Gå til innhold

USAs grensekontroll ba nigeriansk programmerer om å skrive en algoritme


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

"I USA er det for tiden fem ledige stillinger for hver webutvikler som ser etter arbeid"

 

Som i Norge altså. Merkelig at lønningene stort sett har stått stille siden 2000, og at den amerikanske middelklassen blir stadig fattigere og den rikeste 1% tar all ny verdiskapning.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

"I USA er det for tiden fem ledige stillinger for hver webutvikler som ser etter arbeid"

 

Som i Norge altså. Merkelig at lønningene stort sett har stått stille siden 2000, og at den amerikanske middelklassen blir stadig fattigere og den rikeste 1% tar all ny verdiskapning.

 

Du mener Oslo?

Lenke til kommentar

I Norge så kan situasjonen kanskje ha sammenheng med landets utdanningsystem for høyere utdanning, hvor et samlet Storting og byråkratiet har valgt å utdanne billige sosialarbeidere fremfor realister og teknologer. Fra det regjeringsoppnevnte Rattsøutvalget:

"Det er systemsvikt i høyere utdanning. Universiteter og høgskoler har fått automatisk betalt etter studiepoeng i finansieringssystemet.

 

— Det har vært kappløp om å bygge ut billige samfunnsstudier og studentene har strømmet til. Det er etablert hundrevis av mastergrader i populære samfunnstema. Dette er utdanning for offentlig sektor.

 

— Disse perverse motiveringsreglene er et problem nå når vi trenger fornyelse av næringslivet. Vi sitter med svær utdanningskapasitet og kompetanse i samfunnsfag, men trenger realfag og teknologifag for næringslivets overgang til kunnskapsøkonomi."

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Er mer riktig definisjon er at høydeforskjell på venstre og høyre subtre (inkludert alle subtre) kan være maks 1. Treet i illustrasjonen er ikke balansert

Det er vel bare en litt annen måte å si det samme som Digi skriver: "antallet trinn fra roten til enhver annen node så lavt som mulig."  En annen måte er å teste om binærtreet har max dybde <= 1+log2(n) 

 

Enig i at illustrasjonen ikke er balansert, men det påstås vel heller ikke.

Endret av 3VOEADCN
Lenke til kommentar

Kremt.

 

Det er altså en kvinne. Og det er litt av poenget. De tenkte: "En svart kvinne kan vel aldri være programmerer!"

 

En sånn fordomsfull holdning er ikke greit på en arbeidsplass, men for akkurat grensevakter må det være greit at de er LITT fordomsfulle. At de bruker mer ressurser på og kontrollerer unge menn med mord i blikket LITT bedre enn feks gamle skrøpelige damer.

Endret av 3VOEADCN
Lenke til kommentar

"I USA er det for tiden fem ledige stillinger for hver webutvikler som ser etter arbeid"

 

Som i Norge altså. Merkelig at lønningene stort sett har stått stille siden 2000, og at den amerikanske middelklassen blir stadig fattigere og den rikeste 1% tar all ny verdiskapning.

Nettopp sett denne dokumentaren?

Lenke til kommentar

I Norge så kan situasjonen kanskje ha sammenheng med landets utdanningsystem for høyere utdanning, hvor et samlet Storting og byråkratiet har valgt å utdanne billige sosialarbeidere fremfor realister og teknologer. Fra det regjeringsoppnevnte Rattsøutvalget:

 

— Det har vært kappløp om å bygge ut billige samfunnsstudier og studentene har strømmet til. Det er etablert hundrevis av mastergrader i populære samfunnstema. Dette er utdanning for offentlig sektor.

Er det stortinget som velger å utdanne noen, eller er det individer som tar uinformerte valg om å utdanne seg?

 

Det kan selvsagt være snakk om begrensninger i tilbud i enkelte fag som "produserer" individer med kompetanse som stortinget, eller heller NHO, kunne tenkt seg at "Norge" hadde mer av i arbeidsstyrken i et kortsiktig perspektiv.

 

Som du kanskje ikke vet, ender ikke folk som utdanner seg i samfunnsvitenskaplige yrker som "billige sosialarbeidere".

