Jump to content

MKap

Medlemmer
  • Content Count

    334
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

110 :)

Recent Profile Visitors

3971 profile views
  1. MKap

    Firmabil

    Køyring til og fra jobb er normalt rekna som privat køyring (med nokre unntak, slik Corp Por skildrar). Med ca. 120 km tur/retur jobb har du rundt 25 000 km privat køyring i året på den bilen om du møter 5 dagar i veka. Det er mykje, og 2000-2500 kr per månad (om ein reknar ca 40% skatt av sjablongsummen du oppgir på 5500) er ingen upris om du slepp unna alt av vedlikehald, bompengar, mesteparten av drivstoffutgifter m.m. Spørsmålet er om det mogleg for deg å komma deg rimeligare til jobb med kollektivtransport eller privatbil. Om du køyrer privatbil vil du nok fort bruka over 2000 kroner/mnd på diesel eller bensin, mens ein elbil som er ny nok til å ha tilstrekkeleg rekkevidde vil ha verditap som er høgare enn det du skattar for firmabilen. Service, reparasjon, bompengar, forsikring etc. kjem i tillegg. For dei som disponerer yrkes-/firmabil til privat bruk, men køyrer forholdsvis lite privat, vil det ofte vera rekningssvarande å føra køyrebok og skatta etter kilometersats.
  2. Det står da klinkende klart i innlegget du siterer at politiet skal gjøre jobben sin, og ikke ta standpunkt til politiske spørsmål. For å korrigere meg selv er forøvrig jobben til politiet å opprettholde orden, med loven som verktøy. Eksemplene illustrerer nettopp at lover ikke nødvendigvis samsvarer med hva som er rett og galt. Du må gjerne argumentere for at cannabisbrukere gjør noe som er etisk galt, og derfor fortjener straff, men som du selv skriver er det ikke nødvendigvis galt fordi det er ulovlig. Vi er antagelig enige om at vinningskriminelle, mordere m.m. fortjener straff. Dette er imidliertid ikke noe jeg mener fordi det er ulovlig, men fordi det de gjør går utover andre. Summa summarum: Det som er galt er ofte ulovlig; men at noe er ulovlig betyr ikke nødvendigvis at det er galt.
  3. Dette er en logikk jeg har store problemer med å forstå. Man legger altså til grunn et premiss om at loven definerer hva som er rett, snarere enn omvendt. For å dra dette litt videre: Dersom en innbygger i Hong Kong proklamerer at Hong Kong bør gjøres uavhengig fra Kina bør han straffes? Dette er et klart brudd på den nye sikkerhetsloven. Når sola skinner og studenter i den gamle stad trekker ut fra bygårdshyblene for å grille og ta seg en pils i parken, bør de straffes? En jøde som kommer over Strømstad i 1815 blir avvist på grensa etter norsk lov. Ingen sympati? Tilbake til trådens opprinnelige tema så er det svært uheldig at politiet i Norge til stadighet bidrar i den justispolitiske debatten. Politiets oppgave er å håndheve de til enhver tid gjeldende lover. Politiet bør ikke ta standpunkt til hva som skal være ulovlig. Jeg er på generelt grunnlag imot straffeforfølgelse i offerløse saker. At politiet stadig velger å bruke sine ressurser på å opprette sak over brukerdoser av cannabis er mildt sagt en spesiell prioritering, sett i lys av det ofte mangler kapasitet til å f.eks. etterforske mer alvorlige saker (som nevnt lenger oppe i tråden). En sommer for noen år tilbake gikk en del politikere ut i media med forslag om at forbudet mot alkoholinntak på offentlig sted antagelig er modent for reform, siden de færreste tar seg nær av at det nytes grill og pils i byens parker. Politiets talsperson var naturligvis skeptisk til all form for liberalisering. Pils i parken er som kjent