Gå til innhold

Hva ateisme ikke er


Anbefalte innlegg

Dersom eksperter har en predisposisjon for å tenke feil, så gjelder det samme resonnementet. Dette er selvsagt også hypotetisk mulig. Ergo mener du det er en tankefeil å høre på eksperter. Jeg mener det er tåpelig.

Det er ikke tåpelig. Vi tillater et utall usagte premisser i enhver slik diskusjon. Ved eksperter er dette blant annet at de generelt er uten bias, har en god forutsetning for å velge riktig basert på kunnskap, og at de velger "objektivt". Jeg syntes ikke dette er særlig sammenlignbart i det hele tatt, fordi et ekspertutvalg er et utvalg nettopp for å utelukke en slik predisposisjon for å tenke feil.

Endret av cuadro
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det er ikke tåpelig. Vi tillater et utall usagte premisser i enhver slik diskusjon. Ved eksperter er dette blant annet at de generelt er uten bias, har en god forutsetning for å velge riktig basert på kunnskap, og at de velger "objektivt". Jeg syntes ikke dette er særlig sammenlignbart i det hele tatt, fordi et ekspertutvalg er et utvalg nettopp for å utelukke en slik predisposisjon for å tenke feil.

Det har ikke noe å si om du ikke synes det er sammenlignbart, fordi "[o]m dette så kun hypotetisk sett er mulig, noe du må innrømme at det er, så er generaliteten av premisset feil."

 

Jeg har ingen problemer med å innrømme at eksperter sjeldnere tar feil enn ikke-eksperter, jeg synes det er rimelig åpenbart. Men, det er selvsagt hypotetisk mulig at de tar feil, de tar feil hele tiden. Akkurat som ikke-eksperter, bare (antagelig) sjeldnere. Så, tankefeil.

Lenke til kommentar

Er du enig i at "vidt forskjellige oppfatninger av begrepet Gud" er normaltilstanden i denne debatten?

 

Eller mener du at det eksisterer en generell konsensus i nåtidens kultur angående hva dette begrepet betyr?

 

Jeg ser ingen konsensus.

 

Det er jeg enig i.

 

Det er ikke slik at enhver ytring er en påstand, så enkelt er det.

Du er så flink til å lage en stråmann, og greide her å sitere et eksempel på at du fullstendig misforstår det jeg skriver.

 

Når det gjelder de to punktene jeg ikke svarte på: Det ene ga Imlekk uttrykk for at var utenfor tema, og henviste til en annen tråd. Jeg hadde allerede forberedt et svar til ham der, men ville ikke poste det i påsken, fordi det da pågikk en meningsutveksling som var mer relevant for den viktigste kristne høytiden. Det andre punktet sa han eksplisitt at han ikke ønsket å diskutere videre ("jeg gidder ikke svare noe mer om det"). Du synes vel også det er greit å respektere trådstarters ønsker?

La oss fullstendig se bort ifra den delen om moral, liberalisme, og lignende, som du ser ut til å ha oversett.

 

Det første var ikke at det var utenfor tema, men at du allerede hadde ditchet en diskusjon rundt det én gang. Det andre punktet var eksplisitt at du ikke evner å forholde deg til de du diskuterer med. Hvis du endrer det så burde det være åpenlyst at jeg fortsatt ønsker å diskutere det. Dersom dette er vanskelig å fatte så kan du lese opp om betingede utsagn. (Men hvorfor la en anledning til å lage en stråmann gå fra seg) Med tanke på at du direkte siterer det jeg skrev nedenfor her så er jeg litt imponert over hvordan du ikke evner å gjengi det på en passelig fornuftig måte her. Skjerpings.

 

Hvis du føler deg som et fjols nå, så er det en helt normal reaksjon.

Det å føle seg som et fjols må du vite alt om. 

 

Dette minner om språket fra den som har gått tom for argumenter.

 

Se ellers mitt svar til Cuadro.

 

Nei. Det minner om en som begynner å bli ganske lei av alle de ubrukelige innleggene du kommer med, dine arrogante uttalelser, og generelt sett uærlige tilnærming til diskusjoner.

