Gå til innhold

Spillutvikling og lønn, en diskusjon


Anbefalte innlegg

http://www.gamereactor.no/nyheter/473143/Uncharted-veteran+-+AAA-spillutvikling+er+ikke+verdt+det/

 

Amy Hennig fra Naughty Dog sier nå at å utvikle AAA-spill ikke er verdt det. Ikke fordi de er dyre, men fordi de er så utrolig arbeidskrevende at det ødelegger livene til de som jobber med dem, både sosialt og helsemessig. Dette er strengt tatt ikke så overraskende å høre, men samtidig så tenker jeg at å få til noe stort alltid vil kreve stor innsats. Naughty Dog har lagt lista veldig høyt for seg selv og det vises virkelig i Uncharted 4, så om ikke annet så har det virkelig kommet et fantastisk spill ut av innsatsen deres.

 

Det er kanskje også noe å ha i bakhodet mens man som gamer sitter der med hånda i chipsposen og pirker på teksturer og fps.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

http://www.gamereactor.no/nyheter/473143/Uncharted-veteran+-+AAA-spillutvikling+er+ikke+verdt+det/

 

Amy Hennig fra Naughty Dog sier nå at å utvikle AAA-spill ikke er verdt det. Ikke fordi de er dyre, men fordi de er så utrolig arbeidskrevende at det ødelegger livene til de som jobber med dem, både sosialt og helsemessig. Dette er strengt tatt ikke så overraskende å høre, men samtidig så tenker jeg at å få til noe stort alltid vil kreve stor innsats. Naughty Dog har lagt lista veldig høyt for seg selv og det vises virkelig i Uncharted 4, så om ikke annet så har det virkelig kommet et fantastisk spill ut av innsatsen deres.

 

Det er kanskje også noe å ha i bakhodet mens man som gamer sitter der med hånda i chipsposen og pirker på teksturer og fps.

 

Høres ut som store deler av IT bransjen generelt spør du meg med unntak av at ikke alle får en fet konto av det.

Endret av Theo343
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hvis du tror at folk som jobber med spill blir rike tar du feil. Ansatte i store spillutviklere har ganske kjip lønn vanligvis, og de må jobbe masse ubetalt overtid.

Erh what? Hvor sa jeg det? Jeg sa at dette er vel som med IT bransjen generelt, overarbeidede mennesker med resulterende skrantende helse som sjelden får overtidsbetalt og så og si aldri utbytte av produktene de skaper. (erfaringen etter nå 25 år and counting i bransjen). De blir satt til å "avspasere" men man skal ha god fantasi for å få det regnestykket til å gå opp.

 

"Du skal være takknemlig for at du har en jobb og god *kremt* lønn ift. de som ikke har det så bra i verden " (hersketeknikk) er ofte budskapet fra ledelse som mesker seg i gevinstene fra andres arbeid. Og når man blir syk og senere kronisk syk av overarbeid gjennom titalls år ("hardt arbeid lønner seg?!"), da får man ofte straffen i tillegg og settes gjentatte ganger opp mot unge sultne utgaver av seg selv bare for å sørge for at du går skikkelig på trynet med "The final blow" så de kan kvitte seg med det de da kaller "det aldrende daukjøttet" og som kamufleres under "effektivisering" og "nå må vi  spare fordi vi i salg, ledelse og administrasjonen har mesket oss litt mye med utbytte og -prosentvise- lønnsøkninger de siste 20 årene".

 

Så har du de "ansatte" som har skjønt dette tidlig og driver egen virksomhet på siden som gjør at de blir vesentlig mindre effektive i sin hovedjob mens de andre pliktoppfyllende da må jobbe ennå hardere pga. dette igjen. Hvis du møter en i ledelsen som sier han er altfor travel så kan du spørre hvor mange bierverv han har. I 90% av tilfellene vil de ha et eller flere,  i noen få tilfeller møter du en ekte leder.

 

"God ledelse er å delegere" sier mange med papirer fra rett skole i utlandet, men noen kan vel dra den litt vel langt i privat sektor. 