tolerert av politiet de fleste steder i landet. Ut fra hvordan etaten uttalte seg i denne saken, samt mange andre, får man et inntrykk av at politiets agenda er å sikre at sine tjenestefolk mest mulig "leverage" når de omgås allmennheten. Førerkortsakene eksemplifiserer to store problem med rettstaten: dårlig utformet regelverk, og et politi som velger å utnytte dette på en måte som strider mot den allmenne rettsfølelsen hos mange. I disse sakene er førerkortet ikke inndratt som en straff, men som et "preventivt tiltak". Det tragikomiske er at en straffereaksjon kan prøves rettslig i flere instanser. Vegtrafikklovens §34 gir derimot ingen mulighet for klage eller etterprøving av beslutningen, uansett hvor tynn begrunnelsen måtte være. Noen som kjører 190 km/t i fylla og dreper en fotgjenger har med andre ord større mulighet til å "klage" på førerkortbeslaget enn disse sporadiske cannabisbrukerne som i mange tilfeller aldri har gjort noe verre enn å innrømme at de tar seg en blås på fritida av og til. (Om noen skulle ønske å tillegge meg et motiv, kan jeg for ordens skyld informere om at jeg verken benytter cannabis eller andre narkotiske stoffer).
  4. Du skal så klart berre erstatta skadar som er påført med vilje eller gjennom aktløyse. Ikkje vanleg slitasje, og naturlegvis ikkje skadar som var der frå tidlegare. Håper du held oss oppdatert på korleis det går i denne saka. Eg er veldig spent på kva for noko rart utleigar/meklar meiner de som leigetakarar har gjort med elanlegget når han krev erstatning for elektrikararbeid. Utan å ha lest meg opp på detaljane i lovverket, reknar eg forsåvidt òg med at det er parten som meiner han har pengar uteståande (dvs. Utleigar) som må sannsynleggjera kravet. Sidan utleigaren har nytta meklar, vil det nok vera ekstra høge krav til å dokumentera kravet, sidan han då blir ein profesjonell part.
  5. Sidan det er snakk om nødløysing eit par veker midt på sommaren, kan moped vera eit alternativ? Burde vera greit å selja ein slik rundt skulestart i august. Forutsatt at du ikkje har førarrett for «ekte» MC så klart.
  6. Eit tips er å sjekka om andre trafikkstasjonar innfor ein viss radius har ledig tid på kortare varsel. Hugs i tilfelle at det nødvendigivis er ei ulempe å køyra opp i ein ukjent by, og at du må finna ein lokal trafikkskule å leiga køyretøy av.
  7. Har fundert litt på dette. Er det berre det som eventuelt står i vedtektene til sameiget som regulerer retten til å parkera i parkeringsanlegg som er fellesområde? Kan ein nekta ein seksjonseigar å parkera på ein annan oppstillingsplass enn sin eigen, om fordeling av faste plassar ikkje er nemnt i vedtektene? For øvrig mykje nyttig informasjon i innlegget over, som vanleg!
  8. Det har nok utleigehaiar og leigetakarar ulike meiningar om. Eg meiner småmerker og riper er normal slitasje når ein har budd eit par år, med mindre det er svært mykje. Eller spesielt graverande. Har ein slått hòl i gipsveggen er det ikkje normal slitasje. Definisjonen her kan nok i verste fall enda i konfliktråd/HTU. Rådar deg til å sjekka nettsidene til Husleietvistutvalget. Det finst sikkert nokre avgjerder rundt kva som er normal slitasje og ikkje der.
