Bare torrentfiler venter på meg

[Androide]

Livet mitt består av jobb, trening, reising og en fest innimellom. Og hver eneste gang kommer jeg hjem til de siste nedlastede torrentfilene mine. Det føles liksom som om den eneste belønningen og motivasjonen for å jobbe, trene, og betale skatt/husleie, er å få komme hjem for å bli passivt underholdt foran en skjerm.

 

Det verste av alt er at lysten på dame har helt forsvunnet også. Akkurat som om drømmen om den perfekte dama har vært en illusjon alle disse årene. De er like håpløse som oss hele gjengen, av varierende grad selvsagt og med et sjeldent unntak.

 

Kanskje det er bitterheten og alderdommen som slår inn, men det kunne vært interessant å høre om det er andre som føler det på samme måten. What's the point?

[J. Fredrik]

Skaff deg en hund. Den tilfredsstiller trangen for kjærlighet og omsorg.

Høyrehånda gjør resten.

[AnonymDiskusjon]

Livet mitt består av jobb, trening, reising og en fest innimellom. Og hver eneste gang kommer jeg hjem til de siste nedlastede torrentfilene mine. Det føles liksom som om den eneste belønningen og motivasjonen for å jobbe, trene, og betale skatt/husleie, er å få komme hjem for å bli passivt underholdt foran en skjerm.

 

Det verste av alt er at lysten på dame har helt forsvunnet også. Akkurat som om drømmen om den perfekte dama har vært en illusjon alle disse årene. De er like håpløse som oss hele gjengen, av varierende grad selvsagt og med et sjeldent unntak.

 

Kanskje det er bitterheten og alderdommen som slår inn, men det kunne vært interessant å høre om det er andre som føler det på samme måten. What's the point?

Tror jeg kan relatere.

 

Føler jeg sitter igjen med sannheten om at livet er en vits og at det ikke er en mening - ikke for meg ihvertfall. Har egentlig ikke lyst på dame lenger, eller jeg bare gir faen. Sistnevnte er vel det mest passende.

 

Men tross alt så er det helt greit slik det er, sitter foran PC-en, ser noen filmer, spiller litt, går ut og møter en kamerat, gjerne spise litt med familie, jobbe litt, og så inn igjen. Spiser en gang til dagen, noe lettvint, tanken på mat er frastøtende.

 

"I'm done... fuck it... - med et smil :)" Anonymous poster hash: 51180...17e

[AnonymDiskusjon]

Ja, men er det ikke det livet er da? Man står opp, går på jobb, kommer hjem, spiser og finner på ett eller annet som fordriver tiden til man skal legge seg og sove igjen. Repeat forever.

Anonymous poster hash: fb62d...632

[anon12234]

hvor gammel er du?

[gulpetter]

Kanskje det er bitterheten og alderdommen som slår inn, men det kunne vært interessant å høre om det er andre som føler det på samme måten. 

 

Du deler nok same båt som ein heil del andre, ja. Eller, for å vri på den metaforen, de sit alle i kvar sin lille båt på eit hav av gløymde draumar og tapte ideal.

[Androide]

 

Livet mitt består av jobb, trening, reising og en fest innimellom. Og hver eneste gang kommer jeg hjem til de siste nedlastede torrentfilene mine. Det føles liksom som om den eneste belønningen og motivasjonen for å jobbe, trene, og betale skatt/husleie, er å få komme hjem for å bli passivt underholdt foran en skjerm.

 

Det verste av alt er at lysten på dame har helt forsvunnet også. Akkurat som om drømmen om den perfekte dama har vært en illusjon alle disse årene. De er like håpløse som oss hele gjengen, av varierende grad selvsagt og med et sjeldent unntak.

 

Kanskje det er bitterheten og alderdommen som slår inn, men det kunne vært interessant å høre om det er andre som føler det på samme måten. What's the point?

Tror jeg kan relatere.

 

Føler jeg sitter igjen med sannheten om at livet er en vits og at det ikke er en mening - ikke for meg ihvertfall. Har egentlig ikke lyst på dame lenger, eller jeg bare gir faen. Sistnevnte er vel det mest passende.

 

Men tross alt så er det helt greit slik det er, sitter foran PC-en, ser noen filmer, spiller litt, går ut og møter en kamerat, gjerne spise litt med familie, jobbe litt, og så inn igjen. Spiser en gang til dagen, noe lettvint, tanken på mat er frastøtende.

 

"I'm done... fuck it... - med et smil :)" Anonymous poster hash: 51180...17e

 

 

Heisann! Joda, det er forsåvidt helt greit, det bare føles ekstra tomt enkelte dager.. Gir faen jeg også når det gjelder damer, det føles bare ut som stress liksom. Når det gjelder mat så høres det ikke helt optimalt ut da, ikke at jeg skal si noe på det, men det høres kjipt ut å se på mat som frastøtende. :-\

[Androide]

 

Kanskje det er bitterheten og alderdommen som slår inn, men det kunne vært interessant å høre om det er andre som føler det på samme måten. 