Spillbransjen er absolutt ikke i noen særstilling her.

 

Min genrelle anbefalning er, sett aldri dine ben der noen med "blå" bakgrunn/utdannelse har funnet ut at de kan tjene mye penger. Det gjelder spesielt IT bransjen fra 1990 til nå. Et mulig unntak er en utvikler som også har truffet godt på spesialiseringen og dermed får stikke et lite sugerør i kassa innimellom.

Endret av Theo343
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Hvis du tror at folk som jobber med spill blir rike tar du feil. Ansatte i store spillutviklere har ganske kjip lønn vanligvis, og de må jobbe masse ubetalt overtid.

Erh what? Hvor sa jeg det? Jeg sa at dette er vel som med IT bransjen generelt, overarbeidede mennesker med resulterende skrantende helse som sjelden får overtidsbetalt og så og si aldri utbytte av produktene de skaper. (erfaringen etter nå 25 år and counting i bransjen). De blir satt til å "avspasere" men man skal ha god fantasi for å få det regnestykket til å gå opp.

 

"Du skal være takknemlig for at du har en jobb og god lønn ift. de som ikke har det så bra i verden " (hersketeknikk) er ofte budskapet fra ledelse som mesker seg i gevinstene fra andres arbeid. Og når man blir syk og senere kronisk syk av overarbeid gjennom titalls år ("hardt arbeid lønner seg?!"), da får man ofte straffen i tillegg og settes gjentatte ganger opp mot unge sultne utgaver av seg selv bare for å sørge for at du går skikkelig på trynet med "The final blow" så de kan kvitte seg med det de da kaller "det aldrende daukjøttet" og som kamufleres under "effektivisering" og "nå må vi spare fordi vi i salg, ledelse og administrasjonen har mesket oss litt mye med utbytte og -prosentvise- lønnsøkninger de siste 20 årene".

 

Så har du de "ansatte" som har skjønt dette tidlig og driver egen virksomhet på siden som gjør at de blir vesentlig mindre effektive i sin hovedjob mens de andre pliktoppfyllende da må jobbe ennå hardere pga. dette igjen. Hvis du møter en i ledelsen som sier han er altfor travel så kan du spørre hvor mange bierverv han har.

 

"God ledelse er å delegere" sier mange med papirer fra rett skole i utlandet, men noen kan vel dra den litt vel langt i privat sektor.

Spillbransjen er absolutt ikke i noen særstilling her.

 

Min genrelle anbefalning er, sett aldri dine ben der noen med "blå" bakgrunn/utdannelse har funnet ut at de kan tjene mye penger. Det gjelder spesielt IT bransjen fra 1990 til nå. Et mulig unntak er en utvikler som også har truffet godt på spesialiseringen.

Har drar du IT-bransjen greit over en kam. Jeg er selv i bransjen og kjenner meg ikke igjen. Jobber vel 8-4 stort sett. Sjeldent blir det overtid. Da får jeg i så fall betalt for den.

 

Det er nok slik du beskriver noen steder steder, men det er nok heller unntaket.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

På lik linje med artikkelen.

 

Benbjo, siden jeg har jobbet flere steder over 25 år så er det nok ikke unntaket. Men ja, det fantes og finnes selvsagt unntak hvor man ikke havner i den situasjonen som mange nok gjør.

Selv har jeg gjort nødvendige tiltak, men det var mange forsøk i flere av landets både store og små IKT bedrifter før det slo til.

 

Pris deg lykkelig ;) Mitt råd er derfor fortsatt, vær meget observant ift. hvor du legger innsatsen og fremtiden.
(Dette ønsker selvsagt ingen som er ute etter å ansette unge, ivrige teknologer å høre).

