Jump to content
AnonymDiskusjon

Arbeidsledighet, en positiv ting?

Recommended Posts

Nå kan det hende jeg kommer med det dummeste jeg har skrevet men har i siste tiden lurt på grunnen til økt arbeidsledighet. Det eneste forslaget jeg faktisk klarer å komme med er inflasjon og press på kronen, ved et lukrativt arbeidsmarked hvor de fleste har jobb vil jo ikke dette øke prisene på varene, vil ikke dette øke inflasjonen? Ved høy arbeidsledighet vil ikke dette føre til økt produktivitet da det er lettere å finne personer til å utføre jobben og eller starte bedrift?

 

 



Anonymous poster hash: b73d9...c76

Share this post


Link to post

Sammenhengen mellom arbeidsledighet og inflasjon er nok ikke så sterk som man tidligere trodde, eller som du impliserer i ditt innlegg. Jeg synes også sammenhengen du nevner mellom høy arbeidsledighet og økt produktivitet høres litt tynn ut. Den viktigste årsaken til at høy arbeidsledighet ikke er en positiv ting, er uansett at det å ha befolkningen sysselsatt er et mål i seg selv. Å ikke få seg jobb som voksen og arbeidsfør, leder til en dårlig livssituasjon for enkeltmennesket. Når dette er situasjonen for veldig mange, får det også store kostnader for samfunnet. Mer kriminalitet, færre skatteinntekter, mer velferdskostnader, osv.

Share this post


Link to post
Annonse

Det optimale er ikke 0% arbeidsledighet. Det skaper alt for mye press på lønningene. Arbeidslivet blir også mindre fleksibelt, f.eks. bedrifter som trenger økt kapasitet raskt vil greie å få tak i arbeidskraft. Rundt 3% arbeidsledighet blir ofte av økonomer regnet som det optimale.

Share this post


Link to post

De negative sidene ved arbeidsledighet veier nok tyngre enn de positive.

Jeg skjønner hvorfor det ikke er positivt med en høy arbeidsledighet, men når alle er på jobb og Norge ligger med 1-2 prosent arbeidsledighet så blir jo det et stort press mot kronen. Er det kun negative sider ved arbeidsledighet? 

 

Anonymous poster hash: b73d9...c76

Share this post


Link to post

Jeg fikk en slik tanke om dagen at arbeidsledihet er en positiv ting og fant dette innlegget, da sliper jeg å starte en ny en. 

Økt produktivitet. Nå vet jeg ikke hvordan man beviser(eller motbeviser) at det kan skyldes i stor grad økt produktivitet, men det høres ikke feil ut for meg. Med selvkjørende busser, butikker med selvbetjente kasser, bonde med programmerbare traktorer, den massive digitalisering, og mye annen som blir automatisert samtidig som befolkning øker.

Sysselsetting bør være målet. Nå mener jeg ikke at målet er å ha arbeidsledige, tvert imot. Jeg mener det er mye bedre å leve i ett samfunn med velutdannede folk som driver med aktiviteter/prosjekter. 

Planleggingen. Det er umulig å planlegge hele karrieren til en person som er akkurat blitt utdannet. Eller til og med da han starter i en utdanning. Da jeg begynte på utdanningen min som ingeniør for petroleum bransjen behovet så veldig stort. Alle studenter fikk seg jobb lenge før de ble ferdige med studiene. Nå 10 år senere situasjonen ser helt annerledes ut. De som jobbet i den bransjen i 15 år, må finne på noe annen å drive med. Jeg vil tro en liknende uforutsigbarhet finner man i flere andre bransjer. 

Men hva er egentlig problemet? Energi bransjen er blitt mer effektiv er jo bare positivt selv om for de enkelte som mistet jobbene sine er det en tragedie i flere plan. Men i det store så får vi ikke noe mindre varer og tjenester. Det er fordeling av disse varer og tjenester som er viktig. Hvordan de som mister jobb kan kreve å få tjenester når de mister kjøpekraften? Jeg må si Norge gjør en god jobb her selv om det er ikke noe gledelig å skrive søknader til NAV. 

oppsummert positive sider: det er en indikasjon på at det skjer en teknologisk utvikling.

oppsummert negative sider: kan bidra til urettferdig fordeling av tjenester i samfunnet. 

Share this post


Link to post
On 5/24/2016 at 9:30 PM, AnonymDiskusjon said:

Nå kan det hende jeg kommer med det dummeste jeg har skrevet men har i siste tiden lurt på grunnen til økt arbeidsledighet. Det eneste forslaget jeg faktisk klarer å komme med er inflasjon og press på kronen, ved et lukrativt arbeidsmarked hvor de fleste har jobb vil jo ikke dette øke prisene på varene, vil ikke dette øke inflasjonen? Ved høy arbeidsledighet vil ikke dette føre til økt produktivitet da det er lettere å finne personer til å utføre jobben og eller starte bedrift?

