Ny, norsk industrisatsing: Vil lage trekull til metallproduksjon og bioolje til flybensin

[jannicken]

På Follum.

Ny, norsk industrisatsing: Vil lage trekull til metallproduksjon og bioolje til flybensin

[Sturle S]

Blandinga av hydrogen og karbonmonoksyd (syngas) frå pyrolysen kan brukast direkte til drivstoffproduksjon med Fisher-Tropsh-prosessen, og lage jetfuel av svært høg kvalitet, eller justere kvaliteten på produktet. Dumt å berre brenne all gassen til kraft- og fjernvarmeproduksjon.

[Simen1]

Den klimatiske fordelen av å bytte karbonkilde, uten å redusere utslippet, tviler jeg på. Men det har vel en politisk symboleffekt.

 

Hvis blant annet olje og propellflybensin kan gjøre dette lønnsomt over steinkull så kjør på. Trekull gir også store reduksjoner i sporstoffet uran sammenlignet med steinkull. Trekull gir normal også mindre aske, men det spørs om det er relevant fortrinn i silisiumproduksjon der asken fungerer som et lite tilleggs-råstoff til metall, slagg og mikrosilika.

 

Edit: også er det flott om de får opp sysselsettinga i Follum etter nedleggelsen av papirfabrikken.

Endret 19. april 2016 av Simen1

[Ole Mørland]

Dette virker som en gigantisk sløsing med energi. Hogginga av tømmer, transport osv i tillegg en energikrevende prosesss som skal lage drivstoff av trevirke.

 

Man får jo enklere varmeenergi ved å brenne trevirke.

[Simen1]

Dette virker som en gigantisk sløsing med energi. Hogginga av tømmer, transport osv i tillegg en energikrevende prosesss som skal lage drivstoff av trevirke.

Tja, nå har jeg ikke noe finregnskap på hvor energikrevende det er å skipe kull fra Svalbard eller Sør-Amerika, men begge deler er i hvert fall energikrevende. Energien til pyrolyseprosessen kommer fra forbrenning av de letteste og tyngste fraksjonene som kommer fra oppvarming av trevirket. Utvalgte fraksjoner med høy salgsverdi kan destilleres ut.

 

Man får jo enklere varmeenergi ved å brenne trevirke.

Det er ikke varmeenergi en er ute etter her. Det er karbonet som er nødvendig for red-oks reaksjonen i metallproduksjonen. Nå har det seg sånn at red-oks reaksjonen også avgir noe varmeenergi og at varmeenergi er en nødvendighet for prosessen, men det avgis ikke nok energi fra red-oks reaksjonen alene. Resten av energien suppleres med ren fornybar vannkraft. Sagt på en annen måte, det er ikke mulig å lage silisium av silisiumoksid uten å produsere CO2-utslipp. Nå jobber riktignok Finnfjordbotn smelteverk med "det umulige", men der er det enten snakk om å fjerne CO2 fra avgassen eller en kreativ motregning av utslippene mot mindre utslipp andre steder.

[Forcedtowrith]

Den klimatiske fordelen av å bytte karbonkilde, uten å redusere utslippet, tviler jeg på. Men det har vel en politisk symboleffekt.

Forskjellen blir at tømmer allerede er en del av karbonsyklusen, mens stenkull blir en nytilførsel av karbon til syklusen. Men det krever selvfølgelig balanse mellom vekst og kutt.

[Simen1]

Steinkull er en del av karbonsyklusen, bare en tregere gren av den. En annen ting er at klimaet ikke påvirkes av hvor mye karbon det er i den korte delen av karbonsyklusen, men hvor mye av det igjen karbonet som befinner seg i atmosfæren og det er noe ganske annet.

[Forcedtowrith]

Steinkull er en del av karbonsyklusen, bare en tregere gren av den. En annen ting er at klimaet ikke påvirkes av hvor mye karbon det er i den korte delen av karbonsyklusen, men hvor mye av det igjen karbonet som befinner seg i atmosfæren og det er noe ganske annet.

 

Nå kverulerer du.

[Simen1]

Jeg synes det er trist at du ser det sånn, for jeg synes det er viktig for klimaets del å forstå hva som gir klimaoppvarming og da hjelper det lite om noen bidrar til å opprettholde gamle "forenklede" myter om at trevirke eller jordsmonn i seg selv bidrar til oppvarming. Poenget er at vi bør fokusere på kvantumet som befinner seg i atmosfæren og både redusere utslippene av CO2 og øke naturens opptak av karbon. Om man bytter ut noe fast karbon med noe annet fast karbon (fossil mot bio) eller lignende så spiller det liten rolle for hva som befinner seg i atmosfæren. Det er mange som misforstår dette eller ønsker å tviholde på dogmer og symbolpolitikk fremfor å gjøre effektive tiltak der det gjelder.