Endret av Theo343
Lenke til kommentar

Og som fagorganisert i privat sektor i norsk it-bransjen siste 25 år har du ikke vært den mest populære å ansette. Og når man som "uorganisert" tar kontakt med arbeidstilsynet når ting har gått vel langt finner man fort ut "hvem de egentlig jobber for" (som noen andre opprettede "tilsyn"). Selv en del fagforbund løfter ikke en finger (mange historier derfra). Du er overlatt til deg selv og din egen evne og kaptialstyrke til å drive en evt. dyr sak i arbeidsretten om det går så langt. Hvor mange har tid og råd til det og spesielt hvis man ønsker å jobbe i et lite land i etterkant? Den biten er nok mer et "glansbilde" man liker å vise frem enn en faktisk realitet man kan regne med.
 

Man kan fint jobbe seg ihjel her til lands også,  forskjellen er at vi har sykelønn (etter arbeidsgiverperioden) slik at man faktisk kan komme seg på bena igjen før det ikke er noen vei tilbake. Se på rehabiliteringsystemet, fult av mennesker som har jobbet seg halvt ihjel. Om det så skulle ta 1 år å komme på bena etter en kraftig helsesmell eller tre så har vi sykelønna, det er korrekt. Men mange kommer ikke ordentlig tilbake i jobb etter smellene og ønsker ikke å bli uføre på sykelønn resten av livet bare fordi legen skulle anbefale det og fordi vi har velferdsordningen for det. Det er mye skam forbundet med det.

Nå er det ikke slik at man får presentert alle ubehagelighetene før man tar jobben, i prøvetiden eller nødvendigvis det første året. De kommer selvsagt gradvis når man kanskje har flyttet for jobben, har kjøpt hus og bil, fått barn osv. og har brent lyset litt i begge ender en stund allerede for å strekke til både hjemme og på jobb og fordi man har vokst opp med doktrinen "hardt arbeid lønner seg".

 

Men ja, vi har det tross alt godt, vi spiser oss fete på rask masseprodusert billig mat og har hus eller leilighet fulle av billig elektronikk. Det betyr ikke at alt er velstand i arbeidslivet. Grådigheten er stor og det er nok mye naivitet og uvitenhet ift. dette der ute. 

 

 

Men dette ble mye OT ;) Back to topic.

Endret av Theo343
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Og som fagorganisert i privat sektor i norsk it-bransjen siste 25 år har du ikke vært den mest populære å ansette. Og når man som "uorganisert" tar kontakt med arbeidstilsynet når ting har gått vel langt finner man fort ut "hvem de egentlig jobber for" (som noen andre opprettede "tilsyn"). Selv en del fagforbund løfter ikke en finger (mange historier derfra). Du er overlatt til deg selv og din egen evne og kaptialstyrke til å drive en evt. dyr sak i arbeidsretten om det går så langt. Hvor mange har tid og råd til det og spesielt hvis man ønsker å jobbe i et lite land i etterkant? Den biten er nok mer et "glansbilde" man liker å vise frem enn en faktisk realitet man kan regne med.

 

Man kan fint jobbe seg ihjel her til lands også,  forskjellen er at vi har sykelønn (etter arbeidsgiverperioden) slik at man faktisk kan komme seg på bena igjen før det ikke er noen vei tilbake. Se på rehabiliteringsystemet, fult av mennesker som har jobbet seg halvt ihjel. Om det så skulle ta 1 år å komme på bena etter en kraftig helsesmell eller tre så har vi sykelønna, det er korrekt. Men mange kommer ikke ordentlig tilbake i jobb etter smellene og ønsker ikke å bli uføre på sykelønn resten av livet bare fordi legen skulle anbefale det og fordi vi har velferdsordningen for det. Det er mye skam forbundet med det.

 

Nå er det ikke slik at man får presentert alle ubehagelighetene før man tar jobben, i prøvetiden eller nødvendigvis det første året. De kommer selvsagt gradvis når man kanskje har flyttet for jobben, har kjøpt hus og bil, fått barn osv. og har brent lyset litt i begge ender en stund allerede for å strekke til både hjemme og på jobb og fordi man har vokst opp med doktrinen "hardt arbeid lønner seg".

