Gå til innhold

Finn språkfeilen!


ærligøs

Anbefalte innlegg

"Det jaktes fortsatt på Gaupe i Drangedal.  Et dyr er overført fra en annen kvote til vår region

Det er en skandale å drive jakt den utrydningstruede Gaupen. Nå må myndighetene på banen å stoppe galskapen. Norske myndigheter bør ta lærdom av sine naboland i EU.Jakting på de få Gapene som er igjen MÅ STOPPES OMGÅENDE FØR KATASTROFEN ER ET FAKTUM..."

 

Gaupe skal vel ha liten forbokstav?

Preposisjonen "på" mangler.

Jeg satser på "og" i stedet for "å". "Må" krever vel en naken infinitiv?

Jeg tror jeg vil ha "fra" i stedet for "av". Jeg tror vi tar lærdom av hendelser, mens vi tar lærdom fra mennesker. Men jeg er ikke sikker. Faktisk veldig usikker!

"Jakting" kan erstattes av "jakt".

"Gapene" skal vel være "gaupene".

Komma mellom "igjen" og "MÅ" etter regelen om komma etter innskutte setninger.

 

Muligens skal de tre punktumene ha et mellomrom foran seg, men dette kan jeg ikke så mye om. Å overføre fra en kvote til en region, høres litt rart ut, men folk med peiling forstår kanskje hva dette betyr. Det virker som det er bevisst å skrive "Gaupe" med stor forbokstav, men jeg forstår ikke hvorfor. 

 

edit: Det jeg skrev som begrunnelse for "og", var nok bare tull. Men jeg vil fortsatt ha "og". 

 

edit 2: Forsøk på ny begrunnelse for "og": Sidestilte hovedverbsfraser hvor hovedverbet i den første frasen er underforstått (komme).  :hmm:

Endret av ærligøs
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 Tvetydigheten i setningen (les: den alternative tolkningen) er så usannsynlig at jeg anser setningen med og for å være feil. 

Det er spørsmålet som er feil, ikkje svaret. Ofte ser ein på språk- og omsetjingsforum innsendarar som spør: kva tyder dette? Det er då ofte eit ord eller ei setning som er stødig planta i lause lufta; di meir kortfatta, dess betre. At det skal vere så vanskeleg å forstå at samanhengen er alfa og omega i omsetjing? Nokre få ord om kva som truleg meinest, ville vere til stor help!

Lenke til kommentar
Tidligere i vinter har formannskapet og kommunestyret med én stemmes overvekt bestemt at Orkdal kommune skal være med i utbyggingsselskapet Thams eiendomsutvikling AS (Teas).

 

Ikke en språkfeil, men når jeg leste denne setningen tenkte jeg på noe annet. Overvekten til den fabelaktige sangstemmen Kelly Clarkson. :p

 

Eller vent litt, skulle ikke det understrekede vært skilt ut med komma foran og bak?

 

Den følgende setningen har også noe knoting ved seg:

Da saken ble behandlet på nytt i formannskept, var det for å ta stilling til selve avtalen, og der var det flere ting politikerne ønsket å endre på.

Endret av Emancipate
Lenke til kommentar

 

 

edit 2: Forsøk på ny begrunnelse for "og": Sidestilte hovedverbsfraser hvor hovedverbet i den første frasen er underforstått (komme).  :hmm:

Meget bra og fyldig svar! Edit2 var blink. Ja, ellipse (...) skal ha mellomrom framfor seg, hardt mellomrom, nærmare bestemt. 

Fra/av har eg ikkje tenkt på, men trur som deg at fra er best. 

Har nokon ein teori om kvifor ord så ofte får store forbokstavar, slik som Gaupa her?

Småplukk elles: ett dyr i fyrste line og manglar mellomrom etter punktum (EU).

Til slutt: "Norske myndigheter bør ta lærdom av sine naboland i EU." Er det rett, når Noreg ikkje er med i EU?

Lenke til kommentar

 

Har nokon ein teori om kvifor ord så ofte får store forbokstavar, slik som Gaupa her?