Anonymous poster hash: b73d9...c76

Jeg fikk også høre at det var en naturlig arbeidsledighet på ca 5% og den bør ikke være over eller under den grensen.

Men etterhvert har jeg forstått at dette er tull. 5% arbeidsledighet betyr ikke at det er 5% over hele landet for alle folkegrupper. Med 5% arbeidsledighet så vil det trolig være 2% arbeidsledighet for innfødte i rike byer, mens det er kanskje 20% arbeidsledighet i små fattige bygder og blant innvandre i fattige områder. Hvis arbeidsledigheten er 5% fordi noen områder av landet har et elendig arbeidsmarked og enkelte grupper har falt ut av samfunnet. så er ikke det positivt på noen måter.

Og hvor mange steder har egentlig fått høy inflasjon på grunn av lav arbeidsledighet. Jeg klarer ikke å komme på mange eksempler. Det som er mer normalt er at landet opplever en krise med høy arbeidsledighet og myndighetene finansierer budsjettet ved å trykke opp penger. All pengetrykkingen fører til at valutaen faller, noe som fører til at de trenger å trykke opp enda mer penger, som fører til at valutaen faller enda mer.

Jeg tror misforståelsen kommer fordi de har forvirret kortsiktige og langsiktige effekter. Å trykke opp masse penger vil midlertidlig føre til lavere arbeidsledighet og høyere inflasjon. Men når valutaen faller på grunn av pengetrykkingen så øker arbeidsledigheten igjen.

Share this post


Link to post

 

Camlon skrev (4 timer siden):

Jeg tror misforståelsen kommer fordi de har forvirret kortsiktige og langsiktige effekter. Å trykke opp masse penger vil midlertidlig føre til lavere arbeidsledighet og høyere inflasjon. Men når valutaen faller på grunn av pengetrykkingen så øker arbeidsledigheten igjen.

Jeg trodde alltid at valuta avhenger av balansen mellom eksport/import. Hvis resten av verden skal gi deg varer, de må få noe tilbake. Og det "noe" de får tilbake kan ha mange former. At det henger sammen med pengetrykkingen kan jeg forklare bare med at pengetrykkingen alene stimulerer ikke produksjon av riktige tjenester. Altså tjenester som andre land setter pris på. La oss si hvis vi åpner flere klesbutikken i storgata så skaper det ikke mer verdi for kinesere som sender oss mobiltelefoner etc.

Men hvis pengetrykkingen kan stimulere produksjon av varer for å dekke intern behov for så å importere mindre, da snakker vi. 

Jeg blir alltid skeptisk til statistikk, den forklarer så lite hva som skjer.

Share this post


Link to post
25 minutes ago, Alex_Tc said:

 

Jeg trodde alltid at valuta avhenger av balansen mellom eksport/import. Hvis resten av verden skal gi deg varer, de må få noe tilbake.

Etter krigen og frem til sytti-/ åttitallet en gang var det slik. Men etter liberalisering av de internasjonale valuta- og finansmarkedene er rene finansielle transaksjoner mye viktigere. Hvis markedet for eksempel tror at Norges Bank kommer til å sette opp renten, blir det mer attraktivt å ha kroner, etterspørselen etter kroner stiger og kronen styrker seg.

Share this post


Link to post
the_last_nick_left skrev (21 minutter siden):

Etter krigen og frem til sytti-/ åttitallet en gang var det slik. Men etter liberalisering av de internasjonale valuta- og finansmarkedene er rene finansielle transaksjoner mye viktigere. Hvis markedet for eksempel tror at Norges Bank kommer til å sette opp renten, blir det mer attraktivt å ha kroner, etterspørselen etter kroner stiger og kronen styrker seg.

Men siden Norges Bank driver ikke renta opp, da er det noe mer som betyr noe her. Hvem vil ha masse norske penger som øker med  20% hvert år hvis du kan ikke kjøpe noe med de?

Share this post


Link to post
the_last_nick_left skrev (23 minutter siden):

Du kan jo kjøpe noe med dem, du kan kjøpe andre valutaer.

Så da kan vi skru opp renten, får å styrke kronen. På den måten kan vi alle som får lønna i norske kroner kjøpe andre valutaer og dermed kjøpe varer i andre land for veldig billig ( fordi kronen er blitt sterk ). Høres bra ut. 

