Gå til innhold

Dette kan bli Norges første bilferge på hydrogen


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg skjønner ikke vitsen med å bruke strøm til først lage hydrogen så omforme denne til strøm i brensel seller. På slike korte strekninger burde det være enklere å bruke ren batteri drift.

 

 

Dette er jo et forsøksprosjekt, på en kortere strekning.

SIDEN rene batteri-el ferjer tydeligvis har problemer med rekkevidde, fylle/lade-tid og sterk nok strømforsyning på mange ferjesteder.

Hvis Hydrogen kan produseres hele døgnet, med svakere og/eller lokal strømforsyning/produksjon vil Hydrogen hjelpe til å få alle ferjer elektriske.

Lokal fangst av fornybar energi , som ellers ville gått til spille ("") , kan langt på vei oppveie forskjellen mellom batteri-el og Hydrogen-el.

 

Dette handler ikke om religion, men om kunnskap og teknikk.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Den totale effektivitetsgraden må jo synke drastisk om man skal starte energisyklusen i vannkraftverket, så sende strømmen i lange kabler med energitap, så gjøre energien om fra strøm til hydrogen (splitte hydrogen fra vann) for så å sende energien fra brenselcellen til elmotoren som så skal drive rundt propellen som skal gi fremdrift. Da kan man jo like gjerne bare drive fergen med batteridrift.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Jeg skjønner ikke vitsen med å bruke strøm til først lage hydrogen så omforme denne til strøm i brensel seller. På slike korte strekninger burde det være enklere å bruke ren batteri drift.

Dette er jo et forsøksprosjekt, på en kortere strekning.

SIDEN rene batteri-el ferjer tydeligvis har problemer med rekkevidde, fylle/lade-tid og sterk nok strømforsyning på mange ferjesteder.

Lavik-Oppedal er litt over 5,5 km, og går fint.

 

 

Hvis Hydrogen kan produseres hele døgnet, med svakere og/eller lokal strømforsyning/produksjon vil Hydrogen hjelpe til å få alle ferjer elektriske.

I både Lavik og Oppedal har dei løyst problemet med ein 350 kWh batteripakke på land. Det er nok energi til to ladestopp, og han vert sjølvsagt lada kontinuerleg når ferja ikkje ladar.

 

Hydrogen hadde ikkje fungert der, fordi dei då hadde trengt tre gongar meir straum. Det kontinuerlege straumforbruket til ein elektrolysør som skulle produsere hydrogen for å forsyne ferja med tilsvarande mengde energi etter tap, ville vere det same som ferja brukar under hurtiglading frå batteria i land.

 

 

Lokal fangst av fornybar energi , som ellers ville gått til spille ("") , kan langt på vei oppveie forskjellen mellom batteri-el og Hydrogen-el.

Kvar lokalt der har du tenkt å finne 1 MW kontinuerleg energiproduksjon som elles ville gått til spille? Eg mistenkjer at du skreiv dette fordi det høyrest fint ut, ikkje fordi det faktisk eksisterer ei slik lokal kjelde av fornybar energi, som er so mykje billigare enn annan straum at ein kan forsvare ei slik vanvittig sløsing.

 

 

Dette handler ikke om religion, men om kunnskap og teknikk.

Skulle ynskje det. Innlegga som argumenterer for hydrogendrift pleier å unngå alle utrekningar, og heller appellere til tru. Som denne lokale energikjelda du skriv om. Eg trur at om ei slik finst, og er billigare enn den straumen som vert produsert i dag, byggjer nokon eit kraftverk og legg ein kabel for å få krafta ut i verda.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

AK: Selvsagt har du rett i at det er lite effektivt å bruke strøm til å lage hydrogen som igjen brukes til å lage strøm for å drive en elmotor, istedenfor å ta strøm direkte på batteri. Poenget her er at dette er en svært nyttig test. Det er allerede et faktum at steder med mye fornybar kraft, som Danmark og Tyskland, er der til tider overskudd på fornybar kraft. Det er den overskuddskraften, som kan ha en negativ pris, som kan benyttes til å produsere hydrogen og som igjen kan benyttes til å produsere kraft etter at solen har gått ned, eller at vinden har løyet. De to største hindre for videre vekst av fornybar energi er jo 1) at den må kunne lagres og brukes ved behov, f.eks. via hydrogen, og 2) at fornybar energi, dvs. elkraft, må kunne konverteres til en mobil energibærer til å drive våre transportsystemer. Igjen kan hydrogen gjøre jobben siden transportmidler som skip og fly neppe kan drives med batterier. Reduserte avgifter på elbiler, og nå dette prosjektet, er prosjekter som bringer verden fremover - det gjelder bare å se litt lengre enn til sin egen navle.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

AK: Selvsagt har du rett i at det er lite effektivt å bruke strøm til å lage hydrogen som igjen brukes til å lage strøm for å drive en elmotor, istedenfor å ta strøm direkte på batteri. Poenget her er at dette er en svært nyttig test. Det er allerede et faktum at steder med mye fornybar kraft, som Danmark og Tyskland, er der til tider overskudd på fornybar kraft. Det er den overskuddskraften, som kan ha en negativ pris, som kan benyttes til å produsere hydrogen og som igjen kan benyttes til å produsere kraft etter at solen har gått ned, eller at vinden har løyet. De to største hindre for videre vekst av fornybar energi er jo 1) at den må kunne lagres og brukes ved behov, f.eks. via hydrogen, og 2) at fornybar energi, dvs. elkraft, må kunne konverteres til en mobil energibærer til å drive våre transportsystemer. Igjen kan hydrogen gjøre jobben siden transportmidler som skip og fly neppe kan drives med batterier. Reduserte avgifter på elbiler, og nå dette prosjektet, er prosjekter som bringer verden fremover - det gjelder bare å se litt lengre enn til sin egen navle.