 

Men ja, vi har det tross alt godt, vi spiser oss fete på rask masseprodusert billig mat og har hus eller leilighet fulle av billig elektronikk. Det betyr ikke at alt er velstand i arbeidslivet. Grådigheten er stor og det er nok mye naivitet og uvitenhet ift. dette der ute. 

 

 

Men dette ble mye OT ;) Back to topic.

 

Et klokt innlegg av den typen man kun kan skrive etter at man selv har gjort seg en del bitre erfaringer.

 

Livet er kort og jo fortere man innser at den mest verdifulle ressursen man har er tid og ikke penger jo bedre. Opphausingen av karriere, lønn og konkurranse fører bare til et kappløp som alle taper på, også de som vinner. Dessverre er det mange som ikke skjønner dette før de er 40-50 år gamle, møter veggen og innser at de har kastet bort store deler av livet sitt. Vi bør slutte å idealisere sliteren, og heller idealisere livsnyteren.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Amen :)

 

En miks av egne og bekjentes erfaringer helt klart. Mange jeg jobbet og samarbeidet med også i andre firmaer slet som følge av arbeidsmengde og press. Man hørte om mange i prosjekter som kastet inn håndklet med innleggelse på både sykehus og i de verste tilfellene - psykiatrisk (drevet til vanvidd av arbeidsbelastning).

 

Bitter har jeg absolutt ikke blitt og det er noe jeg i utgangspunktet har lagt bak meg for et tiår siden, men ved noen annledninger er det viktig å ta bladet fra munnen, gi et lite varsko og fortelle litt om hvordan virkeligheten kan være i norsk arbeidsliv og it-sektor. Der det er mye penger å tjene vil du alltid kunne finne en del meget kyniske ledere, investorer samt også kolleger som er villig til å bruke deg i sin klatreferd. De bryr seg absolutt ikke om din helse eller livskvalitet, men kun om det du kan gjøre for dem.

 

Og som du sier, det er viktig å ta vare på tiden, derav ble det fokuset for min del omtrentlig 10-15 år siden. Det er også det viktigste rådet jeg gir til egne barn.

De har ikke blitt presset til å være flinkest på skolen eller velge utdanning basert på å jage statusyrker og karriere men heller lytte mer til hva man innerst inne ønsker å drive med. Og ikke minst være fornøyd med det man har fremfor å alltid jage noe bedre som kun fører til misnøye over egen tilværelse.

 

Mange sier at man skal velge det man "brenner for". Hvis det er IT må du være ekstra forsiktig ift. hvor du velger å jobbe da denne indre gløden fort kan bli utnyttet. Ikke bare av mellomledere og ledere men også av kolleger som ønsker å sole seg i glansen av ditt harde arbeid. Kom deg ut med en gang du merker at din livskvalitet ikke tas hensyn til. Det er veldig lett å spille på et individs "arbeidsmoral", "faglig stolthet", "Stayer evne" og mulige fremtidige lønnsøkninger og forfremmelser. Samt muntlig ros når du jobber rumpa av deg for de som håver inn. Ikke gå i den fella. Dette skjer ikke bare indisk arbeidskraft i norsk it-sektor, men det var absolutt betenkelig at det skulle indere til for å tas opp i norsk media.

 

Og når det er nevnt - outsourcing - som er den neste store sykdommen i norsk it-sektor. Det har pågått lenge på egen sokkel, en del år ift. østeuropa og nå i større og større grad med India som hovedaktør. Grådige norske økonomer er såpass navlebeskuende at de ikke evner å lære av katastrofen det var å outsource all industri siden 80-tallet. I egen grådighet er de hellbent på å skape de samme katastrofen i IT-sektoren. Dette er riktignok en helt annen diskusjon, men denne trusselen brukes aktivt av ledelse for å få ansatte til å jobbe helsa av seg. Den enkleste form for ledelse er fryktbasert ledelse.

 

Ikke gjør viktige livslange valg kun med hodet plantet i lommeboken.

Endret av Theo343
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...