Småplukk elles: ett dyr i fyrste line og manglar mellomrom etter punktum (EU).

Til slutt: "Norske myndigheter bør ta lærdom av sine naboland i EU." Er det rett, når Noreg ikkje er med i EU?

 

Gaupe med stor forbokstav: Nå skriver jeg omtrent ingenting. Det eneste jeg får av skrivetrening, er her på forumet! Men dersom jeg skulle skrevet en ironiserende tekst som latterliggjorde dyrevernere som ville beskytte gaupa, kunne jeg skrevet "gaupe" med stor forbokstav for å antyde at gaupa nærmest er blitt opphøyd til en gud, og at jegerne driver med blasfemi og gudedrap. Innlegget er såpass ekstremt at tanken på ironi meldte seg. Det er ofte vanskelig å skille mellom ironiske og ikke-ironiske tekster. Ofte er jeg ikke sikker på om innlegg jeg selv har skrevet her på forumet, er ironiske eller ikke. 

 

Kanskje kan noen tenke at "gaupe" er et artsnavn, og navn skal ha stor forbokstav! Kanskje det er et innovativt grep hvor en har laget en regel om at "temasubstantivet" i en tekst bør ha stor forbokstav? Det er kanskje ikke så dumt?

 

Jeg synes at "et dyr" er greit her. Dersom en skriver "ett dyr", så legges trykket på antallet, og det er neppe forfatteren interessert i (Jasså, bare ett dyr? Det kan da ikke være så farlig?). 

 

Jeg har ingen problemer med "sine naboland i EU". Jeg klarer ikke å se hvordan en kan problematisere dette uttrykket. Kanskje du ser noe jeg ikke ser?

Endret av ærligøs
Lenke til kommentar

Er det noen vits i å vie sin oppmerksomhet til slike sitater? Artikkelen er nå så, men leserinnlegget ... Slikt finner man jo tusenvis av på diverse nettfora om man vil. Finner det overhodet ikke interessant å analysere skrivefeil når «forfatteren» er like kompetent med språket som en gjennomsnittlig ettåring er god til å spise selv. /elitistmode

 

Det er spørsmålet som er feil, ikkje svaret. Ofte ser ein på språk- og omsetjingsforum innsendarar som spør: kva tyder dette? Det er då ofte eit ord eller ei setning som er stødig planta i lause lufta; di meir kortfatta, dess betre. At det skal vere så vanskeleg å forstå at samanhengen er alfa og omega i omsetjing? Nokre få ord om kva som truleg meinest, ville vere til stor help!

 

Det var mest det at jeg fant denne formuleringen, eller rett og slett en passende situasjon, usannsynlig hvis det var det man mente. Men man skal aldri si aldri.

Lenke til kommentar

 

 

Jeg synes at "et dyr" er greit her. Dersom en skriver "ett dyr", så legges trykket på antallet, og det er neppe forfatteren interessert i (Jasså, bare ett dyr? 

Merkjeleg - dette synest eg er blant dei mest opplagde feilane. Det er jo nettopp eitt dyr som er overført. ikkje to eller tre. Det dreiar seg om ei jaktkvote. At det er dyr som blir overført, er dermed sjølvsagt. Men kor mange, det er spørsmålet. Derfor skal kvantoren skrivast med to t-ar og lesast med trykk. Prøv å lese høgt "Det jaktes fortsatt på gaupe i Drangedal.  Et dyr er overført fra en annen kvote til vår region" med trykk på "dyr", så høyrer du øyeblikkeleg at det er galt. Synest eg, iallfall.

Lenke til kommentar

Finner det overhodet ikke interessant å analysere skrivefeil når «forfatteren» er like kompetent med språket som en gjennomsnittlig ettåring er god til å spise selv.

Då let du vere å kommentere; ingen tvingar deg. Men dei som vil diskutere språk og ta utgangspunkt i språket slik det faktisk blir brukt, burde vel få lov til det?