 "steder med mye fornybar kraft, som Danmark og Tyskland, er der til tider overskudd på fornybar kraft"

Antall timer pr. år hvor dette er tilfelle, er meget begrenset.

Det er ikke økonomisk å bygge et anlegg som bare skal brukes i få timer pr. år. Dvs. ideen er dårlig...

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 "steder med mye fornybar kraft, som Danmark og Tyskland, er der til tider overskudd på fornybar kraft"

Antall timer pr. år hvor dette er tilfelle, er meget begrenset.

Det er ikke økonomisk å bygge et anlegg som bare skal brukes i få timer pr. år. Dvs. ideen er dårlig...

Johny: I 2013 utgjorde fornybar energi, dvs sol og vind, 10% av Europas elkraftproduksjon. Etter hvert som denne andelen øker, og det vil den, vil også mengde tidvis overskuddskraft øke. Og siden sol og vind er gratis, er det jo tøvet å ikke utnytte energien. I Tyskland i dag utnyttes overskuddskraft til å produsere hydrogen som blandes inn i naturgassnettet, og på den måten gjenvinner de noe av energien som ellers ville gått tapt. Overskuddskraft kan også eksporteres til Norge og lagres som vannkraft i våre fjell, men det er også forbundet med kostnader og tap. En dag er fossilalderen over, og da er hydrogen en klar kandidat som energilager og til å drive våre transportsystemer.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 "steder med mye fornybar kraft, som Danmark og Tyskland, er der til tider overskudd på fornybar kraft"

Antall timer pr. år hvor dette er tilfelle, er meget begrenset.

Det er ikke økonomisk å bygge et anlegg som bare skal brukes i få timer pr. år. Dvs. ideen er dårlig...

Johny: I 2013 utgjorde fornybar energi, dvs , 10% av Europas elkraftproduksjon. Etter hvert som denne andelen øker, og det vil den, vil også mengde tidvis overskuddskraft øke. Og siden sol og vind er gratis, er det jo tøvet å ikke utnytte energien. I Tyskland i dag utnyttes overskuddskraft til å produsere hydrogen som blandes inn i naturgassnettet, og på den måten gjenvinner de noe av energien som ellers ville gått tapt. Overskuddskraft kan også eksporteres til Norge og lagres som vannkraft i våre fjell, men det er også forbundet med kostnader og tap. En dag er fossilalderen over, og da er hydrogen en klar kandidat som energilager og til å drive våre transportsystemer.

I Danmark har man analysert dette og kommet til at noe av det mest gunstige, er å bruke overskuddsenergi i elektrokjeler.

Kjelene plasseres i kraftvarmeverk som også leverer varmt vann. Varmekraftverket kan da stenges helt ned i perioder med overskudd.

Ellers er det slik at det bygges et stort antall HVDC linjer mellom ulike land, eks. Danmark  - UK og energitapene er beskjedne.

Forbruksmønster er som kjent ulikt for ulike land...Jeg tror hydrogen taper pga. den lave energi effektiviteten og blir neppe førstevalget.

Og elbiler har muligheter for fortrinnsvis  å lade på natt når belastningen er lav; mye mer energieffektivt.

Forresten, hvorledes kan du si at sol og vind er gratis, det koster å bygge ut?

Lenke til kommentar

 

Hvor mye energi taper de mot ren batteridrift..?

Cirka 3 ganger så energikrevende med hydrogen mot EL, i beste fall for hydrogen sin del.

Jeg mener dette tallet er feil og bør være nærmere 2 enn 3. Spesielt hvis man tar med energibehov for oppvarming og ekstra tap for hurtilglading av batterier samt tap i lading/opplading av "bufferbatteri" på kaien.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

Hvor mye energi taper de mot ren batteridrift..?

Cirka 3 ganger så energikrevende med hydrogen mot EL, i beste fall for hydrogen sin del.

Jeg mener dette tallet er feil og bør være nærmere 2 enn 3. Spesielt hvis man tar med energibehov for oppvarming og ekstra tap for hurtilglading av batterier samt tap i lading/opplading av "bufferbatteri" på kaien.

Det er avhengig av kor mykje dei komprimerer hydrogenet. I ein Toyota Mirai er det godt over 3 pga komprimering til 700 bar. 65 kWh straum for å produsere 1 kg hydrogen med 700 bar trykk, som vert konvertert til 20 kWh i bilen. Dei kjem under 3 med lågt trykk i tankane, men neppe nærare 2 enn 3. Det er grenser for kor lågt dei kan gå pga tankvolum.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...