[Forcedtowrith]

Jeg synes det er trist at du ser det sånn, for jeg synes det er viktig for klimaets del å forstå hva som gir klimaoppvarming og da hjelper det lite om noen bidrar til å opprettholde gamle "forenklede" myter om at trevirke eller jordsmonn i seg selv bidrar til oppvarming. Poenget er at vi bør fokusere på kvantumet som befinner seg i atmosfæren og både redusere utslippene av CO2 og øke naturens opptak av karbon. Om man bytter ut noe fast karbon med noe annet fast karbon (fossil mot bio) eller lignende så spiller det liten rolle for hva som befinner seg i atmosfæren. Det er mange som misforstår dette eller ønsker å tviholde på dogmer og symbolpolitikk fremfor å gjøre effektive tiltak der det gjelder.

 

Stenkull som ikke graves opp kan fint ligge millioner av år uten å komme inn i karbonkretsløpet. Det blir derfor åpenbart at dette karbonet blir tilført ved utgraving. Og det kommer til å brennes, det er også sikkert.

Trær derimot har en levetid på 50 år-100 år enten som trær som råtner naturlig, eller som byggmateriale og ved. Forskjellen i hastighet gjennom det naturlige og kunstige kretsløpet til treverk kan være minimal, ved fornuftig hogst. Og med tanke på at volumet av norsk skog har tredoblet seg etter krigen, så er sjansen stor for at vi nærmer oss en likevekt av hva skogsområdene vi har er i stand til å holde på av karbon.

 

Du antyder at det ikke finnes en korrelasjon mellom tilførsel av karbon fra fossile kilder, men forsvarer ikke antydningen med annet enn at det er dogmatisk å tro det motsatte.

[Mann_1970]

Egentlig mest imponert over at de skal bruke 2000 timer til "å utrede anlegget skikkelig"....ikke all verdens studie arbeid eller FEED man gjør på et drøyt årsverk ?

[Olav Norem]

Det er tap av energi=karbon i alle kjemiske prosesser. Normalt energiutbytte ved Fischer-Tropsch er 35-40 %. Energiutbytte ved brenning i ovn eller fjernvarme er rundt 70 %, bygningsvirke lagrer 100 % i mange år, økt masse i skogen lagrer 150-200 % fordi karbon også lagres i topp, greiner, stubbe og røtter. Skogmassen i Norge kan omtrent dobles med god skogskjøtsel. Satsing på biokull til varme eller metallurgi er derfor en dårlig ide, det er mange andre måter som gir mindre CO2 utslipp. Det beste vil være å stelle skogen best mulig der trærne står, og erstatte fossil energi med fornybare energikilder som vannkraft, vindkraft, solkraft og jordvarme, men det tar lang tid. I naturen brytes biomassen ned ved råtning mv. Det må erstattes for å opprettholde veksten på lang sikt, Greiner og topper bør derfor ligge i skogen.

[Olav Norem]

Karbonsyklusen(e) er mer omfattende enn det som vanlig omtales. Biomasse synker ned og blir til sedimenter, som igjen omdannes til kull, olje eller gass. Det er de karbonholdige materialene vi bruker nå. Hvis de ikke forstyrres av uttak vil sedimentene gå inn i jordens mantel og videre til kjernen, kommer til slutt ut igjen ved vulkanutbrudd eller liknende.

[Lurum]

Eg synest ikkje det gjekk klart fram i artikkelen om det er steinkol som vert brukt i dag til silisium-produksjonen, eller evt. kalsinert koks ala det som vert brukt til aluminiumsproduksjon. Forskjellen er at steinkol innheld ein del hydrogen og kan dermed brennast og gje varme; mens kalsinert koks er reint karbon som ikkje har varmepotensiale.

Men det er kanskje ulike behov i produksjonen av silisium kontra aluminium.

 

Kalsinert koks er forøvrig produsert av råolje; den tyngste delen som vert varmebehandla ved over 1000C; og det vert gjort i Norge, så import er ikkje nødvendig.

Det er også betre for miljøet å produsera kalsinert koks av denne tunge delen av olja, i staden for å bruka det som f.eks. bunkersolje i båtar.

[Arnt Orskaug]

Hvor står dette klimaprosjektet i dag to år etter at den kom i TU?

[Arnt Orskaug]

Ikke to, men tre år er det gått.