leigeprisen og forutsettningane.

Den tredje beboeren er også leietaker, og loven er svak på hennes side. Hun kan ingenting gjøre med at hun får to nye leieboere inn i huset som hun burde kunne "benytte som sitt eget". Og at hun betaler for 1/3, men får 1/5.

 

 

 

og ukentlig salsaoppvisning av leietaker.

Er det noe som forbyr å kreve det nå?

Endret av Emancipate
Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...