Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Anbefalte innlegg

Jeg fant ingen tråder om polyamori da jeg søkte gjennom forumet her, og siden valentinsdagen nærmer seg tenkte jeg det kunne være passende med et lite glimt av en for mange ukjent side av kjærligheten.

 

Hva er polyamori?

 

Ordet polyamori er sammensatt av det greske "poly" som betyr flere, og det italienske "amore" (amori) som betyr kjærlighet. Så, flere kjærligheter altså. Polyamorøse mennesker er mennesker som gjerne inngår nære, romantiske relasjoner til flere enn én person om gangen - i motsetning til monoamorøse som kun danner nære romantiske relasjoner til ett menneske om gangen.

 

Er ikke dette bare utroskap?

 

Forskjellen på sunne, polyamorøse forhold, og (usunne) monoamorøse forhold hvor utroskap skjer, er det faktum at alle parter er inneforstått med og aksepterer det som skjer. Ærlighet og åpenhet er altså helt essensielt.

 

Blir det ikke mindre på hver hvis man må dele sin kjærlighet på flere?

 

Nei. På samme måte som man kan få flere venner uten at det reduserer verdien av noen av ens eksisterende vennskap, kan man også få flere romantiske partnere uten at det reduserer verdien til noen av de eksisterende romantiske relasjonene. Idéen om at romantisk kjærlighet skulle være begrenset og endelig (i motsetning til all annen kjærlighet) er fremmed for polyamorøse.

 

Dette er noen av de vanligste spørsmålene som dukker opp. Still gjerne flere spørsmål dersom de dukker opp.

 

Selv jeg gift og bor sammen med min primærpartner. Hun har to sekundærpartnere, mens jeg i øyeblikket er uten sekundærpartner. Vi har vært sammen i snart 10 år og vært gift i 8 av dem, men det er ikke før i nyere tid at jeg har begynt å engasjere meg i polyamori som emne på det samfunnsmessige plan.

 

Helt til slutt en liten TEDx-presentasjon om "Polyamori og emosjonelle leseferdigeter", som tar ca. 5 minutter:

 



Anonymous poster hash: 9b789...aa9
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg er en mann ja, stemmer det.

 

Jeg føler ikke egentlig at det er noen maktbalanse som kan forskyves. Det er jo ikke slik at disse sekundærpartnerne hennes er totalt ukjente for meg - jeg teller dem blant mine venner og jeg trives også i deres selskap selv om det mellom oss ikke er noe seksuelt.

 

Når det gjelder å søke etter en sekundærpartner så er det ikke så veldig forskjellig fra det å finne sin første partner. Man bruker internett, og man bruker den daglige flyten i livet til å knytte de relasjoner som er meningsfulle for en.

 

Anonymous poster hash: 9b789...aa9

Lenke til kommentar

Så lenge det er så skjev fordeling på antall partnere har jeg problemer med å se det du beskriver for deg selv som ett sundt forhold, hadde dere delt partnere eller hadde 1-3 hver som sekundærpartnere kunne jeg kanskje vurdert poenget. Men når det er slik at du lever i ett normalt monogamt forhold og hun lever i et polygamt forhold blir det en ubalanse der, det kan være at det virker for dere men det gjør dere veldig dårlige til å argumentere for denne form for forhold.

Lenke til kommentar

Finnes det forskning om de langsiktige konsekvensene av polyamori?

 

Jeg vet ikke om det finnes spesifikk forskning, men med tanke på at monoamori er en historisk sett ganske ny oppfinnelse og i tillegg stort sett har utbredelse i den vestlige, kristne delen av verden, tror jeg ikke nødvendigvis at polyamori er et spesielt interessant forskningsområde med tanke på "langsiktige konsekvenser" - hva nå enn det skulle være.

 

Er det noe spesielt du tenker på?

 

Anonymous poster hash: 9b789...aa9

Lenke til kommentar

Så lenge det er så skjev fordeling på antall partnere har jeg problemer med å se det du beskriver for deg selv som ett sundt forhold, hadde dere delt partnere eller hadde 1-3 hver som sekundærpartnere kunne jeg kanskje vurdert poenget. Men når det er slik at du lever i ett normalt monogamt forhold og hun lever i et polygamt forhold blir det en ubalanse der, det kan være at det virker for dere men det gjør dere veldig dårlige til å argumentere for denne form for forhold.

 

På hvilken måte, tenker du? Hvorfor har det noe å si? Om 3 år kan det være motsatt - at jeg har flere sekundærpartnere og hun ingen. Det kommer jo helt an på hvordan våre behov og relasjoner utvikler seg.

 

Anonymous poster hash: 9b789...aa9

Lenke til kommentar

 

Finnes det forskning om de langsiktige konsekvensene av polyamori?

 

Er det noe spesielt du tenker på?

 

Forskningen burde i så fall være av sosiologisk karakter. Det finnes drøssevis av forskning på "monoamori", eller "kjernefamilien" som man også kan kalle den.

Jeg lurte egentlig bare på om polyamori er en kultur som kan overleve standalone, eller i et flertall der f.eks en hel landsby levde etter polyamoriprinsippet.