  9. Det er lov å avtala at kontrakta ikkje kan seiast opp i leigeperioden, slik enkelte har spurt om. Då må det stå eksplisitt i kontrakta at ho ikkje kan seiast opp (Husleielova §9-2, 1. avsnitt, 2. punktum) Som Mobile999 skriv, kan indeksreguleringa ikkje vera større enn det inflasjonen faktisk er (§4-2). Då høyrest 3000 kr mykje ut i ditt tilfelle. Justering til gjengs leige er lov men kan berre skje kvart 3. år. (§4-3) Når kontrakten berre varar i 3 år er ikkje justering til gjengs leige aktuelt (men leiga blir nok justert til marknadsnivå ved oppstart av ny kontrakt). 2000 kroner i gebyr for overføring av kontrakt høyrest definitivt ut som brudd på §3-7. Dei kan heller ikkje nekta framleige utan god grunn (§7-5) (i praksis berre om dei veit noko om personen som tar over som gjer vedkommande uønska som leigetakar (bråkmakar, dårleg betalar etc). Normal slitasje skal du ikkje trenga å pussa opp når du flyttar, så lenge den elles er i same stand. (§10-2, 2. avsnitt) Om du ikkje kjem nokon veg ved å godsnakka med utleigar, kan du varsla at du vil kreva det du har betalt i husleige utover indeksregulering tilbakebetalt med renter etter §4-4. Viser du at du kjenner rettane dine, og vil nytta deg av dei, vil ein useriøs utleigar (som eg får inntrykk av at du har her) fort vera like glad med å bli kvitt deg.
  10. Eg har ein Asus EeePC som eg køyrer Linux Mint xfce på (snurredisk). Fungerte som reisePC i mange år, før den blei erstatta av pad i 2017. Var jo veldig enkelt å samla alle relevante reisepapirer og informasjon offline i ei mappe på ein slik før avreise. Tuxcart o.l. Var dessutan fin underhaldning på fly. Du har rett i at hovudutfordringa er at Internettsurfing etter kvart krevte ein del tolmod, og surfing på hotellet er litt av poenget med å ha med PC/pad på reise for min del. Er sjelden EeePCen kjem ut av boden nå lenger. Edit: skjermoppløysing er òg eit aukande problem mht. Nettsider samt enkelte program.
  11. Dette er eg rusten på, men kan ikkje forstå anna enn at «bordet bør vaskast» er presens. Modalverba blir jo som på bokmål, med skal osv. I nåtid og skulle osv. I fortid.
  12. Dei passive formene finn du på https://ordbok.uib.no/ om du klikkar deg inn på bøyinga av verbet og ser under perfektum partisipp. Å vaska er ganske grei, mens t.d. Å skyta er litt meir ulik det ein er vandt til frå bokmål. Med dei modale hjelpeverba kan, skal, bør, vil og må blir bøyinga t.d. «bordet bør vaskast». Merk at den forma, ulikt bokmål, berre kan nyttast etter modale hjelpeverb på nynorsk. På bokmål skriv ein gjerne «bordet vaskes hver dag», mens på nynorsk må ein nytta «bli/verta» for å uttrykka passiv form: «bordet blir vaska kvar dag». Kort fortalt: Om du ikkje har eit av dei modale hjelpeverba i setninga, kan du ikkje nytta endinga -ast.
  13. Om ein jobbar 50% stilling har ein ikkje krav på overtidsbetaling om ein jobbar meir enn dei 50%, kun vanleg timebetaling. Det er fyrst når arbeidstida per dag, veke, etc. Er meir enn 100% ein snakkar om overtid. Reknar med det blir det same ved 50% permittering. Når det er sagt, skal du så klart ikkje arbeida 40 timar (37,5+lunsjpauser)/100% når du er 50% permittert. Er det snakk om 37,5/2 målt over heile veka med nokre fulle dagar og nokre korte dagar og fridagar er det OK. Jobbar du meir enn 50% i løpet av veka skal arbeidsgjevar betala løn for det, og timane blir tilsvarande trekte ifrå dagpengane.
  14. Meiner det skal vera modellåret i dette systemet. Tok ein sjekk på ein 2007-modell VW. Den har 7 som tiande siffer, sjølv om bilen er registrert fyrste gong i september 2006. Så audien er antakeleg ein 2010-modell «lagerbil».
  15. Korrekt at det er langt ifrå alle produsentane som nyttar det systemet, men det skal stemma for VAG, som TS har. Har du A eller B som 10. siffer i VIN/serienummeret?
×
×
  • Create New...