 

Du deler nok same båt som ein heil del andre, ja. Eller, for å vri på den metaforen, de sit alle i kvar sin lille båt på eit hav av gløymde draumar og tapte ideal.

 

 

Hei, den metaforen var fin! Blir nesten litt tragikomisk på et vis.

[Androide]

hvor gammel er du?

37 år, begynner å nærme seg den brutale aldersknekken.

[vidarkri]

Livet mitt består av jobb, trening, reising og en fest innimellom. Og hver eneste gang kommer jeg hjem til de siste nedlastede torrentfilene mine. Det føles liksom som om den eneste belønningen og motivasjonen for å jobbe, trene, og betale skatt/husleie, er å få komme hjem for å bli passivt underholdt foran en skjerm.

 

Det verste av alt er at lysten på dame har helt forsvunnet også. Akkurat som om drømmen om den perfekte dama har vært en illusjon alle disse årene. De er like håpløse som oss hele gjengen, av varierende grad selvsagt og med et sjeldent unntak.

 

Kanskje det er bitterheten og alderdommen som slår inn, men det kunne vært interessant å høre om det er andre som føler det på samme måten. What's the point?

Amen. Menn og kvinner passer ikke sammen, bli homo.

[Androide]

Skaff deg en hund. Den tilfredsstiller trangen for kjærlighet og omsorg.

Høyrehånda gjør resten.

 

Takk for tipset, har tenkt litt på det tidligere.

[Androide]

 

Livet mitt består av jobb, trening, reising og en fest innimellom. Og hver eneste gang kommer jeg hjem til de siste nedlastede torrentfilene mine. Det føles liksom som om den eneste belønningen og motivasjonen for å jobbe, trene, og betale skatt/husleie, er å få komme hjem for å bli passivt underholdt foran en skjerm.

 

Det verste av alt er at lysten på dame har helt forsvunnet også. Akkurat som om drømmen om den perfekte dama har vært en illusjon alle disse årene. De er like håpløse som oss hele gjengen, av varierende grad selvsagt og med et sjeldent unntak.

 

Kanskje det er bitterheten og alderdommen som slår inn, men det kunne vært interessant å høre om det er andre som føler det på samme måten. What's the point?

Amen. Menn og kvinner passer ikke sammen, bli homo.

 

 

Hehe! Har inntrykk av at det spiller liten rolle hvilken legning man har her til lands. Vi er androgyne hele gjengen, til tross for desperate forsøk med hipsterskjegg og undercut.

[Nexx]

Det verste av alt er at lysten på dame har helt forsvunnet også. Akkurat som om drømmen om den perfekte dama har vært en illusjon alle disse årene. De er like håpløse som oss hele gjengen, av varierende grad selvsagt og med et sjeldent unntak.

 

Pass på. Det var akkurat dette som gjorde at jeg endte opp med dame 

[vidarkri]

Min bror var sånn der og inntrykket mitt er at de har det mer alright med hverandre. Det er klart det kommer med visse ulemper hvis man ikke er dedikert, spesielt på den seksuelle delen.

[Malvado]

 

hvor gammel er du?

37 år, begynner å nærme seg den brutale aldersknekken.

 

 

Jeg er snart Snaue 2 år eldre enn deg og forstår deg litt , selv om jeg har kone og unger kjenner jeg selv at "monotonien" synker inn og det er da man bør våkne opp og forstå at noe er galt.

 

Det er mange årsaker til dette , men ofte er det "vanedyret" som slår til , derfor er det viktig å endre på det daglige mønsteret sitt og gjøre ting man ikke har gjort før , et godt eksempel er å ta med seg et kamera / mobil og gå og ta noen bilder , har en kompis som gikk direkte til flere jenter /damer i drammen, og spurte om han fikk lov til å fotografere dem i omgivelsene og viste fram noen bilder han hadde, da han fortalte at han var amatør fotograf og ønsket å tilføye litt liv i bildene. Det endte opp med at han ble kjent med mange hyggelige kvinner og fikk seg en dame som han har vært sammen i nå 5-6 år.

[Kikert]

Det er en grunn til at folk begår selvmord, noen klarer å leve i den repeterende hverdagen andre ikke. Henger nok litt sammen med at vi ikke er 100% skapt for et byliv med ensformige oppgaver som virker veldig meningsløse da vi ikke ser direkte resultat for livene våre annet enn at det kommer penger inn på konto.

