Det er artig med diskusjon, så jeg skal prøve å svare.
Du mangler elefanten i rommet, sedimentering i sjø. I tillegg glemmer du at avgitt CO2 opptas av planteriket og plankton igjen. Hvis jeg tar deg på ordet så er 95% av karbon i landmasse konvertert til gasser i atmosfæren siden istiden. Da snakker vi om en atmosfære med ~50% CO2 og 2 bars trykk ved havnivå. Sånn er det jo åpenbart ikke, så dette punktet ditt mangler åpenbart nesten hele karbonregnskapet. Ikke noen liten regnefeil altså.
Svar: Jeg mangler ikke sedimentering i sjø. Men her diskuterer vi skog. Det er nesten like stor fotosyntese i havet som på landjorden, noe faller ned og sedimenteres. På lang sikt er det antakelig eneste sikre fangst og lagring av CO2. Ja, 95 % av tilført biomasse er omdannet med utslipp av CO2. Men det inngår i kretsløp, plantene fanger opp igjen CO2 ved fotosyntese. Men netto som nå ligger i lager i planter og jord er på bare 5% av tilført karbon.
Påstand:Det er riktig, men husk at hydrogen i karbohydrater som lignin og cellulose allerede er kjemisk knyttet til oksygenet, akkurat som vann. Vann er "asken" etter forbrenning av hydrogen. Hydrogenet i lignin og cellulose har altså ingen gjenværende brennverdi. Det er kun karbonet i disse stoffene som har brennverdi. Derfor er det kun mengden karbon som er relevant for brennverdien til trevirke/biobrensel.
Svar: Det tar noe energi å løse opp de kjemiske bindingene i biomasse. Men det meste av energien i H og C frigjøres til varme ved forbrenning. Fra metan med 25 % H og 75 % C frigjøres det omtrent like store mengde varme fra H og C.
Påstand: Det er feil. Ref. link et par innlegg lengre opp. Dette tyder bare på at du ikke har lest tråden og er opphengt i feile, vedtatte sannheter, i stedet for en fordomsfri kunnskapsbasert forståelse.
Svar: Jeg tar ikke feil her. Myndighetene etterspør gammel skog ved frivillig vern. Jeg har selv vært en del av prosessen ved vern i egen skog. All skog i Norge har vært i aktiv bruk. Den er ikke ferdig utvokst, men den gamle skogen som vernes har lav tilvekstprosent. Landsskogtakseringen oppgir tilvekst% på 1,51 i vernet skog, og på det som kalles skogbruksmark (=produktiv skog med bonitet over 1 m3 pr ha pr år) er tilvekst% 2,63. Linken går til diskusjon om bruk av biomasse til energiformål. Noe av det som hogges kan ikke brukes til f. eks bygningsformål, energi er da god bruk, men det er flere snublesteiner. Bruk i moderne ovner og fjernvarme gir netto utbytte på ca 75 %. Drivstoff gir utbytte på bare ca 30 % og er etter mitt syn et blindspor. Jeg er enig i at dyrking av skog med hovedformål energibruk ikke er god bruk av jordens ressurser.
Påstand: Det foregår omdanning i jordbunnen, men det er ikke den dominanten veien karbonet tar. Du glemmer igjen vassdragenes evne til å erodere og ta med seg karbonholdig humus, samt flommer og skred, som etter hvert ender opp som sedimenter på havbunnen. Dette er den dominante veien karbonet tar. Det varierer riktignok veldig med sted og vegetasjonstype, men ser man jorda samlet så er dette den dominante reiseveien for karbonet i skoger som ikke omsettes mer direkte til CO2 av menneskeheten. Husk også at skog bare står for en liten brøkdel av fotosyntesen på jorda. Det meste av karbonbindingen fra atmosfæren foregår med plankton i sjøen. Der havner ikke karbonet som jordsmonn, men som sedimenter som lagrer karbonet permanent. Karbonkretsløpet til skoger er forbundet med plankton via CO2 i atmosfæren. Sedimenter er "havets jordsmonn" og det ligger der mer permanent enn jordsmonnet på land.
Svar: Her er vi stort sett enige. Men hovedomdanningen i jordsmonnet er nedbryting med frigjøring av CO2. Avrenning kan noen steder være viktig, men er ikke hovedårsaken til frigjøring av karbon fra humus.
Påstand: Helt enig. Forresten interessant DIY eksperiment. Jeg har selv pakket inn pinner i rustfri jernfolie (ikke gasstett) for å omdanne de til kullstifter i vedovnen. Fungerer helt fint. Det kan selvsagt brukes som grillkull, men jeg brukte de som "blyant". Kullstifter er mye bedre enn blyant til kunstneriske tegninger fordi det er lettere å få til alt fra sterke kontraster til duse skygger. Grafitten i blyanten er mye mer grå og blank så det blir bare grått.
Svar: Så ble vi enige til slutt. hyggelig diskusjon og takk for den.
