Gå til innhold

Her mates hybrid-lastebilen med 750 volt likestrøm langs motorveien


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hvor mye koster dette, i forhold til å bygge ut fornybar Hydrogen-kraft?

Eller eventuelt batteri-el hvis vi beslutter oss for 6 -timers dag, slik at det blir tid nok til lading til neste økt.

 

Det er garantert billigare enn hydrogen, men batteri er nok billigare enn å byggje dette systemet over alt. Kommentaren om lading forstår eg ikkje. Det er god tid til lading i det vanlege køyre-kviletidsskjemaet. Med dette systemet over nokre bratte kilometer her og der, kan dei til og med lade medan dei køyrer.
Lenke til kommentar

 

Hvor mye koster dette, i forhold til å bygge ut fornybar Hydrogen-kraft?

Eller eventuelt batteri-el hvis vi beslutter oss for 6 -timers dag, slik at det blir tid nok til lading til neste økt.

Det er garantert billigare enn hydrogen, men batteri er nok billigare enn å byggje dette systemet over alt. Kommentaren om lading forstår eg ikkje. Det er god tid til lading i det vanlege køyre-kviletidsskjemaet. Med dette systemet over nokre bratte kilometer her og der, kan dei til og med lade medan dei køyrer.

 

 

Så burde vi kanskje arbeide for BÅDE batteri-elektrisk OG Hydrogen-elektrisk.:

 

 

http://www.aftenbladet.no/bil/Oslo--Trondheim-pa-n-liter-bensin-745652_1.snd

Lenke til kommentar

 

 

Hvor mye koster dette, i forhold til å bygge ut fornybar Hydrogen-kraft?

Eller eventuelt batteri-el hvis vi beslutter oss for 6 -timers dag, slik at det blir tid nok til lading til neste økt.

Det er garantert billigare enn hydrogen, men batteri er nok billigare enn å byggje dette systemet over alt. Kommentaren om lading forstår eg ikkje. Det er god tid til lading i det vanlege køyre-kviletidsskjemaet. Med dette systemet over nokre bratte kilometer her og der, kan dei til og med lade medan dei køyrer.

Så burde vi kanskje arbeide for BÅDE batteri-elektrisk OG Hydrogen-elektrisk.:

Vil du betale for det? Infrasturktur til *ein* hydrogenbil kostar 500.000 kroner, dersom 100% av kapasiteten på hydrogenstasjonane vert utnytta heile tida. Infrastruktur til elbil er for det meste allereie på plass. I Noreg er det meir enn 100 elbilar pr hurtigladar, og dei er langt frå 100% utnytta heile tida.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Blir greit å få tunge biler over på elkraft! Selve teknologien er der, det er bare så enormt dyrt med de store batteriene som kreves. Men det er jo ikke noe nytt at man må jobbe seg frem til neste skritt.

 

 

Det står at det er 5,7meter over veibanen at ledningen er koblet. -Om det bare kan brukes en høyde kan man da ikke benytte systemet i tunneler.

Pantografen kan heves og senkes og vil justere seg etter vei, demperbevegelse, strømlinjer etc.

 

I tunneler senkes den, eller "parkeres". Hytta er ikke høyere enn skapet uansett, så plass i høyden skal det ikke stå på.

 

 

Enig, ikke bare det men å ha ha 750VDC hengene over huet på motorveien er for meg en dårlig og farlig løsning. Dette er ikke fremtiden, bedre å bygge ut togbane nettet da.

Neida, går så fint atte. Endret av AdNauseam
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg hadde mer sansen for den slags løsninger før, altså ladeveier med enten pantograf eller induktiv lading i fart. Så kom Tesla med Model S og beviste at det gikk at å bygge en elbil som har god nok rekkevidde *uten* å lade i fart.

 

Derfra og inn er egentlig bare et spørsmål om å produsere mange nok batterier til lav nok pris. Det er mulig denne pantografløsningen vil ha livets rett en kort periode men det er bare et tidsspørsmål før batteriløsninger vil utkonkurrere den.

Lenke til kommentar

[...] Så kom Tesla med Model S og beviste at det gikk at å bygge en elbil som har god nok rekkevidde *uten* å lade i fart[...]

En Tesla har "ett tonn" batterier for å frakte en nyttelast stort sett på 75kg, men det er helt greit for det er en bil for persontransport. Lastebiler blir litt annerledes. 

Lenke til kommentar

 

[...] Så kom Tesla med Model S og beviste at det gikk at å bygge en elbil som har god nok rekkevidde *uten* å lade i fart[...]

En Tesla har "ett tonn" batterier for å frakte en nyttelast stort sett på 75kg, men det er helt greit for det er en bil for persontransport. Lastebiler blir litt annerledes. 

Kan du forklare kva som er anleis? Når batteri løner seg framfor køyreleidning for tog, og fungerer fint for bussar, trur eg ikkje det er so dumt for lastebilar heller.

 

Det fine med ein Tesla, er at forbruket ikkje aukar med tung last inni bilen. Det vert sjølvsagt tyngre å akselerere, men luftmotstanden er den same og den energien du brukte til akselerasjon vert regenerert når du reduserer farten att.

Lenke til kommentar

en lastebil med semitrailer har gjerne en egenvekt på 15 tonn og en lastekapasitet på 35 tonn.

Dette betyr at du kan laste bilen med ca 200% av egenvekten.

 

En Tesla S veier 2100kg og har en lastekapasitet på 436kg.

Dette betyr at du kan laste bilen med ca 21% av egenvekten.

 

Skulle du hatt samme forhold mellom batteri og vekt på et vongtog ville du trengt 19 tonn med batterier.

 

I transportbransjen er maksimal lastekapasitet førsteprioritet.

Lenke til kommentar

en lastebil med semitrailer har gjerne en egenvekt på 15 tonn og en lastekapasitet på 35 tonn.

Dette betyr at du kan laste bilen med ca 200% av egenvekten.

 

En Tesla S veier 2100kg og har en lastekapasitet på 436kg.

Dette betyr at du kan laste bilen med ca 21% av egenvekten.

 

Skulle du hatt samme forhold mellom batteri og vekt på et vongtog ville du trengt 19 tonn med batterier.

 

Du treng ikkje det. Med elektrisk drift, får du regenerering med på kjøpet. Energiforbruket er eit produkt av luft- og rullemotstand, og vekta har lite å seie. Ein elektrisk bil bremsar med motoren, og regenererer straum til batteriet.

 

Dess tyngre bilen er, dess større fordel er det med batteridrift. I ein tung bil som ikkje kan regenerere forsvinn mykje energi i bremsene.

 

Ein tung bil vil sjølvsagt ha vesentleg høgare energiforbruk i motbakke og under akselerasjon, sidan det er mykje vekt som skal løftast opp eller akselelrerast, men får 80-90% av denne energien att når han skal ned att eller bremsar ned.

 

Gass-hybrid semitraileren til Nikola veg 1 tonn mindre enn ein dieselbil, trass i 1,5-2 tonn med batteri, fordi dei har erstatta den tunge dieselmotoren, girkasse, etc med batteri, elektriske motorar og ein lett gassturbin:

https://nikolamotor.com/one

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...