La meg presentere deg definisjonen på en sosialarbeider:

 

https://snl.no/sosialarbeider:

 

 

Sosialarbeider, fellesbetegnelse på personer med ulik utdanningsbakgrunn som arbeider innen privat og offentlig sosial hjelpevirksomhet. I dag er sosialarbeidere som oftest sosionomer og barnevernspedagoger.

 

Det blir ikke givende å snakke om "utdanning for offentlig sektor" uten å presentere sammenliknende datamateriale for å underbygge denne påstanden.

 

Essensen i sitatene du bruker dukker også opp i denne nyhetssaken, men her får påstandene til NHO et motsvar fra kunnskapsministeren:

 

http://www.aftenposten.no/okonomi/Det-er-omtrent-35-forskjellige-utdannelser-innen-okonomi-og-administrasjon-Det-trenger-vi-ikke-611285b.html

 

– NHO bommer på noe av sin kritikk, mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Aftenposten.

Han lister opp tre motargumenter:

– For det første satses det på teknologiutdanninger. Senest i budsjettforliket for 2017 ble det opprettet 500 nye studieplasser innen IKT. For det andre er det ikke slik at finansieringssystemet i seg selv tvinger universiteter og høyskoler til å opprette studieplasser i humaniora og samfunnsfagene. For det tredje har NHO og deres medlemsbedrifter selv et ansvar for å gi tydelig informasjon til fremtidens studenter om hva arbeidslivet trenger, sier Isaksen, og legger til:

– Det kan det virke som fordommene mot arbeidslivsrelevansen til humaniora og samfunnsfagene fortsatt er litt for fremtredende.

Den kommentaren med fordommer passer ditt innlegg veldig godt :dremel:

 

Det finnes mange relevante artikler som kan brukes her, hva med denne:

 

 

http://www.aftenposten.no/okonomi/--Hvis-jeg-hadde-visst-hvor-vanskelig-det-skulle-bli-a-fa-jobb_-ville-jeg-studert-noe-annet-98640b.html

 

Rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Ole Petter Ottersen, mener NHO bommer når de etterspør et mer matnyttig utdanningssystem.

— Vi skal ikke bare ta hensyn til næringslivets behov i dag. Vi skal utdanne for behovene som ikke er der ennå. Vi skal tenke nytt og utdanne kandidater som forhåpentligvis, med sin innovative tenkning, kan danne nytt næringsliv, sier han.

Hvis vi kun ser kortsiktige behov, stagnerer samfunnet, mener Ottersen.— Vi tar inn over oss at det utdannes for få ingeniører, for få innen realfag, og for få innen en del språkfag, slik som tysk. Det er ikke perfekt samsvar mellom behovet og utdanningen. Men spørsmålsstillingen blir gal hvis man kun ser på kortsiktige behov, sier Ottersen.
Endret av mandela
Lenke til kommentar

I Norge så kan situasjonen kanskje ha sammenheng med landets utdanningsystem for høyere utdanning, hvor et samlet Storting og byråkratiet har valgt å utdanne billige sosialarbeidere fremfor realister og teknologer. Fra det regjeringsoppnevnte Rattsøutvalget:

"Det er systemsvikt i høyere utdanning. Universiteter og høgskoler har fått automatisk betalt etter studiepoeng i finansieringssystemet.

 

— Det har vært kappløp om å bygge ut billige samfunnsstudier og studentene har strømmet til. Det er etablert hundrevis av mastergrader i populære samfunnstema. Dette er utdanning for offentlig sektor.

 

— Disse perverse motiveringsreglene er et problem nå når vi trenger fornyelse av næringslivet. Vi sitter med svær utdanningskapasitet og kompetanse i samfunnsfag, men trenger realfag og teknologifag for næringslivets overgang til kunnskapsøkonomi."

 

Jepp, og nå har vi den nye dieselgate at myndighetene oppfordrer folk å droppe ingeniørstudiene til fordel for fagbrev og statlig finansiert byggeindustri.

Lenke til kommentar

Ser ut som om Celestine ikke har forstått spørsmålet helt...

 

Det er stor forskjell på å skrive en rutine som sjekker om et søketre er balansert eller å skrive en rutine som faktisk balanserer et gitt tre. Det første er relativt enkelt, mens det krever en mer avansert algoritme for å omordne et tre slik at det blir balansert (rød-svarte trær, AVL-trær, 2-3 trær...).