Lenke til kommentar

 

 

Jeg kan bare si hva jeg synes. Jeg velger å tviholde på mitt syn, men hevder ikke å være en normativ kilde! Må ett av elementene nødvendigvis ha trykk? Jeg har null peiling på fonologiske ting. Jeg tenkte hovedtrykket i setningen var på "vår region", men det er kanskje ikke relevant for spørsmålet? 

Lenke til kommentar

 

Tidligere i vinter har formannskapet og kommunestyret med én stemmes overvekt bestemt at Orkdal kommune skal være med i utbyggingsselskapet Thams eiendomsutvikling AS (Teas).

 

Ikke en språkfeil, men når jeg leste denne setningen tenkte jeg på noe annet. Overvekten til den fabelaktige sangstemmen Kelly Clarkson. :p

 

Eller vent litt, skulle ikke det understrekede vært skilt ut med komma foran og bak?

 

For meg var det et vanskelig spørsmål. Det ser ut som en innskutt opplysning. Jeg tror komma foran og bak hadde vært ok. 

 

Den følgende setningen har også noe knoting ved seg:

Da saken ble behandlet på nytt i formannskept, var det for å ta stilling til selve avtalen, og der var det flere ting politikerne ønsket å endre på.

 

Jeg prøver: Da saken ble behandlet på nytt i formannskapet, var det for å ta stilling til selve avtalen. Der var det flere ting politikerne ønsket å endre på. 

Lenke til kommentar

 

 

 

Må ett av elementene nødvendigvis ha trykk? 

 

Smak på denne: "Et reinsdyr stod plutselig foran oss" kontra "To reinsdyr stod plutselig foran oss". Slik jeg leser dem, har disse setningene helt ulikt trykk, henholdsvis på "reinsdyr" og "to". (Normalt, altså. Selvfølgelig kan en legge vekt på nesten hva som helst om en vil framheve akkurat det. Her f.eks. "foran" og "oss").

En legger trykk på det ordet en anser som det mest oppsiktsvekkende. At det er dyr som blir overført mellom to jaktkvoter, sier seg selv. Dermed blir det tåpelig å ha trykk på det ordet.

Å tale eller lese høyt uten trykk og intonasjon, blir som å snakke med robotstemme - meget ubehagelig å høre på. (Derfor bruker maskiner nå opptak av menneskelige stemmer, ikke kunstig tale. Det kan nå bare høres i gamle fremtidsfilmer).

Lenke til kommentar

Smak på denne: "Et reinsdyr stod plutselig foran oss" kontra "To reinsdyr stod plutselig foran oss". Slik jeg leser dem, har disse setningene helt ulikt trykk, henholdsvis på "reinsdyr" og "to". (Normalt, altså. Selvfølgelig kan en legge vekt på nesten hva som helst om en vil framheve akkurat det. Her f.eks. "foran" og "oss").

En legger trykk på det ordet en anser som det mest oppsiktsvekkende. At det er dyr som blir overført mellom to jaktkvoter, sier seg selv. Dermed blir det tåpelig å ha trykk på det ordet.

Å tale eller lese høyt uten trykk og intonasjon, blir som å snakke med robotstemme - meget ubehagelig å høre på. (Derfor bruker maskiner nå opptak av menneskelige stemmer, ikke kunstig tale. Det kan nå bare høres i gamle fremtidsfilmer).

 

Jeg skal sette av litt tid til å se på dette senere. Jeg setter pris på all gratis opplæring og argumentasjon du kommer med!  :)

 

Jeg mener det skal være Ett dyr er overført fra en annen kvote til vår region, men jeg vil heller holde meg til journalister og andre profesjonelle enn leserinnlegg.

Det tyder jo på at det er noe galt med min forståelse. Det er ikke første gang. 