Lenke til kommentar

Forskningen burde i så fall være av sosiologisk karakter. Det finnes drøssevis av forskning på "monoamori", eller "kjernefamilien" som man også kan kalle den.

Jeg lurte egentlig bare på om polyamori er en kultur som kan overleve standalone, eller i et flertall der f.eks en hel landsby levde etter polyamoriprinsippet.

 

Som sagt, monoamori er historisk sett relativt nytt og stort sett begrenset til vestlig kultur, og kulturer hvor vestlig kultur har hatt stor innflytelse. Med tanke på at menneskeheten har kommet dit den er i dag uten strenge regler på hvordan samliv skal fortone seg skulle tyde på at det ikke er noe problem.

 

For øvrig er det lite meningsfullt å stille polyamori og monoamori opp mot hverandre. Det er ingen som innbiller seg at polyamori passer for alle mennesker, hensikten med slike innlegg som mine er ikke å omvende folk - det er å gi folk et innblikk i en side av kjærligheten de kanskje ikke visste om, og ikke minst avlive myter og forklare hva polyamori er og hva det ikke er slik at monoamorøse ikke skal føle seg truet.

 

Anonymous poster hash: 9b789...aa9

Lenke til kommentar

På hvilken måte, tenker du? Hvorfor har det noe å si? Om 3 år kan det være motsatt - at jeg har flere sekundærpartnere og hun ingen. Det kommer jo helt an på hvordan våre behov og relasjoner utvikler seg.

 

Anonymous poster hash: 9b789...aa9

 

Hvis deres sekundærforhold har så kort levetid hinter det ikke til at det er stabile forhold, jeg går ut i fra at disse sekundærforholdene er basert på noe annet enn bare sex da du velger å ikke identifisere dere med swingerkultur, og å ha følelsesmessige romantiske forhold over kort tid hele tiden ser jeg ikke som et tegn på at ting er bra.

 

Bare for å ha en klarifisering, har det skjedd tidligere at du har hatt sekundærpartnere men din kone har ikke hatt noen?

Endret av Civilix
Lenke til kommentar

Hvis deres sekundærforhold har så kort levetid hinter det ikke til at det er stabile forhold, jeg går ut i fra at disse sekundærforholdene er basert på noe annet enn bare sex da du velger å ikke identifisere dere med swingerkultur, og å ha følelsesmessige romantiske forhold over kort tid hele tiden ser jeg ikke som et tegn på at ting er bra.

 

Bare for å ha en klarifisering, har det skjedd tidligere at du har hatt sekundærpartnere men din kone har ikke hatt noen?

 

Ja, det har forekommet, ja.

 

Det er jo ikke noe mål i seg selv at en romantisk relasjon skal vare så lenge som mulig? Den varer så lenge som dens deltakere finner den givende. Hvorfor det ikke skulle være bra skjønner jeg ikke. Det som ikke er bra er vel å seigpine en relasjon som skulle ha dødd ut for lenge siden? Med tanke på at stygge brudd er veldig vanlig å høre om, tyder dette på at folk biter i seg ting og holder i live relasjoner i lang tid etter at de har utspilt sin rolle.

 

Venner kommer og går hele tiden, mens noen blir ved en hele livet gjennom, hvorfor skulle det være annerledes med kjærester?

 

Anonymous poster hash: 9b789...aa9

Lenke til kommentar

Er du aldri redd for at noen skal ta din plass som primærpartner, og at hun eventuelt bare har deg som sekundærpartner?

Nei, det er jeg ikke. Vi bor sammen, vi deler hverdag, vi har huslån sammen og alt det der. Jeg bekymrer meg ikke for at hun plutselig vil flytte ut. Dersom vi noensinne kommer til det punktet er sannsynligvis også vår relasjon på et sted der vi uansett ikke lenger er hverandres primærpartner. Jeg ser ikke på sjansen for det som høyere enn hvis vi hadde vært eksklusive med hverandre - motivasjonen for å bryte opp og flytte ut er større hvis man går år ut og år inn uten å få alle sine behov dekket.

 

Anonymous poster hash: 9b789...aa9

Lenke til kommentar

(...)

Det er jo ikke noe mål i seg selv at en romantisk relasjon skal vare så lenge som mulig?

(...)

Anonymous poster hash: 9b789...aa9

 

Dette er jeg uenig i, jeg mener hvor lenge ett forhold holder er en fin pekepinne på hvordan helsen i det forholdet var. Ett godt forhold varer generelt lengre, et dårlig varer kortere. Alle jeg har vært romantisk involvert med har jeg hatt som mål å ha som romantiske partnere så lenge som mulig, hvis jeg ikke har hatt det ønsket lengre har jeg brutt forholdet.

 

Forøvrig legger jeg også merke til at du ikke svarte på Ssnerk sitt spørsmål, han spurte ikke om at hun brøt med deg og flyttet ut.