Lenke til kommentar

 

I Norge så kan situasjonen kanskje ha sammenheng med landets utdanningsystem for høyere utdanning, hvor et samlet Storting og byråkratiet har valgt å utdanne billige sosialarbeidere fremfor realister og teknologer. Fra det regjeringsoppnevnte Rattsøutvalget:

"Det er systemsvikt i høyere utdanning. Universiteter og høgskoler har fått automatisk betalt etter studiepoeng i finansieringssystemet.

 

— Det har vært kappløp om å bygge ut billige samfunnsstudier og studentene har strømmet til. Det er etablert hundrevis av mastergrader i populære samfunnstema. Dette er utdanning for offentlig sektor.

 

— Disse perverse motiveringsreglene er et problem nå når vi trenger fornyelse av næringslivet. Vi sitter med svær utdanningskapasitet og kompetanse i samfunnsfag, men trenger realfag og teknologifag for næringslivets overgang til kunnskapsøkonomi."

Jepp, og nå har vi den nye dieselgate at myndighetene oppfordrer folk å droppe ingeniørstudiene til fordel for fagbrev og statlig finansiert byggeindustri.

 

Vell, Norge har overflød av folk med grad i dit og datt, I all hovedsak fra SV fakuteltet på UiO som er 1000% svada. 

 

Vi tregner håndtverkrer også, men dette må ikke gå på bekosting av siv.ing.

Lenke til kommentar

Vell, Norge har overflød av folk med grad i dit og datt, I all hovedsak fra SV fakuteltet på UiO som er 1000% svada. 

 

Vi tregner håndtverkrer også, men dette må ikke gå på bekosting av siv.ing.

Hehe, er du en av dem som droppet ut og fortsatt er bitter på at du ikke fikk deg en akademisk utdannelse? :green:  Mange studier på uv, hf og sv som garantert er mer relevante og anvendelige enn du tror, du bare disser.

 

 

4 år gammel statistikk sitert i Aftenposten: http://www.aftenposten.no/okonomi/--Hvis-jeg-hadde-visst-hvor-vanskelig-det-skulle-bli-a-fa-jobb_-ville-jeg-studert-noe-annet-98640b.html

 

I fjor kom Statistisk sentralbyrå med en rapport om tilbud og etterspørsel av ulike typer arbeidskraft i fremtiden.

Dersom dagens utvikling fortsetter, vil vi i 2030 ha rundt 47.000 for mange med mastergrad i økonomi og administrasjon, rundt 25.000 for mange samfunnsvitere, og like stort overskudd av humanister.

På den annen side vil det være et underskudd på rundt 40.000 lærere (lavere grad) og 40.000 sykepleiere. Ådne Cappelen er en av forskerne bak rapporten.
Endret av mandela
Lenke til kommentar

 

Vell, Norge har overflød av folk med grad i dit og datt, I all hovedsak fra SV fakuteltet på UiO som er 1000% svada. 

 

Vi tregner håndtverkrer også, men dette må ikke gå på bekosting av siv.ing.

Hehe, er du en av dem som droppet ut og fortsatt er bitter på at du ikke fikk deg en akademisk utdannelse? :green:  Mange studier på uv, hf og sv som garantert er mer relevante og anvendelige enn du tror, du bare disser.

 

 

4 år gammel statistikk sitert i Aftenposten: http://www.aftenposten.no/okonomi/--Hvis-jeg-hadde-visst-hvor-vanskelig-det-skulle-bli-a-fa-jobb_-ville-jeg-studert-noe-annet-98640b.html

 

I fjor kom Statistisk sentralbyrå med en rapport om tilbud og etterspørsel av ulike typer arbeidskraft i fremtiden.

Dersom dagens utvikling fortsetter, vil vi i 2030 ha rundt 47.000 for mange med mastergrad i økonomi og administrasjon, rundt 25.000 for mange samfunnsvitere, og like stort overskudd av humanister.

På den annen side vil det være et underskudd på rundt 40.000 lærere (lavere grad) og 40.000 sykepleiere. Ådne Cappelen er en av forskerne bak rapporten.

 

Jeg har mastergrad jeg, informatikk og statistikk

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...