 

Nå, har du tenkt til å gjøre et nytt forsøk på å bestride førstepostens poeng? Det første forsøket ditt var av den mer patetiske sorten. 

 

Nei, poenget i utgangspunktet var å definere ateisme. Noe dere ser ut til å ha glemt.

Nja. Poenget var vel egentlig å påpeke en del ting som ateisme ikke er.

 

[...]

Imlekks oppriktige, men mislykkede forsøk i denne tråden på å komme til en felles forståelse av hva ateisme ikke er, viser dette med all tydelighet.

[...]

Med tanke på at jeg ikke kan huske ett eneste innlegg her som kommer med gyldige innvendinger mot førsteinnlegget så tror jeg ikke at din vurdering av tråden stemmer. Faktisk så bommer den fullstendig.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Jeg avfeier forresten også ethvert gudsbevis. Hvis Gud kan bevises, så er min tro feil. Kristen tro er uten mening om den kan bevises, for frelsen er knyttet opp mot tro, ikke viten.

 

Oki.

 

Med andre ord så vil du avfeie jesus om kristne doktriner er riktige og jesus kommer tilbake for å dømme eller hva nå enn han liksom skulle komme tilbake for? For da har han jo bevist at han er virkelig og du trenger ikke lenger å tro og vil derfor avfeie ham?... Ser du selv hva for en tåpelig påstand du kommer med her? Jesus er altså uten mening han OM påstandene om hans andre komme stemmer? Hvor kristen er du egentlig? Hvem rar sekt er det du tilhører?

 

Men det "beviser" bare det jeg lenge har mistenkt, at de fleste kristne driter i jesus da det er troen som gjør godt og som er det hellige... Selvsagt trodd like tanketomt som kristne tror på resten av paradoksene i kristendommen...

 

Håp og tro i vei du, det er ingen som nekter deg det. Det som derimot nektes deg er å prakke disse påstandene på andre. Hold dem for deg selv, for har ikke påstandene bevis så er påstandene verdiløse for andre og gir i beste fall kun tom trøst...

Endret av RWS
Lenke til kommentar

Kommer det noen på døra til deg og gir deg meningen med livet? Eller må du gjøre en jobb for å finne en mening selv?

En veldig sekulær tilnærming, hvor ens ståsted er at man ikke trenger tilføre noe (Gud/religion) til livet for å gi det mening. Tross alt oppfatter man jo gjerne livet allerede med mening enten man er religiøs eller ikke.

Man må huske at mange har vokst opp i et miljø hvor Gud og gudens sentrale posisjon i livet er en implisitt del av hverdagen. Fra deres ståsted tar dette spørsmålet bort et fundament livet er bygget på. For disse gir en slik problemstilling ikke et incentiv til å anse hvorfor man skal ta Gud til seg, men hvorfor man skal vende seg bort fra Gud.

De fleste av oss som føler de har bygget livet sitt på noe vil føle livet som ganske meningsløst om vårt fundament (hva det nå enn er) blir tatt ifra oss.

 

Sannheten er nok, tror jeg, at folk oppfatter ikke problemstillingen på samme måte.

Derfor er gjerne ikke svarene man får på dette gitt til de samme påstandene. En dypt religiøs person vil kanskje høre "Er livet meningløst om du ikke har din gud?".

En ikke-religiøs vil kanskje høre "Hvordan kan ditt liv har mening uten at du har det samme som jeg har?".

 

En stor forskjell på den religiøse og den ikke-religiøse tilnærmingen til dette er, slik jeg ser det, likevel at den religiøse ser ikke ut til å være kapabel til å se at andre kan ha en mening uten Gud. Ikke-religiøse ser ut til å godta at alle har funnet sin egen mening. Selv religiøse som får sin mening gjennom Gud. Jeg har riktignok hørt religiøse si at de ikke tviler på at de som har funnet en mening uten Gud sikkert tror dette selv (som om det var et selvbedrag), men at det ikke egentlig er det som en meningen med livet. For, som vi alle vet, det er Gud. Uansett hva du måtte tro og føle selv.

Lenke til kommentar

Men hva med alle foreldrene som mister sitt eneste barn? De vil jo FAKTISK miste meningen med livet.

 

Bare hvis barn var meningen med livet.