 

Scenario er at deres forhold fortsetter, hun fortsetter å betale sin del av huslånet, hun elsker deg fortsatt like mye og forholdet er så sunt det har noen gang vert. Dere setter opp en fast datekveld hver 14. dag, ut over det møtes dere når det er god tid for det. Forskjellen er at etter jobb reiser hun til en annen manns hjem, om kvelden ser hun vandligvis tv sammen med en annen mann, og når hun våkner om morgen lager hun frokost for en annen mann.

 

Hvordan ville du reagert på dette?

Lenke til kommentar

Dette er jeg uenig i, jeg mener hvor lenge ett forhold holder er en fin pekepinne på hvordan helsen i det forholdet var. Ett godt forhold varer generelt lengre, et dårlig varer kortere. Alle jeg har vært romantisk involvert med har jeg hatt som mål å ha som romantiske partnere så lenge som mulig, hvis jeg ikke har hatt det ønsket lengre har jeg brutt forholdet.

Høres ikke ut som om du er så uenig likevel. Du avslutter det romantiske forholdet når det ikke lenger gir deg noe. Det er trist å høre at du ser ut til å mene at korte romantiske forhold er dårlige - jeg mener de kan være fantastiske. Når det er sagt, så kan jeg se at dersom man er monoamorøs, så vil et dårlig romantisk forhold kunne ses på som "bortkastet tid", men jeg mener jo fortsatt at man bør fokusere på det positive som ble tilføyet livet ens og ikke tenke på "alt som kunne ha vært".

 

Forøvrig legger jeg også merke til at du ikke svarte på Ssnerk sitt spørsmål, han spurte ikke om at hun brøt med deg og flyttet ut.

 

Scenario er at deres forhold fortsetter, hun fortsetter å betale sin del av huslånet, hun elsker deg fortsatt like mye og forholdet er så sunt det har noen gang vert. Dere setter opp en fast datekveld hver 14. dag, ut over det møtes dere når det er god tid for det. Forskjellen er at etter jobb reiser hun til en annen manns hjem, om kvelden ser hun vandligvis tv sammen med en annen mann, og når hun våkner om morgen lager hun frokost for en annen mann.

 

Hvordan ville du reagert på dette?

Problemstillingen er kunstig, og jeg skal forklare hvorfor.

 

Det er ikke slik at ting bare skjer, og så reagerer vi på det. Som sagt så er åpenhet og kommunikasjon helt essensielt. Dersom mitt primærforhold utviklet seg i den retningen at min primærpartner ikke lenger ønsket å bo hos meg og være min primærpartner ville det vært noe som hadde utviklet seg over tid, med alle involverte med på notene. Hva jeg ville syntes om det ville vært avhengig av hvorvidt jeg og min primærpartner var på bølgelengde eller ikke - hvis begge to følte at forholdet utviklet seg i den retningen og at endringen nok var for det beste ville jo alt vært greit. Hvis det var en disjunksjon der - altså at jeg mente forholdet var bra som det var, mens min primærpartner ville noe annet (dette ville dog tydet på at kommunikasjonen i forholdet for lenge siden hadde brutt sammen, og det er jo ikke akkurat positivt i seg selv), ville det nok vært langt vanskeligere.

 

Uansett ville det jo vært helt hinsides at hun skulle fortsette å betale for et huslån på et hjem hun ikke bodde i. Å være gift ville da heller ikke gitt noen mening, så vi hadde nok også oppløst ekteskapet.

 

Hvis det derimot slo ned som lyn fra klar himmel, "jeg flytter inn til denne fyren du aldri har møtt", så ville det vært opprivende - omtrent som det ville vært i et monoamorøst forhold. Det ville vært et brudd på tilliten i forholdet og en kommunikasjonssvikt jeg ikke ville kunnet overse, og vi kunne nok ikke fortsatt som romantiske partnere i det hele tatt. Jeg ville dog formodentlig ha en eller flere andre romantiske partnere å falle tilbake op og til å støtte meg - hadde jeg ikke det, ville min situasjon vært helt ordinær, som for de aller fleste som opplever opprivende samlivsbrudd.

 

Anonymous poster hash: 9b789...aa9

Lenke til kommentar
(...)

 

Anonymous poster hash: 9b789...aa9

 

Fine svar, men jeg sitter fortsatt med litt dårlig smak i munnen av dette. Du sier du har andre romantiske partnere å falle tilbake på, dette forutsetter da seff at de ikke har en annen primærpartner hvis du ønsker å ta de inn som ny primærpartner.

 

For øvrig hvis polyamori fungerer fint ser jeg ikke hvorfor hun skulle slutte å investere i et hus hun er medeier i eller kaste vekk de økonomiske fordelene ved ekteskap, hvis du var villig til å bare være en sekundærpartner for en stund kunne alt komme tilbake til slik det er nå på ett senere tidspunkt. Men her ligger kansje noe av problemet.

 

Slik jeg ser det er systemet lagt opp med 2 forskjellige klasser av mennesker, det er primærpartnere som en slags overklasse som sitter med makten på tvers av forholda og sekundærpartnere som en underklasse som lever på hva de blir tildelt av primærpartnere.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...