 

Siden jeg startet denne tråden, så får jeg vel ytre min mening om kildene for sitat: Jeg synes idealet bør være å hente tekster fra normalprosa skrevet av profesjonelle eller skriveføre bloggere o.l. Men det er jo selve feilene som er interessante, så jeg kan ikke se noe galt med å hente sitater fra leserinnlegg dersom de inneholder feil som vi kan lære av, eller som er interessante på andre måter. Noen ganger kunne det vært greit å konstruere en setning selv med en typisk feil som en er klar over, men som en ikke har eksempler på for hånden.  Jeg vet for eksempel forskjellen på "mistenksom" og "mistenkelig", men jeg har ikke kommet over sammenblanding av disse ordene, selv om jeg vet at det forekommer. Da kunne jeg laget en setning som "Han så mistenkelig på meg mens han drog opp en revolver", og hatt den som en liten nøtt. 

 

Men jeg tror det er en grei hovedregel at vi holder oss til "seriøse" nettaviser, blogger, leksikonartikler o.a. Men en avstikker i ny og ne til "paria-tekster" eller selvlagde oppgaver synes jeg er helt greit. Om setningen "Vi er klare over at renta kan stige" er god eller riktig norsk, er jo ikke avhengig av hvor den ble funnet. 

Endret av ærligøs
Lenke til kommentar

Då let du vere å kommentere; ingen tvingar deg. Men dei som vil diskutere språk og ta utgangspunkt i språket slik det faktisk blir brukt, burde vel få lov til det?

 

Det kan de jo, men det sto ikke akkurat i stil med tendensen i tråden så langt. Kommentere gjør jeg som jeg vil om, så får du bare være uenig.

Lenke til kommentar

"Det jaktes fortsatt på Gaupe i Drangedal.  Et dyr er overført fra en annen kvote til vår region."

 

La meg forsøke å argumentere for bruk av ubestemt artikkel i stedet for grunntall:

 

1. At det er snakk om ett dyr, kan jeg ikke se er noe poeng. Det vanlige er jo å bruke ubestemt artikkel når det er snakk om ett eksemplar av noe. Når jeg vil skrive at jeg har et marsvin, så skriver jeg jo: «Jeg har et marsvin» uten å bruke et grunntall.

 

2. «Et dyr er overført …» Her betyr dyr «gaupe», men antagelig brukes ordet «dyr» for å unngå en trettende gjentagelse av ordet «gaupe» siden det nylig er brukt. Betydningsmessig kan vi bytte ut «dyr» med «gaupe» og få «en gaupe er overført …». Forfatteren at teksten er motstander av jakt på gaupe i Drangedal. Det er ikke antallet gauper han har et problem med, men at det er gaupe det fremdeles jaktes på i Drangedal. Det er overføringen av gaupe han er motstander av, og han ville neppe vært i bedre humør om det var overført fem gauper. Antallet er ikke det vesentlige, men derimot arten. På samme måte ville et utbrudd av typen «Hva, har du virkelig kjøpt deg et fly?» ikke dreie seg om antallet, men om hva som er kjøpt.

 

3. Når det er snakk om antall og antallet er én, så kan en ofte sette «bare» foran uten at det blir rart. Jeg har bare én bror, Jeg har bare én venn osv. Bruker vi grunntall og ordet «bare» her, så blir meningen absurd. Da virker det som om forfatteren klager på at for få gauper er blitt overført.

 

Punkt 3 er improvisert, og jeg vet ikke om det er et godt argument. Punkt 2 synes for meg som et godt argument.

 

Jeg tror problemet kunne vært unngått ved en omskrivning:

 

Gaupa jaktes på fremdeles i Drangedal. En gaupe er overført fra en annen kvote til vår region. 

Endret av ærligøs
Lenke til kommentar

Man kan argumentere for at det vesentlige er at det fortsatt jaktes gaupe. Grunnen til dette er at kvoten, som var full, når har fått påfyll. Om den har fått påfyll av én, to, tre eller fem gauper spiller ingen rolle for jakten. Dermed kan man bruke "et". Men da må man legge trykket på overført, ikke på dyr.

 

Sånn jeg naturlig leser setningen legger jeg trykket på dyr. Og det høres da ut som om jeg presiserer at det ikke er et menneske (eller en statue) som er overført.

 

Et dyr er overført fra en annen kvote.

Ett dyr er overført fra en annen kvote.

 

Ikke

Et dyr er overført fra en annen kvote.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...