 

Er anerledes for for eksempel en bonde (før hvertfall) siden jobben resulterer i mat direkte og man får lettere følelsen av å gjøre noe fornuftig. Er jo en del yrker der man ser nytten tydeligere og får godfølelsen etter jobben, men det virker som om det blir færre. Det er vanskelig når man føler seg ubrukelig siden alt man gjør er/ virker meningsløst, vanskelig å se det positive når man har begynt å fokusere på det negative.

[Androide]

 

 

hvor gammel er du?

37 år, begynner å nærme seg den brutale aldersknekken.

 

 

Jeg er snart Snaue 2 år eldre enn deg og forstår deg litt , selv om jeg har kone og unger kjenner jeg selv at "monotonien" synker inn og det er da man bør våkne opp og forstå at noe er galt.

 

Det er mange årsaker til dette , men ofte er det "vanedyret" som slår til , derfor er det viktig å endre på det daglige mønsteret sitt og gjøre ting man ikke har gjort før , et godt eksempel er å ta med seg et kamera / mobil og gå og ta noen bilder , har en kompis som gikk direkte til flere jenter /damer i drammen, og spurte om han fikk lov til å fotografere dem i omgivelsene og viste fram noen bilder han hadde, da han fortalte at han var amatør fotograf og ønsket å tilføye litt liv i bildene. Det endte opp med at han ble kjent med mange hyggelige kvinner og fikk seg en dame som han har vært sammen i nå 5-6 år.

 

 

Ja nettopp, her tror jeg du har et veldig godt poeng. Er selv også vanedyr av dimensjoner, og har en lei tendens til å trå i de samme mønstrene daglig. Hyggelig historie om kompisen din, og definitivt en god idè! Har nylig flyttet til Oslo med en lovnad om å være supersosial. Men har oppdaget at man egentlig må ha litt flaks for å møte mennesker igjennom jobb og i dagliglivet man har lyst å henge mer med. Uansett, takk for svaret!

[d'espresso]

Nøkkelen til å løse "problemet" ditt, sitter ikke jeg med, men når jeg tenker i de baner som det du gir uttrykk for her, prøver jeg å tenke som så; hvor mange dager av de siste 60 "husker" jeg? Svaret på spørsmålet var for min del to-tre, og jeg tror mange kommer frem til det samme. Når man stiller seg spørsmålet mener jeg ikke at man skal si at "jeg var på jobb 50 av de 60 dagene, og jeg husker da det", og lignende, men heller kunne si "jeg husker den dagen jeg var ute og spilte kubb med Lars i parken", altså, et eller annet som skiller seg ut.

 

Blir kanskje litt flåsete, men jeg finner i alle fall trøst, glede og giv i små ting. Jakt noen "firsts". Du har mest sannsynlig ikke gjort noe du aldri har gjort før, stort eller smått, på lenge. Gjør det.

[AnonymDiskusjon]

Pass på. Det var akkurat dette som gjorde at jeg endte opp med dame

Var det verdt det?

 

 

Heisann! Joda, det er forsåvidt helt greit, det bare føles ekstra tomt enkelte dager.. Gir faen jeg også når det gjelder damer, det føles bare ut som stress liksom. Når det gjelder mat så høres det ikke helt optimalt ut da, ikke at jeg skal si noe på det, men det høres kjipt ut å se på mat som frastøtende. :-\

Hehe, ikke helt optimalt nei. Men forbrenningen normaliseres og settes i "sparemodus", det er imponerende hvor lite mat du kan leve på uten at vekten reduseres. Kroppen spiser deg opp innvendig dog, så det er ikke så bra.

 

Har du tidligere slitt med depresjon eller opplevelser, eller er det bare en følelse av tomhet som har kommet den siste tiden? Eller ser du tilbake og innser at du ønsker du kunne skrive historien om igjen? Anonymous poster hash: 51180...17e

[Androide]

Nøkkelen til å løse "problemet" ditt, sitter ikke jeg med, men når jeg tenker i de baner som det du gir uttrykk for her, prøver jeg å tenke som så; hvor mange dager av de siste 60 "husker" jeg? Svaret på spørsmålet var for min del to-tre, og jeg tror mange kommer frem til det samme. Når man stiller seg spørsmålet mener jeg ikke at man skal si at "jeg var på jobb 50 av de 60 dagene, og jeg husker da det", og lignende, men heller kunne si "jeg husker den dagen jeg var ute og spilte kubb med Lars i parken", altså, et eller annet som skiller seg ut.

 

Blir kanskje litt flåsete, men jeg finner i alle fall trøst, glede og giv i små ting. Jakt noen "firsts". Du har mest sannsynlig ikke gjort noe du aldri har gjort før, stort eller smått, på lenge. Gjør det.

 

Heisann!

 

Dette var et veldig godt innspill, tror nok det er slike ting som skal til. Føler ofte at komfortsonen sniker seg inn i vanemønsteret, og da blir fort hver eneste dag lik. Takk for innspillet