Jeg satt opp en enkel tabell:

Rente %   2 50
lån 2000000    
årlig rente kostnader   40000 1000000

Med rente på 50% og lån på 2mil må man betale 1mil i renteutgiften og bedriftene må ta en god fortjeneste for å nedbetale renteutgifter på sine lån og kunne betale høyere lønninger til ansatte fordi dem har en dyrere huslån. Bedriftene får en knall hard konkurranse internasjonalt mot de bedriftene med lave renteutgifter. For å være konkurransedyktige må folk i norske bedrifter ha IQ på over 250 og arbeidsviljen maur kan misunne. Og jeg ser at man må skape verdier for andre land for å kunne kjøpe fra dem. 

Share this post


Link to post
6 hours ago, Alex_Tc said:

Jeg trodde alltid at valuta avhenger av balansen mellom eksport/import. Hvis resten av verden skal gi deg varer, de må få noe tilbake. Og det "noe" de får tilbake kan ha mange former. At det henger sammen med pengetrykkingen kan jeg forklare bare med at pengetrykkingen alene stimulerer ikke produksjon av riktige tjenester. Altså tjenester som andre land setter pris på. La oss si hvis vi åpner flere klesbutikken i storgata så skaper det ikke mer verdi for kinesere som sender oss mobiltelefoner etc.

Men hvis pengetrykkingen kan stimulere produksjon av varer for å dekke intern behov for så å importere mindre, da snakker vi. 

Jeg blir alltid skeptisk til statistikk, den forklarer så lite hva som skjer.

Du har rett i at pengetrykkingen stimulere ikke produksjon av varer for å dekke intern behov. Pengetrykking er sjeldent et frivilig valg, men noe et land gjør når de har større utgifter enn inntekt og de ønsker ikke å kutte. 

Svak eksport kan over tid tømme valutareservene, men som en bruker nevnte så er finansielle transaksjoner viktigere. Høyt underskudd finansiert med pengetrykking vil føre til høy inflasjon som vil føre til at folk vil selge valutaen. Man kan hindre at valutaen faller ved å øke renten, men da kollapser økonomien fordi de med lån har ikke råd til å betale en mye høyere rente. Da vil arbeidsledigheten stige, underskuddet vil øke og valutaen vil falle enda mer. Hvis de velger å trykke opp penger for å finansiere underskuddet så havner de i en negativ spiral. Et eksempel på dette er Argentina under Mauricio Macri.

Mange land kan utsette dette problemet ved å holde renten lav og finansiere underskuddet med lån fra utlandet. Det kan fungere i mange år, men tilslutt så klarer de ikke å få nok lån til å betale eksisterende gjeld og obligasjonsrentene stiger kraftig. Da øker underskuddet og hvis de finansierer underskuddet med pengetrykking så havner de i en negativ spiral. Et eksempel på dette er Lebanon idag.

 

Edited by Camlon

Share this post


Link to post
AnonymDiskusjon skrev (På 24.5.2016 den 21.30):

Nå kan det hende jeg kommer med det dummeste jeg har skrevet men har i siste tiden lurt på grunnen til økt arbeidsledighet. Det eneste forslaget jeg faktisk klarer å komme med er inflasjon og press på kronen, ved et lukrativt arbeidsmarked hvor de fleste har jobb vil jo ikke dette øke prisene på varene, vil ikke dette øke inflasjonen? Ved høy arbeidsledighet vil ikke dette føre til økt produktivitet da det er lettere å finne personer til å utføre jobben og eller starte bedrift?
Anonymous poster hash: b73d9...c76

 

Grunnen til arbeidsledighet er uintelligent lederskap.

Share this post


Link to post

Det er også eit stort skille mellom frivillig og ufrivillig arbeidsledigheit sjølv om det statistiske grunnlaget ofte ikkje klarer å sette dette skillet.
Blant anna så ser NAV berre på talet arbeidsledige som har rett til dagpengar, dei som ikkje har meldt inn krav om dagpengar eller som har vært arbeidsledige i meir enn 2 år tell då ikkje lenger med.
SSB tell alle som er arbeidsledige uansett om dei er frivillig eller ufrivillig arbeidsledige.
Det finnes etterkvart mange som har såpass med oppsparte midlar eller som blir forsørga og derfor velger å ikkje jobbe i tillegg.

Share this post


Link to post

For å se på grunnen til økt arbeidsledighet så må man først se på hvilken arbeidsledighet det dreier seg om. Jeg antar du tenker på konjunkturledighet(?). 
 

litt usikker på om jeg har forstått spørsmålet ditt, men Norge har et fleksibelt inflasjonsmål som de styrer etter på 2,5% årlig. Ved høy arbeidsledighet så må man anta lav styringsrente som stimulerer til økt bruk av penger, som igjen bidrar til økt omsetning for bedrifter, og billigere lån. Så høy arbeidsledighet betyr ikke at det er lettere å starte opp for seg selv. Billigere lån, ja. Men så må man ha kunder som kan kjøpe varene du produserer, og ved høy ledighet er ikke det gitt. 

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...