 

Kristne takler døden bedre, fordi troen gir døden mening, men aller mest fordi troen gir håp om å møte sine kjære igjen. Sant eller ikke, så har det betydning hvilken innstillingen du møter livets utfordringer med.

Lenke til kommentar

 

Men hva med alle foreldrene som mister sitt eneste barn? De vil jo FAKTISK miste meningen med livet.

 

Bare hvis barn var meningen med livet.

 

Kristne takler døden bedre, fordi troen gir døden mening, men aller mest fordi troen gir håp om å møte sine kjære igjen. Sant eller ikke, så har det betydning hvilken innstillingen du møter livets utfordringer med.

 

 

Jeg tror ikke helt det. Kristen tro er jo besatt av døden til det punktet at du har de variantene at alt de gjør er kun for å få første sete i det neste liv, og så besatt og engstelig at deres "moral" er å ikke komme til helvete når kroken blir satt på døren. 

 

Håpet av å møte sine egne igjen imot all frykten for hva de skulle bli dømt for nok mer til fordel for frykten.

Lenke til kommentar

Vi sitter her alle mann og venter på å dø en dag, hvordan man takler dette møtet på best mulig måte er nok heller omstridt - at akkurat kristne takler døden bedre sammenlignet med andre grunnet den kristne tro er en meget "bold statement".

 

Jeg personlig ser ikke det positive i å bedrive virkelighetsflukt eller selvpåført ignoranse via ønsketenkning.

..jeg ser relasjoner mellom et slikt tankesett med junkier som velger å sette sprøyta for å glemme eller ignorere morgendagens realitet i stede for å planlegge samt forberede seg på hva den vil bringe.

 

Wishful thinking is the formation of beliefs and making decisions according to what might be pleasing to imagine instead of by appealing to evidence, rationality, or reality. It is a product of resolving conflicts between belief and desire.

https://en.wikipedia.org/wiki/Wishful_thinking

 

Sigmund Fraud?

Freud developed the theory that human beings face a frightening world full of natural calamities and, ultimately, the terrifying fear of death itself. Therefore just as a child looks to his father for comfort and solace during frightening times so adults do the same thing with regard to God. Out of fear and a desire to be protected human beings project a belief in an imaginary cosmic father figure (God).

Lenke til kommentar

 

Men hva med alle foreldrene som mister sitt eneste barn? De vil jo FAKTISK miste meningen med livet.

 

Bare hvis barn var meningen med livet.

 

Kristne takler døden bedre, fordi troen gir døden mening, men aller mest fordi troen gir håp om å møte sine kjære igjen. Sant eller ikke, så har det betydning hvilken innstillingen du møter livets utfordringer med.

 

Alles primær "mening" med livet er å gi genene videre til sine barn, så primært har man mistet meningen med livet hvis ens eneste barn dør ja... Sånn rent naturvitenskapelig.

 

 

Selvsagt takler ikke kristne døden bedre, kristne er jo livredde for å dø jo, døden er jo den største drivkraften i kristen tro. Og hvorfor innbilder du deg at jeg vil møte mine foreldre og slekninger igjen når jeg dør? Eller de meg? De hadde da hatt andre og bedre ting å gjøre i så fall enn å fly og vente på meg... Dette er jo renspikket tull... Er det noen jeg helst ikke vil se igjen så er det de dritsure og ekle besteforeldrene mine ihvertfall (med et lite unntak av min mormor, som faktisk ble mye snillere etter at morfar, den jevelen, døde... Ei heller har jeg noen lyst til å se min drukkenbolt av en onkel, eller min onkels kone, Stovners største sklie...

 

Så hvor du tar dette med at alle skal ha et ønske om å treffe sine slekninger og slikt fatter jeg ikke... Er vel bare en gjentatt tankeløs dogme dette også antagelig...

 

Så neitakk! Og det mener jeg... Hadde mine beste foreldre blitt sprengt ville mitt høyeste ønske ha vært at de landet på steingrunn, for de var ikke noen gode mennesker...

 

Dette blir som budet om at man skal hedre sin mor og far. Selvsagt skal man ikke hedre noen om de var noen dritt støvler...

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...